ÅRSRAPPORT FOR HAUGALANDET VANNOMRÅDE

Transkript

1 Vannområde Haugaland ÅRSRAPPORT FOR HAUGALANDET VANNOMRÅDE 2018 kjent av Haugaland vannområdeutvalg

2 Innhold Om vannområdet... 3 Geografi... 3 Formål... 3 Organisering av Haugalandet vannområde... 4 Regional plan for vannforvaltning i Rogaland... 4 Møtevirksomhet og aktiviteter i gruppene... 4 Møteaktivitet... 5 Sammensetning... 5 Vannområdeutvalget... 5 Arbeidsgruppen... 6 Vann og avløpsgruppen... 6 Sekretariat... 6 Arbeidsoppgaver gjennomført av vannområdekoordinator... 7 Viktig arbeid i vannområdet... 7 Viktige saker i Haugalandet vannområdeutvalg... 7 Viktige saker i Haugaland vannområdes arbeidsgruppe... 8 Viktige saker i vann og avløpsgruppen... 9 Tilskudd til vannmiljøtiltak... 9 Prosjektregnskap Resultater i Måloppnåelse i henhold til regional plan Kartlegging og overvåking i Utvalgte tiltak planlagt og/eller gjennomført i Haugalandet vannområde Vurdering og konklusjon Vannområdeutvalget Arbeidsgruppa Temagruppe vann og avløp Veien videre Alle bilder i årsrapporten er tatt av Sven-Kato Ege hvis ikke annet er oppgitt. Forsidebildet er tatt ved utløpet av Årvikelva på Kårstø. I bakgrunnen skimtes Boknafjellet på Vestre Bokn. 2

3 Om vannområdet Geografi Haugalandet vannområde består av følgende kommuner; Haugesund, Karmøy, Bokn, Vindafjord, Tysvær, Utsira, samt noe av arealet til Suldal, Sveio og Etne. Totalarealet er 2596 km 2. De fleste vassdragene er små i størrelse, mange av bekkefeltene renner direkte til sjø. Årsaken er de mange og store fjordsystemene som gjennomsyrer landområdene både i nord-sør retning og øst-vest retning. Haugalandet vannområde oppsto i 2010, som et resultat av Norges implementering av EUs vannrammedirektiv gjennom vår egen nasjonale forskrift i Forut for denne forskriftens tiltredelse har Haugalandet hatt flere aksjonsgrupper som har jobbet for rent vann. Det gjelder blant annet aksjon Skjoldafjorden og aksjon Vatsvassdraget. Sistnevnte er fortsatt operativ, og arbeider for å hindre avrenning av næringsstoff til vassdraget gjennom bevisstgjøring og økonomisk kompensasjon for bønder som gjennomfører positive vannmiljøtiltak. Figur 1. Kart og nøkkeltall for Haugalandet vannområde. Formål I tråd med vannforskriften er vannområdets overordnede målsetning å arbeide for å «sikre helhetlig og bærekraftig bruk av vannforekomstene» (vannforskriftens -1). Videre skal vannets tilstand beskytte mot forringelse, og om nødvendig forbedres eller gjenopprettes slik at god økologisk og kjemisk tilstand oppnås. Dette krever aktiv samordning og målrettet prioritering av tiltak og virkemidler mellom alle berørte sektorer og myndigheter. Vannforskriftens formål er å: Skaffe kunnskap Sette miljømål for vannforekomstene (vann, elver, bekker, brakkvann, fjordvann og kystvann) Lede frem til en regional plan (med tilhørende tiltaksprogram) som er sektorovergripende (forskriftskrav) Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene 3

