Dagsorden til møte i Haugalandet vannområdeutvalg

Transkript

1 Vannområde Haugalandet Dagsorden til møte i Haugalandet vannområdeutvalg Tid: Tirsdag 5. desember 2017, kl Sted: Saksliste: Sak 1 Godkjenning av møteinnkallingen Sak 2 Godkjenning av referat fra forrige møte i vannområdeutvalget Sak 3 Status for de prioriterte vannforekomstene i Haugalandet vannområde Sak 4 Felles overvåking for Haugalandet vannområde 2018 Sak 5 Frivillige tiltak i landbruket på Haugalandet Sak 6 Orientering omkring endring av vannregionmyndighet Sak 7 Sekretariatet orienterer Sak 8 Møteplan for Haugalandet vannområde (2018) Eventuelt 1

2 Vedlegg: Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Sak 8 Vedlegg Status for vannarbeidet i kommunene. Se vedlegg 1. Forslag til vannforekomster for felles overvåking i Haugalandet vannområde Se vedlegg 2. Høringsnotat Forslag til endringer i naturmangfoldloven og vannforskriften. Se eget vedlegg i e-post. - Vannområdekoordinators presentasjon for Rogaland vannregionutvalg 19. oktober. Se eget vedlegg i e-post. - Oversikt over fordeling av fylkeskommunens vannmiljøtiltaksmidler. Se eget vedlegg i e-post. - Informasjonsark om Haugalandet vannområde. Se eget vedlegg i e-post. Henvisninger Møtereferat fra vannområdeutvalgsmøte 6. juni 2017: ogaland---dokumenter/vannomrader/haugaland vannomrade/moteaktivitet/motereferat-for-vannomradeutvalget-ihvo pdf «Frivillige tiltak i landbruket» i Jæren vannområde: aren/miljotiltak/landbruk/om-frivillige-tiltak-i-landbruket/ Uttalelse fra landets vannregionmyndigheter: - NB! Referatene fra vannområdets VA- og arbeidsgruppe publiseres i løpet av uke 48 på: haugalandet/ 2

3 Sak 1 Godkjenning av møteinnkallingen Forslag til vedtak, sak 1: Haugalandet vannområdeutvalget godkjenner innkallingen til møtet i utvalget ( ). Sak 2 Godkjenning av referat fra forrige møte i vannområdeutvalge Forslag til vedtak, sak 2: Haugalandet vannområdeutvalg godkjenner referatet fra møtet i vannområdeutvalget (6.6.17). Sak 3 Status for de prioriterte vannforekomstene i Haugalandet vannområde Fra vannområdeutvalgsmøtet 6. juni kom det en bestilling fra vannområdeutvalget til arbeidsgruppen. Det var på bakgrunn av listen over de prioriterte vannforekomstene at vannområdeutvalget ønsket at arbeidsgruppen la frem for utvalget de vurderinger som gjøres om gjennomføringen av tiltak, mulige økonomiske støtteordninger, forutsatt økonomisk medvirkning fra kommunenes side. Vannområdeutvalget påpekte at det i Vatsvassdraget i Vindafjord kommune har blitt gjennomført tiltak gjennom flere år, som aksjon Vatsvassdraget og, nylig, en befaring for å involvere VA i kommunen. Vannområdeutvalget ønsket seg en tilbakemelding på konkrete tiltak som har blitt gjort i området, og hvilke som tenkes gjennomført i årene fremover. Representantene i arbeidsgruppa har på bakgrunn av bestillingen fra ovennevnte gruppe tatt dette med tilbake til sine respektive kommuner. I Vindafjord, Karmøy og Haugesund har man hatt statusmøter sammen med andre fagenheter, mens Tysvær og Bokn har innhentet nødvendig informasjon fra de andre fagenhetene. Samtlige kommuner har overlevert referat og/eller notat til sekretariat om status for vannarbeidet (se vedlegg 1). Hensikten med statusmøtene har vært å få en oversikt over hvilke tiltak som har blitt gjennomført, og hvilke som ikke har blitt gjennomført i de prioriterte vannforekomstene. Formålet med slike samlinger av fagenheter, er å få en felles forankring og målsetting i det videre arbeidet i de prioriterte vannforekomstene. På samtlige tre møter har det vært enighet om å ha jevnlige oppfølgingsmøter fagenhetene imellom, og at man i den nærmeste fremtid ønsker å prioritere én vannforekomst. Dette kan forenkle tiltaksgjennomføringen, fordi de ulike fagenhetene da kun får ett avgrenset nedbørsfelt å jobbe sammen om. Den opparbeidede kompetansen kan videreføres til andre nedbørsfelt som har enda mer komplekse problemstillinger. Hver representant får maksimalt 10 minutter hver til sin presentasjon. Harald Olav Stuhaug får 15 minutter, mens sekretariatet vil fremlegge Bokn sin presentasjon. I etterkant av presentasjonene ønskes det en diskusjon mellom vannområdeutvalget og arbeidsgruppa. 3

