Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer
|
|
- Henriette Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
2 Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak Geologi Oseanografi
3 Målet er å lage kunnskapsbaserte beslutningsverktøy til myndighetene Gode tiltak forutsetter at vi kjenner til: Kilder Spredning Omdanning/nedbrytning Oppkonsentrering og lagring Mobilitet og transport Sluk ØKONOMISK PRODUKSJON Betydning av endrede miljøforhold Interaksjon med andre forurensinger MILJØVERN BÆRE KRAFTIG HET SOSIAL RETTFERD Effekter av miljøproblemet Effekter av tiltak
4 Miljøproblemer vi jobber med Sur nedbør Aluminium utlekking Betydning av støv Effekt av ammonium Effekt på humus Effekter av klimaendringer Økt nedbør Varmere Humus Transport av forurensinger og næringsstoffer Forstå variasjon i egenskaper Eutrofiering Mekanismer for transport av næringssalter Tungmetaller Hg transport, mobilitet og opptak Hg i Kina og Kirgisistan Troposfærisk Ozon O 3 nivåene avhengig av både NOx og HC Klima tiltak CCS Hydrogen samfunnet & Brenselceller Kost-nytte vurderinger Se effekter av tiltak i sammenheng (Co-benefits)
5 Sur nedbør Aluminium utlekking Sur nedbør består av syre (H + ) og mobile anioner (SO 4 2- ) som sammen klarer å vaske Aluminiumioner ut av sur jord 2Al(OH) 3(s) + 3H + + 3SO 4 2-2Al SO H 2 O Ved ph< 5 ødelegger Al 3+ saltbalansen til fisken Al 3+ reagerer med vann Al H 2 O Al(OH) 3(s) + 3H + Ved ph> 5 klogger Al(OH) 3 gjellene på fisk
6 Sur nedbør CaO CaSO 4 SO 2 NO x Støv Sammen med sure gassoksider (SO 2, NOx) er det basiske støvpartikler (CaCO 3, CaO) i røyken fra forbrenningsanlegg Disse motvirker den sure nedbøren CaO + H 2 SO 4 CaSO 4 + H 2 O Filtre for å fjerne tungmetaller fjerner også dette støvet Tiltak for å redusere tungmetall utslipp vil føre til øket forsuringspotensial + =
7 Sur nedbør Effekt av ammoniakk Moderne landbruk fører til stort utslipp av ammoniakk (NH 3 ) NH 3 gir en øket ph i nedbøren NH 3 + H 2 O NH 4+ + OH - I jordsmonnet vil imidlertid NH 4 + taes opp av vegetasjon i bytte mot H + eller nitrifiseres av bakterier: NH 4+ + O 2 NO 2 + 4H + + 2e NO 2 + H 2 O NO 3 + 2H + + 2e Utslipp av ammoniakk har en sterkt surgjørende effekt i jord selv om ph i nedbøren økes ph er et dårlig mål for sur nedbør
8 Sur Nedbør/Humus Effekt på Humus Humus er nedbrytningsprodukter av døde planter Inneholder mange svake syregrupper (R-COOH, R-OH) 10 Løseligheten til humus 9 reduseres av den sure nedbøren 8 7 ved at: 6 5 Al bindes 4 3R-OO - + Al 3+ R-(O) 3 Al 3 ph ph TOC LAL Gjerstad, ug/l Al mg/l TOC jan. 83 des. 84 jan. 87 jan. 89 jan. 91 jan. 93 jan. 95 jan. 97 jan. 99 jan. 01 jan. 03 jan. 05 Date 0 Reduksjonen i sur nedbør er en mulig årsak til den økning i mengde humus i tidligere forsurede vassdrag
9 Endring i klima - Årsakssammenheng mellom avrenning og mengde humus Mer nedbør fører til mer avrenning fra øvre jordlag Rike i organisk materiale Mye forurensinger
10 Humus Transport av forurensinger og næringsstoffer Kvikksølv (Hg) konsentrasjonen i fisk øker trass i en reduksjon i Hg avsetningen Øker utvasking av organiske mikroforurensinger Humus inneholder næringsstoffer som P og N Eutrofiering øker trass i tiltak for å redusere næringssalter fra landbruket Økningen i humus fører til en øket utvaskning av forurensinger & næringssalter fra jord til vann og dermed øket biotilgjengelighet
11 Eutrofiering - algeoppblomstring Mekanismer for transport av fosfor (P) Oppblomstring begrenses vanligvis av tilgang på P i akvatiske miljøer Fosfat (PO 3-4 ) er i liten grad mobilt i miljøet Vassdrag mottar P i form av: Humus Adsorbert til leire fra erosjon Fosfat fra landbruket og kloakk Ved å bestemme i hvilken form P foreligger (fraksjonere) kan vi vite kilden og iverksette målrettede tiltak Lake Taihu, Wuxi, China Tianjin, China
12 Problemet Bare i Morsa bassenget er 1 milliard kroner brukt på tiltak de siste 25 årene Ingen bedring Prosessene som styrer P flukser påvirkes av flere miljøforhold Vansjø
13 Avrenning fra skogsfelt DOC mg C/L Al i μg/l ph Tot-P μg/l 5 μm Al i 25 μg tot-p
14 Minkingen i sur nedbør fører til økt eutrofiering I sør Norge er sur nedbør redusert med > 60% Al utlekking er redusert betraktelig og fisken har kommet tilbake Aluminium er et sterkt fellingsreagens for fosfat [Al]x[PO 4 ] = Ksp = Fører til redusert utfelling av AlPO 4 Mengden av humus har økt kraftig i områder tidligere rammet av sur nedbør Fører til økt naturlig tilsig av næringssalter
15 Tungmetaller Kvikksølv (Hg) transport, mobilitet og opptak Hg akkumuleres i kaldere strøk pga destillasjon Hg binder seg sterkt til organisk materiale Det er bygd opp et lager av Hg i skogbunnen i nordområder Hg mobiliseres ved øket utlekking av humus Hg + humus + reduserende forhold gir S reduserende bakterier muligheten til å danne Metyl-Hg Det er en klar sammenheng mellom Metyl-Hg konsentrasjonen i vann og Hg konsentrasjonen i fisk
16 Klima Kortbølget stråling Langbølget stråling Drivhuseffekten Adsorbsjon av langbølget varmestråling Langbølget Strålingsspektra av jorden
17 Klima CCS Carbon capture and sequestration % av C utslippene kan fjernes Kull eller naturgass omdannes til CO 2 og H 2 Kull og CH 4 + H 2 O 2CH 4 + O 2 + 3H 2 O 2CO 2 + 7H 2 + energi CO 2 kan bli fanget vha aminer CO 2 + R-NH 2 + H 2 O RNH 3+ + HCO 3 - for så å gjendannes før den deponeres i gamle oljereservoarer
18 Kjemikunnskaper løsningen på verdens problemer! Vi trenger kunnskap i kjemi for å: Forstå hvor forurensingen kommer fra og hva som skjer med dem Måle nivåene av forurensing i miljøet Forutsi effektene Vite hvordan vi kan løse miljøproblemet
19 Aktuelle jobber Utdannelse i Miljøkjemi gir deg muligheten til å skilte med en allsidig erfaring i kjemisk analyse og kompetanse i tolking av data og forstå sammenhenger Spesielt egnet for Forvaltning Kommunale Miljøvernkontor Fylkesmannens Miljøvernavdeling KLIF DN Forskning Forskningsinstitutter Konsulentfirmaer Miljøkonsulenter i større bedrifter Miljørådgivningsfirma Brukes til det meste Forvaltning Miljøverndepartementet Statistisk sentralbyrå Næringsmiddeltilsyn SFT Vannlaboratorier Forskningsinstituttene NILU NIVA BioForsk FFI Byggforsk SINTEF Universitet UiO UMB NTNU Næringslivet Industrien Shell Statoil Kripos NOAH
20 For mer info og Kontakt meg
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Jubileumsåret 2011 Der Internasjonale Kjemiåret Vise at kjemifaget er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer
DetaljerKjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerKjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerMiljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer
Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.
DetaljerEffekt av klimaendringer på Vannkvalitet. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO.
Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO. Hvorfor vannkvalitet er viktig? Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp» Erik Solheim i kronikken
DetaljerUtviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer
Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerTrans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering
Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering Rolf D. Vogt, Geir Orderud og David Barton NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen,
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
DetaljerVelkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter
Velkommen til EUTROPIA Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth,
DetaljerBetydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerSeksjon for Miljøanalyse. Anvendt Tverrfaglig og Internasjonal miljøforskning
Seksjon for Miljøanalyse Anvendt Tverrfaglig og Internasjonal miljøforskning Analyse og Miljø Uorganisk Analytisk kjemi og Miljøkjemi Metodeutvikling på konkrete miljøfaglige problemstillinger Evne til
DetaljerPå søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord
På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerEffekter og respons på klimaendringer - når vi får mer regn, hva skjer med vannkvaliteten?
Effekter og respons på klimaendringer - når vi får mer regn, hva skjer med vannkvaliteten? Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO. Fokus på andre sektorer i klimatilpassningen Aktuelle saker: Permafrosten varmes
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerKlimaendring og vannkvalitet
Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske
DetaljerSystem-orientert prosess-modellering av eutrofieringsprosesser for å studere effekter av miljø i endring og avbøtende tiltak
System-orientert prosess-modellering av eutrofieringsprosesser for å studere effekter av miljø i endring og avbøtende tiltak NFR, Miljø2015-Tvers Prosjekt 2009 2012 Prof. Rolf D. Vogt m.fl. T. Andersen,
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerOvervåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
DetaljerTiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg
Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt
DetaljerNedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak
Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak NFR, Miljø2015-Tvers Prosjekt 2009-2012 Vannramme direktivet
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerKan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
DetaljerOpptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri
Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerKan flyveaske benyttes til å fange CO 2?
Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2? Askdagen 2017 5. april 2017 Stockholm NOAH AS Morten Breinholt Jensen Aske som en ressurs NOAH har som målsetning å gjenvinne 25 % av mottatt avfall innen 2025
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerNedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak
Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Prosjektperiode: 2009-2013 Kickoff møte i Eutropia
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerGasskraftverk Tjeldbergodden
NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3
Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerNy behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass
Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig
DetaljerProsjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK
Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerEksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerNedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak
Eutropia Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Prosjektperiode: 2009-2013 Kickoff møte i
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerFremtidens overvåking av fosfor
Fremtidens overvåking av fosfor Hoved områder Videreutvikling av fosforfraksjonering begreper Videre utvikling av metoder for biotilgjengelig fosfor Fraksjonering for å måle de løste fraksjoner DGT prøvetaking
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerNotat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013
Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros
DetaljerVURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)
VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER (Produktlager Agronova) 2 Bakgrunn Det er i henhold til etterbehandlingsmanual lagt opptil at Agronova AS skal produsere fire forskjellige
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerOppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord
Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Plante og Miljø, UMB Innhold Bakgrunn (bruk, giftighet, grenseverdier) Forekomst i jord Mobilitet
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerNOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund
NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud
DetaljerNasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10-11. mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD Fosfor P - er ein begrensa global
DetaljerFosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt
Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt John Mosbye, Odd Ivar Lekang, Olav Fjeld Kraugerud, Tore Krogstad FOSFOR (P) - UTFORDRING Er en begrenset ressurs, og er i lett tilgjengelig
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerNår vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann
Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerSpredning av miljøgifter i et endret miljø
Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,
DetaljerKOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
DetaljerSYRER OG BASER. Syrer og baser. Sure og Basiske løsninger
SYRER OG BASER Syrer og baser Mange frukter smaker surt fordi de inneholder syrer. Det finnes mange syrer, og alle smaker surt. (Syrene har denne felles egenskapen: de smaker surt). I naturen finnes det
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerStatus aminer og miljø CLIMIT-prosjekter
Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Erik Gjernes, Gassnova SF CLIMIT- dagene 2011, 5 6 oktober, Soria Moria, Oslo Innhold Bakgrunn CLIMIT portefølje Worst case beregninger CLIMIT, TCM og CCM Konklusjon
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerFagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?
Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerFem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010
Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerHvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?
ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til
DetaljerForringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø
Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,
DetaljerAtmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder
Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Wenche Aas 1, David Simpson 2, Nicholas Clarke 3, Kjell Andreassen 3, Leiming Zhang 4 1 NILU-Norwegian Institute for Air research 2 Norwegian
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
Detaljer