Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

Transkript

1 Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD

2 Fosfor P - er ein begrensa global ressurs Reservane rekk ca 100 år om veksten i forbruket held fram som nå, og vi ikkje gjer noko for å gjenvinne meir Arne Grønlund, Bioforsk, på Vannforeninga 8. mars 2010:

3 Spørsmålet om fosforet i avløpsslam illustrerer ei interessant utvikling

4 Før heitte det: Kva skal vi gjere med slammet?

5 Dei fleste aksepterte at avløpsslam inneheld Fosfor, nitrogen og organisk materiale Ressurs Men tilbakeføring til jordbruk? Kva med miljøgiftene? Tungmetall, organiske miljøgifter, legemidler?

6 2009: Vitenskapskomitéen for Mattrygghet (VKM) ferdig med risikovurdering av avløpsslam brukt som gjødsel Konklusjon: konsum av mat som er dyrket i jord tilsatt avløpsslam ikke utgjør noen signifikant helserisiko M.a.o.: Behandla avløpsslam er ein trygg ressurs

7 Tema nå: kva skal vi gjere med fosfor frå avløpsslam?

8 Om VEAS VEAS vart etablert for å fjerne fosfor frå avløpsvatn for at Oslofjorden skulle bli rein. VEAS fjerner > 90% av tilført P ca 400 tonn P tilført pr år

9 Nedbør og overflatevatn (30 %) Avløp frå hushald og verksemder (28 %) Infiltrasjon av grunnvatn og drikkevatn (42 %)

10 Daily deliveries from each person: 150 litres water 70 gram organic matter 1,7 gram phosphorus 12 gram nitrogen

11

12 - Og fjorden har blitt rein!

13 Fra skade i vann til nytte på land! All VEAS-jord (ca tonn) vert brukt i jordbruket på Østlandet

14 Kjemisk felling Al 3+ -joner fester seg på negativt ladet partikler i avløpsvannet. Dannes hydroksyd som binder sammen partiklene. Samtidig reagerer Al 3+ -jonene med løst fosfor: Al 3+ + H 2 PO 4- AlPO H + Al HCO 3- Al(OH) CO 2 En negativ ladet polymer, anionpolymer, tilsettes. Denne binder sammen de små fnokkene til større.

15 Kvifor kjemisk P-felling? Kostnadseffektivt Klarer møte strenge rensekrav 90% P-fjerning (70% N-fjerning, mindre relevant i denne samanheng) Skal fjerne P frå lite konsentrert (tynt) avløpsvatn, pga Overvatn Innlekking av drikkevatn, grunnvatn Sløsing med vatn

16 Kvifor kjemisk P-felling? forts. Tynt avløpsvatn gir Store volum til behandling (>3.000 l/s) Begrensa areal tilgjengeleg Total opphaldstid 3-4 timar

17 Biologisk fosforfjerning? Høver ved konsentrert avløpsvatn Gir ikkje like høg rensegrad som ved kjemisk behandling Volumkrevande

18 Andre måtar? Utvinning av P frå aske frå monoforbrenning av slam Ingen slike anlegg i Norge i dag Forskning internasjonalt

19 P-gjødsling: Før: Forrådsgjødsling Nå: Balansegjødsling

20 Ny vannforvaltning God økologisk status i vassdrag Redusert tilførsel av næringsstoff til vassdrag Jordbruket: i ein del utsette områder må P-Al nivået i dyrka jord reduserast, dvs redusert P-gjødsling

21 Varedeklarasjon VEAS-jord Variasjonsområde ph 9,1 10,6 Tørrstoff (TS) % Organisk stoff, % av TS Makronæringsstoff: Kjeldal-Nitrogen, g/ kg TS Ammonium-nitrogen, g/kg TS 0,5 1,3 Total-fosfor, g/kg TS Total-svovel, g/ kg TS 4 8 Kalium, gk/kg TS 1,6-2,0 Sekundær- og mikronæringsstoff: Kalsium, g/kg TS Jern, g/kg TS Kopper, g / kg TS 0,3-0,4 Sink, g / kg TS 0,3-0,4 Ved spreiing av 2 tonn tørrstoff pr dekar (1000 m²) tilfører ein 33,2 kg P/ 10 år, dvs 3,3 kg P/daa/år Balansegjødsling for P tilsvarer ei spreiemengde på 84 kg TS eller 163 kg VEAS-jord pr daa/år

22 Med andre ord: Ved vanleg praksis vert det tilført meir P enn plantene har behov for Til nå har vi trudd at Det meste av dette overskottet er ikkje plantetilgjengleg Vert bunde i jord (pga sterk binding til Al, Fe frå fellingskjemikalier) Nytt frå Bioforsk: det er potensial for utlekking av P frå jord med høgt innhald av P (P-Al)

23 Optimal ressursutnytting? Neppe, men? Korleis kan vi utnytte P meir effektivt?

24 Kva skal vi gjere med fosforet som vi tar ut frå avløpsvatnet? Er det mogleg å kombinere krav til effektiv P-fjerning med behovet for balansegjødsling? Treng vi ei ny bestilling? fjerne P frå avløp og lage P-gjødsel? korleis?

25 FoU-behov Etablere kunnskapsbasis for P i jord etter bruk av avløpsslam Binding i slam og etter spreiing/nedmolding (Al, Fe, kalk) Potensiale for utlekking til vassdrag Korleis behandle slam for å utnytte P meir optimalt? Gjødselfabrikk? Endra/ nye renseprosessar, utvikle nye fellingskjemikalier?

26 Andre land har satt politiske mål Senast år 2015 skall minst 60 procent av fosforföreningarna i avlopp återföras till produktiv mark, varav minst hälften bör återföras till åkermark. (Sveriges Regjering, Miljømål 2005) Les rapportar på

27 Til slutt: Regelverket (F.forskrifta) ikkje utforma for optimal forvaltning av fosfor leia til kommunalt avløpsnett; kommunen skal berre kort og godt fjerne det Og møter då fort Gjødselvareforskrifta, som p.t. er under revisjon

28 Til slutt: Ingen overordna politisk mål for P-utnytting eller -gjenvinning i Norge Kven har ansvar for P i norsk forvaltning? P som forurensing P som ressurs Kva ansvar har avløpsbransjen? Er det andre som har ansvar? Kva må til for å få endring? Forslag?