VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)"

Transkript

1 VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER (Produktlager Agronova)

2 2 Bakgrunn Det er i henhold til etterbehandlingsmanual lagt opptil at Agronova AS skal produsere fire forskjellige slambaserte produkter: Agrogjødsel (SF 9010 (v/v)): utråtnet slam tilsatt 10 % Superfibral Vekstjord (TAS (v/v)): torv, Agrogjødsel og sand Anleggsjord (KAS (v/v)): kompost, Agrogjødsel og sand Toppdressing (SA (v/v)): Sand og Agrogjødsel Produktene inneholder ulike mengder organisk materiale i form av utråtnet slam. Det må naturligvis være slik at dess mer organisk materiale dess høyere gjødselverdi, og desto større er sannsynligheten for mobilisering av næringsstoffer. På grunn av at behovet/etterspørselen av jordforbedringsprodukter er sesongbetont er det forventet at man må sitte med et lager i påvente av sesongstart. Agronova AS har opparbeidet et midlertidig mellomlager for ferdig materiale. Området ligger nedstrøms anlegget på Agrosol og oppstrøms en liten bekk/elv. I tillegg til aktiviteten hos Agronova AS har også Movar avfallsrelatert aktivitet i det samme området. Moss kommune har ytret bekymring for muligheten for at slamlageret kan bidra til å forurense bekkedraget nedstrøms mellomlageret. Det er antatt at dette først og fremst er rettet mot eventuelle problemer med eutrofiering. Det er derfor fokusert på mobilisering av næringsstoffene fosfor og nitrogen. I tillegg er det også tatt med en vurdering av mobilisering av organisk karbon. Råstoffer Slam Slammet som brukes er prosessert blant annet i Søndre Follo renseanlegg. Slammet har sin opprinnelse fra mekanisk og kjemisk felling. Som fellingskjemikalium brukes PAX 18 som består av prepolymerisert Al. I tillegg brukes polyakrylamid som hjelpekoagulator. Renseanlegget er dimensjonert for en hydraulisk belastning tilsvarende PE. Det har vært problemer med påslipp fra en galvanoseringsbedrift. Dette er nå løst ved at virksomheten har installert eget renseanlegg med forbehandling før tilkobling til kommunalt nett. Slammet fra Søndre Follo utgjør ca 50 % av den totale slamleveransen. Den resterende mengden er levert fra to andre anlegg med tilsvarende behandling. Slammet prosesseres i en mesofil utråtning før avvanning til ca 25 %. For å oppnå en tilfredsstillende avvanning tilsettes polyakrylamid som hjelpekoagulant. Dette for å unngå at kreftene som slammet utsettes for under avvanning ikke skal medføre at partiklene bryter sammen. Superfibral Avisfiberen produseres som allerede nevnt av avisfiber tilsatt en andel Boraks og polyakrylamid. En strukturformel av akrylamid er vist i Figur 1. Polymeren som brukes i produksjon av Superfibral inneholder kjeder sammensatt av akrylamid monomer. I tillegg tilføres slammet polyakrylamid både via felling og avvanning. Dette er det samme produktet som brukes som hjelpekoagulator for å opprettholde stabile fnokker under utfelling av slam i renseanlegget. Totalt vil denne polymeren ha innvirkning på stabiliteten av det slambaserte jordforbedringsproduktet som produseres på Agrosol og senere legges på mellomlager. O N H 2 Figur 1. Akrylamid

