FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

Transkript

1 FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

2 Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin, 55 kg i avføring) 15,4 kg P 36 tonn gjødsel med 6 % tørrstoff Kjelde: Karlengen med fl (IHA, NMBU) Spreieareal på 4 daa fulldyrka areal/gde: 32 kg tot.-n/daa 3,8 kg P/daa NB! Norm for engavling på 400 FEm = 1,6 kg P/daa Norm for engavling 800 FEm = 2,8 kg P/daa 2

3 Storfegjødsel mjølkeku Innhald av N, P og i kg/tonn Ts-% Total-N Amm.-N Fosfor Kalium Middel * 6,0 3,1 1,8 0,48 3,4 IHA-tal** 6,0 3,6-0,41 - *Daugstad m. fl BF Rapport 7 (24) (122 prøver) ** Karlengen med fl (IHA, NMBU)

4 Type lager for husdyrgjødsel Mjølkeproduksjon og kjøtproduksjon med ammekyr Prosent av tonn total-nitrogen (Gundersen m.fl ) Prod. Talle utandørs Mjølkeprod. Ammekyr Gj.- kjellar Gj.- kum flyt Gj.- kum fast Fastgj. på bakke Fastgj. tett plate Talle innandørs

5 Spreiemetodar for husdyrgjødsel Prosentvis fordeling av total mengd husdyrgjødsel til eng og beite spreidd med ulike metodar (Gundersen m.fl. 2001, 2015) År Stripespreiar Breispreiar Vatnings- /jetvogn Spreiar for fast gjødsel

6 Tilføring av N, P og K til eng og beite frå mineral- og husdyrgjødsel (Gundersen m.fl. 2015) Mjølkeproduksjon Kjøtproduksjon Nitrogen Fosfor Kalium Min.- gj. Husd.- gj. Min.- gj. Husd. -gj. Min.- gj. Husd.- gj

7 Lagring og spreiing av husdyrgjødsel Gjødselvareforskrift av 2003 Minst 8 månaders lagerkapasitet Spreieperiode: (NB! Ikkje frosen eller snødekt mark) Spreiing utan nedmolding/nedfelling må gjerast før 1. 9 (Må gi gjenvekst som kan haustast eller beitast) Kommunen kan utvide perioden til 1. oktober Kommunen kan forby all spreiing etter GDE = 1 ku (14 kg P). Spreieareal = 4 daa/gde Sårbart område etter EU s nitratdirektiv maksimalt 17 kg tot-n/daa (område med avrenning til Oslofjorden) 1 GDE = 1 mjølkeku = 1,5 ammekyr = 7 v.f. sauer = 20 slaktegris 7

8 Tap av ammoniakk ved spreiing Kva faktorar verkar inn? Tap av ammoniakk frå gjødsel av mjølkekyr: frå husdyrrom og lager = 19 %, frå beite = 7 %, ved spreiing = 74 % Gjødsel Tørrstoff, dyreslag, ph Spreietidspunkt Om våren: Ved grønking, men må vere opptørka Etter 1. slått: Så snart som råd Spreiing om hausten. NB! regelverk! Spreieteknikk Vêr Spreiemetode, innblanding i jorda, nedmolding Temperatur/sol, vind, regn 8

9 Foto: Jan Karstein Henriksen, NLR Agder

10 Føresetnader: Husdyrgjødsel N-kalkulator 6 % tørrstoff, 3 tonn/daa om våren, 3,6 kg tot.-n og 2,1 kg amm.-n per tonn. Breispreiing Betydning av vind og temperatur ved spreiing: Ammoniakktap, % Tap av N ved utvasking, % Lystgasstap, % 5 C, 2 m/s ,0 20 C, 6 m/s ,0

11 Føresetnader: Husdyrgjødsel N-kalkulator 6 % tørrstoff, 3 tonn/daa om våren, 3,6 kg tot.-n og 2,1 kg amm.-n per tonn. 10 C, 2 m/s Betydning av spreiemetode: Ammoniakktap, % Tap av N ved utvasking, % Lystgasstap, % Breispreiing 28,3 11,4 1,0 Stripespreiing 16,4 13,4 1,0 Med slepesko 15,4 13,5 1,0 DGI 5,9 15,1 1,0

12 N-verknad/tonn opprinnelig gjødsel ved ulik vassfortynning og spreiemetodar for husdyrgjødsel på eng Kg N/tonn opprinnelig gjødsel 2 1,5 Nedlegger Stripe Fane 1 0,5 0 Konvensjonelt: + 1 kg N = verdi ca 11,50 kr Økologisk: + 1 kg N = verdi kr Ekstra spreiekostnader? % tørrstoff Jan Karstein Henriksen, NLR Agder

13 Nettokostnad, kr/tonn Samanheng mellom transportkostnad, kr/tonn, og køyreavstand i km (Jan Karstein Henriksen, NLR Agder) 100,0 80,0 60,0 "MEKØK Husdyrgjødsel" Kostnader for ulike maskinlinjer ved ulike km kjøring. 5m3. 7%ts 8m3. 7%ts 8m3. 5%ts 8m3.S.6%ts 8m3.N.6%ts 0 40,0 20,0 0,0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9, ,0-40,0-60,0 Km

14 Eksempelgard Husdyrgjødsel 3 km køyreavstand Før: 5 m3 fanespredervogn kr ,- Nå: 8 m3 fanespredervogn kr ,- Stripespreder kr ,- 5 m 3 Fane 7 % ts 8 m 3 Fane 7 % ts 8 m 3 Stripe 6 % ts Spreiekostnader Gjødselverdi N-effekt vatn N-effekt metode Ekstra miljøtilskot = Nettokostnad Differanse

15 Utnytting av husdyrgjødsla framover Strengare reglar for lagring og bruk? Større omfang av separering (redusere transportbehov, betre utnytting av fosfor)? Utbygging av biogassanlegg? Meir bruk av miljøvennlege spreiemetodar? Tilsetjing av svovelsyre for betre utnytting av N (alternativ til nedfelling)? Tilsetjing av mjølkesyrebakteriar (mest på forsøksstadiet)?

16 Korleis få meir ut av husdyrgjødsla? Utnyttinga av næringsstoffa er best ved bruk av små mengder per dekar, og ved optimal spreietidspunkt om våren (låg temperatur, fuktige tilhøve) Fordel husdyrgjødsla mellom åker og eng Vel mengder som gir nok fosfor og kalium. Supplèr med nitrogen og svovel i mineralgjødsel Ha stor nok lagerkapasitet slik at ein slepp å spreie gjødsla om hausten. Satelittlager nær spreieareal Kombiner vasstilsetjing og utstyr som gir lite pakking TAKK FOR MERKSEMDA!