Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune

Transkript

1 Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune

2 Landavatnet og Vatsvatnet

3 Vatsvassdraget - bakgrunnsinformasjon Nedbørsfelt ca 44 km2. Nedbør ca. 2500mm pr. år Landavatnet og deler av Vatsvatnet er naturreservat - våtmark Ca 60 gardsbruk med husdyr og dekar dyrka areal. Spreid busetnad i tillegg til gardsbruka, to små byggefelt. Mange mindre tilførselsbekker til vatna. Utløp er via Vatsvatnet. Vatna er knytta saman med ein kanal. Smalt og flatt utløp til Åmselva. Vatna stig mykje under flom og går inn over dyrka areal. Landbruket viktig faktor til forureining av vassdraget.

4 Vatsvassdraget tilstand 1987 og Rogalandsforskning: Blågrønnalgevekst i begge vatn. Mykje fosfat og nitrogen i sediment (6.6 mgp/gram tørrvekt for Vatsvatnet og tilsvarande 9.7 mgp for Landavatnet. Svært forureina tilførselsbekker. Tilførsel over resipientkapasitet med hhv 25% og 60% NIVA: Redusert tilførsel av fosfor og nitrogen men for høgt til å oppnå God økologisk tilstand. Landbruket er fortsatt ei viktig forureiningskjelde. Biovolum av planteplankton høgt i Vatsvatnet hausten 2009, mykje nedbør etter gjødsling i juli!

5 NIVA Totalfosfor i sediment i Vatsvatnet og Landavatnet målt i 1987 og 2009.

6 NIVA Middelkonsentrasjon av total-fosfor I elver og bekker målt i 1987 og 2009.

7 Vatsvassdraget konkrete tiltak 1987 til 1992: Lokal «folkeaskjon», 6 mill kr. til nye gjødsel- og pressaftanlegg, endra gjødselpraksis. Frå 1980 til 1990 redusert tilført fosfor til jordbruksareal med opp mot 70%? 2009: RMP - miljøvenleg gjødselspreiing. 2009: Offentleg kloakk vestsida av Vatsvatnet. 2011: Arbeidsgruppe «Aksjon Vatsvassdrag» (faglag og kommune) Aktivt informasjons- og motiveringsarbeid: -«Rett» gjødsling mengde, tidspunkt, utstyr med meir. Kantvegetasjon, gjødselfri randsone, reinseparkar. 2012: RMP Miljøavtalar for redusert fosforgjødsling. 24 avtalar for meir enn 50% av dyrka areal. SMIL midler til 7 reinseparkar. Støtte til gjødsellager med 12 mnd. kapasitet. 2017: Aktivt arbeid for å få oversikt over diffuse utslepp og private kloakkutslepp med tanke på sanering. Befaring gjennomført i mars. «Levande Jord», Fokus på jordarbeiding og gjødselstrategi der livet og kjemien i jorda får større vekt. Eit samspel som gir mindre utslepp til luft og vatn. Gulrot er brukt opp?, er det behov for å gå over til «pisk»?.

8 Miljøavtalar Etablere gjødslingsfrie randsonar på jordbruksjord som grensar mot vassdrag Ikkje gjødsle grasareal med meir enn 3 kg fosfor per dekar Ikkje bruke mineralgjødsel som inneheld fosfor på jord med P-Al verdi over 10 Spreie husdyrgjødsla tidleg i sesongen Gjødsellageret skal vere tomt til 10. august Føre gjødseljournal Gjødselprøve

9 Miljøvenleg gjødselspreiing Nye satsar: Nedlegging/nedfelling: Open åker kr 50 pr dekar Veksande kulturar kr 80 pr dekar Ekstra for slangeutstyr: kr 50 pr dekar Rask nedmolding: kr 30 pr dekar Siste frist for spreiing: 10. august NB! Utstyret må bli brukt ved all gjødsling med husdyrgjødsel på omsøkt areal

10 Tilskot til gjødsellager Dei med miljøavtale kan søkje tilskot frå Innovasjon Norge til gjødsellager Kapasitet for 12 mnd lagring 10 år fram Inntil 30% av kostnadsgrunnlaget Max /føretak

11 Vatsvassdraget vegen vidare. Vil vi oppnå God økologisk tilstand på sikt med dei tiltak som er gjennomført eller..? 2015: «Problemkartlegging i landbrukspåvirkede elver i Rogaland.» Begroingsalger og Bunndyr. Alger god, Bunndyr god/dårlig Dersom ikkje: (Vidare arbeid meir arbeidskrevjande og kostbart!) Kva kan vi gjere med «gamle synder» som ligg i botnsedimenta? Fleire reinseparkar usikker effekt? Miljøkartlegge alle gardsbruk. Registrere alle diffuse utslepp og pålegg om tiltak. Pålegg om tilkopling til offentleg kloakk for eksisterande bustad. Pålegg om reinseanlegg for eksisterande bustad eller utbygging av offentleg kloakk rundt heile vassdraget.. Pålegg om breiare kantvegetasjon frå vassdrag til dyrka areal. Pålegg om gjødselfri randsone så langt inn på dyrka areal som vatnet kan stige under ein flom. Anna.