4 Sak 4 Felles overvåking for Haugalandet vannområde 2018 Arbeidsgruppa anbefaler Haugalandet vannområdeutvalg å vedta forslag til vannforekomster som ønskes overvåket i Haugalandet vannområde for Arbeidsgruppa mener at det i vedtaket må være åpning for endringer av hensyn til endrede forhold knyttet til prioritering, finansiering og andre forhold som kan påvirke prosjektet. Oppstår det endringer i overvåkingsplanen, skal det opprettes en dialog mellom vannområdekoordinator og representant (fra arbeidsgruppa) fra den aktuelle kommune. Forslagene til vannforekomster som ønskes undersøkt kan deles inn i tre kategorier (se vedlegg 2): - Prioriterte vannforekomster som ikke oppnår miljøtilstanden «god» eller «svært god» - Vannforekomster som ligger i samme nedbørsfelt som de prioriterte vannforekomstene, og kan tenkes å påvirke sistnevnte negativt - Vannforekomster hvor det ikke foreligger kunnskap om miljøtilstand Fylkesmannen har uttalt at man ser for seg å prioritere sjøvannsforekomster for overvåkingsåret Det passer vannområdet godt. Allikevel ønsker man i størst mulig grad å kartlegge de resterende ferskvannsforekomster. Overvåkingen vil i all hovedsak finansieres av Fylkesmannens overvåkingsmidler og kommunenes egne midler og ressursbruk. Under årets overvåking samarbeidet Ryfylke og Haugalandet vannområder, slik at prosjektet ble vesentlig rimeligere enn hvis vannområdene hadde hatt to separate og parallelle prosjekter gående. Samarbeidet vurderes videreført i Forslag til vedtak sak 4: Haugalandet vannområdeutvalg vedtar forslaget til felles overvåking for Haugalandet vannområde På vegne av Haugalandet vannområde får vannområdekoordinator ansvaret for å koordinere og ta hånd om anbudsprosess og videre oppfølging av prosjektet. Vannområdekoordinator har fullmakt til å gjøre endringer i overvåkingsprogrammet knyttet til endret prioritering, finansiering og andre forhold. Dette skal gjøres i dialog med den/de kommune(r) det gjelder. 4

5 Sak 5 Frivillige tiltak i landbruket på Haugalandet Gjennom mange år har man, først som «Aksjon Jærvassdrag» og senere Jæren vannområde, hatt en egen prosjektgruppe på Jæren kalt «frivillige tiltak i landbruket». To personer med landbruksbakgrunn har to 60% stillinger i dette arbeidet. Formålet er å få bønder til å gjennomføre tiltak som ikke er lovpålagte, men som bidrar til bedre vannkvalitet (se henvisning) Basert på eksisterende ressursbruk i prosjektene «frivillige tiltak i landbruket» i Jæren vannområde og «Aksjon Vatsvassdraget» i Haugalandet vannområde, er det behov for ressurser til informasjonstiltak i landbruket, utover de ressurser man disponerer i landbrukskontorene i dag. Sett i lys av at kommunene ser behov for å øke innsatsen på denne type frivillige tiltak, bør landbruksforvaltningen trolig opprette en stilling på % på Haugalandet. Innenfor Haugalandet vannområdes grenser finnes det, til dels, store områder hvor frivillige tiltak i landbruket har blitt eller kan bli initiert. Erfaringer som til nå er gjort i Rogaland, viser at høy gjennomføringsgrad av frivillige tiltak i landbruket er helt avhengige av å ha ressurser til oppfølging av bøndene (informasjon og motivasjon). Disse ressursene mangler i vannområdet i dag. På bakgrunn av dette ønsker vannområdeutvalget å se på muligheten for å få på plass en stilling for å drive arbeidet med frivillige tiltaket i landbruket fremover på Haugalandet. Bestillingen sendes arbeidsgruppen, og deres leveranse ønskes fremlagt på neste vannområdeutvalgsmøte. Forslag til vedtak sak 5: Haugalandet vannområdeutvalg slutter seg til skissert forventning, og ønsker en redegjørelse fra vannområdets arbeidsgruppe om muligheten for opprettelse av en stilling som kan legge til rette for økt frivillig tiltaksgjennomføring blant bøndene på Haugalandet. 5