3 3 Opparbeiding av mellomlager Etablering av mellomlager er beskrevet i internkontrollen hos Agronova AS ( IK/KS etterbehandlingsmanual slambehandling). Det er opparbeidet et område på m 2 i henhold til daglig leder. Manualen skal sikre at sluttproduktet etter hygienisering blir håndtert forskriftsmessig. I punkt 3 er det gitt en detaljert beskrivelse av hvordan området for mellomlager skal opparbeides. Det skal være etablert et topplag som består av stensand (02) i en tykkelse på 10 cm. For å hindre overflateavrenning etableres det en forhøyning i terrenget som består av torvjord. Maksimum mengde kompostmateriale på lager er 3000 tonn materiale med en TS på om lag 30 % 1. Kompostproduktene lagres i hauger og opptar ca 5000 m 2. Når materialet skal tas ut av mellomlager skrelles filterlaget og torvmassen av og blandes sammen med slamkomposten. Dette for å unngå at materiale blir liggende igjen og dermed kan bidra til ukontrollert spredning av næringsstoffer. Mellomlageret er ingen permanent ordning. Potensial for utvasking forutsetninger Utvasking av næringsstoffer vil avhengig av nedbørsmengde og tilgjengeligheten for utvasking av de respektive næringsstoffer. Det er hentet ut nedbørsdata fra den meteorologiske stasjonen på Rygge. I 2005 var den totale mengden nedbør målt på denne stasjonen 735 mm. Vi antar at produktene lagres i 6 måneder. Det betyr at lagret utsettes for 368 mm nedbør eller 368 l/m 2. Vi antar videre at overflaten som eksponeres er 5000 m 2 og at det er produktet Agrogjødsel SF 9010 som er på mellomlager. Dette innebærer en worst case situasjon som utgangspunkt for beregning av utlekking. Dette på grunn av den høye konsentrasjonen av slam i produktet. Næringsstoffer kan mobiliseres både i løst form og via partikler. I og med etablering av torvvoll og stensand som underlag er det antatt at SS (suspendert stoff) ikke vil bidra til transport av næringsstoffer. Det er derfor kun potensialet for spredning av næringsstoffer i løst form som er betraktet i denne vurderingen. Dette innebærer at det ikke er tatt hensyn til adsorpsjonskapasiteten for løst materiale i torv og stensand. I JOVAprogrammet (Jordog vannovervåkning i landbruket) er ulike nedbørsfelt med ulik driftspraksis studert med hensyn på avrenning av næringsstoffer. Det er felt hvor det dyrkes korn, gras, grønnsaker og poteter 2. Potensiell avrenning fra mellomlager er sammenlignet med JOVA. Mobilisering av Fosfor Slammet som brukes i produktene som produseres på Agrosol er basert på et slam som er felt med Aluminium. Salter etablert mellom fosfater og aluminium regnes som sterke/stabile interaksjoner. I forhold til plantetilgjengelighet er dette uheldig. Vurdert i forhold til utvasking er det en fordel. Det er gjennomført analyser både med hensyn på totalt innhold av fosfor i produktet og hva som kan tenkes å lekke ut. Sistnevnte er et mål på mengden vannløselig fosfor i produktet. 1 Agronova AS, varedeklarasjon SF 9010, (2005) 2 S. M. Vandsemb, M. Bechmann, H. O. Eggestad, L. Øygarden, J. Deelstra, Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer resultater fra jord og vannovervåkning i landbruket (JOVA) 2002/03, Jordforsk rapport 102/03, desember (2003)