4 Organisering av Haugalandet vannområde Organisasjonskart for vannregion Rogaland. Regional plan for vannforvaltning i Rogaland Regional plan for vannforvaltning ble i 2016 godkjent av Klima- og miljødepartementet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, med tilhørende tiltaksprogram gjelder for perioden Det kan leses mer om departementets godkjenning og kommentarer til planene på vannportalen ( Vedtatte planer skal være retningsgivende for det videre arbeidet med en bedret vannkvalitet i vassdragene i Haugalandet vannområde. Alle tiltak skal være iverksatte innen utgangen av 2018, mens målene i tiltaksplanene skal være nådd innen Arbeidet i Haugalandet vannområde vil i tiden fremover være rettet mot problemkartlegging/tiltaksovervåking og konkrete tiltak. Arbeidet med vannforvaltningen i Rogaland har gått fra å være i en planfase og over i en aktiv fase. Møtevirksomhet og aktiviteter i gruppene Fra andre halvdel av 2016 til sommeren 2017 ble det opprettet tre grupper i vannområdet. En opprettelse av arbeidsgruppe og vannområdeutvalg var naturlig for strukturen i vannområdet. Temagruppe vann og avløp oppsto som følge av en ønsket samarbeidsarena for VA interkommunalt, og de erfaringene man hadde gjort seg på Jæren ved å ha en slik gruppe. 4

5 Møteaktivitet Tabell 1. Vannområdets grupper og møtefrekvens. Gruppe Antall møter Haugalandet vannområdeutvalg (styringsgruppen) 1 Arbeidsgruppen 3 Vann og avløpsgruppen 3 Dagsordener og referater finnes på vannområdets egne nettsider; Sammensetning Tabell 2. Medlemmer i vannområdets respektive grupper. Kommune/organisasjon Medlemmer av Haugalandet vannområdeutvalg Medlemmer av arbeidsgruppen Medlemmer av vann og avløpsgruppen Haugesund Gudrun Caspersen (leder) Ingrid Ebne Torbjørn Pedersen og Kåre Johannesen* Vindafjord Endre Stople (nestleder) Harald Olav Stuhaug Hildbjørg Fludal og Knut Førland Karmøy Endre Bø Blindheim Peder Christiansen Elin Olsgård (leder) Tysvær Monika Lindanger** Marlin Øvregård Løvås Ragnar Vikshåland, Birgitte Kihle og Marlin Øvregård Løvås Bokn Sigmund Alvestad Kjell Arne Valentinsen Kjell Arne Valentinsen Rogaland fylkeskommune Harald Stakkestad og Torunn Vestbø Gjerde Fylkesmannen i Rogaland Mattilsynet Fiskeridirektoratet Sør Sveio Ørjan Simonsen (miljø) Åshild Skeie Kari Grundvig Ørjan Simonsen (miljø) og Nono Dimby (landbruk) Mariann Størksen (forurensning)*** Åshild Irene Lie og Fredrik Aalo Flood**** *Haugesund meddelte høsten 2018 at Kåre Johannesen vil overta for Torbjørn Pedersen som fast medlem i vann og avløpsgruppen. ** Terje Knoff er fritatt fra sitt verv som leder i teknisk utvalg i Tysvær kommune. Ny leder i teknisk utvalg, Monika Lindanger, overtar som Tysværs representant i vannområdeutvalget. *** Fylkesmannen deltar på to møter i året i vann og avløpsgruppen fra **** Haugalandet vannområde består av mindre arealer av Sveio kommune, kommunen har sammenfallende utfordringer med Haugalandets kommuner. Vannområdeutvalget Vannområdeutvalget er styringsgruppa for vannområdet. Utvalget har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere arbeidet. Gjennom politiske avklaringer og fastsettelse av de årlige rammene for aktiviteten i vannområdet, sørger man for å forankre vannområdets arbeid politisk. Utvalget hadde sitt første møte sommeren Sammensetningen av utvalget Haugalandet vannområdeutvalg består av én politisk oppnevnt politiker fra hver kommune, to fylkespolitikere med tilknytning til Haugalandet, én representant fra Fylkesmannen (miljø) samt Mattilsynet og Fiskeridirektoratet som faste sektormyndigheter. Leder av Haugaland vannområdeutvalg er Gudrun Caspersen fra Haugesund kommune. 5

