Erfaringer fra 1. planperiode

Transkript

1 Erfaringer fra 1. planperiode Anne Grete Rostad Fylkesmannen i Rogaland

2 Hva er Rogaland

3 Organisering og erfaringer Rogaland var i vannregion sammen med Agderfylkene Ulike utfordringer og ulikt fokusområde gav utfordringer i planperiode 1 Generelt for lite forankra i Rogaland Hvor lå hovedutfordringa? Landbruket i Rogaland er i ei særstilling når det gjeld produksjonsintensiteten, og trenger derfor mer fokus enn det som gikk fram av de første dokumentene. - Vi kan kanskje skylde på oss selv? Landbrukssektoren tenkte at dette ble dekka av Aksjon Jærvassdrag, og frivillige tiltak i landbruket Hva var det som var så galt? Det viste seg at planene ikke var representative for utfordringene i landbruket i Rogaland. Tiltaka var var i for stor grad forma av miljøsektoren, og for lite dialog med landbrukssektoren Landbruket måtte få større fokus enn det som låg i planutkastet Det var ikke tatt hensyn til alle tiltak landbruket allerede jobba med. Det var heller ikke fokus på hvor viktig matproduksjonen er i et samfunnsperspektiv Flere av tiltaka var urealistiske.

4 Vi lærte som mange andre har poengtert i prosessen at det er veldig vanskelig å gjøre kost-nytte vurderinger for landbrukstiltak Tiltak i landbruket Skal vi være målretta, må vi vite mer om effekten til de ulike tiltaka, og hvor de gir best effekt. Vi kan ikke sette i verk mange tiltak bare for å iverksette tiltak. Landbruket står for mye av avrenninga, det må vi bare erkjenne, men det er og andre sektorer som har aktivitet på det som er typisk jordbruksjord

5 Måloppnåing Utfordrende å få miljø utenfor landbrukssektoren til å forstå at det vil ta tid å se resultat av tiltak i landbruket igjen i vassdraga Endring i gjødslingspraksis vil ta tid både å få innarbeida hos bøndene, men og som resultat i redusert avrenning til vassdraga Mange av tiltaka som allerede er igangsatt fra før, vil vi først nå se effektene av spesielt med hensyn til gjødsling Vs.

6 Landbruk kom seint i gang men tok det igjen på gjennomføring Før planene var godkjent på nasjonalt nivå var de første tiltakene allerede starta opp Det ble brukt mye tid på informasjon til landbruksforvaltninga i de aktuelle kommunene, samt mot grunneierne i nedslagsfeltet Næringa måtte med dersom vi skulle få til dette

7 Næringa er positive til de nye tiltaka, og ser at det er behov for at det blir satt fokus på ytterligere tiltak så lenge de er realistiske, og godt fundamentert. Holdningsendring, bevisstgjøring og god dialog er de viktigste suksesskriteriene Forvaltninga kan ikke gjemme seg bak skrivebordet og vedta tiltak uten å møte næringa Vær ærlig og skap god dialog - og lytt til hva næringa har å si. Frivilligehet framfor tvang, gir oftest best resultat Må vise til at det skjer tiltak i andre sektorer og

8 Ny organisering Rogaland ble egen vannregion fra Dersom tiltaka skal gjennomføres må det sterk forankring til lokalt, noe vi ikke ville fått dersom VRU hadde hovedplassering i Kristiansand.

9 Totalt daa Jordbruksareal daa 300 gardsbruk Skas Heigre: dekar jordbruksjord ~ 78 % jordbruksareal 110 bønder

10 Hva har vi oppnådd? Tidlig å si ennå, men det er inngått frivillige avtalar med 70 grunneiere som eier 90 % av jordbruksarealene i nedslagsfeltet for Skas Heigre (om lag dekar). Merk at dette er bare er en del av Figgjovassdraget, men det området med størst utfordringer Oppretta 5-6 mil ugjødsla randsone i nedslagsfeltet for Skas Heigre Gjødsellager skal være tømt innen 1. august Endra gjødslingspraksis, og kutta tilførsel av P-holdig mineralgjødsel til gras og korn Gjødselprøver av husdyrgjødsla hvert år Prioriterte midler hos Innovasjon Norge for å utvide gjødsellagerkapasiteten fra 8 mnd til 12 mnd for dei som driv i Skas Heigre. Tilskudd for miljøvennlig gjødselspredning i hele nedslagsfeltet for Skas Heigre

11