Lokal forskrift om gjødselspreiing i Vestnes kommune. Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2011

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: V33 Arkivsaksnr.: 2010/991 Saksbehandlar: Beate Hundnes Dato: Lokal forskrift om gjødselspreiing i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2011 Administrasjonssjefen si innstilling Planutvalet i Vestnes kommune sender forslag til forskrift, datert , om gjødselspreiing i Vestnes kommune på høyring. Høyringsfrist er seks veker. Saksprotokoll i Planutvalet Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Planutvalet sitt endelege vedtak: Planutvalet i Vestnes kommune sender forslag til forskrift, datert , om gjødselspreiing i Vestnes kommune på høyring. Høyringsfrist er seks veker. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes bondelag har i brev av ytra ønskje om å etablere ei lokal forskrift om gjødselspreiing i Vestnes kommune. Dei ønskjer at ny frist blir sett til 20. september og med opning for grunngjeven søknad om vidare utsetting av fristen til 1. oktober.

2 I følgje forskrift 4. juli 2003 om gjødselsvarer mv. av organisk opphav, kan ikkje spreiing av husdyrgjødsel på eng og anna grøde utan nedmolding/nedfelling skje etter 1. september, med mindre ikkje anna er bestemt av kommunen i eiga forskrift eller ved einskilde vedtak. I Vestnes kommune er heimelen nytta for å gjere einskilde vedtak kvar haust. Hausten 2010 var det til dømes 5 brukarar som søkte om utsett frist for å spreie husdyrgjødsel etter 1. september. Det er variasjon på kor lang utsetting det blir søkt om frå nokre få dagar inn i september og heilt til 1. oktober. Praksis frå administrasjonen er at det blir gitt så kort utsettingsløyve som mogleg. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav nr om spreietidspunkt lyder som følgjer: Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 1. september, dersom ikke noe annet er bestemt av kommunen iht. tredje ledd. Kommunen kan på vilkår av at kommunens klimatiske forhold og vannkvaliteten i kommunens vassdrag tillater det, ved forskrift eller enkeltvedtak, tillate en senere frist for spredning uten nedmolding/nedfelling enn 1. september, men ikke senere enn 1. oktober. Muligheten for endring ved forskrift gjelder likevel ikke kommunene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen svenskegrensa Lindesnes. Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer som nevnt i 1. ledd i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav er generell og gjelder for heile Norge. Det er eit langstrakt land med ulike klimatilhøve i dei ulike områder og det er difor opna for lokale tilpasningar. Erfaring frå områder i Møre og Romsdal tyder på at vekstsesongen ikkje er ferdig til 1. september og fleire kommunar har difor laga lokale forskrifter der det er gitt løyve til å spreie husdyrgjødsel til 15. eller 20. september avhengig av dei lokale tilhøva. Auka produksjon utan tilsvarande auke i utbygging av gjødsellager er også ei problemstilling som gjer det vanskeleg for gardbrukarane å utnytte husdyrgjødsla før 1. september. Dersom dei ikkje får spreidd ut gjødsla på hausten vil lagra bli fulle tidleg på våren, og dersom våren kjem litt seinare enn normalt kan ein få eit forureiningsproblem. I denne saka er målet å avklare om det er ønskeleg med ei eige lokal forskrift i Vestnes kommune, og korleis ei slik forskrift evt bør utformast. Vurdering: Vestnes kommune hadde i 2010 om lag dekar jordbrukareal i drift fordelt på 114 foretak (jf. førebels statistikk frå Statens landbrukskforvaltning). I dei siste åra har tal dekar jordbruksareal i drift vore stabilt, men tal foretak som søker produksjonstilskot har gått noko ned samtidig som tal dyr pr. besetning har auka. Dei som satsar på landbruk etablerer anten samarbeid med andre (samdrift) eller auker driftsomfanget vesentleg åleine. Hovudproduksjonen i Vestnes kommune er grovforbasert husdyrproduksjon. 105 av 114 foretak søker om tilskot til grovforbasert areal og 6 stk søker på kornareal. 37 foretak søker om tilskot til storfe, 38 til sau/lam og 37 til hest. I tillegg er det nokre som driv med gris, ammekyr eller sauer som er ute heile året. Trenden med å auke dyretalet sjølv om det ikkje blir nydyrka areal gjer at det blir meir husdyrgjødsel pr arealeining. Denne husdyrgjødsla er ein viktig ressurs for gardbrukarane og