6 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen utarbeider saker og bidrar med faglige råd til vannområdeutvalget. Gruppa skal også være en arena for erfaringsutveksling og dialog mellom kommunene i fremdriften av arbeidet med tiltak og øvrige arbeidsoppgaver på vannområdenivå. Sammensetningen av gruppa Arbeidsgruppen består av en administrativ representant tilknyttet vannarbeidet fra hver kommune og to representanter fra Fylkesmannen (landbruk og miljø). Vann og avløpsgruppen Temagruppa ble etablert sommeren 2017, og kom i stand fordi man så et behov for et nærmere samarbeid i vann- og avløpssektoren på tvers av kommunene på Haugalandet. Gruppas formål er å utveksle og høyne kompetanse og erfaring, slik at den kan være et effektivt verktøy for å løse faglige utfordringer inter- og intrakommunalt, og slik opptre ressursbesparende. Det betyr også at man skal bidra med faglige innspill til vannområdet samt utarbeide forslag til vedtak Stakkestadvatnet. Drikkevannskilde for mange på som skal behandles av vannområdeutvalget. Ved Haugalandet. oppstart av gruppen ble det bestemt å foreta en evaluering høsten Det var enighet i gruppa om å opprettholde driften av gruppa. Sammensetningen av gruppa VA-gruppen består av personer med ansvarsområder tilknyttet VA i vannområdets kommuner samt Sveio kommune. I tillegg vil én representant fra Fylkesmannen (forurensningsseksjonen) delta to ganger årlig. Utfyllende mandat og arbeidsoppgaver for vannområdets grupper finner man på: Sekretariat Fra og med august 2016 har Sven-Kato Ege hatt sekretariatsfunksjonen i Haugalandet vannområde. Stillingen er opprettet som en 50 % prosjektstilling ut Kostnadene knyttet til stillingen deles av vannområdets kommuner og Rogaland fylkeskommune. Miljødirektoratet har, som for 2016 og 2017, bevilget ekstra midler, slik at koordinatorstillingen har hatt en stillingsbrøk på 80 % for I en tremånedersperiode var sekretariatet Blikshavnbekken. Den eneste bekken på Haugalandet engasjert på timebasis med oppdatering og med en sunn bestand av elvemusling. kunnskapsinnlegging i verktøyet Vann-Nett for Fylkesmannen i Rogaland. I sum har det betydd at sekretariatet har hatt en stillingsbrøk på 100 % for siste halvdel av Haugesund kommune har arbeidsgiveransvaret for vannområdekoordinator, og stiller med kontorplass. Én dag i måneden har koordinator kontorplass i Sandeid, i Vindafjord kommune. 6

7 Sekretær har deltatt på flere fagsamlinger, konferanser og seminerer: - Seminar om fiske- og vassdragsforvaltning. Sandnes. 10. september. - Seminar om fysiske inngrep i vassdrag. Karmøy. 20. september. - Klimatilpasningsseminar. Haugesund. 6.november. - Nasjonal elvemuslingkonferanse. Bergen november. - Vannområdekoordinator deltok på møte i vannregionutvalget for vannregion Rogaland 23. oktober for å oppdatere status for vannarbeidet i Haugaland vannområde. Vannområdekoordinator deltar jevnlig på koordineringsmøter sammen med vannregionens vannområdekoordinatorer, vannregionmyndighet og Fylkesmann. Arbeidsoppgaver gjennomført av vannområdekoordinator Utarbeidet prosjektskisse og fulgt opp prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Gjennomført overvåking av utvalgte kystvannforekomster i samarbeid med Ryfylke vannområde. Gjennomført overvåking av Vats- og Landavatet i Vindafjord kommune. Bidratt i planlegging og anbudsprosess vedrørende overvåking av innløpsbekker til Viksefjorden. Teknisk enhet i Haugesund kommune har stått for anbudsprosess og videre oppfølging av prosjektet. Deltatt på interne vannmøter i kommunene (Haugesund og Karmøy). Bidratt i planlegging, anbudsprosess og tiltaksgjennomføring vedrørende sjøørretprosjektet i Skjoldafjorden. Oppdatert tiltaksstatus i Vann-Nett på vegne av vannområdets kommuner. Fulgt opp vannområdeutvalget, arbeidsgruppa og VA-gruppa gjennom sekretariatsfunksjonen. Bistått kommuner i utarbeidelse av diverse søknader. Tatt initiativ til flytting av voksne elvemuslinger fra Årvikelva (Tysvær) til kultiveringsanlegg på Austevoll. Miljøbesøk blant bønder i Vatsvassdraget var et viktig tiltak i Her ser man Aksjon Vatsvassdrag på demobesøk hos leder av nevnte gruppe. Viktig arbeid i vannområdet Viktige saker i Haugalandet vannområdeutvalg Prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet har vært det største temaet i vannområdet i Vannområdeutvalget initierte prosessen, vedtok prosjektet, og sendte oversendelsesbrev til kommuner og andre prosjektdeltakere om økonomisk oppfølging. 7

