Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden"

Transkript

1 Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU) Senter for radioaktivitet, menneske og miljø (CERAD), Teknologidagene 3. oktober -2. november 218 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

2 Deponi og avrenning til miljøet Deponi Prosesser i vann/sedimenter påvirker tilstandsformer og mobilitet Opptak og effekt i organisme Avrenning- Type masser/ tettningsgrad/ oksygentilførsel etc Eksponering- Konsentrasjon/ tilstandsform/ vannkvalitet/ organisme etc 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

3 Fordeling avhengig av vannkvalitet og nøkkelfaktorer: ph, oksygen, saltinnhold, temperatur etc. har betydning Metaller foreligger på ulike tilstandsformer LMM tilstandsformer er mobile og biotilgjenglige Partikler er i liten grad mobile og lite biotilgjenglige 2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

4 Utbygging av E18 Lillesand deponi av masser M2 M15/16 Utbygging gjennom rusta sulfid og sulfatførende gneis M17 Gaupemyr Gaupemyr Engelsheitunnelen 27 and 29 Engelsheitunnelen 27 and 29

5 Avrenning fra deponi E18 Lillesand M15/16 Kaldvellfjord Etter bygging rapportert: Svært høy konsentrasjon av sulfat og metaller i avrenning fra deponi, M15/16 ph reduksjon Al konsentrasjon i vann typisk i konsentrasjonsnivå 1µg/L økte til >1 µg/l Konsentrasjon tilsvarende nivåer akutt giftig for fisk i ferskvann Bekymring for resipienten Kaldvellfjorden Hindar A., Nordstrom, D. K. 215

6 µgal /l Utlekkingsforsøk med stein på laboratoriet Betydelig utlekking av metaller som øker med økende tid! Lav ph (3,3) og lav konsentrasjon av beskyttende basekationer (Ca 3,7 mg/l) Al utgjør ca 5% av massebalansen Høy konsentrasjon av metaller Al> Fe> Mn> Ni> Zn> Cu, men også sjeldne jordmetaller! Metaller foreligger som LMM tilstandsformer Fortynning av vannet 1 ganger før eksponering av fisk => dødelighet av fisk innen 24 timer ferskvann! Utlekking LMM µeq/l (%) ph Ca 2+ mg/l Mg 2+ mg/l MD2-E18 Al Cu Ni Mn Na + mg/l K + mg/l Al 12 µg/l Fe 1 µg/l Mn 8 µg/l Ni µg/l Zn µg/l Co 4 µg/l Cu 2 µg/l Pb µg/l <1 As µg/l 24t 3d 1uke 2uker <1 3uker 4 uker 5 uker 7 uker v µg/l <1 Mo µg/l <1 Ce µg/l Nd µg/l La µg/l Sr µg/l <.5 U µg/l <.5 Gd µg/l <.5 Pr µg/l <.5 Sm µg/l <.5 NO3 - mg/l <.2 Cl - mg/l <.6 SO4 2- mg/l Dy µg/l 1 75 <.5 Sum kationer 4487 Sum anioner Hjulstad, 215

7 Bygging av renseanlegg 213 for å rense avrenning fra Deponi M15/M16 før utløp i og Kaldvellfjorden Deponi M15/16 Fangdam med avrenning Renseanlegg

8 Renseanlegget reduserer konsentrasjonen av metaller Avrenning M15/M16 Etter renseanlegg ph Cond µs/cm Temp o C K mg/l Ca mg/l Mg mg/l Na mg/l SO 2-4 mg/l Al µg/l (% <.45µm) (93) (7) (17) Cu µg/l (% <.45µm) (92) (29) (24) Ni µg/l (% <.45µm) (97) (88) (9) Mn µg/l (% <.45µm) (99) (94) (95) Fe µg/l (% <.45µm) (92) (13) (42) U µg/l (% <.45µm) (99) (71) (69) La µg/l (% <.45µm) (97) (17) (35) Ce µg/l Pr µg/l (% <.45µm) (96) (9) (21) Nd µg/l Sm µg/l Tb µg/l Avrenning bidrar med høy konsentrasjon av en rekke metaller Renseanlegget øker ph og reduserer metall tilførsel til Spørsmålet er imidlertid om dette er godt nok for Kaldvellfjorden? Teien et. al., 217