3 må utnyttast best mogleg gjennom heile vekstsesongen. Alle som søker om produksjonstilskot skal ha utarbeidd ein plan for bruken av husdyrgjødsla tilpassa dei areal som blir nytta av driftseininga. I følgje desse planene skal husdyrgjødsel spreiast om våren og etter 1. slått. Det er berre unntaksvis at ein gjødselsplan legg opp til å spreie husdyrgjødsel på hausten. Når dette likevel er nokså vanleg praksis, skyldast det ofte begrensa kapasitet til å lagre husdyrgjødsla over vinteren. For å få best mogleg økonomisk utbytte av drifta har ein så mykje dyr som mogleg i fjøset, ofte utan at gjødselslageret er dimensjonert for eit slikt auka dyretal. Vidare har opprettinga av samdrifter der dyra går inne heile året, medført at gjødselslager også fyllast opp gjennom sommaren. Tidlegare var dyra ute på beite om hausten og gjødselslager var difor tomme inntil dyra igjen vart sett inn i fjøset etter at vekstsesongen var over. Problemstillinga rundt spreiing av husdyrgjødsel om hausten er, på bakgrunn av opplysningane ovanfor, eit aukande problem. Det blir stadig oppretta fleire samdrifter og større brukseiningar. Ofte er det også berre ein eller få personar som skal utføre alt arbeidet på garden, slik at også tidsbruken som går med på å spreie husdyrgjødsel er eit problem. På hausten er ofte veret ustabilt med ein god del nedbør og det er ekstra viktig å ta omsyn til mogleg forureining frå husdyrgjødsla. For å få optimalisert bruken av husdyrgjødsel kan det difor vere ein fordel å utvide tidspunktet for å spreie på hausten. Faren ved å utsetje fristen kan vere at gardbrukarane endrer praksis og starter arbeidet med å tømme lageret seinare. Dette for å optimalisere drifta ennå meir med å fylle fjøsa opp med dyr. Dersom det så blir dårleg ver på hausten kan enkelte få eit stort problem med lagerkapasitet over vintaren. Det må vere ein forutsetnad dersom ein vel å lage ein lokal forskrift, at terskelen for å gje vidare individuell utsetjing på spreietidspunkt blir veldig høg. Det er ei forutsetnad i den generelle forskrifta som gjeld for heile landet, at spreiing utan nedmolding/nedfelling må gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er mogleg med betydeleg gjenvekst som skal haustast eller beitast. Spørsmålet er difor kor lang vekstsesong det er i Vestnes kommune. Dersom det ikkje skjer ein vesentleg gjenvekst etter 1. september vil det ikkje vere forsvarleg å gi utsett frist for spreiing av husdyrgjødsel. Statistikk frå dei siste 10 åra viser at gjennomsnittleg temperatur for Vestnes i september månad er på 9 (min)-14 (maks) C. Gjennomsnittleg antal dagar med nedbør er 15 i same tidsperiode. Denne statistikken viser at vekstsesongen varer godt utover i september, så det vil vere rom for å utvide fristen på bakgrunn av klimatilhøve i området. Det må også vurderast om vasskvaliteten i sjø- og ferskvatn talar for å gje ein generell utsetting på spreiefristen. Nokre stader kan det vere slik at faren for forureining er stor og det ikkje bør spreiast husdyrgjødsel etter 1. september, mens andre stader kan det vere mindre fare for forureining og fristen kan settast seinare. Alle vassdrag er gjennomgått i Plan for vassmiljø i Vestnes kommune som er utarbeidd av Asplan Viak i Her framgår det mellom anna at det er nokre områder i Vestnes kommune som er meir utsett enn andre. Når det gjeld forureining frå landbruk er det særleg 2 områder som skiller seg ut dels som følgje av plan for vassmiljø og dels som følgje av erfaringsbasert kunnskap. Dei to områda er nedslagsfeltet til Flatevågen og nedslagsfeltet til elva Tressa som har utløp innerst i Tresfjorden. Flatevågen er eit brakkvassområde/fjordpoll som fleire elver og bekker renn ut i. Flatevågen er eit attraktivt område for innbyggarane i Vestnes kommune når det gjeld friluftsliv og kultur. Undersøkelsar frå tidlegare viste at Flatevågen var beslasta med store mengder organisk stoff av ulik samansetning som sannsynlegvis kjem frå landbruksdrift og spreidd avløp. Pr i dag er situasjonen bedre og det er viktig å oppretthalde dette viktige området for befolkninga i kommuna. På bakgrunn av dette foreslår vi at det ikkje blir utsett frist for gjødselsspreiing i områder som drenerer mot Flatevågen. I nedslagsfeltet til elva Tressa er det mykje og til dels intensiv landbruksdrift. Vassdraget består av to hovudelvar, Daleelva og Dalselva. Strekninga mellom samløpet og sjøen kalles Tressa. Ved utløpet av Tressa er det eit elvedelta med nasjonal verneverdi. Det er ikkje gjort spesielle