8 Klima- og miljøverndepartementet sendte 5. oktober 2017 på høring forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Det foreslås at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. En slik frakobling fra plan og bygningsloven medfører at de fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndigheter ikke lenger skal ha en formell rolle i arbeidet. Det foreslås at utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Vannområdeutvalget var ikke enig med høringsdokumentets forslag, og vedtok på møte 5. desember at koordinator utarbeider forslag til høringssvar. Hovedpunkter i svaret fra vannområdeutvalget var: - Styrke å ha hjemmel i plan- og bygningsloven, noe som gir planen status som regionalplan - Lokal forankring viktig (vannarbeidet må styres lokalt) - Rogaland må holde frem som en egen vannregion for å sikre lokalt engasjement - Sikre ressurser til videre vannområdeforvaltning, uansett scenario. Vannområdeutvalget har vårt pådriver for å få igangsatt prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Viktige saker i Haugaland vannområdes arbeidsgruppe Prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet har vært det største temaet i vannområdet i En utvidet arbeidsgruppe bestående av faste representanter og innkalte landbruksrepresentanter, har gitt innspill og bidratt til prosjektets form og struktur samt bidratt til at midler i kommunene ble frigjort til prosjektet. Arbeidsgruppa ble bedt av vannområdeutvalget om en redegjørelse for muligheten for en opprettelse av et engasjement som kunne legge til rette for økt tiltaksgjennomføring av positive miljøtiltak blant bøndene på Haugalandet. Prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet var en stor sak, og ble viet mye tid i arbeidsgruppa. Foruten arbeidsgruppas faste representanter, bidro også representanter fra hver kommunes landbruksavdeling i utformingen av prosjektet. Arbeidsgruppa gav koordinator mandat til å utarbeide en prosjektskisse, som ble behandlet av arbeidsgruppa. Representantene i arbeidsgruppa har også vært viktige i prosessen med å få avsatt de nødvendige midler til prosjektet i budsjettene i kommunene. Enighet om å fronte vannarbeidet tydeligere utad. Sammen med koordinator vil man ha minst én avisartikkel som presenterer vannarbeidet og vannkvaliteten i hver kommune i Diskusjon av potensielle vannforekomster for overvåking i Haugaland vannområde i