6 Sak 6 Orientering omkring endring av vannregionmyndighet Klima- og miljødepartementet sendte 5. oktober 2017 på høring forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven (se vedlegg i e-post). Det foreslås at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. En slik frakobling fra plan- og bygningsloven medfører at de fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndigheter ikke lenger skal ha en formell rolle i arbeidet. Det foreslås at utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Det fremgår av forslaget at det blir opptil den enkelte Fylkesmann å bestemme om det fortsatt skal være vannområder. I en uttalelse (se henvisning) fra de 11 vannregionmyndighetene, peker man konkret på flere momenter som gjør den nåværende vannforskriftsmodellen til den mest effektive og optimale for å nå de miljømålene man har satt seg. Blant annet plan- og bygningslovens krav til lokal og regional medvirkning. I arbeidsgruppemøtet 1. november fremholdt representantene de positive sidene ved den eksisterende vannforskriftsmodellen, fordi den legger til rette for lokal medvirkning og engasjement. Siden man endelig har fått på plass en koordinatorstilling på Haugalandet, er det særdeles viktig at den nåværende organiseringen med lokale koordinatorer og vannområder består. Kommunene har fått tilsendt forslag til høringsuttalelse som fritt kan brukes som svar til klima- og miljødepartementets høringsnotat. Dagens vannarbeid oppsummert: 1. Fungerer bra slik det er i dag Etter en lang planfase er vi endelig over i tiltaksfasen, og det vil skape mye uro med strukturelle endringer som kan ta fokus bort fra tiltaksgjennomføring. Endring i lovverket til et system som enda ikke er skikkelig opparbeidet kan føre til at arbeidet med målrettet vannforvaltning pulveriseres. 2. Lokal forankring Rogaland som egen vannregion sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. 3. Sikre ressurser (finansiell del) Kommunene er kjent med planarbeid og bruker regionale planer som verktøy for å få satt av midler til vannarbeid. Det er vanskelig å få satt av midler som ikke er hjemlet i en regionalplan. For å sikre finansiering av prosjekter til tiltak, er det viktig for kommunene at dette er forankret i planer. 4. Historikk/tradisjon Det er lang tradisjon for vannforvaltningsarbeid i Rogaland, gjennom aksjon Jærvassdrag og Jæren vannområde. Dette drar de andre vannområdene nytte av, gjennom erfaring og utveksling av informasjon. 6

7 Forslag til vedtak sak 5: Svar til høringsnotat - Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Dagens system med regionalplanstatus fungerer godt i vannregion Rogaland! Rogaland fylkeskommune som vannregionmyndighet har skapt lokalt engasjement og god fremdrift i arbeidet. Det har vært en styrke å ha hjemmel i plan- og bygningsloven som gir planen status som regionalplan, og som sikrer rett til medvirkning og plikt for alle kommuner og statlige regionale styringsmakter. Det er det lokale arbeidet som sikrer rent vann, og det er derfor særdeles viktig at forskriften legger til rette for lokalt engasjement og ansvar. Lokal forankring har til nå vært et viktig prinsipp i vannforskriftarbeidet. Det er viktig og ikke ødelegge det lokale engasjementet som nå er opparbeidet. For å holde frem med lokalt engasjement og god fremdrift med lokal tiltaksgjennomføring, er vannområdekoordinatorene helt sentrale. Ressursene til arbeidet i vannområdene må holdes oppe på samme nivå, slik at vi kan fortsatt kan ha egne vannområdekoordinatorer. Om det blir en overføring av ansvar som regional vannkoordinator fra fylkeskommunen til Fylkesmannen, må det følge med nødvendige personalressurser både til Fylkesmannen sine aktuelle avdelinger og til vannområdene. Fylkeskommunen trenger òg å bidra i det videre arbeidet, og trenger ressurser til det. Rogaland må holde frem som en egen vannregion. Både naturgitte forhold og næringslivet er særegent i Rogaland. Dimensjonene og strukturen i landbruksnæringen er et eksempel her. Nedbørfeltene er små, med høye krav til lokalkunnskap. Aksjon Vatsvassdraget er en lokalt initiert aksjon som har grobunn i lokalt engasjement. Haugalandet vannområde ønsker å tilrettelegge for best mulig medvirkning, og støtte opp om aksjonen og andre lokale tiltak. Alt dette vil bli best ivaretatt med Rogaland som en egen vannregion. Dersom status som regional plan med hjemmel i plan- og bygningsloven blir endret, er det ekstra viktig at det blir utarbeidet et klart og dekkende hjemmelsgrunnlag for regionale styringsmakter og kommunene sitt videre arbeid for å bedre vannmiljøet. Dette er avgjørende for å få en plan med tyngde og lokal forankring. Vi tviler på om dette vil bli like godt ivaretatt med de endringene i hjemmelsgrunnlag som det her er forslag om. Status til vannforvaltningsplanene må ikke svekkes på en slik måte slik at det blir vanskeligere å få satt av ressurser til vannarbeidet i kommunene. 7

8 Sak 7 Sekretariatet orienterer Arbeidsgruppemøter 7. september og 1. november. Viktige saker: - Gi VOU tilbakemelding på status i kommunenes prioriterte vannforekomster. - Utarbeide forslag til bruk av vannområdets egne midler. To forslag er mest aktuelle; 1. Overvannskampanje rettet mot privatpersoner, industri, butikker osv. for å unngå forurensning av vassdragene. 2. Heldagsseminar om arbeid i og rundt vassdrag. Hvordan utføre arbeid som skåner vassdrag og tar vare på biologien. - Diskutere forslag til vannforekomster å overvåke i Haugalandet vannområde Vann og avløpsmøter 22. september og 13. november. Viktige saker: - Kommunene på Haugalandet ønsker å jobbe for en felles plattform rundt spredte avløp. Representantene skal produsere en kartskisse som viser kommunens resipienter inndelt i sonetyper. På neste møte vil sonetyper og antall sonetyper diskuteres. - Påslipp fra industri, restauranter og annen virksomhet på offentlig nett. Haugesund ønsker å ha Karmøy og Sveio med på en felles forskrift. Vannområdekoordinator orienterte på vannregionutvalgsmøtet 19. oktober om hva som er status for vannarbeidet i Haugalandet vannområde (se presentasjon i eget vedlegg i e-post). To kommuner i Haugalandet vannområde har søkt om fylkeskommunens vannmiljøtiltaksmidler, og begge fikk tilslag på omsøkt sum. Vindafjord kommune fikk tildelt kr ,- til miljøkartlegginger (miljøavtaler) av gårdsbruk rundt Vatsvassdraget. Tysvær kommune fikk tildelt kr ,- til sjøørretprosjektet i Skjoldafjordsystemet (for fullstendig beskrivelse og vurdering av prosjektene, se eget vedlegg i e-post). Arbeidet med habitatkartleggingen av sjøørretlokaliteter har pågått videre i høst. Fylkesmannen har utarbeidet et notat for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet har per nå en finansiering på ca. kr ,-. Vannområdekoordinator avholdt 5. oktober en presentasjon i hovedutvalg teknisk og miljø i Karmøy kommune. Fylkeskommunen har i samarbeid med vannområdekoordinator utarbeidet et informasjonsark om vannområdet. Arket er tenkt som en lett introduksjon av vannarbeidet til kommuner, politikere, organisasjoner, entreprenører, privatpersoner og andre interessenter (se eget vedlegg i e-post) 8

9 Sak 8 Møteplan for Haugalandet vannområde (2018) Det kan forekomme endringer i møteplanen med tanke på tid og sted knyttet til aktuelle saker, befaringer o.l. Dato, tid 17.januar Kl Utvalg/gruppe/seminar ol. Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Vert/sted Tema/saker - Overvåking Status for kommunenes interne arbeidsgrupper 28. februar Kl VA-gruppa i Haugalandet vannområde 11. april Arbeidsgruppa i Kl Haugalandet vannområde april? Haugalandet vannområdeutvalg 2. mai VA-gruppa i Haugalandet Kl vannområde 22. august Arbeidsgruppa i (muligens én Haugalandet vannområde uke senere) Kl september VA-gruppa i Haugalandet Kl vannområde 1-5. oktober? Haugalandet vannområdeutvalg 14. november Arbeidsgruppa i Kl Haugalandet vannområde 4. desember VA-gruppa i Haugalandet Kl desember vannområde Haugalandet vannområdeutvalg Eventuelt 9

10 Vedlegg 1 Status for vannarbeidet i kommunene Vindafjord kommune: I forbindelse med vannområdeutvalgets bestilling, ble det kalt inn til et statusmøte for de prioriterte vannforekomstene, hvor VA, Harald Olav Stuhaug (landbruk), enhetsleder og vannområdekoordinator deltok. Det var spesielt fokus på VA. Møtet var nyttig for alle parter. Det ble bestemt at man vil opprette en arbeidsgruppe som vil jobbe videre med tiltak rettet mot Vatsvassdraget. Gruppa vil bestå av enhetsleder AEF og KT, landbruk, VA, byggesaksrådgiver og eventuelt prosjektstillingen for oppfølging av spredte avløp. Harald Olav Stuhaug har presisert hvor hensiktsmessig og nyttig det har vært å ha et politisk vedtak på hvilke vannforekomster som skal prioriteres. Det gjør det enklere og mer forutsigbart for både politikere og administrasjon. Ølensfjorden (i Sunnhordland vannområde) står øverst på prioriteringslista, mens Vatsvassdraget er prioritert som nummer to. Man vil også prioritere landbruksforurensning og kloakk og diffus forurensning i hele kommunen. For landbruk har kommunen over mange år hatt fokus på forurensningen denne næringen representerer for hele kommunen. Det gjelder da rett gjødsling, lagerkapasitet for gjødsel, avrenning til vassdrag, punktutslipp mm. Rent praktisk er hele kommunen nå med i ordningen for miljøvennlig gjødselspredning og ugjødsla randsone til vassdrag (begge ordningene gis støtte gjennom Regionalt Miljøprogram). Vikedal og Vats er med i støtteordningen for utvidelse av gjødsellagerkapasitet. Vats har deltatt i ordningen med miljøavtale (redusert fosforgjødsling mm.) de siste seks årene. Man også hatt fokus på kantvegetasjon rundt alle vassdrag samt mye informasjons- og bevisstsgjøringsarbeid. VA har utført mye arbeid rundt Ølensfjorden, med sanering av avløp i Ølensvåg og ny utslippsledning i Ølen. I tillegg har Fatland slakteri fått nytt renseanlegg og utslippsledning. Nye undersøkelser viser god økologisk tilstand, mens man ikke oppnår god kjemisk tilstand. På bakgrunn av dette vurderer kommunen Ølensfjorden til og ikke ha høyeste prioritet. Statens vegvesen har mange godkjente prosjekter i kommunen de neste årene. Dette gjelder i Vikedal, Ølen/Ølensvåg, Skjold og Vikebygd. VA må prioritere inn midler i disse prosjektene for å få på plass infrastruktur for vann og avløp på disse strekningene. Fremover vil «alle» midler gå med til dette, og andre prosjekter må, for en tid, vike. Derfor er et nytt renseanlegg for Ølen blitt utsatt i noen år. 10

