Referat fra møte i arbeidsgruppa i Haugaland vannområde

Transkript

1 Vannområde Haugalandet Referat fra møte i arbeidsgruppa i Haugaland vannområde Møte: 31. mai 2018, Til stede: Tysvær kommune Marlin Øvregård Løvås X Tysvær kommune Bente Helen Bergstøl X Norvalls Haugesund kommune Ingrid Ebne Meldt forfall Haugesund kommune Svanhild Lygre Andersen X Karmøy kommune Peder Christiansen X Karmøy kommune Leif Kåre Solheim X Vindafjord kommune Harald Olav Stuhaug X Bokn kommune Kjell Arne Valentinsen X Fylkesmannen, Ørjan Simonsen Meldt forfall miljøvernavdelingen Fylkesmannen, Monica Dahlmo X landbruksavdelingen Rogaland fylkeskommune, Vegard Næss X vannregionmyndigheten Sekretariat vannområde Haugalandet Sven-Kato Ege X 1

2 Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte i arbeidsgruppa Vedtak sak 1: Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde godkjenner referatet fra møtet i arbeidsgruppa ( ). Sak 2 Kommunene informerer Tysvær - Konsulentselskapet Rådgivende Biologer vant anbudskonkurransen for sjøørretprosjektet i Skjoldafjorden. Feltarbeidet gjennomføres sensommers. Tysvær kommune står som oppdragsgiver for prosjektet. - Man har vedtatt en tilsynsplan for oppfølging av spredte avløp. - Hele Tysvær er nå en del av Regionalt miljøprogram (RMP). Alle bønder i kommunen kan nå søke om økonomisk støtte hvis man forplikter seg til å gjennomføre forurensningsreduserende tiltak på sitt gårdsbruk. Karmøy - Det har blitt påvist gjedde i Aksnesvatnet etter prøvefiske. Man fikk 4-5 individer. Fra tidligere er det satt ut gjedde i det ovenforliggende Løkavatnet. Det er ikke funnet gjedde i Vassbrekkevatnet enda. - I forbindelse med arbeid tilknyttet tunnelsambandet T-forbindelsen, har en bekk blitt flyttet og modifisert ved støping av renne. Bekken drenerer nå ned i grunnen. Usikkert hvordan dette skal håndteres. - Naturforvalter, landbruksrådgiver og vannområdekoordinator var på befaring langs Hilleslandbekken, like nordøst for Skudeneshavn. Bøndene langs bekken ønsker å renske opp i bekken, hvor stein har rast ut, og slik skaper situasjoner hvor tilstøtende jordbruksarealer oversvømmes. Bøndene ønsket svar på om deres inngrep lot seg gjennomføre uten å søke øvrige myndigheter. Forvaltningen ønsket å fremlegge for bøndene et alternativ til flomdemping/flomsikring basert på biologiske hensyn. Per nå virket ikke dette å være interessant for bøndene i området. Vannområdekoordinator har henvist denne saken videre til fylkeskommunen, som videre ønsker en uttalelse og prinsipiell avklaring fra Fylkesmannen, om hva man tillater av inngrep i vassdrag som er anadrome, uten og måtte søke. - Bø ungdomsskole har sammen med Karmøy kommune satt i gang et skoleprosjekt hvor elevene får opplæring i artsbestemmelse av bunndyr, slik at de kan utføre enkle undersøkelser i bekker og elver. Konsulentselskapet COWI stiller med noen dagsverk i forbindelse med opplæringen av elevene. - I forbindelse med planene om ny fylkesvei på Karmøy, vil blant annet innløpselven til Tjøsvollvatnet, Årvollsåna, bli berørt. Man antar at elva er anadrom, men det foreligger ingen konkrete rapporter angående dette. Naturforvalter mener at slik informasjonen bør komme frem i det videre planarbeidet. 2

3 Vindafjord - Vannområdekoordinator og Harald Olav Stuhaug har jobbet med tiltaksinnlegging i «Vann-Netts» tiltaksmodul. - To personer fra landbruksavdelingen i Vindafjord kommune har vært ute og fått en oversikt over bønder som søker tilskudd til ugjødsla randsoner og miljøvennlig gjødselspredning, og om deres del av avtalen overholdes. Siden tilskuddet det søkes om må gjøres årlig, er det forbundet en viss usikkerhet knyttet til hvor mange som vil søke fra år til år. Bokn - Man har tatt i bruk det nye renseanlegget. - Man har fått lov til å demme opp Torlandsvatnet som råvannskilde, og det foreligger en klausulering rundt kilden. Ål er tilstedeværende i vassdraget, og som avbøtende tiltak vil det anlegges åleleder. Kommunen har kjøpt rettigheter til nedslagsfeltet, og noe av arealet vil bli disponert som jordbruksareal. Det arealet som skal/vil bli brukt som jordbruksareal ligger utenfor nedslagsområdet. Man må ta en runde og sette en grense for hva som er nedslagsområde og hva som kan brukes til jordbruksareal. Sak 3 «Frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet I forkant av møtet måtte deltakerne ta stilling til flere interne og eksterne momenter og spørsmål knyttet til prosjektet. Dette var for å kunne avklare videre prosess i prosjektet. Det ble lagt opp til at hver kommune skulle få inntil fem minutter hver for å presentere synspunkter til prosjektskissen. Kommentarene ville danne grunnlaget for at prosjektskissen videreføres som en prosjektbeskrivelse, såfremt gruppa ønsket å ta prosjektet videre. Tysvær - Forvaltningsleder og teknisk sjef i Tysvær kommune er positive til prosjektet, og støtter dette. - Direkte kontakt med bøndene er nøkkelen til å få en større andel bønder til å gjøre tiltak som hindrer avrenning fra jordbruk. Det er viktig at man henvender seg til bøndene på en god måte. - Tysvær setter som premiss for å delta i prosjektet, at alle kommunene deltar. Karmøy - Karmøy kommune ser nytten av et slikt prosjekt. Det ser man ved at det stadig dukker opp utfordringer hvor jordbruk og andre interesser kommer i konflikt, og at man selv ikke har nok kapasitet til å følge dette opp. Samtidig er dette et pengespørsmål. Man kan ikke love noe før ting er avklart administrativt, men kommunen ønsker å bidra videre i prosjektet. Haugesund - Haugesund anbefaler at man går videre med prosjektet. - Man må få formalisert arbeidet med overordnede i kommunen. 3

4 Vindafjord kommune - Det er uvisst hvilke økonomiske bidrag Vindafjord kan tillate seg i prosjektet grunnet økonomiske innstramninger. - Vindafjord har i flere år jobbet med å tilrettelegge for at bønder skal kunne gjøre tiltak som hindrer avrenning fra jordbruksområder. Aksjon Vatsvassdrag er et slikt eksempel. - Det kan oppleves negativt for arbeidet i Vindafjord og blant bøndene at det kommer en ny person inn i arbeidet som allerede drives. - Man stiller også spørsmåltegn ved om en stilling vil kunne dekke det arealet som den er tiltenkt å dekke med de foreslåtte stillingsbrøker. - Man er i utgangspunktet positiv til en slik stilling, og man ønsker å jobbe videre med prosjektet. Men det finnes noen tankekors, og ett av dem er økonomi. Bokn kommune - Man er positive til prosjektet. - En uavhengig person som bidrar med rådgivning og følger opp utvalgte områder, vil være veldig nyttig. Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland fikk fem minutter hver til å presentere sine synspunkter til prosjektet. Det innbefattet også en vurdering av økonomisk støtte til prosjektet. Kommentarene vil danne grunnlag for at prosjektskissen videreføres som en prosjektbeskrivelse. Rogaland fylkeskommune (vannregionmyndighet i vannregion Rogaland) - Det er viktig å påpeke at det er områder på Haugalandet som er påvirket av jordbruksforurensning. - Selv om man ser at det er et behov for en slik stilling, må kommunene selv ønske det. - Fylkeskommunen er fornøyd med hva man har fått til på Jæren, men det er selvsagt veldig personavhengig. Om Rogaland fylkeskommune som økonomisk bidragsyter: - Det pågår et arbeid i departementene om hvem som skal ha ansvaret for det regionale vannkoordinatorarbeidet. Man avventer derfor nødvendige avklaringer om fylkeskommunens videre rolle. Hvis fylkeskommunens rolle videreføres, vil det være naturlig å se nærmere på hvordan fylkeskommunen kan bidra økonomisk i prosjektet. På samme måte vil det være uaktuelt å bidra hvis man mister vannforvaltningsansvaret. Fylkesmannen i Rogaland - Fylkesmannen påpekte at det er en kommunal oppgave å informere og drive et aktivt arbeid ut mot bøndene. - Man må prioritere vassdrag på tvers av kommunene. Det betyr at noen vassdrag vil prioriteres fremfor andre i visse tidsrom. Prioriteringen må gjøres for å oppnå størst mulig effekt av arbeidet i prosjektet. Det er viktig at kommunene har det klart for seg når man går i gang med et slikt prosjekt. Dette har fungert godt på Jæren. - Man bør tenke at prosjektet ikke nødvendigvis er forbeholdt kun én prosjektleder, men at stillingsbrøken kan fordeles på to prosjektledere, hvis man finner dette mest hensiktsmessig. Dette har blitt trukket frem som ett av suksesskriteriene på Jæren. - Frikjøp av kommunalt ansatte tilknyttet landbruk bør være en mulighet verdt å se nærmere på. 4

5 Om Fylkesmannen i Rogaland som økonomisk bidragsyter: - Fylkesmannen er avhengig av eksterne midler til støtte av prosjekter. Det er utfordrende, siden summene ikke er konstante fra år til år. Fylkesmannen har signalisert til kommunene på Jæren at kommunene i større grad selv må dekke finansieringen av prosjektet. På tross av dette, er Fylkesmannen positiv til å bidra økonomisk inn i prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Det var konsensus blant møtedeltakerne om å gå videre med prosjektet. Det var derfor nødvendig å gjøre videre avklaringer angående prosjektets form og innhold. Hvordan ser kommunene for seg å bidra økonomisk i prosjektet? - Det var bred enighet i gruppa om at det økonomiske må avklares politisk i hver enkelt kommune først. Arbeidsgiveransvar og arbeidssted for prosjektstilling. Finnes det noen aktuelle vertskommuner? - I forkant var det utelukket at Haugesund og Bokn skulle være aktuelle vertskommuner for prosjektstilling(er). Både Karmøy og Vindafjord var positive til å ha arbeidsgiveransvar og være vertskommune for prosjektleder(e), mens det på nåværende tidspunkt ikke var aktuelt for Tysvær. Det foreslås i prosjektskissen en styringsgruppemodell lik den i Jæren vannområde. Men hvilke aktører bør sitte i en slik gruppe på Haugalandet? - På Jæren har man en styringsgruppe som legger føringer for hvordan prosjektlederne skal arbeide. Arbeidsgruppa var enige om at en lignende modell også ville være det mest hensiktsmessige for et tilsvarende prosjekt på Haugalandet. Det ble nevnt at det vil være viktig å få med seg bondeorganisasjonene, både Rogaland Bondelag og Rogaland Bondeog Småbrukarlag, inn i en eventuell styringsgruppe. Medvirkning fra bondeorganisasjonene vil føre til nyttige innspill fra bøndene og en legitimering av prosjektet. Det ønskes bønder fra Haugalandet som sitter i de nevnte lags styregrupper til styringsgruppen. Fra Fylkesmannens side ble det nevnt at det var svært nyttig å ha med seg Norsk Landbruksrådgivning i styringsgruppen på Jæren, og noe man burde ta stilling til på Haugalandet óg. Arbeidsgruppa stilte seg positive til dette. Hvilken prosjektledermodell bør velges? - De tre prosjektledermodellene ble fremlagt for diskusjon. Peder Christiansen pekte tydelig på at det vil være særdeles viktig å finne de rette personene man vet har tillit blant bøndene. Det var enighet i gruppa om å ekskludere Norsk landbruksrådgivning (NLR) for videre diskusjon. Man begrunnet det med at NLR både er «pådriver» og tjenesteyter, noe som kan være uheldig for prosjektet. Det ble også nevnt at frikjøp av rådgiver kan bli kostbart samt at NLR er en stor organisasjon med manglende lokal kunnskap. Gruppa var samstemte i at prosjektleder(e) enten bør være en kommunal landbruksrådgiver eller en lokal bonde. Det ble vist til at både Harald Olav Stuhaug og Leif Kåre Solheim, som landbruksrådgivere, har bidratt i sine kommuner til tiltak som skal hindre avrenning fra jordbruk. De har også kredibilitet blant bøndene. De samme karakteristika kan gis om flere av Haugalandets landbruksrådgivere. 5

6 En lokal bonde med nødvending kjennskap til regelverk og miljøfaglig kompetanse vil også være et godt alternativ, mente gruppa. Et eksempel er Aksjon Vatsvassdraget, hvor en lokal bonde har hatt ansvaret for aksjonsgruppas arbeid i Vatsvassdraget. Flere i gruppa påpekte at gruppa med sine valg tilknyttet prosjektleders/prosjektlederes stillingsbrøker(er), vil legge føringer for hvem som vil søke/hvem man ønsker til en slik stilling. Eksempelvis vil utlysning av to prosjektlederstillinger med mindre stillingsbrøker, i større grad tiltrekke seg lokale bønder, mens det vil være av mindre betydning for en kommunal landbruksrådgiver. Gruppa ble enige om å holde antall prosjektlederstillinger fortsatt åpent, for slik og ikke utelukke gode kandidater. Diskusjonen dreide så over på prosjektets totale finansiering. Vegard Næss fra Rogaland fylkeskommune mente det var viktig å synliggjøre for kommunene utfordringene man har knyttet til landbrukspåvirkninger på Haugalandet. En stillingsbrøk på 100% vil korrelere bedre med omfanget av utfordringer, enn stillingsbrøkene foreslått i prosjektskissen (60 % / 80%). Det ble en diskusjon rundt dette. Flere av representantene viste til at kostnadene relatert til prosjektstilling(er) oppgitt i prosjektskissen, vil være utfordrende nok for kommunene og kunne innfri. En stillingsbrøk på 100 % vil i verste fall kunne hindre kommuner fra å delta i prosjektet. Samtidig erkjente vannområdekoordinator at påvirkningene fra jordbruket på Haugalandet er så omfattende, at prosjektskissens forslag til stillingsbrøker er for lave, sett i forhold til utfordringene. Dermed kom arbeidsgruppa frem til en enighet om at man vil jobbe videre for en stillingsbrøk på 100 %. Hvordan bør prosjektet fremlegges i kommunene? - Flere representanter i gruppa anbefalte å fremlegge prosjektet både politisk og administrativt. Det ble nevnt at man er godt i gang med budsjettprosessene i kommunene, og at prosjektet kommer for sent inn i forhold til dette. Allikevel er det rom for endringer og omprioriteringer i budsjettene. Derfor var det enighet om viktigheten av at hver kommune forankrer dette i sin respektive enhet, og opp til rådmann. Peder Christiansen viste til vannområdeutvalgets utspill på vannområdeutvalgsmøtet 6. juni 2017, om at utvalget kunne «inviteres til å ha en oppfatning om innspill til årsbudsjett og økonomiplan som den enkelte kommunes miljørådgiver eller tilsvarende ønsker å fremme». Arbeidsgruppa var samstemt i at vannområdeutvalget, i kraft av å være vannområdets styringsgruppe, vil være viktig for prosjektets videre fremdrift. Blant annet ved å forankre prosjektet politisk i vannområdet. Det er et ønske fra arbeidsgruppa om at vannområdeutvalget lager et politisk vedtak som kan brukes inn mot kommunene. I det videre arbeidet med å forankre prosjektet politisk i kommunene, kunne Vegard Næss henvise til at kommunene på Jæren har sett fordelene ved å forankre prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Jæren på en slik måte. 6

7 Skal det nedsettes en arbeidsgruppe som jobber videre med prosjektet? - Det var enighet om og ikke nedsette en arbeidsgruppe før man har fått avklart prosjektets videre skjebne i kommunene. Vedtak sak 3: Alternativ 1: Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde anbefaler Haugalandet vannområdeutvalg å godkjenne prosjektbeskrivelsen og videre fremdrift i prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Sak 4 Årsrapport for Haugalandet vannområde høsten 2016 og 2017 Sekretariatet la frem forslag til årsrapport for høsten 2016 og Årsrapporten tar for seg organisering, aktiviteter, resultater og vurdering av arbeidet gjennomført i vannområdet i nevnte periode. Det kom ingen tilbakemeldinger eller innspill til årsrapporten. Årsrapporten vil fremlegges for godkjenning på førstkommende vannområdeutvalgsmøte. Vedtak sak 4: Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde anbefaler Haugalandet vannområdeutvalg å godkjenne årsrapporten for Haugalandet vannområde høsten 2016 og Sak 5 Status for vannforvaltningsarbeidet nasjonalt og regionalt Vegard Næss fra Rogaland fylkeskommune orienterte om status for vannforvaltningsarbeidet nasjonalt og regionalt. Blant annet arbeidet med endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven, oppdatering av kunnskap og tiltak i «Vann-Nett», fylkeskommunens tilskuddsordning med mer. Fremvist powerpoint-presentasjon er vedlagt referatet. Sak 6 Innføring i nye «Vann-Nett Portal» Vannområdekoordinator presenterte nye «Vann-Nett Portal» for representantene i arbeidsgruppa. Målet med portalen, er å gi enkel og rask tilgang til data i forskjellige formater. Her kan man finne hvordan det står til med vannet (miljøtilstand, miljømål, tiltak, påvirkninger osv.) og få ut data i forskjellige formater (faktaark og kart). 7

8 Sak 7 Sekretariatet orienterer Sekretariatet fremla sakens kulepunkter for relevant aktivitet i vannområdet siden forrige arbeidsgruppemøte. Sak 8 Møteplan for Haugalandet vannområde (2018) Dato, tid 14. juni Kl august (muligens én uke senere) Kl september Kl oktober Kl november Kl desember Kl desember Kl Utvalg/gruppe/seminar ol. Haugalandet vannområdeutvalg Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde VA-gruppa i Haugalandet vannområde Haugalandet vannområdeutvalg Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Haugalandet vannområdeutvalg VA-gruppa i Haugalandet vannområde Vert/sted Tema/saker - Prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet - Vedta årsrapport Eventuelt 8