9 Viktige saker i vann og avløpsgruppen Karmøy og Haugesund har utarbeidet et felles sonekart for kommunene Karmøy, Haugesund, Bokn, Tysvær, Vindafjord og Sveio. Det er bestemt at sonekartet skal ha fire sonekategorier; god sjøresipient, sårbar sjøresipient, ferskvannsresipient og drikkevannskilde. I tillegg vil tettsteder være skravert inn på kartet. Mindre og avgrensede resipienter (viker, bukter, osv.) inngår ikke i sonekartet, og må faglig vurderes i hver enkelt kommune. Sonekartet skal sikre omforente rensekrav for like resipienter på tvers av kommunene. Målet er at sonekartet med skal føles enklere å forholde seg til for kommunale saksbehandlere, publikum og andre eksterne aktører knyttet til VA. Tysvær, Vindafjord og Sveio har utarbeidet et felles ferdigmeldingsskjema til bruk i vannområdets kommuner. Forslag om utarbeidelse av felles rørleggermeldingskjema og søknad om utslipp av avløpsvann har blitt satt på vent eller avsluttet, fordi flere kommuner er inne i en digitaliseringsprosess og/eller allerede har utarbeidet nevnte dokumenter. Tilskudd til vannmiljøtiltak Hildbjørg Fludal og Knut Førland, representanter i VA-gruppa, ved inspeksjon av avløpsinstallasjon i Vats. Det er spesielt Rogaland fylkeskommunes tilskuddsordning det blir søkt penger fra. Tilskuddsordningen har de senere år hatt to søknadsomganger (senvinter og tidlig høst). I 2018 var det kun én søknadsomgang. Usikkerhet i forbindelse med forslag til delegering av vannregionmyndighet fra fylkeskommune til Fylkesmann, førte til at det i 2018 kun var én søknadsomgang. Det er også verdt å nevne at Miljødirektoratet har tilskuddsordninger til vannmiljøtiltak. I 2018 fikk tre prosjekter økonomisk støtte fra Rogaland fylkeskommune på totalt kr ,-. I tillegg har to prosjekter fått midler fra Fylkesmannens fiskefondsmidler, mens Fylkesmannens vannforskriftsmidler har blitt tildelt ett prosjekt. Samtlige prosjekter er spleiselag mellom flere parter. Tabell 3. Prosjekter i Haugaland vannområde som har fått støtte til tiltak. Prosjekt Søker(e) Søknadspott Sum «Frivillige tiltak i landbruket» på Haugaland Rogaland fylkeskommunes Haugalandet vannområde tilskuddsordning for vannmiljøtiltak ,- Seminar og fysiske inngrep i vassdraget. Miljøsamarbeidet Tysvær, Haugesund og Karmøy Rogaland fylkeskommunes tilskuddsordning for vannmiljøtiltak ,- Sjøørretprosjektet i Skjoldafjorden Tysvær kommune Rogaland fylkeskommunes tilskuddsordning for vannmiljøtiltak ,- Sjøørretprosjektet i Skjoldafjorden Tysvær kommune Fylkesmannens vannforskriftsmidler ,- Sjøørretprosjektet i Skjoldafjorden Tysvær kommune Fylkesmannens fiskefondsmidler ,- Kartlegging av Årvikelva mht. laks og Tysvær kommune Fylkesmannens fiskefondsmidler sjøørret ,- 9

