Fylkeskommunen som prosessleder

Transkript

1 Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009.

2 Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3. Grunnlaget legges lokalt. 4. Felles europeisk gjennomføring.

3 Systematisk vannmiljøarbeid Miljøtilstand Nåtilstand (klassifisering) Risikovurdering (karakterisering) Overvåkning Virker tiltakene? Trender (klima m.m.) Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogram Miljøtiltak Gjennomføring

4 Overordnet utfordring Forene motstridende krav Miljøfaglig: Kunnskapsbasert Økosystembasert Prosess: Sektorovergripende Bred medvirkning EØS-krav: HVOR vi skal NÅR vi skal Regional frihet: HVORDAN komme dit

5 Vannregionmyndigheter og Vannområder 9 Ca. 230

6 FK og FM Hvem gjør hva fra 2010? FK: plan- og prosessledelse. Lede vannregionutvalget. Legge til rette for arbeidet lokalt. Tydelige forventninger og frister til deltakerne. Sammenstille bidrag til sektorovergripende, helhetlige dokumenter. Prosess som sikrer medvirkning, felles forståelse, konsensus og samhandling. Oversikt gjennomføring av vedtatt plan, varsle om gj g p, avvik.

7 FK og FM Hvem gjør hva fra 2010? FM-MVA: miljøfaglig beslutningsgrunnlag. Miljøforvaltningens overvåking og data vann. Vurderinger av påvirkninger og risiko. Fastslå miljøtilstand og foreslå miljømål. Legges helhetlig fram for Vannregionutvalget. Miljøfaglig li rådgiver ift andre sektorer - påvirkninger i og tiltak.

8 Samordning Horisontalt og vertikalt Fra fjell til fjord: på tvers av grenser: kommuner fylker land på åtvers av nivåer: lokalt lt regionalt nasjonalt europeisk Sektorovergripende: overvåking og kunnskap om miljøtilstand kunnskap om påvirkninger FoU tiltak for å opprettholde eller forbedre vannmiljøet

9 Vannregionutvalg g og lokale vannområdeutvalg

10 Vannregionutvalget Alle myndigheter (inkludert FK og kommuner) Ledes av Vannregionmyndigheten, som også sammenstiller sektorenes bidrag. Kommunene Fylkeskommunen Landbruksavdelingen Miljøvernavdelingen Mattilsynets region Fiskeridirektoratets region Kystverkets distrikt NVEs region Fylkeslegen Vegdir. region Anbefales: arbeidsutvalg VO 1 VO 2 VO 3 VO 4 Bidragene fra vannområdene og sektorene legger grunnlaget

11 Sluttprodukter sektorovergripende dokumenter Forvaltningsplanen vedtas som regional plan godkjennes sentralt Tiltaksprogram følges opp av de respektive myndigheter

12 Helhetlig oversikt sektorovergripende forvaltningsplan Vannmiljøet i regionen. Områder med ekstra beskyttelse. Vesentlige belastninger og risiko. Scenarioer for effekt av klimaendringer. Eksisterende og foreslått overvåking av vannmiljø. Miljøtilstanden og miljømål for vannet. Eksisterende og foreslåtte til tak for å opprettholde, forbedre eller restaurere vannmiljøet. Annen nyttig informasjon (relevante planer, adresser etc.) Detaljerte sammenstillinger og grunnlagsdokumentasjon som vedlegg, eller bare elektronisk.

13 Samordning regionalt lærdom fra Ny arena, det tar tid å finne rolle, bygge relasjoner og tillit. Alle involverte sektorer må ta ansvar og bidra. Samhandling blir mulig hvis det er felles forståelse av: 1. kunnskapsgrunnlag 2. tilstandsbeskrivelse 3. påvirkninger/problembeskrivelse gir grunnlaget for en felles vurdering av behov for tiltak. Presise bestillinger og tidsfrister fra VRM er viktig.

14 Alle sektorers oppgaver Kunnskap: Oppdatert oversikt over sektorenes påvirkninger og tiltak Overvåking av påvikning og tiltak, levere miljødata. Iverksette nødvendig FoU. Prosess: Ressurser til å kunne delta og bidra i prosessen. Prioritere innsats i de viktige vannområder. Samordne med egne planer og virkemidler.

15 Viktig ift Vannregionutvalget Gjennomføring av første plan (utvalgte områder): VRM/VRU har et overordnet ansvar for at vedtatt plan gjennomføres. Jevnlig rapportering slik at VRU er oppdatert og beholder eierskap til planen. Varsle MD om avvik. Forberedelse av andre plan (hele regionen): VRM må sørge for jevnlig rapportering/oppsummering av arbeidet i vannområdene, og miljøfaglig beslutningsgrunnlag slik at VRU er oppdatert, kan justere, og ha eierskap.

16 Vannområdene grunnlaget for regionale planer legges lokalt Kommunene er en sentral og myndighet. Aktivisering i i av lokal l kunnskap k og lokale l tiltaksforslag. l Kommunene: lede arbeidet lokalt, ha eierskap. Prosjektleder eller fast kontaktperson lokalt. Veiledning, bistand og presise forventinger fra VRM.

17 Mange påvirkninger på samme vannforekomst. Diffus avrenning fra landbruk Kommunalt renseanlegg Spredte avløp Utslipp fra fiske oppdrett Fjord med belastet vannmiljø Punktutslipp fra dagens industri og landbruk Avrenning fra gamle gruver Gamle, nedgravde industrisynder Hvor mye påvirker hver enkelt sektor? Hva er de billigste og beste tiltakene for å oppnå godt vannmiljø?

18

19 Felles europeisk gjennomføringg Harmoniserte miljømål. Felles klassifisering av miljøtilstand. Felles retningslinjer for gjennomføringen. Sammenliknbar praktisering av unntak og samfunnsøkonomiske k vurderinger. Formelle frister og rapporteringskrav. Kommisjonen/ESA kan følge opp og reagere mot land som gjennomfører for sent eller for dårlig.

20 Grensekryssende vannområder

21

22

23 Felles forvaltning av grensekryssende vann. Felles vannområder i internasjonal vannregion. Samordning av: avgrensing g og beskrivelse. risiko- og tilstandsvurderinger. vesentlige spørsmål og overordnede miljømål. overvåking. vurdering om klimaendringer, flom etc. Informasjonsutveksling og høring. Hvert land følger opp på sin side.

24 Erfaringsutveksling mellom vannregioner.

25 Viktigste oppgaver for FK nå 1. Lokal organisering i vannområdene. Kommunene sentrale. Bred medvirkning. 2. Organisere VRU. Forventninger, fremdrift, møteplan. Referansegruppe for bred medvirkning. i 3. Avtale med FM framdrift for det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. 4. Avtale framdrifts- og møteplan med naboland, sammen med FM. 5. Oversikt gjennomføring av vedtatt plan, varsle om avvik.

26 Takk for meg Se mer på:

27 NORSK DELTAKELSE I EUROPEISK ARBEID DN koordinerer Sikre at felles europeiske retningslinjer tar høyde for særnorske forhold og spesielle norske behov. Sikre at vi vet hva som skjer, henger med på utviklingen og lærer av andre land.

28 . Vesentlige spørsmål i hele EU- oppsummert.

29 Rapportering til EU (ESA)

30 Ressurser Budsjett (i tråd med St. prop. 75): 16 millioner (2008) 32 millioner (2009) 55 millioner (forslag 2010)