I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv.

Transkript

1 I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. Da kan man lett glemme HVORFOR vi holder på med dette: det er fordi vann er viktig og fordi vi som er her på tvers av forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer har et felles mål: å ta godt vare på vannmiljøet for oss og for fremtiden. 1

2 2

3 Fra Vanndirektivets forord. Her kunne jeg også vist alle de bransjene og næringene som er avhengige av at vi opprettholder godt vannmiljø for å skape verdier og arbeidsplasser. 3

4 4

5 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk Standard miljømål god økologisk og kjemisk tilstand Strengere bestemmelse? Brukermål Unntak Regionale tiltaksprogrammer: Tiltak for å beskytter mot forringelse, forbedre og gjenopprette. Sektorovergripende. Sektormyndigheter utreder forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder. I overenstemmelse med nasjonale føringer. Tiltak etter gjeldende regelverk, og tilleggstiltak. Angi kostnadsoverslag og rettslig grunnlag. Iverksatte/vedtatte tiltak, og nye tiltak som foreslås for å nå miljømålene. Arbeidet med miljømål og tiltak er tett koblet sammen, og må foregå i samspill: Er tiltakspakken tilstrekkelig til å nå miljømålet? Skal tiltakspakken bringe oss til standard miljømål, eller har vi høyere eller lavere ambisjoner? Hvis vi mangler tiltak, virkemidler eller finansiering, eller dersom tiltakene tar lagt tid for å virke, eller er uforholdsmessig dyre? Da må vi kanskje redusere ambisjonene og bruke unntak i form av tidsutsettelse eller mindre strenge miljømål. I så fall må tiltakspakken tilpasses dette. Er det annet miljøregelverk som medfører strengere krav enn de standard miljømålene? Da må vi legge inn nok tiltak til å nå slike høyere ambisjoner. 5

6 Viktig å presisere at karakteriseringen og vesentlige vannforvaltningsspørsmål gir et godt grunnlag for tiltaksanalysene. Vi starter altså ikke tiltaksanalysene på scratch. I pilotvannområdene har vi et ennå bedre utgangspunkt vi har nødvendigvis bedre kunnskap og derfor kan komme lenger når jobben gjøres for andre gang der. I pilotvannområdene er arbeidet nå i praksis en revisjon av 2009-planene. Og da bør det legges opp til at man i forhold til de samfunnsøkonomiske vurderingene/kostnyttevurderingene har høyere ambisjonsnivå for pilotvannområdene. 6

7 7

8 Som jeg sa innledningsvis: I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. Da kan man lett komme til å fokusere på problemene og frustrasjonen over alt som skal gjøres. 8

9 Det er viktig at vi også husker på, er fornøyde og feirer alt det vi faktisk får til! Vi er sammen for vannet, og vi må ikke la problemer og frustrasjon gjøre at vi hakker på hverandre, verken på tvers av nivåene eller på tvers av sektorene. Vi skal gjøre dette sammen, vi skal motivere hverandre, dytte og trekke hverandre framover. Det kan være frustrerende at vi ikke kommer videre på enkelte tema, enten på grunn av uenighet eller på grunn av manglende virkemidler. Vie r såpass langt ute i planarbeidet nå, at vi ikke kan la disse temaene bremse oss ift tidsfristene. Vi må altså nå fokusere på de temaene der vi kan få til gode planer som skal på høring fra neste sommer. Ikke bruk opp tiden og energien på uenigheter og konflikter som har sitt utspring på toppen, og som vi uansett ikke er delegert å finne løsningen på. Det kan tappe oss helt for energi og motivasjon, og spise opp tilden vår sett av litt tid til uenigheten, men bruk mest tid på de temaene dre vi kan gjøre noe fornuftig, og der vi har virkemidler og vilje til å få til noe når planene iverksettes fra Temaene der vi har konflikt og der vi mangler virkemidler skal synliggjøres i vannforvaltningsplanene, og så blir det opp til departementene og regjeringen å ta grep her i forbindelse med kongelig resolusjon og i tide før planene som skal godkjennes i