9 Antatte prosesser i Kaldvellfjorden etter innblanding av avrenning med sjøvann Innblanding av saltvann Al i Kaldvellfjorden Fortynning Opptak i organismer/fisk Al i avrenning fra deponi Mobilisering -> LMM Al Polymerisering -> Al polymere Negative effekter i organismer/fisk Aggregering -> partikler Sedimentering/ remobilisering Al i Sedimenter Studert i eget forskningsprosjekt «Vannkjemiske forhold vedrørende aluminium i Kaldvellfjorden» 8

10 Feltforsøk blanding av ferskvann-sjøvann Vannføring påvirker saltinnholdet i fjorden Sammenligne +sjøvann og vann fra renseanlegg +sjøvann til samme saltholdighet Gjennomstrømmende vann Oppholdstid 3-6 min In situ fraksjonering av vann Eksponering av fisk (n=7) før prøvetaking av blod og gjeller, lever, nyre..etc 9

11 Undersøkelser i Kaldvellfjorden Undersøkelser i Kaldvellfjorden Rådgivende biologer (213 og 216) NMBU (215, 216) Logging av saltholdighet over tid på 2 forskjellige dyp- 3 lokaliteter prøvetaking av vann og In situ fraksjonering i båt Eksponering av fisk (n=14) i bur før prøvetaking (blod, gjeller, lever, nyre etc..) 1

12 Mn (µg/l) Al (µg/l) Al (µg/l) Innblanding av sjøvann -laboratorieforsøk Metaller fortynnes Fangdammen Konsentrasjon av LMM Al avtar mer enn fortynning Al polymerisering og dannelse av kolloider og partikler Høyt konsentrasjonen av reaktivt Al ved 15 og 2 promille (hhv >5 og 2 µg/l) Fortynning av partikulært Al Noe olymerisering og dannelse av kolloider og partikler Relativt høy konsentrasjonen av reaktivt Al ved 15 og 2 promille (hhv 2 µg/l) 11 Vann fra fangdam Vann fra fangdametter rensing Salinitet (ppt) ufiltrert Partikulært LMM ufiltrert kolloidalt Labilt Al Partikulært kolloidalt LMM Labilt Al ufiltrert Partikulært kolloidalt LMM Labilt Al Fig 18, 1 MINA Fagrapport Salinitet (ppt) Salinitet (ppt)

13 Al(µg/L) % Fraksjon <.45µm Al(µg/L) Innblanding av sjøvann i -feltforsøk Al fortynnes Dannelse av kolloidalt og partikulært materiale Konsentrasjon av Al avtar mer enn fortynning => Sedimentering av Al Konsentrasjonen av LMM Al er fortsatt relativt høy (ca 2 µg/l)- ved 25 promille samsvarer med laboratorieforsøk, men i felt feller partikler ut!. => Mn og Ni opprettholdes som LMM tilstandsformer A) Estimert 4 Total 3 Partikulært Kolloidalt 2 LMM Salinitet (ppt) A) B) Kolloidalt 3 1 LMM Mn 25 8 LMM reaktivt Fe 2 6 La 15 4 Ni 1 2 Cu 5 Al Salinitet (ppt) Salinitet (ppt) 12

14 Sporelement(µg/L) Kaldvellfjorden 13 Korrelasjon mellom konsentrasjon av Al og saltinnhold Konsentrasjon av Al i Kaldvellfjord er betydelig lavere enn basert på fortynning av total konsentrasjon, tilsvarer fortynning av LMM tilstandsformer fra Al foreligger hovedsakelig som LMM tilstandsformer i fjorden Partikulært Al har aggregert og bunnfelt som observert i Karforsøket Konsentrasjon av LMM Al i fjorden er <15µg/L ved mer enn 15 promille Al) Salinitet (ppt)

15 Eksponering av fisk til 216 Mikro-XRF av frysetørket gjelle indikerer avsetning av flere metaller på gjellen Oppslutning av gjeller før analyser (ICP-MS) viser høye Al og Fe konsentrasjoner Det er en korrelasjon mellom metallene, spesielt med Fe Fisken akkumulerer flere metaller samtidig! 14 Fe Fe

16 Renseanlegg vs. Avsetning av metaller på gjeller til fisk i medfører akutt dødelighet (<4% overlevelse) Moderat Al avsetning i gjeller (165±77 µg/g tv.) til fisk i vann fra renseanlegget uten dødelighet, men betydelig stress -Glukose 31.5 mm, -Plasma Cl <115 mm =>Vannkvaliten ut renseanlegget er bedre enn i =>Indikerer tilsig fra andre kilder A) Vann Total Partikulært renseanlegg B) Vann Kolloidalt LMM Al kationer C) Fiskegjeller D) Overlevelse renseanlegg renseanlegg renseanlegg