11 I det videre arbeidet og tiden fremover: - I 2018 får man på plass en prosjektstilling for godkjenning og oppfølging (kontroll) av separate avløp. - Man ser et forbedringspotensial i koordinering mellom areal og forvaltning/teknisk ved godkjenning av separate avløp. Alle søknader skal sendes på «høring» til VA. - Slamregisteret for kommunen har mange feil og må «vaskes» i Våren 2018 vil VA legge frem en politisk sak om kostnad for påkobling til offentlig kloakk. Det man ønsker svar på er hvilken makskostnad man kan pålegge huseiere for påkobling, og hvor mye kan kommunen dekke av overskytende kostnad. VA vil i samme sak ta opp hva som bør gjøres av eventuelle pålegg om sanering av gamle separate avløp, hvor det «aldri» vil bli lagt til rette for offentlig kloakk. - I 2018 må det avklares hva som skal skje med et gammelt renseanlegg i Skjold. Et forslag er å pumpe avløpsvann over til Ålfjorden, og ha et utslippspunkt utenfor terskel der. Prioriterte vannforekomster: Vatsvassdraget: - VA skal om kort tid lage en oversikt som viser hvem som er påkoblet offentlig kloakk langs vestsiden av vassdraget, og hvor mange som potensielt kan kobles på eksisterende ledning. - Offentlig kloakk til Landavatnet og Spåtveit/Blikrabygda kan ikke prioriteres de førstkommende år. Utvikling fra 1987 til Rogalandsforskning: Blågrønnbakterier i begge vann. Mye fosfat og nitrogen i sediment (6.6 mgp/gram tørrvekt for Vatsvatnet og tilsvarende 9.7 mgp for Landavatnet. Svært forurensa tilførselsbekker. Tilførsel over resipientkapasitet med hhv 25% og 60% NIVA: Redusert tilførsel av fosfor og nitrogen, men for høyt til å oppnå god økologisk tilstand. Landbruket er fortsatt en viktig forurensningskilde. Biovolum av planteplankton høyt i Vatsvatnet høsten 2009, muligens på grunn av mye nedbør etter gjødsling i juli. Vatsvassdraget konkrete tiltak 1987 til 1992: Lokal «folkeaksjon», 6 mill kr. til nye gjødsel- og pressaftanlegg, endret gjødselpraksis. Fra 1980 til 1990 redusert tilført fosfor til jordbruksareal med opp mot 70%? 2009: RMP - Miljøvennlig gjødselsspredning. 2009: Offentleg kloakk på vestsiden av Vatsvatnet. 2011: Arbeidsgruppe «Aksjon Vatsvassdrag» opprettet (faglag og kommune) Aktivt informasjons- og motiveringsarbeid. «Rett» gjødslingsmengde, tidspunkt, utstyr med mer. Kantvegetasjon, gjødselfri randsone, renseparker. 2012: RMP Miljøavtaler for redusert fosforgjødsling. 24 avtaler for mer enn 50% av dyrka areal. SMIL midler til 7 renseparker. Støtte til gjødsellager med 12 mnd. kapasitet (Innovasjon Norge). 2017: Aktivt arbeid for å få oversikt over diffuse utslipp og private kloakkutslepp med tanke på sanering. Befaring landbruk/va gjennomført i mars i nordenden av vassdraget. Dette arbeidet er fortsatt i en startfase og samarbeidet mellom landbruk og VA skal samordnes 11

12 bedre (fellesmøte planlagt ) «Levende Jord», fokus på jordarbeiding og gjødselstrategi der livet og kjemien i jorda får større vekt. Et samspill som gir mindre utslipp til luft og vann. Seminar og markdag gjennomført våren Vatsvassdraget videre arbeid. Vinteren 2017/18 vil det bli gjennomført besøk og miljøkartlegging av bruk som går ut av ordningen med miljøavtaler. Om man får midler og kapasitet vil dette bli utvidet til alle gårdsbruk i nedslagsfeltet. Andre ordninger innen landbruk (Regionalt Miljøprogram) blir videreført og en arbeider aktivt med motivasjonsarbeid for å få flest mulig til å benytte seg av ordningene. Vil vi oppnå god økologisk tilstand på sikt med de tiltak som er gjennomført eller planlagt gjennomført..? Dersom ikke: (Videre arbeid mer arbeidskrevende og kostbart!) Hva kan vi gjøre med «gamle synder» som ligger i bunnsedimentet. Flere renseparker usikker effekt? Vurdere pålegg om renseanlegg for eksisterende boliger der det er lite aktuelt med utbygging av offentlig kloakk? Pålegg om bredere kantvegetasjon fra vassdrag til dyrket areal (lokal forskrift)? Pålegg om gjødselfri randsone så langt inn på dyrka areal som vannet kan stige under en flom (lokal forskrift)? Pålegg om 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel? Andre prioriterte vannforekomster: Skjolda- og Grindefjorden: - Man ønsker å opprette en dialog med Tysvær kommune på sikt. Vikedalsvassdraget: - Vikedalselva oppnår «god» miljøtilstand, mens enkelte bekkefelt ikke gjør det. Området rundt er med i støtteordningen for utvidelse av gjødsellagerkapasitet. Dette vil bli fulgt opp. Yrkes- og Vatsfjorden: Det er usikkert i hvor stor grad man skal involvere seg i dette fjordsystemet. Overordnede myndigheter er allerede inne i bildet knyttet til AF Decoms virksomhet. Ikke det viktigste og riktigste for kommunen(e) å ta tak i først. 12