10 Kunnskapsgrunnlaget styrkes løpende. Det jobbes med dette kunnskapsgrunnlaget fremover mot forvaltningsplanen. Vi setter ikke strek for dette arbeidet selv om det er satt interne frister for å rapportere status til ESA 1.mai/1august. 10

11 11

12 12

13 13

14 Nesten halvparten av vannet i norske vassdrag og fjorder har godt vannmiljø. Drøyt en tredel av norsk vann trenger behandling før det eventuelt kan friskmeldes. Resultater pr. 9. september 2012: 48 % av vannforekomstene i god eller svært god tilstand 36 % har moderat eller dårligere tilstand 20% av vannforekomstene i overflatevann gjenstår å miljøtilstandsvurdere Best står det til med vannet i vannregionene Trøndelag, Møre og Romsdal og Vest-Viken. I de fleste vannregionene gjenstår det å klassifisere/miljøtilstandsvurdere noen av vannforekomstene. Det er særlig i vannregionene Nordland, Troms og Finnmark. 14

15 Påvirkninger med ubetydelig eller liten grad er ikke tatt med. Alle vannkategorier, hele landet. 1. Forsuring: vi bruker mill. pr år på avbøtende tiltak: kalking. Godt overvåkingsprogram. 2. Vannkraftregulering: NVE har oversikt over lokaliteter og virkninger, har bidratt inn med kunnskap og vurderinger. Område med overordnede målkonflikter (fornybar energi vs. miljø), men aktivt samarbeid mellom NVE og FM i vannregionene har medført at det ikke er noen uenighet her. Mange tiltak er allerede på plass, f.eks. fisketrapper og krav om minstevannføring, særlig i nyere vannkraftreguleringer. I tillegg har OED og MD startet et prosjekt for å gjennomgå revisjonssakene, vil bidra til en nasjonal prioritering og avklaring på hvor tiltak kan være aktuelle. 3. Landbruk: SLF har oversikt over påvirkninger, bl.a. fra Jova-programmet. Bioforsk på oppdrag fra SLF har laget en tiltaksdatabase. Vannmiljøtiltak i RMP og SMIL økt over 20 mill. i siste jordbruksoppgjør. Men trolig en del feil og svakheter som må rettes i datasettet (kommer tilbake til dette). 4. Fremmede arter: f.eks. signalkreps, ørekyt, og pukkellaks. Men også kongekrabbe som det er uenighet om. 5. Spredte avløp: kommunene har god oversikt. Dyre tiltak, men ofte unnlatelsessynd at de ikke er ryddet opp i før. Vannforskriften er ikke årsak til tiltakene, men setter frister. Eksempel: Aurskog- Høland: husstander minirenseanlegg til pr stykk: millioner i en kommune. Andre kommuner vedtatt rekkefølgebestemmelser: avløpsnettet må være utbygd og ryddet opp i før nye boligområder kan bygges ut. Påvirkninger fra lakselus og rømt fisk er det mest usikre og sprikende datasettet, og bør ikke brukes slik det er nå (kommer tilbake til dette). 15

16 Resultater pr. 9. september 2012: risiko for ikke å nå minst GOD TILSTAND i % av vannforekomstene i ingen risiko 45% er i mulig risiko eller risiko 1% vannforekomstene i overflatevann gjenstår å risikovurdere MERK: at noe settes i risiko betyr ikke at det automatisk skal iverksettes miljøtiltak. Det kan også være at risikovurdeirngen må oppdateres når man får ny kunnskap. Det er i arbeidet med tiltaksanalysene at handlingsrommet kommer inn: prioritering av de vesentligste påvirkningene spre tiltakene/kostnadene over 3 perioder ( ) med tidsutsettelse begrunne unntak hvis det er teknisk eller kostnadsmessig ugjennomførbart 16

17 17

18 18

19 Status for tiltaksgjennomføring er hentet inn av VRM som har bedt alle myndigheter i VRU om å rapportere. VRM har så sammenstilt, og rapportert til DN (altså 11 regioner). Godt resultat! Hvis vi tar bort «ikke aktuelt» og «ikke angitt», så er 64 % gjennomført, pågår eller besluttet/pålagt, mens bare 36 % er ikke startet. 11 % ikke relevant: miljøtilstanden har vist seg å være bedre enn antatt, tiltakene har vist seg for kostbare, regelverk eller andre virkemidler mangler. 26 % ikke startet: noen har vist seg å være for kostbare, tiltak i regulerte vassdrag må vente på revisjonsprosess. 17 % ikke angitt: var beskrevet for generelle i 2009, noen var videre overvåking/utredning. 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 Viktigste styrker: Tilnærmingen: ligger nært opp til felles europeisk gjennomføringsstrategi. Pilotplanene fra 2009: er godt skrevet, strukturerte og illustrerte, og ligger tett opp til vanndirektivets krav. God fremdrift i arbeidet: Norge ligger godt an til å oppfylle fristene i fremtiden. Veiledning om klassifisering og karakterisering: er nyttige og omfattende. Nasjonalt arbeid ift klimatilpasning pågår. 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 Endelig miljømål kan altså være: Standard miljømål etter klassifiseringssystemet. Mer ambisiøst miljømål som følge av strengere bestemmelser eller brukermål. Unntak som følge av tekniske eller naturgitte forhold, eller uforholdsmessige kostnader. Unntak som følge av nasjonale begrensninger (manglende virkemidler eller avklaringer). 33

34 Vannreigonmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide et tiltaksprogram for den enkelte vannregion ( 25). Det er vannregionmyndighetene som er ansvarlige for at analysene gjennomføres, og som må sørge for god involvering underveis. VRM har ansvar for å involvere og gi råd og veiledning til alle som skal bidra i arbeidet med tiltaksanalysene. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende ( 25). Sektormyndighetene har innenfor sine områder ansvar for å utrede forslag til tiltak, og premissene for fastsettelse av miljømål ( 22). Her er kommunene og sektormyndighetene spesielt viktige siden de besitter kunnskap og forvalter regelverk og virkemidler som må bringes inn i arbeidet med analysene. Vannområdene: Arbeid som utføres i et vannområde herunder bidrag til å vurdere tiltak.. skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften ( 23). Mange sektormyndigheter har på grunn av kapasitet og utforming av sine styringsmidler hovedfokus på å delta i arbeidet på regionalt nivå, fram mot regionalt tiltaksprogram. I følge vannforskriften er det i Vannregionutvalget (VRU) at arbeidet med å prioritere og sette sammen endelig tiltaksprogram skal foregå, og de sektormyndighetene skal der ha siste ordet på sine respektive ansvarsområder. Det er viktig å huske at arbeidet i vannområdene er å regne som et innspill til det regionale arbeidet. Prioritering av tiltak skjer i VRU, og VRU skal stå samlet bak det regionale tiltaksprogrammet. I denne sammenhengen bør det være dialog mellom VRM og de regionale myndighetene for å avklare i hvor stor grad de vil delta i tiltaksanalysene i vannområdene, eller om de f.eks. vil gi standardiserte skriftlige innspill om hvordan deres ansvarsområder skal ivaretas i tiltaksanalysene. Ingen kan gjøre ALT, men alle må gjøre NOE. Rettferdig byrdefordeling mellom sektorene alle må være med å dra lasset, og alle må ha tillit til at hvis de gjør sitt så bidrar også de andre med sitt. Byrdefordelingen må VRM se på når de har fått inn alle tiltaksanalysene. Se egen slide i presentasjonen om regionalt tiltaksprogram. 34

35 35