4 4 Tabell 1. Fordeling av P i forskjellige faser Parameter/metode Fosfor (g/kg TS) Referanse Total Varedeklarasjon SF 9010 Vannløselig ** 0,009 NOV Vannløselig** 0,9 mg/l Analysedata er manuelt overført fra rapporter og til regneark. Det tas derfor forbehold om mulige feil. * Plantetilgjengelig P ** Bestemt ved utlekkingstest (L/S=10) Som det fremgår av tabellen er potensialet for utvasking via vannfase fra Agronovagjødsel 0,064 % av den totale mengden fosfor i materialet. Sammenlignes nivået med mineralgjødsel måtte dette regnes å være svært lavt. Med bakgrunn i en utlekking som tilsvarer 0,9 mg/l vil det med antatt areal og nedbør kunne vaskes ut maksimalt 1,7 kg P/år eller 340 g/dekar. I JOVA programmet fant man en avrenning som varierte mellom 20 til 200 g/dekar fra kornområdene. Dette er i følge programmet lavere enn gjennomsnittet. Fra et område med korn og grasproduksjon ble det registrert en avrenning på 650 g/dekar 2. Dette betyr at den potensielle avrenningen fra mellomlageret er på størrelse med fosforavrenning fra et jordbruksareal. Mobilisering av Nitrogen Nitrogenet foreligger på forskjellig oksidasjonsnivå og representerer på den måten ulike problemer i miljøet. Slammet som utnyttes på Agrosol er som allerede nevnt basert på utråtning. Det betyr at uorganisk nitrogen vil foreligge i stor grad på redusert form nemlig NH 4 + når det prosesseres på anlegget. Dette fremgår også av Tabell 2. Når nitrogenet foreligger på formen NH 4 + vil dette kunne skape større problemer i miljøet fordi oksidasjon til NO 3 representerer et oksygenkrav. Som nitrat representerer nitrogenet næring for plantene. Tabell 2. Fordeling av nitrogen i ulike faser Parameter/metode Nitrogen Referanse Total 1721 g/kg TS Varedeklarasjon SF 9010 NO 3 0,034 g/kg TS Varedeklarasjon SF NH 4 1,2 g/kg TS Varedeklarasjon SF 9010 Vannløselig* NO 3 < 1 mg N/kg TS NOV Vannløselig* NO 2 1,35x10 4 g/kg TS NOV Vannløselig* NH 4 0,37 g/kg TS NOV Vannløselig* NO 3 <0,10 mg N/l NOV Vannløselig* NO 2 0,0041 mg N/l NOV Vannløselig* NH 4 29 mg N/l NOV Analysedata er manuelt overført fra rapporter og til regneark. Det tas derfor forbehold om mulige feil. * Bestemt ved utlekkingstest (L/S=10) Tar vi utgangspunkt i antagelsene over og konsentrasjonene i Tabell 2 vil utlekking av nitritt være 7,5 g/år. På formen ammonium vil det maksimalt kunne lekke ut 53 kg/år via

5 5 regnevannet. Totalt nitrogentap vil derfor maksimalt være 53,01 kg/år eller 10,6 kg/dekar. På grunn av at det er bare de øverste lagene i overflaten som vil bidra til mobilisering er det forventet at utlekkingen er vesentlig lavere. I JOVA programmet fant man en avrenning som varierte mellom 1,8 til 4,6 kg N/dekar fra to av kornområdene. Dette er på nivå med tidligere målinger. I det tredje kornfeltet ble det målt 6 kg N/dekar. I et område hvor man har et noe mer variert bruk hvor også grønnsaker og poteter inngår fant man en avrenning på 12 kg N/dekar 2. Potensiell avrenning fra mellomlageret er derfor i det øvre sjiktet sammenlignet med nitrogenavrenning fra resultatene i JOVAprogrammet, men innenfor den situasjonen som jordbruket representerer. Mobilisering av organisk karbon Basert på analyser av glødetap er nivået av organisk innhold 60 til 70 % av TS 1. Måling av DOC viser at mobilisering av karbon er 0,38 g/kg TS eller 0,19 g/l i en L/S 10 utlekkingstest. Målinger i sigevann fra komposteringssprosser har vist svært varierende resultater. Fra et reaktorkomposteringsanlegg er det målt nivåer av BOF som ligger på 860 mg O 2 /l mens KOFnivået var vesentlig høyere 3. Dette er imidlertid fra den intensive fasen og en må påregne langt mindre avrenning fra et stabilt materiale på et mellomlager. Vurderes utlekkingsnivået i henhold til forslag til nytt Vedlegg II i avfallsforskriftens kapittel 9 er nivået satt til 0,5 g/kg TS for deponering på et inert deponi. Utlekkingsnivået fra mellomlageret er lavere enn denne grenseverdien og kan derfor betraktes som inert i en slik sammenheng. Tar vi utgangspunkt i antagelsene over, og et målt utlekkingsnivå på 0,19 g/l vil det mobiliseres i løpet av året 349 kg organisk karbon eller 69,8 kg/dekar. Konklusjon Forutsatt at utlekkingstesten representerer produkt SF 9010 er det beregnet en worst case utlekking med hensyn på nitrogen, fosfor og organisk karbon på løst form. Det er forutsatt at det kun er denne typen materiale som er lagret. Videre er det antatt at hele lageret blir vasket igjennom av regnvann. Dette er en betydelig overestimering. Utlekking med hensyn på nitrogen og fosfor er derfor antatt å være lavere enn de nivåene som er satt opp i denne rapporten. Det samme resonnementet er brukt for å beregne utlekking av karbon. Det bør gjennomføres verifiserende utlekkingstester av hele produktspekteret på Agrosol. Biologisk stabilitet av fiber er ikke kjent men kan påvirke utlekkingsregimet på sikt. Det er forventet at torvvollen bidrar til å holde tilbake SS og løste næringsstoffer Adsorpsjonseffekten i stensand er ikke kjent Potensiell avrenning av P er sammenlignbar med avrenning fra et jordbruksareal. Potensiell avrennig av N er innenfor resultatene funnet i avrenning fra jordbruksarealer Potensiell utlekking av løst organisk karbon er lavere enn kravene foreslått for deponering på inert deponi. Uttak fra mellomlageret bør overvåkes/gjennomgås for å redusere sannsynligheten for et ekstremutslipp. 3 B. E. Berg, O. Bergersen, K. E. Ødegård, Utslipp fra komposteringsanlegg, SINTEF rapport, STF80 A04116, (2005)