4 undersøkingar for å avdekke avrenning frå landbruket, men det er rimeleg å anta at det kan vere utfordringar knytta til intensiv drift. For å hindre ein auke i avrenninga er det aktuelt å setje att eit belte mot årviss vassføring som ikkje skal gjødslast på hausten. Undersøkingar viser at ved grasdekke er slike sonar effektive allereie ved 2 meters bredde. Av omsyn til miljø og bruk av ulikt utstyr for spreiing avbefalar vi at det er minimum 6 meter spreiefri sone mot årviss vassføring. Andre vassdrag i Vestnes kommune har, ut frå lokal kjennskap, ikkje store utfordringar knytt til forureining frå landbruk. Lokalt kan det vere andre mindre problemområdar, men desse må takast opp med dei einskilde gardbrukarane der problema ligg. Eit tiltak som er lett å gjennomføre, samt sikrar at alle vassdrag blir ivareteke, er å sette minimum 6 meter spreiefri sone mot årviss vassføring og sjø overalt der det blir spreidd husdyrgjødsel etter 1. september. Vidare bør det også oppmodast til at spreiing i bratt terreng blir unngått. Eit anna tiltak som er lett å forhalde seg til er å seje eit tak for kor mykje husdyrgjødsel som kan nyttast. I nabokommuna Ørskog er det sett eit tak på 2 m³ pr dekar og dette kan med fordel også nyttast i Vestnes kommune. Det er viktig å påpeike at sjølv med ei forskrift som utsetter fristen for spreiing av husdyrgjødsel er det den einskilde gardbrukar sitt ansvar å ta omsyn til miljø og forureining. Det er ikkje tillatt å spreie husdyrgjødsel under forhold med stor fare for forureining av vatn og vassdrag. Ut frå vurderingane ovanfor er det tilrådeleg å utsette fristen for spreiing av husdyrgjødsel på hausten i Vestnes kommune, med unnatak for området som drenerer mot Flatevågen. Dette både på grunn av klimatilhøve og forureiningssituasjonen i vatn og vassdrag. Vestnes bondelag har i brev av bedt om at ny frist blir sett til 20. september og med opning for grunngjeven søknad om vidare utsetting av fristen til 1. oktober. Bakgrunnen for at 20. september er sett som dato er at kommunane Ørskog, Stordal, Skodje, Sula og Ålesund har lokale forskriftar med 20. september som frist. Landbruket i desse kommunane er mindre intensivt og ligg ikkje i direkte kontakt med sjø og vassdrag på same måte som i Vestnes kommune. Det er difor rimeleg å anta at faren for forureining i Vestnes er større. På bakgrunn av dette foreslår vi at fristen for spreiing av husdyrgjødsel i Vestnes kommune blir utsett til den 15. september. Det vil vere opning for vidare utsetting på bakgrunn av einskilde søknader, men vurderinga må sjåast i nær samanheng med lokale tilhøve og behov for fornying av eng. Bondelaget og Landbruk Nordvest må vere ein aktiv bidragsyter til å syte for at dette ikkje medfører endring av praksis til gardbrukarane. Husdyrgjødsel er ein ressurs som må nyttast i vekstsesongen og ikkje sjåast på som eit problem ein må ha ut på marka før vinteren kjem! Ved utarbeiding av forskrifter gjeld Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget nr (utredningsinstruksen). Utredningsinstruksen er utarbeidd med tanke på framlegg til Stortinget men prinsippa gjeld også for utarbeiding av forskrifter. I kap 4 står det at dersom ei sak har store økonomiske, administrative eller andre vesentlege konsekvensar skal arbeidet foreleggast berørte partar før alminneleg høyring. I dette høve er det snakk om å gje ei begrensa gruppering ein utvida moglegheit lokalt, og det vil ikkje ha vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar. Krav til varslig før alminneleg høyring fell difor bort og saka kan sendast direkte på alminneleg høyring. Kap 5.2 i utredningsinstruksen seier at høyringsfristen normalt skal vere tre månader, og ikkje mindre enn seks veker. For lokale forskrifter som dette er det normalt å nytte seks vekers høyringsfrist. Forslag til forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav i Vestnes kommune og høyringsliste ligg vedlagt som eige notat. Anbefalt høyringsfrist er seks veker. Deretter må forskrifta vedtakast av kommunestyret og publiserast på lovdata. Det er eit mål at ei lokal forskrift i Vestnes kommune er gjeldande frå 1. september Særutskrift til:

5 Vedlegg: 1 Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav i Vestnes kommune 2 Høyringsliste 3 Søknad om innføring av lokal forskrift om spreietidspunkt for husdyrgjødsel på eng 4 Uttale frå Landbruk Nordvest