17 Innblanding av sjøvann i 216 Høy metall avsetning i gjeller observeres også etter innblanding av sjøvann Avsetning av Al i gjeller bidrar til dødlighet -betydelig høyere enn antatt grenseverdi for dødelighet Flere metaller følger samme trender 16

18 Cu-gjelle (µg/g tv.) Mn-gjelle (µg/g tv.) Al-gjelle (µg/g tv.) vs. Renseanlegget 17 Ved fortynning av vann fra renseanlegget med sjøvann så avtar konsentrasjonen av metaller i gjeller til fisk. Al i gjeller avtar fra 165 µg/g til 12 og 1 µg/g for hhv. 1 og 2 promille sjø Opptak av en rekke metaller avtar ved innblanding av sjøvann Ingen dødelighet observeres For Mn og Ni er avsetningen i gjeller uendret i renseanlegg og i. =>Det avsettes høyere konsentrasjoner av flere metaller på gjeller til fisk eksponert til tilsatt sjø enn fra renseanlegg tilsatt sjø. A) ut renseanlegg B) D) Saltinhold (ppt) ut renseanlegg Saltinhold (ppt) ut renseanlegg Saltinhold (ppt)

19 Gjelle (µg/g tv) Al-gjelle (µg/g tv.) Kaldvellfjorden - Al i gjeller til fisk Konsentrasjonen av metaller som Al i gjeller til fisk er generelt lav Det er en økt avsetning av Al i gjeller etter en episode med redusert saltholdighet og økt konsentrasjon av Al i vannet (oktober 216) Det er antatt at Al konsentrasjonen i gjeller vil øke ved redusert fortynning ved lavere saltholdighet => Begrenset opptak av Al i fisk A) Saltinhold (ppt) Al Karforsøk 5 Kaldvellfjord 4 3 R² = Water (µg/l) MINA Fagrapport Presentasjon av fagrapport Al i Kaldvellfjorden, Vegvesenet

20 Resultater forsøk på laboratoriet og felt Al, Fe, jordmetall fra avrenning deponi sjøvann fortynning aggregering Mobilisering Metallene fortynnes Partikkeleffekt /sedimentasjon Avsettes på gjeller til fisk Resultater antyder fortynning, polymerisering pga økt ph og aggregering/sedimentering pga økt ionestyrke Vann fra gir relativt høye konsentrasjoner av reaktivt Al i vann selv ved 2 ppt sjøvann- negative effekter på fisk kort tid etter blanding Vann fra renseanlegget gir lavere opptak i fisk! Vann i Kaldvellfjorden har i liten grad preget av høye konsentrasjon av reaktive Al tilstandsformer trolig pga lang oppholdstid etter blanding Det observeres ingen mobilisering av Al fra kolloidalt og partikulært materiale fra 19

21 Konklusjon Al og metaller fra deponi bidrar til giftig vann for akvatiske organismer, både i ferskvann og etter innblanding av sjøvann. Flere metaller følger samme trender og øker belastningen for fisk Renseanlegget som er bygget for å redusere konsentrasjonen av giftige metaller i sigevannet fungerer, men må driftes i lang tid fremover for å opprettholde god vannkvalitet i Kaldvellfjorden. Andre tilsig til bidrar til at vannkvaliteten i utløpet av er dårligere enn ut av renseanlegget? Det er vanskelig å få full oversikt over kilder. I Kaldvellfjorden sedimenterer partikler, og metaller foreligger hovedsakelig som LMM tilstandsformer i vannet -konsentrasjon av giftig Al og metaller er avhengig av fortynning. Flomepisoder med økt vanntilførsel er mest kritisk 2

22 Utfordringer Erfaringer fra Kaldvellfjorden viser at avrenning fra massedeponi kan gi miljøproblemer, flere faktorer påvirker effekten av avrenningen og det er vanskelig å få oversikt over den totale belastningen fra alle stressorer samlet. Situasjonen er komplisert når først avrenningen finner sted. Viktig med god kartlegging av masser for å vurdere krav til deponi Blandinger av metaller er trolig mer giftig enn metaller enkeltvisbehov for kunnskap og retningslinjer. Usikkerhet tilknyttet stabilitet av metaller i sedimenter 21

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 217 ISSN: 2535-286 MINA fagrapport 47 Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak

Detaljer

Hva skjer med aluminium fra sulfidstein-deponi når avrenningen slippes ut i fjorden Norwegian University of Life Sciences 1

Hva skjer med aluminium fra sulfidstein-deponi når avrenningen slippes ut i fjorden Norwegian University of Life Sciences 1 Hva skjer med aluminium fra sulfidsteindeponi når avrenningen slippes ut i fjorden Hans-Christian Teien 3.6.216 Hva skjer med aluminium fra sulfidstein-deponi når avrenningen slippes ut i fjorden Norwegian

Detaljer

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens

Detaljer

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lene S. Heier, Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Ole Christian Lind, Hans Christian Teien, Emilio Alvarenga, Sondre Meland, Brit

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Frøydis Meen Værsted, Hans Christian Teien, Turid Hertel-Aas, Sondre Meland, Brit Salbu Center

Detaljer

Klimaendring og vannkvalitet

Klimaendring og vannkvalitet Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Sulfidprosjektet Problematikk, samarbeidsprosjekt og forslag til retningslinjer

Sulfidprosjektet Problematikk, samarbeidsprosjekt og forslag til retningslinjer Ånund Ettestad, Birkenes kommune Sulfidprosjektet Problematikk, samarbeidsprosjekt og forslag til retningslinjer Det jeg skal gå igjennom i dag Problematikken med syredannende gneis og historikk Kommunen

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak

Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak Delegert vedtak Utvalg i Lillesand kommune: Bystyret Saksnr i utvalg: Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dato: Ånund Ettestad K2 - K00 17/2329 26.10.2017 Behandling av tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige

Detaljer

Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren

Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren Teknologidagane 2018 Massehåndtering Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren Halldis Fjermestad Rv 4 Gran grense - Jaren Miljøgeologiske undersøkingar i forprosjekta var viktig:

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

NGU Rapport Geofysisk logging av tre borehull i Hurdal

NGU Rapport Geofysisk logging av tre borehull i Hurdal NGU Rapport 2011.011 Geofysisk logging av tre borehull i Hurdal Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2011.011 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune

Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune Hva er risikoområdene i regionen? Rapport utarbeidet av Fridtjof Frigstad i 2009 Basert på berggrunnsgeologiske kart Store deler

Detaljer

Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)

Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget) ULLENSAKER Kommune NOTAT Dato: 15.04.2016 Saksnr 2015/3086-8/ Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk 2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk thomas.meyn@ntnu.no 1 Prosjektbakgrunn Prosjektet «E18 Lysaker Ramstadsletta» har fått ønske fra

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer Frøydis K. Garshol Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Norsk Vannforening Fagtreff 2. november 2015, Miljødirektoratet, Oslo

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Eilen Arctander Vik Mona Eftekhar Dadkhah Norsk Vannforening Fagtreff 20. Mars. 2017 Miljødirektoratet, Oslo 1 Innhold Tunnelvaskevann miljøproblem? Rensesystemer

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann

E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann Atle Hindar har doktorgrad i vannkjemi og er seniorforsker ved NIVA. Av Atle Hindar Innlegg på seminar

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad?

Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad? Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad? Av John Arthur Berge Morten Thorne Schaanning og André Staalstrøm

Detaljer

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.

Detaljer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk

Detaljer

SULFIDFØRENDE BERG PÅ SØRLANDET

SULFIDFØRENDE BERG PÅ SØRLANDET SULFIDFØRENDE BERG PÅ SØRLANDET ERFARINGER, UTFORDRINGER OG UNDERSØKELSESMETODER MORTEN CHRISTIANSEN 1 Geologi 2 Agderfylkene (NGU:N250 kartserie) 3 Historikk Langedalstjønna Lillesand (NIVA 1992) 200

Detaljer

12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter

12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter 12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter Anke Degelmann, Rådgiver miljø, Avdeling Miljø Sørvest, COWI Kristiansand 1 Innhold Kort om Vanndirektivet

Detaljer

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass

NGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass NGU Rapport 2008.079 Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell-Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA RAPPORT SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 74682 Rapportref.:

Detaljer

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering

Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering Line Sverdrup Oversikt over emner Hva brukes fysisk-kjemiske data til i en miljørisikovurdering? Link mellom opptak/akkumulering og giftighet Nøytrale organiske

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt Status Tiltak Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) Brukes bl.a. til impregnering av tekstiler, lær, papir, brannslukning, gulvvoks etc Miljøegenskaper Persistent

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann

Detaljer

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller

Detaljer