10 Prosjektregnskap Tabell 4. Haugalandet vannområdes budsjett for Inntekter Fylkesmannen i Rogaland Overføring av restbeløp fra overvåking i 2017 (benyttet til overvåking av ,- tilløpsbekker til Viksefjorden og overvåking av Vats- og Landavatnet) Sunnhordland vassområde Felles overvåking av Viksefjorden (del av felles kystvannsovervåking i ,- Ryfylke og Haugaland vannområde 2018) Fylkesmannen i Rogaland Felles kystvannsovervåking i Ryfylke og Haugaland vannområder ,- Fylkesmannen i Rogaland Overvåking av tilløpsbekker til Viksefjorden ,- Utgifter Utbetaling Fishguard Felles kystvannsovervåking i Ryfylke og Haugaland vannområder ,- Overføring teknisk enhet, Haugesund kommune Overvåking av utvalgte tilløpsbekker til ,- Viksefjorden med hensyn til spredte avløp 2018 Utbetaling COWI Overvåking av Vats- og Landavatnet ,- Sum 1 814,- Vannregionutvalget i Rogaland behandlet sak om fordeling av statlige midler. Det ble bestemt at kr ,- skulle fordeles til hvert av de fire vannområdene i vannregionen. «Beløpet skal brukes til tiltak eller kartlegging (kunnskapsforbedring), som er prioritert i regionalplan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning » På møte 14. juni 2018 i Haugaland vannområdeutvalg vedtok utvalget å bruke de tildelte midlene som en del av finansieringen av prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Lønns- og driftskostnader for koordinatorstillingen inngår ikke i prosjektregnskapet. Det dekkes i 2018, som tidligere nevnt, i et spleiselag mellom vannområdets kommuner, Rogaland fylkeskommune og Miljødirektoratet. Resultater i 2018 Måloppnåelse i henhold til regional plan I perioden denne årsrapporten dekker, har det ikke vært noe system for å sammenstille igangsatte tiltak og måloppnåelse. Vannområdet har under utarbeidelse et statusdokument for vannforekomstenes status og planlagte, igangsatte/gjennomførte tiltak. En ny og oppdatert versjon av «vann-nett» bør på sikt kunne sammenstille slik informasjon, og fungere som et fullgodt rapporteringsverktøy for forvaltningen. Oppsummeringen i årsrapporten retter seg mot de tiltak som har blitt igangsatt i vannområdet i Det er viktig å understreke at ikke alle de nedenstående rapporter eller tiltak kan knyttes til vannområdets direkte arbeid. Samtidig skjer det tiltak i hver enkelt kommune, både på plan, landbruk og VA, som har følger for måloppnåelsen som beskrives for hver enkelt vannforekomst. 10

11 Kartlegging og overvåking i 2018 Kystvannsovervåking i Haugaland og Ryfylke vannområder Det ble bestemt at man i 2018 ønsket å overvåke kystvannsforekomster prioritert av kommunene i regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland , og prioriteringer gjort av kommunene i etterkant av vedtatt plan. for overvåking. I tillegg ble det supplert med andre kystvannsforekomster hvor man manglet et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannens vannforskriftsmidler til kunnskapsinnhenting, mens vannområdekoordinatorer og kommuner har bidratt med egeninnsats. Som i 2017 samarbeidet Haugaland og Ryfylke vannområder om gjennomføringen av prosjektet for å forenkle og spare kostnader. Anbudsprosessen startet opp i april, hvorpå man fikk inn tre tilbud. Konsulentselskapet Fishguard vant anbudskonkurransen, og kontrakt mellom partene ble underskrevet 6. juni. De aktuelle kystvannsforekomstene ble prøvetatt i midten av juni. På prøvetoktet var det anledning for skuelystne til å delta. Ferdig rapport forelå 21. desember. Rapporten viser tydelig at terskelfjordene på Haugalandet ikke oppnår miljømålene (tabell 5). Det er kun nordre og søndre Boknasund, som per nå oppnår miljømålet om god økologisk tilstand. De resterende havner i moderat til svært dårlig tilstand. Det er verdt å merke seg at miljøtilstanden baserer seg på ett prøvepunkt i hver vannforekomst (følger ikke klassifiseringsveilederens metodikk). Punktet er ofte lokalisert til vannforekomstens dypeste punkt, hvor man kan oppleve en opphopning av organiske materiale. I praksis betyr det at man sannsynligvis definerer vannforekomstens miljøtilstand basert på «verste sted» Prøvepunktet trenger i så måte ikke representere miljøtilstanden for hele vannforekomsten. Det er viktig å påpeke at resultater og metodikk ikke feil, men at kjennskapen til disse tas med i betraktningen. Overvåkingen vil kunne danne grunnlaget for en videre trendovervåking, for å se utviklingen i hver enkelt vannforekomst. Selv om man ikke kjenner til naturtilstanden i disse vannforekomstene, bør man på bakgrunn av undersøkelsene, vurdere terskelfjordene som sårbare, og i størst mulig grad forhindre avrenning av næringsstoff til disse. Konklusjoner og forslag til tiltak: For fullstendig rapport, se: Overvåking i Vats- og Landavatnet Vatsvassdraget er et prioritert vassdrag i regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Årsakene til prioriteringen er knyttet til stor grad av forurensning, biologisk mangfold og brukerinteresser, især sportsfiske. Vatsvassdraget er beliggende i et sentralt jordbruksområde i Vindafjord, hvor mangeårig avrenning av næringsstoff har påvirket vassdraget negativt. Bønder, aksjonsgruppe og kommune, har på bakgrunn av dette jobbet aktivt for å redusere tilførslene av næringsstoff. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannens vannforskriftsmidler til kunnskapsinnhenting, mens vannområdekoordinator og kommune har bidratt med egeninnsats i form av utarbeidelse og gjennomføring av prosjekt. Det var Ryfylke vannområde som gjennomførte anbudsprosessen. Anbudet ble delt opp, slik at potensielle konsulentselskaper skulle gi 11 Prøvetaking på våt dag i Vatsvassdraget.