13 Haugesund kommune: - Ingrid Ebne, vannområdekoordinator, landbruk og VA hadde et statusmøte om oppfølging av de prioriterte vannforekomstene. Utgangspunktet for møtet var vannområdeutvalgets bestilling. Haugesund kommunes prioriterte vannforekomster ble gjennomgått. Møtet var positivt, og både Ingrid Ebne, landbruk og VA hadde en felles oppfatning av hva som bør gjøres i tiden fremover. I Haugesund kommune er det et felles mål å jobbe med Viksefjorden og nedbørsfeltet rundt. Det er i dette området man kan få mest ut av pengene. Vannområdekoordinator har allerede lovet penger til overvåking av selve fjorden og deler av det omkringliggende nedbørsfeltet. Det ble bestemt at man skal ha jevnlige oppfølgingsmøter for å følge opp kommunens prioriterte vannforekomster. Prioriterte vannforekomster: Viksefjorden med nedbørsfelt: På bakgrunn av lite kunnskap om selve fjorden og deler av nedbørsfeltet vil området bli kartlagt for forurensningstilstand og eventuelle tiltak videre i Det antas at både landbruk og spredte avløp kan påvirke Viksefjorden negativt. Landbruk må følge opp RMP-ordningen rundt Viksefjorden (se til andre kommuner hvordan dette er gjort), mens VA må ta en systematisk gjennomgang av eksisterende avløpsløsninger. Dermed kan man se for seg en arbeidsdeling, hvor Sveio bruker sin landbrukskompetanse, mens Haugesund bidrar inn mot VA. I tillegg må man vurdere vandringshinder i Vågeelva sammen med Statens vegvesen. Utfordringen er at Viksefjorden deles av to kommuner som ligger i to forskjellige fylker. Dessuten sitter ikke Sveio i arbeidsgruppen. Man ønsker at vannområdekoordinator bidrar i arbeidet. Kvalavassdraget: Problemkartleggingen av Kvalavassdraget høsten 2016 pekte på flere problemområder med avrenning til vassdraget. VA har fulgt opp dette ved å sanere et privat avløp i nærhet til elva. TV-inspeksjon er bestilt, og gjennomføres i Dersom TV-inspeksjonen viser at rørkvaliteten ikke er god nok, vil man trekke en ny strømpe inn i eksisterende rør (relining). Det vil eventuelt bli prioritert i Man vet også at Kattanakområdet kan tilføre elvesystemet næringsstoff, og man vil fortsette med videre undersøkelser. I Dubberselva er det også flere vandringshindre som vanskeliggjør videre oppvandring av fisk i vassdraget. Her må både kommunen og Statens vegvesen bidra. Det ønskes også en gytefisktelling/habitatkartlegging (i samarbeid med HJOFF), og undersøke muligheten for å følge opp prøvefiske-serier fra tidligere, for å avdekke fremmede arter. Man fikk ikke midler til førstnevnte prosjekt i Aksnesvassdraget: Det foreligger en rapport fra vassdraget som omhandler habitatkartlegging og tilrettelegging for sjøørret. Løkavatnet (gjedde) er en del av vassdraget, og man har, sammen med Tysvær og Karmøy, fått tildelt midler til utarbeidelse av informasjonsskilt ved kjente gjeddelokaliteter. Vassdraget er et eksempel på at man må være nøye med å forholde seg til kommuneplanens retningslinjer, i forhold til inngrep i og nær vassdrag. 13