6 6 Videre arbeid For sikre at resultatene er representative bør det lages en prøvetakingsplan som har til hensikt å overvåke/verifisere situasjonen. Denne bør blant annet inkludere utlekkingstester av hele produktspekteret på Agrosol. Sistnevnte er viktig fordi en må forvente at produktene som inneholder mindre slam, vil representere mindre avrenning, og dermed bidra til en redusert risiko for forurensning. I tillegg bør det gjennomføres prøveuttak for å verifisere tilbakeholdelse i det etablerte underlaget adsorpsjonseffekten i stensand. I henhold til sistnevnte kan materialet bygges inn i en utlekkingstest og dermed direkte verifiseres i laboratoriet. Prøvetakingsplanen bør oversendes miljømyndigheten før denne iverksettes.

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

NATURFAG FRA FOR TIL GJØDSEL? Arne Skorstad FLATANGER SETTEFISK AS. Teknisk leder

NATURFAG FRA FOR TIL GJØDSEL? Arne Skorstad FLATANGER SETTEFISK AS. Teknisk leder NATURFAG FRA FOR TIL GJØDSEL? Arne Skorstad Teknisk leder FLATANGER SETTEFISK AS Produksjon: 7,5 mill. smolt 900 tonn Ansatte: 14 stk. Omsetning: Vannforbruk: Strømforbruk: 90 mill. 34 mill. m3 7 mill.

Detaljer

Vedtak om tillatelse til mellomlagring av avløpsslam ved Gomsrud avfallsanlegg

Vedtak om tillatelse til mellomlagring av avløpsslam ved Gomsrud avfallsanlegg Vår dato: 09.05.2014 Vår referanse: 2008/3370 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826 Vedtak om

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt John Mosbye, Odd Ivar Lekang, Olav Fjeld Kraugerud, Tore Krogstad FOSFOR (P) - UTFORDRING Er en begrenset ressurs, og er i lett tilgjengelig

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta 26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta 1 Opplysningar om kommunen og ansvarleg for rapporteringa Kommunenr 0619 Kommunens Ål navn Navn skjemaansvarlig Harald Varlid Tlf nr 32085062

Detaljer

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder

Detaljer

MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg Seafood Finnmark AS

MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg Seafood Finnmark AS VEDLEGG 9 Måleprogram for Grieg Seafood Finnmark F480 Opprett av: Dato: Revidert av: Dato: Revisjonsnummer: MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg»

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg» Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg» Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 26.Mai 2016

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10-11. mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD Fosfor P - er ein begrensa global

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Hva skjer på slamfronten?

Hva skjer på slamfronten? Driftsassistansesamling Hamar 22-23 januar 2014 Hva skjer på slamfronten? 1 v/arne Haarr, Norsk Vann Stikkord 2 Revisjon av gjødselvareforskriften Pågående slamprosjekt - Matfondprosjektet - Bioforsk Bransjenorm

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes kommune - Deponiaksjon 2014

Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes kommune - Deponiaksjon 2014 Miljøvernavdelingen Birkenes kommune Postboks 115 4795 Birkeland Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/3409 / FMAAINO 06.10.2014 Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes

Detaljer

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp Primærrensing Erfaringer fra Tromsø Jan Stenersen Driftssjef Avløp Avløpsstrukturen i Tromsø Mekaniske renseanlegg Pumpestasjoner fra andre avrenningsområder Litt historie Opprinnelig planlagt et titalls

