Referat fra møte i vann og avløpsgruppen i Haugaland vannområde

Transkript

1 Vannområde Haugalandet Referat fra møte i vann og avløpsgruppen i Haugaland vannområde Møte: Onsdag 2. mai, Til stede: Karmøy kommune Elin Olsgård X Haugesund kommune Torbjørn Pedersen Meldt forfall Vindafjord kommune Hildbjørg Fludal X Vindafjord kommune Knut Førland Meldt forfall Tysvær kommune Birgitte Kihle X Tysvær kommune Marlin Øvregård Løvås X Sveio kommune Fredrik Aalo Flood X Sveio kommune Åshild Irene Lie Meldt forfall Bokn kommune Kjell Arne Valentinsen X Fylkesmannen, Mariann Størksen X forurensningsseksjonen Sekretariat vannområde Haugalandet Sven-Kato Ege X 1

2 Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte i arbeidsgruppa Vedtak sak 1: Vann og avløpsgruppen i Haugalandet vannområde godkjenner referatet fra møtet i gruppa ( ). Sak 2 Kommunene informerer Bokn kommune - Man er fornøyd med å få til et samarbeid med Karmøy, slik at tidligere oppgaver utført i kommunen overføres til Karmøy. Tysvær kommune - Det er bestemt å innføre tilsynsgebyr som skal finansiere en 50% stilling innen tilsyn på mindre avløpsanlegg. Det er Birgitte Kihle som vil tiltre stillingen. Kommunen har vedtatt «Tilsynsplan for mindre avløp» politisk i vår. Vindafjord kommune - Det er vedtatt å opprette en stilling som skal følge opp spredte avløp. Det gjelder både søknads- og tilsynsdelen. Sveio kommune - Prosjektet som skal avdekke små kommunale slamavskilleres forfatning har ikke kommet i gang, og vil nok utsettes frem til neste år. - Man har fått kartfestet alle private slamavskillere. - Det er bevilget én million kroner til oppgradering av gamle kommunale ledninger. Dette vil være en årlig sak. - Et tre kilometer langt trykkavløp har blitt lagt mellom Eltravåg og Mølstervåg. Dette skal være en kommunal løsning i områder hvor spredte avløp dominerer. Ledningen ender i et kommunalt silanlegg. Hver husstand må ha en pumpe som husstanden selv drifter. Man opplyser om at dette har vært en suksess, og kan varmt anbefales. Karmøy kommune - I samarbeid med Fylkesmannen har man sett nærmere på å overføre all kloakk som føres til Karmsundet over til avløpsanlegget på Årabrot i Haugesund. - Det gjennomføres sanering av ledninger og rør på Åkra og i Kopervik for å hindre overløp. 2

3 Sak 3 Felles plattform for håndtering av spredte avløp i Haugalandet vannområde Felles sonekart Haugesund og Karmøy hadde utarbeidet et forslag til felles sonekart for Haugalandet (A0- format). Man tok utgangspunkt i et resipientorientert sonekart inndelt etter forurensningsforskriften: - Mindre følsomme områder (god sjøresipient) - Følsomme områder (sårbar sjøresipient) - Normale områder (alle ferskvannsresipienter) I tillegg ønsket man også å ha egne sonekategorier for: - Drikkevannskilder - Tettsteder Omforente sonekategorier God sjøresipient - Store deler av kystlinjen langs Haugalandet har god resipientkapasitet og vannutskiftning, og har ikke behov for omfattende rensing. God sjøresipient skal ihht. Forskrift om begrensning av forurensning kap. 11 defineres som mindre følsomme områder med de krav det medfører. Sårbar sjøresipient - Haugalandets mange terskelfjorder, viker og bukter med liten grad av vannutskiftning krever et ekstra vern mot utslipp, og skal ihht. Forskrift om begrensning av forurensning kap. 11 defineres som følsomme områder med de krav det medfører. Krav for utslipp i sårbare sjøresipienter vil være likestilt det som stilles for normale ferskvannsresipienter. Normal og sårbar ferskvannsresipient - Det fremlagte forslaget innebar i utgangspunktet bare én sonekategori for ferskvannsforekomster, og ville være definert som normale områder i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 11. Flere av representantene mente dette var en for grov og mangelfull inndeling for å fange opp de ulike ferskvannsforekomsters egenskaper, påvirkninger og interesser knyttet til seg (antall sonekategorier for ferskvannsresipienter vil avklares på møte 13. september). Det ble henvist til Vindafjords sonekart, som skiller på normale og sårbare ferskvannsresipienter. Vatsvassdraget er eksempelvis vist som en følsom ferskvannsresipient. Vassdraget er sårbart for eutrofiering og hvor brukerinteresser skal ivaretas ihht. Forskrift om begrensning av forurensning kap Utslipp til følsomt og normalt område. Sekretariat la frem et forslag om å gjøre en enkel vurdering av hvilke vassdrag/nedbørfelt som opplagt bør kategoriseres som følsomme ferskvannsresipienter basert på kommunens informasjon om brukerinteresser, naturverdi (plante- og dyreliv) og overvåkingsdata om økologisk tilstand. Forslaget krever et høyere detaljnivå, men vil i større grad spisse dokumentet ved å ta inn viktige faglige momenter i vurderingen av sonekategori. Dokumentet vil i større grad 3

4 være dynamisk, og kreve en jevnlig oppdatering. Forslaget ble ikke avklart på møtet. Dette avklares på møte 13. september. Drikkevannskilde - Denne sonekategorien ble tatt inn fra Haugesund kommunes forskrift om krav til utslipp, og noe de andre kommunene var enige om burde implementeres i et felles sonekart. Tettsted - Gjennom diskusjonen var det flere i gruppa som også mente at tettsteder burde skraveres inn på kart, slik som på Vindafjord kommunes sonekart. Det ble en diskusjon rundt definisjonen av tettbebyggelse, og at noen områder, selv om de er tettbebygde, enda ikke har et godt utviklet kommunalt nett for påkobling. Likevel var man samstemte i at man i størst mulig grad skal kunne kreve påkobling innenfor de definerte tettstedene. Det ble opplyst om at statistisk sentralbyrås tettstedkart kan være nyttig for å definere tettsteder. Oppsummert var man enige om å ha seks sonekategorier (avgjøres på møte 13. september). Sårbare sjøresipienter og normale ferskvannsresipienter skal ha felles fargekode, mens sårbare ferskvannsresipienter skal ha en annen fargesjattering av de to førstnevnte sonekategoriene. Drikkevannskilder skal ha en individuell fargekode, og tettsteder vil bli vist i skravur. Mindre følsomme resipienter (god sjøresipient) vil fremvises fargeløse eller diskrét farget. Rensekravene man setter for hver enkelt sonekategori skal være omforente for like resipienter på tvers av kommunegrensene på Haugalandet. Det betyr at kommunene selv vurderer type installasjoner og anlegg, så lenge de er i tråd med gruppens omforente rensekrav. Karmøy vil, på bakgrunn av hva man ble enige om på møtet, utarbeide et digitalt kart med de nye sonekategoriene. Man ber derfor de andre kommunene sende en digital fil fra sin respektive kommune som inneholder avgrensning av nedbørfelt og tettsteder. Man ønsket også noen avklaringer knyttet til når og hvor man skal tillate: Tett tank-løsninger - Utgangspunktet er at Haugesund ikke vil godta tette tanker, mens flere av de andre kommunene i gruppa gjør det. Man vil nok ikke oppnå en konsensus i gruppa, men det bør være en diskusjon rundt en lik tilnærming til krav og håndtering av tette tanker. Det gjelder krav til tvungen tømming (et bestemt antall i året, annethvert år), minimumskrav til dimensjonering og krav til vei for tømming. Det var enighet i gruppa om å tillate tett tankløsninger hvis det er planlagt kommunalt nett i tettbebygde områder innen 5-10 år. Minirenseanlegg - Det var enighet om at minirenseanlegg i nedslagsfelt til drikkevann skal sjekkes én gang i året, selv om slike installasjoner gjerne ikke blir godkjent i slike områder. Minirenseanlegg skal ha service én gang i året, og siden det er både tømming og service på disse anleggene, har man i Tysvær valgt og ikke prioritere tilsyn på disse. Det var et ønske for neste møte om å diskutere hvilke minirenseanlegg som tilfredsstiller kravene. 4

5 Påkobling til kommunalt nett for fritidsbebyggelse I plan- og bygningslovens 30-6 fritidsbebyggelse, står det at påkobling til kommunalt nett må inn i kommunens reguleringsplan. Tysvær har nå tatt dette inn i kommuneplanen. Påkobling til kommunalt nett for vanlig bebyggelse - Gruppen mente det vil være naturlig at man differensierer eksisterende bebyggelse og nybygging. Eksisterende bebyggelse bør får lempeligere krav enn ny bebyggelse, men selv for nybygging må det tas hensyn til avstand fra kommunalt nett og kostnader. Det ble videre en diskusjon i gruppa om hva som er rimelig å kreve for påkobling av eksisterende bebyggelse, hvor det ble nevnt at man ikke bør overstige grunnbeløpet i folketrygden. For påkobling for nybygging ble det gitt flere eksempler på ulik praksis, og måter å finansiere dette på: Tilskudd for tilkobling til offentlig avløp i Tysvær kommune: - I Tysvær gir man ikke ingen tilskudd hvis investeringen er mindre enn 1,5 G. Hvis investeringen er større enn 1,5 G, men mindre enn 2,5 G, gir man 100 % tilskudd for kostnader ut over 1,5 G. Det gis et maksimalt tilskudd på 1 G. Tilskudd for tilkobling til offentlig avløp i Karmøy kommune: - I Karmøy kommune har man en tilskuddsordning, slik at det for kostnader mellom 1 G og 2 G blir gitt tilskudd for 50 % av kostnadene. For kostnader mellom 2 G og 2,5 G gir man tilskudd som er 100 % av kostnadsdelen over 2 G. Hvor kostnad overstiger 2,5 G gir man ikke pålegg om tilknytning til offentlig avløp. Maksimum kostnad for eier av bygning blir 1,5 G, og maksimalt tilskudd er 1 G. Disse retningslinjene har blitt brukt i Karmøy i mange år. Hildbjørg Fludal fikk ansvaret for å utarbeide et notat til neste møte som beskriver hva man bør definere som urimelig og rimelig, mens Mariann Størksen i denne sammenheng skulle prøve å finne et dokument som kan lette vurderingen av dette. Felles skjemaer Tysvær, Sveio og Vindafjord hadde utarbeidet et felles skjema for søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter, som man gjennomgikk i plenum. I forbindelse med dette kom det noen kommentarer til skissen: - I områder hvor det er tillatt med tett tank-løsninger bør det i skjemaet kunne angis lengde og høydeforskjell på kjørbar vei for tømming. I tillegg bør koordinater for anlegg og stoppested være mulig å oppgi i skjemaet. - I skjemaet bør det være et punkt hvor man skal oppgi om man har vurdert oppkobling til eksisterende avløp, for å redusere flest mulig utslippspunkter. - I kartvedlegget til skjemaet bør målestokk være 1:1000 (evt. 1:500), og ikke 1:5000 som først oppsatt. Deltakerne i gruppa mente utarbeidelsen av felles skjemaer ville lette det kommunale arbeidet og gi en omforent forståelse og praksis på tvers av kommunene for andre involverte. Det vil også være enklere for publikum å forholde seg til ett felles skjema for alle kommunene. Skjemaene legges ut elektronisk på kommunenes hjemmesider. 5

6 I forkant av neste møte vil Tysvær, Vindafjord og Sveio ha utarbeidet et felles skjema for ferdigmelding. Det kunne også være aktuelt å utarbeide andre skjemaer til felles bruk, som f.eks. skjema for rørleggermelding. Sak 4 Sekretariatet orienterer Sekretariatet fremla sakens kulepunkter for relevant aktivitet i vannområdet siden forrige vann og avløpsgruppemøte. Sak 5 Møteplan for Haugalandet vannområde (2018) Dato, tid 22. august (muligens én uke senere) Kl september Kl oktober Kl november Kl desember Kl desember Kl Utvalg/gruppe/seminar ol. Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde VA-gruppa i Haugalandet vannområde Haugalandet vannområdeutvalg Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Haugalandet vannområdeutvalg VA-gruppa i Haugalandet vannområde Vert/sted Tema/saker Eventuelt: 6