14 Siden vassdraget renner gjennom, til dels, urbane områder, har det også ført til at man ønsker å sette fokus på informasjonsformidling til planleggere (private og kommunale) og utbyggere, slik at man vet hvilke forpliktelser man har ved arbeid nær vassdrag. Dette kan f.eks. formidles gjennom et heldagsseminar. Det samme gjelder en informasjonskampanje mot innbyggerne på hva som skal i overvannskummen. Vassdraget har mange påvirkningskilder, som landbruk, VA, habitatforringelse og fremmede arter. Flere fagenheter i kommunen må koordineres, og en dialog med Karmøy kreves siden Aksnesvassdraget deles med nevnte kommune. Karmsundet: På bakgrunn av human helse og stor grad av forurensning i enkelte områder, er Karmsundet en prioritert vannforekomst. Karmsundet er sanert, og optimaliseringsarbeidet fortsetter. Blant annet må nødoverløpene reduseres. Neste steg blir å opprette samarbeid med overordnet myndighet og Karmøy kommune. Her ønskes sterkt bidrag fra vannområdekoordinator/fylkeskommunen, Fylkesmannen/Miljødirektoratet. Haugesund kommune ønsker i størst mulig grad å ivareta de blågrønne områdene. Derfor er det fastsatt i kommuneplanen at man blant annet ikke skal kanalisere bekker eller gjøre inngrep nærmere enn 10 meter fra et vassdrag. Det trengs generelt mer kunnskap om vassdrag samt at kommuneplanen har tydelige retningslinjer og bestemmelser. Hva bør man ta inn i retningslinjer, evt. som bestemmelser? Bokn kommune: Etter at vannforekomsten Sunnalandsstraumen-Drevsund ble tatt ut av den prioriterte listen, har ikke Bokn noen vannforekomster inne på listen. Det betyr ikke at alt vann på Bokn er bra. Bekkefelt Bokn er satt i tilstandsklassen «god», men det foreligger ikke faglige grunnlagsdata. Dermed ønsker man gjerne å plukke ut lokaliteter for nærmere undersøkelser i overvåkingen for I Bokn vil det nok være landbruk og spredte avløp som påvirker vassdragene med næringsstofftilførsler. Flere av vannene som ligger i nedslagsfelt med landbruksdrift (også spredte avløp) kan med fordel sjekkes ut. Boknasundet er belastet med kloakk fra nesten hele befolkningen (det er fem større utslipp). Så langt Hans Faye kjenner til, har sjøområdene rundt disse utslippene ikke blitt sjekket. Hans Faye jobber nå med å registrere private kloakkutslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse (sandfilteranlegg eller infiltrasjonsanlegg). Alle disse har utslipp/tilsig til bekker eller vann. Anleggene har aldri vært kontrollert. Sannsynligvis er det flere av disse som ikke fungerer etter hensikten. I tillegg er det mange utslipp til bekker og vassdrag fra gårdsbebyggelse og eldre boliger som vi heller ikke har kontroll på. Det gjenstår mye 14

15 registreringsarbeid før en har full oversikt over forurensningsproblematikken fra kloakkutslipp. I tillegg har man på Bokn flere settefisk og sjøanlegg. Tysvær kommune: Førresfjorden er sanert, og avløp vil nå sendes til et renseanlegg i Gismarvik. Også Skjolda- og Grindefjorden samt Førlandsfjorden skal kobles til nettet, og sende avløpsvannet til Gismarvik. I Gismarvik vil vannet gjennomgå en enkel rensing før det slippes ut i en god resipient. I forbindelse med spredte avløp, er det også oppe en politisk sak knyttet til tvungen påkobling. Politikerne skal fatte en beslutning om hvor mye man økonomisk kan kreve av husstander, og hvor mye kommunen skal dekke av eventuelle overskytende utgifter knyttet til påkobling. Prioriterte vannforekomster: Skjoldafjorden og Grindefjorden: Dette området er nå med i RMP-ordningen med støtte til miljøvennlig gjødselspredning, også på Tysværsiden. Det har tidligere vært sendt ut brev til bønder som driver i nedslagsfeltet med informasjon om regelverket rundt gjødsellagring og spredning. Dette blir fulgt opp av generell informasjon om gjødselhåndtering i meldingsbladet. Er et område en følger spesielt med på i forhold til gjødslingsregime. Det er planlagt sanering av renseanlegg i Grinde, jf. Tysvær kommune sin avløpsplan, med overføring av avløp til nytt renseanlegg i Gismarvik. Man er også i oppstarten av et kartleggingsprosjekt av sjøørrethabitat i Grinde- og Skjoldafjordsystemet. Prosjektet er finansiert gjennom Fiskefondet, Vanndirektivmidler og midler fra Rogaland fylkeskommune. Prosjektet samarbeider tett med tre lokale jeger- og fiskeforeninger. Skjoldafjorden ytre: Området rundt er en del av RMP-ordningen. Elver kan inngå i habitatkartleggingen i Grinde- og Skjoldafjordsystemet. Førlandsfjorden indre: I arbeidet knyttet til ny barnehage på Førland, blir private avløp sanert (7 stk) og koblet på kommunalt avløp innerst i fjorden. I forbindelse med bygging av gang- og sykkelvei mellom Padlane-Klovning er det planlagt at det blir lagt avløpsledning der også. Det betyr sanering av private avløp. Vannforekomsten er foreslått overvåket i Storavatnet på Nes: Kartlegging foretatt i Man avventer rapport. Storavatnet på Kårstø: Arbeid med informasjonskampanje med skilt i forhold til spredning av gjedde. Fått støtte, sammen med Karmøy og Haugesund, fra Rogaland fylkeskommune. 15

16 Årvikselva: Kartlegging foretatt i Generell informasjon om kantvegetasjon i meldingsbladet. Regionalt tiltaksprogram foreslår å innlemme området i RMP-ordningen (ugjødsla randsone). Karmøy kommune - Peder Christiansen, vannområdekoordinator, landbruk og VAR hadde møte om oppfølging av de prioriterte vannforekomstene. Utgangspunktet for møtet var vannområdeutvalgets bestilling. Karmøy kommunes prioriterte vannforekomster ble gjennomgått. De av vannene som kun har gjedde som påvirkning kan snart tas ut av listen fordi man har gjort tiltak (informasjonsskilt). Vannene bør likefullt følges opp gjennom prøvefiske for å se bestandsutviklingen. Det ble bestemt å prioritere Hilleslandsvassdraget for videre arbeid på tvers av kommunens fagenheter. Vassdraget er relativt lite geografisk, ligger kun innenfor Karmøy kommune, deler av vassdraget er innlemmet i RMP og har flere påvirkningskilder. Vassdraget er dermed ideelt som et oppstarts- og referanseprosjekt for vannarbeidet i Karmøy kommune. Læringen av et slikt prosjekt kan videreføres gjennom parallelle og større prosjekter senere. På møtet ble det også bestemt å få med en saksbehandler fra forvaltningsavdelingen (foruten de som møtte på møtet), fordi avdelingen gir utslippstillatelser til private avløp. Arbeidsgruppa vil møtes annenhver måned. Prioriterte vannforekomster: Karmsundet: Karmsundet er sammensatt av flere problemstillinger angående forurensning. Industri, gamle synder, kloakk med mer. VAR jobber stadig med renseanlegg for kloakk. Når det gjelder forurensning fra industri er ikke kommunen forurensningsmyndighet. Vi mener det er andre offentlige instanser, Fylkesmann eller Miljødirektoratet, som må arbeide med dette. Heiavatnet: Vannet er foreslått kildekartlagt i Man avventer rapport. Holmavatnene: Prøvefiske viser at det er lite gjedde, og svært lite av annen fisk. Tiltak er å sette opp informasjonsskilt om ulovligheten av å sette ut gjedde. Dette er planlagt, og man har fått midler i 2017, i samarbeid med Tysvær og Haugesund kommuner. 16

17 Hilleslandsvatnet: Prøvefisket utført av COWI i 2017 gav ingen resultater av gjedde. Det ble fanget 54 ørret i god kondisjon i vannet. En lokal grunneier oppgir å ha fått gjedde i 2015 samt sett mye yngel. Konklusjonen er at gjedda ikke dominerer i vannet, og de negative økologiske konsekvensene er ikke så store som de kunne ha vært. Karmøy ønsker fremover å fokusere på Hilleslandsvatnet når det gjelder vannarbeidet. Vi vil se på RMP-ordningen samt spredte utslipp fra boliger. Også forurensning fra industri/steinuttak kan være aktuelt å se nærmere på. RMP-ordningen er frivillig, så det er usikkert hvor mange bønder som vil bli med på tiltaket. Det ligger ikke inne i VARavdelingens 16-årige fremtidsplan å legge kommunal kloakkledning opp Hilleslandsdalen. Opprydding av spredte private kloakkutslipp må gjøres av privathusholdningene. Det er uklart om kommunen har myndighet eller ønske om å pålegge kostbar privat opprydning. Aksnesvassdraget: Vi prioriterer Hilleslandvatnet nå først. Aksnesvassdraget er komplisert, med to kommuner, veier, industri, bolig, landbruk. Må sees på sammen med Haugesund. 17

18 Vedlegg 2 Tabell 1. Vannforekomster som ønskes overvåket i Vannforekomster uthevet med fet skrift er prioritert gjennom regionalt tiltaksprogram eller av kommunene selv. Merk at det kan forekomme forandringer. Vannforekomst(er) Vann-ID Kommentar Viksefjorden (Haugesund/Sveio) C - Ble satt på vent i fjorårets overvåkingsrunde. - Lite kunnskap om området. - Kan bidra til at VA i Haugesund og Sveio kommune får ressurser til å utføre tiltak. Vikse- og Stølevassdraget Våge og Kallandsvatnet (Haugesund/Sveio) R R - Ble satt på vent i fjorårets overvåkingsrunde. - Lite kunnskap om området. - Kan bidra til at VA i Haugesund og Sveio får ressurser til å utføre tiltak. Vatsvatnet (Vindafjord) L - Ni år siden forrige rapport. På tide å sjekke tilstanden. - Viktig for å få bøndene til å holde frem med arbeidet for et renere vassdrag Landavatnet (Vindafjord) L - Ni år siden forrige rapport. På tide å sjekke tilstanden. - Viktig for å få bøndene til å holde frem med arbeidet for et renere vassdrag Bekkefelt Bokn (Bokn) R - Alt vann på Bokn er satt i tilstand «god» uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap. Førlandsfjorden indre (Tysvær) C - Gammel rapport viser at indre deler er organisk belastet. Ny kunnskap bør innhentes Førlandsfjorden ytre (Tysvær) C Mangler tilstrekkelig kunnskap Tysværvågen (Tysvær) C Mangler tilstrekkelig kunnskap Heiavatnet (Karmøy) L Kildekartlegging. Sammen med konsulenter gjøres det en vurdering om; 1) kun bassenget skal prøvetas, 2) kun tilførselskilder eller 3) både 1 og 2. 18