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008 Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann Ingar Tranum 14.10.2008 Bakgrunn for etablering av Gardermoen renseanlegg RPR og Kontaktutvalget for flyplassen

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS NOTAT Dato Til: Navn Thore Steinar Wethal Kopi til: Cecilie Egede-Nissen Firma Fork. Anmerkning Herstua Grus AS Sweco Fra: Torgeir Mørch Sweco Norge AS Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS Bakgrunn

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Slambehandling og sluttdisponering Nå og i fremtiden Tilsynsbesøket Resultat og læring

Slambehandling og sluttdisponering Nå og i fremtiden Tilsynsbesøket Resultat og læring Slambehandling og sluttdisponering Nå og i fremtiden Tilsynsbesøket Resultat og læring Siv.ing. Kaj-Werner Grimen Sektorsjef VA MOsseregionen Vann, Avløp, og Renovasjon. Interkommunalt selskap i Mosseregionen,

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS

PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, KAP. 15 A PÅSLIPP I tillegg til eventuelle krav fastsatt i utslippstillatelse av statlig forurensningsmyndighet

Detaljer

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Norge- verdensmester av fellingsprosesser i avløpsrensing 65% avløp renses

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata

Detaljer

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon: Løsningen er IiSi Green Rock Iisi S 6 og Iisi S 10 er avløpsrenseanlegg for hus med inntil 6 eller 10 beboere. Anleggene har innebygget septiktank og er som basis et biologisk renseanlegg. Kombinert med

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Jord som forventet

Jord som forventet Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt

Detaljer

Avløpsrensing med Salsnes Filter

Avløpsrensing med Salsnes Filter Avløpsrensing med Salsnes Filter Petter A. Kjølseth Salsnes Filter AS Etablert i1991 Del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her: Informasjon om ansvarlig enhet Organisasjonsnr: 874777072 Organisasjonsnavn: BJUGN KOMMUNE DRIFT OG ANLEGG Postadresse: Alf Nebbs gate 2 Postnr og -sted: 7160 Bjugn Informasjon om anlegget Anleggsnummer:

Detaljer

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Nasjonalt kontaktforum biogass. Miljødirektoratet, Helsfyr 30.05.16 1 Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biogjødsel

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff?

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? v/arne Haarr, Norsk Vann 1 Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges

Detaljer

GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR

GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR Ås, 25.november Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen i jord = P inn - P ut Gjennomsnitt

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4

Detaljer

Frilandskomposteringsanlegget Hagaskogen, Ål kommune - Endring av utslippstillatelse

Frilandskomposteringsanlegget Hagaskogen, Ål kommune - Endring av utslippstillatelse Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 04.03.2004 2003/13212 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Knut A. Moum 32 26 68 24 471 19.02.2004 Hallingdal Renovasjon

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

Utslippstillatelse for drift av foredlingsanlegg - Ytterøykylling AS avd. Mule

Utslippstillatelse for drift av foredlingsanlegg - Ytterøykylling AS avd. Mule Saksbehandler: Kristine Molde Deres ref.: Vår dato: 25.02.2014 Tlf. direkte: 74 16 80 65 E-post: fmntkrm@fylkesmannen.no Vår ref.: 2013/6889 Arkivnr: 461.3 Ytterøykylling AS Jørstad 7629 YTTERØY Utslippstillatelse

Detaljer

Tema. RA3 Hjelset. Dokumentasjon av renseeffekt. Erfaringer fra RA3 i Molde kommune.

Tema. RA3 Hjelset. Dokumentasjon av renseeffekt. Erfaringer fra RA3 i Molde kommune. Tema Dokumentasjon av renseeffekt. Erfaringer fra RA3 i Molde kommune. Kurs - Ulsteinvik, 23 mai 2005 Kjell Inge Reiten, Molde kommune Magne Roaldseth, Driftsassistansen Beskrivelse av RA3 Hjelset Uttak

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger

Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Norsk Vann, Fagtreff 08.02.17 Anne Bøen, Mattilsynet (Hovedkontoret) anne.boen@mattilsynet.no

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer