Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk"

Transkript

1 Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

2 Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske plantevernmidler? tradisjonell planteforedling? genmodifiserte planter? økologisk planteproduksjon?

3 Økt produksjon (FAO-beregninger) 90% gjennom økte avlinger 10% ved nytt areal

4 Mer planteimport mer skadegjørerimport økt etterspørsel etter større planter - import pga pris jord økt mulighet for blindpassasjerer varmere klima naturlige fiender?

5 effekt på kulturlandskapet effekt på kulturplanter med økonomisk betydning

6 Endringer i planteproduksjonen mer høstkorn og høstrapsdyrking fører til at skadegjørere kan etablere seg og gjøre skade på høsten større behov for bekjemping høyt smittenivå eller tetthet av en skadegjører på et tidlig utviklingsstadium av en kultur kan gi økt skadeomfang nye kulturvekster, nye skadegjørere, nye bekjempelsesmetoder skadegjørere som tidligere ikke var å betrakte som noen trussel fordi de ikke kunne overleve vinterkulden, vil ved høyere middeltemperaturer og høyere minimumstemperaturer kunne utgjøre nye trusler for norsk planteproduksjon

7 Bruk av plantevernmidler stadig større krav til avlingsmengde, kvalitet og miljøvennlig planteproduksjon de økonomiske marginene blir mindre nødvendig med tiltak som beskytter avlingen mot skadegjørere

8 Avlingstapspotensiale ulike skadegjørere på verdensbasis ugras 34% skadedyr 18% plantesjukdommer 16%

9 Behovet for plantevernmidler sprøyting med kjemiske plantevernmidler er det viktigste direkte tiltaket mot planteskadegjørere innen konvensjonelt og integrert jord- og hagebruk redusere de uønskede virkningene av kjemiske plantevernmidler tiltak: god agronomisk praksis, integrert plantevern, restriksjoner på hva som kan dyrkes hvor (risikokart)

10 Hva må til for å minimalisere plantevernmiddelbruken? presisjonssprøyting - sprøyte bare der skadegjørerbestanden overstiger skadeterskel sikker, gårdsspesifikk varsling av skadegjørerangrep for å sette inn mottiltak til rett tid og dermed kunne bruke lave doser unngå programmert sprøyting nye økologiske forsvarlige og innovative bekjempelsesmetoder, inkludert teknisk avansert og automatisert utstyr

11 Hva må til for å minimalisere plantevernmiddelbruken? (2) gjennom planteforedling, også ved bruk av molekylærbiologiske metoder, få fram sorter med sjukdoms- og skadedyrsresistens og konkurransestyrke overfor ugras sikre friskt plantemateriale, inkludert friskt og ugrasfritt såfrø, for å redusere behovet for seinere plantevernmiddelbruk ha god plantevernmiddelkompetanse, inkludert beslutningsstøtteverktøy for å redusere risiko

12 Andel undersøkte prøver med for høyt innhold av plantevernmidler - overskridelser av grenseverdiene Andel undersøkte prøver med overskridelser i % Innenlands 0,6 0,9 0,5 0,0 0,0 Import 4,2 6,8 3,2 4,6 1,6

13 Organisk avfall og avløp - kretsløpsressurser fosforreservene er begrenset fra fosforforbruk til fosforkretsløp Viktige fosforressurser: husdyrgjødsel, avløp og slakteriavfall, marint avfall effektive kretsløp for næringsstoffene er mer enn tilbakeføring til jord plantetilgjengelige næringsstoffer i riktig balanse (N:P:K) egnede logistikkløsninger og gode spredeegenskaper for produktene brukt på arealer hvor det er behov regelverket og rammebetingelser må stimulere til god utnyttelse av næringsstoffressursene i avfall økt resirkulering av avfallsressurser er en forutsetning for forsvarlig økologisk produksjon av korn i områder med lite husdyr

14 Utfordringer og muligheter restprodukter fra biogassproduksjon fra husdyrgjødsel - en del av løsningen på fosforproblemet i husdyrtette områder Organisk materiale og fosfor separeres fra flytende biorest og transporteres til områder hvor det er behov utforme gjødselvarer med riktig balanse mellom næringsstoffer og egnede spredeegenskaper (for eksempel kjøttbeinmel) resirkulere næringsstoffene i flytende biorest fra våtorganisk avfall Logistikkløsninger for store volum, evt. separere ut næringsstoffer forbedre fosforutnyttelse i avløpsslam og planlegge fremtiden med avløpsløsninger som bedre ivaretar fosforressursene i avløp

15 Trygge avfallsressurser? risikoelement knyttet til innhold av organiske miljøgifter, tungmetaller og patogener VKM s risikovurdering: Matvarer fra jord tilført slam ingen risiko mhp vurderte stoffer uorganiske og organiske forbindelser, men fortsatt mangelfull kunnskap om mange forbindelser Kunnskap om avfall og trygghet må bygge på langsiktige studier de første vekstsesongene vil positive bidrag fra avfall kunne maskere effekter av uønskete stoffer

16 Må vi bruke kjemiske plantevernmidler i fremtiden også? ja, hvis avlingsmål skal stå fast ja, av hensyn til forbruker ja, hvis det ikke settes inn betydelige ressurser i å utvikle og tillate andre tiltak fortsatt fokus på risikoreduksjon - helse og miljø

17 Og hva med avfallsproblematikken? større fokus på kretsløpstankegang og avfall som ressurs logistikkløsninger tette kunnskapshull, langsiktighet viktig i vurdering av risiko

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - Ny giv i arbeidet med revisjon Nytt regelverk organisk gjødsel Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret i 2009 at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( )

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014) Forslag fra gruppa som har evaluert Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004-2008) Mars 2009 BAKGRUNN

Detaljer

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Nasjonalt kontaktforum biogass. Miljødirektoratet, Helsfyr 30.05.16 1 Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biogjødsel

Detaljer

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014) Vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18. september 2009 1. FORORD De siste tiårene har det vært et stort fokus på bruk av

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

Tidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam?

Tidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam? Sluttseminar NIBIO 25.11.15 1 Tidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam? v/arne Haarr, Norsk Vann Bakgrunn 2 Litt slam-historikk

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10-11. mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD Fosfor P - er ein begrensa global

Detaljer

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB CB CB 1 PLANTEPRODUKSJON SPORBARHEIT CB 1 1 1 Er det EurepGap registrerte produkt sporbart tilbake til, og spor-bart frå garden (eller anna registrert areal) det er produsert på? CB 2 FRØ OG PLANTEMATERIALE

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember

Detaljer

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål

Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Uttalelse fra faggruppen for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innledning Vitenskapskomiteen for mattrygghet publiserte 31. mai

Detaljer

Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger

Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Norsk Vann, Fagtreff 08.02.17 Anne Bøen, Mattilsynet (Hovedkontoret) anne.boen@mattilsynet.no

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år

Detaljer

Hva skjer på slamfronten?

Hva skjer på slamfronten? Driftsassistansesamling Hamar 22-23 januar 2014 Hva skjer på slamfronten? 1 v/arne Haarr, Norsk Vann Stikkord 2 Revisjon av gjødselvareforskriften Pågående slamprosjekt - Matfondprosjektet - Bioforsk Bransjenorm

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Produksjon og bruk av slam og slamprodukt som gjødsel/jordforbetring

Produksjon og bruk av slam og slamprodukt som gjødsel/jordforbetring Produksjon og bruk av slam og slamprodukt som gjødsel/jordforbetring Regelverk Godkjenning, tryggleik, kontroll og oppfølging av ulike typar slam. Brita Toppe, 25.05.2016 Regelverk Slam Gjødsel Formål:

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantevernutfordringer i et endret klima. Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantevernutfordringer i et endret klima Ellen Merethe Magnus, Bioforsk 1 Etablering av fremmede arter Nye vekster Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Møtereferat. Ikke tilstede: Landbruks- og matdepartementet (observatør)

Møtereferat. Ikke tilstede: Landbruks- og matdepartementet (observatør) Møtereferat Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 5. november 2013 Møtet ble avholdt hos Mattilsynet, Adamstua fra kl. 09.30 kl. 15.00 Deltagere: Jon Magne

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Integrert plantevern Krav til bondens praksis. Korn 2016 Quality Hotell Olavsgaard 18. Februar 2016 Kåre Oskar Larsen

Integrert plantevern Krav til bondens praksis. Korn 2016 Quality Hotell Olavsgaard 18. Februar 2016 Kåre Oskar Larsen Integrert plantevern Krav til bondens praksis Korn 2016 Quality Hotell Olavsgaard 18. Februar 2016 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk Det har vært egen godkjenningsordning

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

KSL Standard. Frukt, grønnsaker, bær, veksthusproduksjon KSL-egenrevisjon

KSL Standard. Frukt, grønnsaker, bær, veksthusproduksjon KSL-egenrevisjon KSL Standard Frukt, grønnsaker, bær, veksthusproduksjon KSL-egenrevisjon År Krav til produksjon av fru k t, g r ø n n s a ke r, bær og i ve k s t h u s Tema Krav I orden Forbedringer/Tiltak etter egenrevisjon

Detaljer

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn? Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn? Sissel Hansen Takk til Grete Lene Serikstad, Anne Kristin Løes, Kirsty McKinnon, Marit Grinaker Wright for gode innspill Disposisjon

Detaljer

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår

Detaljer

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier,

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier, Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon Dialogmøte Lier, 26.09.2016 Bakgrunn for møtet Vanskelig å nå målet om 15 % økologisk innen 2020 Markedet etterspør økologiske varer produksjonen

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

Viktige resultater fra CORE Organic. effektivitet av fosfor (P) ressursene i økologisk landbruk gjennom resirkulering og biologisk mobilisering

Viktige resultater fra CORE Organic. effektivitet av fosfor (P) ressursene i økologisk landbruk gjennom resirkulering og biologisk mobilisering Viktige resultater fra CORE Organic prosjektet IMPROVE-P : Forbedret effektivitet av fosfor (P) ressursene i økologisk landbruk gjennom resirkulering og biologisk mobilisering (IMproved Phosphorus Resource

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Gartnernæring Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World

Detaljer

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.

Detaljer

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer

Detaljer

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef Bioforsk Økologisk Atle Wibe Forskningssjef TINGVOLL GARD Prestegård Landbruksskole Forskningssenter for sau NORSØK (1986-2005) Privat stiftelse Bioforsk Økologisk (fra 2006) Garden er forpakta bort Bioforsk

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Sambehandling av slam og matavfall i Jær-regionen

Sambehandling av slam og matavfall i Jær-regionen Sambehandling av slam og matavfall i Jær-regionen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Slamløsninger for Vestlandet. Quality Edvard Grieg. Sandsliåsen 25-26.05.16 1 Biogassanlegg og gassnett Sentralrenseanlegg

Detaljer

Slamhåndtering hos Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016

Slamhåndtering hos Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016 Slamhåndtering hos Lindum AS Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016 Lindum Eier: Drammen Kommune 100 % Omdannet til aksjeselskap i 2001 markedsorientering Industrikonsern 2008 Hovedsete

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer