Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Transkript

1 Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann FNF-samling Anders Iversen 3. september 2010.

2 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Paal Staven Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann Nedbør og flom Næringsinteresser Vannkraft Fiske og oppdrett

3 Globalt perspektiv - ferskvann Mangel på rent drikkevann. Mangel på ferskvann. Konflikter om vannressurser.

4 Globalt perspektiv på kystvann The state of world fisheries and aquaculture (2008) Oppdrett Fiskeri

5 Større internasjonale nedbørfelt

6

7 Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen etter vanndirektiv og vannforskrift: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene Sektorovergripende forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for vannregionene oppdateres hvert 6. år.

8 Fellestrekk for vannforskrift og naturmangfoldlov. målet om vern og bærekraftig bruk krav til kunnskapsgrunnlag økosystemtilnærming vurdering av samlet belastning miljøkvalitetsnormer basert på naturens tålegrenser Foto: Steve Halsetrønning prinsippet om at påvirker betaler

9 Vi har mye å bygge på!

10 Helhetlig: Der vannet renner. Fra fjell til fjord. På tvers av grenser.

11 Vannforekomstene.. Innsjøer Våtmark Vassdrag Kystvann Grunnvann

12 Vannforekomstene.. Innsjøer Våtmark Vassdrag Kystvann Grunnvann.skal forvaltes helhetlig gjennom forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer

13 Helhetlig :Ny inndeling og nye arenaer 11 vannregioner 18 fylker ~ vannområder kommuner Vannregionmyndighet Vannregionutvalg Referansegruppe Vannområdeutvalg

14

15 Organisering i vannområdene

16 Nye ord og uttrykk - helhetlig Vannforekomst Vannområde Vannområdeutvalg Vannregion (river basin district) Vannregionmyndighet Vannregionutvalg og referansegruppe

17 Systematisk Kunnskap Risikovurdering Miljøtilstand Overvåkning Tilstand og trender Effekt av tiltak Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplan Miljømål Tiltaksprogram Miljøtiltak Gjennomføring

18 Miljøtilstand Kunnskapsbasert Svært god God Grensen for bærekraftig bruk Moderat Dårlig Svært dårlig

19 Hvordan måle økologisk tilstand?

20 Vannforvaltningen.. Fiskeri Forurensing Landbruk Helse Naturforvaltning Energi Kyst Mattilsynet Geologi Samferdsel

21 Vannforvaltningen.. Helse Fiskeri Landbruk Forurensing Energi Naturforvaltning Geologi Mattilsynet Samferdsel Kyst.skal samordnes av regional vannmyndighet

22 Samordningsgevinster Belastninger Diffus avrenning fra landbruk Kommunalt renseanlegg Spredte avløp Utslipp fra fiske oppdrett Fjord med belastet vannmiljø Punktutslipp fra dagens industri Avrenning fra gamle gruver Gamle, nedgravde industrisynder Hvor mye påvirker hver enkelt sektor? Hva er de billigste og beste tiltakene for å oppnå godt vannmiljø?

23 Samordning

24 Nasjonalt nivå: Direktoratsgruppen Nasjonal referansegruppe

25 Involverte sektorer samferdsel

26 Eksempler på tiltak: senke kulvert, skjære renne i bunn, nivåheving. Kostnad ca pr kulvert. UNDERALG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Hensyn til miljøforhold i vann ved planlegging av ny infrastruktur. Miljøforbedrende tiltak på eksisterende infrastruktur: ca mill kr langs riksveg ca mill. kr langs jernbane ca 1 mrd. kr til å beskytte mot kjemikalieavrenning fra fly Overvåkingskostnader. Miljøkompetanse, konsulentutredninger og FoU.

27 Involverte sektorer vannkraft

28 Naturen og artene under kryssild Klimaendringer: Naturen og artene må tilpasse seg (nedbør, temperatur, snøsmelting, flom, tørke) Klimatiltak: Ny utbygging av vann- og vindkraft. Norge som svingkraftleverandør

29 Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Mulig risiko Risiko - annet SMVF-vannkraft Kilde: Vann-nett, mars-09

30 Miljømål for sterkt regulerte vassdag (SMVF) Det beste man kan oppnå for biologien uten å vesentlig ramme bruk Def felles europisk workshop mars,

31 Om regulerte vassdrag - Kongelig res. 11. juni 2010 Regulerte vassdrag: Det skal settes miljømål Det skal vurderes hvorvidt god økologisk tilstand kan nås Det kan forslås en fremtidig miljøtilstand som kan innebære endret minstevannføring, men dette må avvente revisjon (frister og prosess) Målet for planperioden på 6 år skal baseres på det som kan gjøres innenfor eksisterende vilkår, og rapporteres til ESA

32 Før Vilkårsrevisjoner: kan tas opp mange steder 350 Antall konsesjoner og mulig revisjonsårstall

33 Vinn-vinn sitasjoner? Mer kraft og mer laks? Illustrasjon: Nedbørsutviklingen i Norge de siste 100 år. Vi ser at økningen fra 1950 og 1960 til i dag har vært på om lag 10% for landet i snitt. (Hentet fra Norsk Meteorologisk Institutts nettside ÅRENE NEDBØR M.M. PROSENT , , , , , , , , , , , ,5

34 Involverte sektorer landbruk

35

36

37 Involverte sektorer fiskeoppdrett

38 Involverte sektorer vann og avløp

39 RESTUARERING FÅR ØKT FOKUS Vassdrag Våtmarker Resultater: Biologisk mangfold. Økosystemtjenester. Flomdemping. Lokalmiljø. Aktuelle er bl.a.: Ilabekken i Trondheim. Prestbekken i Kristiansand. Alnaelva i Oslo.

40 Eksempler fra utlandet Danmark: 2,8 Mrd pr år. Nederland: ca. 3 Mrd pr år. To tredeler av utgiftene er gjennomføring av eksisterende regelverk, og ikke utløst som konsekvens av vanndirektivet.

41 Kost og effekt - overordnede anslag.

42 Vannportalen Nyheter Informasjon Veiledning Regionale sider Besøk i snitt pr måned: Høsten 2008: over Våren 2010: over 4.300

43

44 Første planer vedtatt i Stor jobb på kort tid. 2.Gjennomgang av miljøtilstanden. 3.Bedre samordning horisontalt og vertikalt. 4.Avklaringer ift ansvar. 5.Stort engasjement.

45

46 Informasjon om vannregionen Eksempel Vest-Viken / Lierelva

47 Vesentlige belastninger eksempel Vestlandet

48 Overvåking: (Vest-Viken) Kart. Stasjonstype. Resultater som tabell eller diagram.

49 Oppsummering av tiltaksprogram Eksempel Vest-Viken.

50 Status regionale forvaltningsplaner Sentral godkjenning av de 9 vedtatte planene kom først i juni Tiltak skal igangsettes før 2013 for å nå målene før 2016 Planarbeidet for hele landet i gang nå Godkjennes før 2016 Godt eller svært godt vannmiljø (hovedregel) nås innen 2021 Unntaksbestemmelser og tilpassede miljømål

51 PLANPROSESS BESL.-GRUNNLAG Framdriftsplan HØRING PLAN PROGRAM VESENTLIGE SPØRSMÅL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM VEDTAK I FYLKESTING på høring innen utgangen av 2010 på høring innen utgangen av 2011 på høring innen 1. juli 2014 og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 OVERVÅKING KARAKTERISERING LOKAL TILTAKSANALYSE KARAKTERISERING KLASSIFISERING KLASSIFISERING

52 FELLES EUROPEISK GJENNOMFØRING Harmoniserte miljømål. Felles klassifisering av miljøtilstand. Felles retningslinjer for gjennomføringen. Sammenliknbar praktisering av unntak og samfunnsøkonomiske vurderinger. Formelle frister og rapporteringskrav. Kommisjonen/ESA kan følge opp og reagere mot land som gjennomfører for sent eller for dårlig.

53 Felles europeisk løft for vannmiljøet

54 Prosentandel av overflatevann med risiko Samlet karakt erisering Norge, overflatevann

55 . Vesentlige spørsmål i hele EU- oppsummert.

56 St. prop. 75 regjeringen anser at vanndirektivet vil ha betydelige nyttevirkninger for beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. en mer kunnskapsbasert forvaltning vil sikre bedre muligheter for å sette inn nødvendige og riktige miljøforbedrende tiltak på en målrettet måte. en styrket og mer systematisk overvåking av miljøtilstand i vannforekomstene vil være viktig for å forebygge skader på vannmiljøet.

57 Langtidsprognose etter st.prp. 75 Skal ende på mill ut over 2008-nivå.

58 Nøkkelen: Budsjett til kunnskapsinnhenting St. prop. Mottatt

59 Vi mangler kunnskap om 70% av vannet.

60 Medvirkning

61 Vanndirektivet - forord Suksessen til dette direktivet avhenger av tett samarbeid og samordnet innsats på alle nivåer, samt informasjon, høring og deltakelse for allmennheten, inkludert brukerne. Vanndirektivet - Artikkel 14 Medlemslandene skal sikre aktiv deltakelse fra alle interessenter i gjennomføringen av direktivet, særlig i utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene.

62 Vannforskriften 27: (offentlig deltakelse og informasjon) Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer.

63 MILJØORGANISASJONENES MNULIGHET FOR DELTAKELSE Lokalt i vannområdeutvalg kunnskap om naturverdier, påvirkninger, historikk, være med å generere forslag til løsninger. Være representert i referansegruppen til vannregionutvalgene, være med å påvirke prioriteringer. Være representert i nasjonal referansegruppe, være med å påvirke både prioriteringer og rammer. Delta aktivt i høringene av planprogram (2011), vesentlige spørsmål (2012) og planutkast (2014).

64 VANNDIREKTIVET SOM VERKTØY FOR MILJØFORBEDRING Miljødirektiv med høye miljøambisjoner. Mål om vern og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Gjennomfører i praksis Naturmangfoldloven i vannmiljøet. Tiltak for beskyttelse, restaurering og forbedring. Kunnskapsbasert økt overvåking. Økosystembasert vurdering av miljøtilstand. Miljømål - bærekraftmål: kun akseptabelt avvik fra naturtilstanden. Unntak kun unntaksvis. Vanndirektivet = Business as usual

65 Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp Erik Solheim i kronikken Europeisk løft for vannmiljøet Norge skal være best i klassen!