12 tilbud på separat overvåking av vannforekomster i Haugalandet vannområde, Ryfylke vannområde og et felles tilbud for begge vannområdene. COWI ga det beste tilbudet for overvåking av Vats- og Landavatnet, og kontrakt mellom partene ble underskrevet 18. april. Det var lagt opp til månedlig prøvetaking, og leder av Aksjon Vatsvassdrag, Harald Velde, bisto konsulent i felt. Ferdig rapport forelå 10. januar Rapporten viser at den tilstanden i begge vannene fortsatt er påvirket av avrenning fra landbruk og muligens spredt avløp, ved at det utvikles anoksiske forhold (tabell 6). Det er allikevel positivt å se at innholdet av fosfor i bunnsedimentet i begge vannene er nedadgående basert på tidligere målinger. Det er avgjørende at man i årene fremover opprettholder de nåværende tiltak for å nå miljømålet om god økologisk tilstand. Konklusjoner og forslag til tiltak: For fullstendig rapport, se: Klassifisering av tilløpsbekker til Viksefjorden Viksefjorden var ønsket som en prioritert vannforekomst av Haugesund kommune i etterkant av vedtatt regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Bakgrunnen for prioriteringen var fjordens sårbarhet som terkelfjord, og manglende kunnskap omkring avrenning fra jordbruk og spredt avløp i fjordens nedbørfelt. I tillegg er området rundt fjorden en del av tilskuddsordningen Regionalt miljøprogram. Prosjektet er nær fullfinansiert av Fylkesmannens vannforskriftsmidler til kunnskapsinnhenting, mens vannområdekoordinator og kommune har bidratt med egeninnsats i form av utarbeidelse og gjennomføring av prosjekt. Fra Haugesund kommunes side har det vært et økt fokus på spredte avløpsanlegg rundt Viksefjorden. For å kunne avsette ressurser til oppfølging av spredte avløp i området, har det vært nødvendig å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag om installasjonenes påvirkning på Viksefjorden og dens nedbørfelt. Det var teknisk enhet i Haugesund kommune som sto for anbudsprosessen. Vannområdekoordinator bidro i utarbeidelsen av prosjektet. COWI fikk oppdraget, og avtale mellom partene ble inngått i august. Feltarbeidet ble gjennomført i september, og endelig rapport forelå 8. januar Rapporten indikerer at enkelte bekker i nedbørfeltet til Viksefjorden kan være påvirket av både diffus avrenning fra landbruk og spredte avløpsløsninger (tabell 7). Rapporten vil tjene som argument for å gjøre en kartlegging og oppfølging av renseløsninger i området. Konklusjoner og forslag til tiltak: For fullstendig rapport, se: Vading ved utløpet av Djupatjørn. Fullstendig rapport fra overvåkingen finner man på: 12

13 Tabell 5. Overvåking av utvalgte kystvannsforekomster. Kommune Vannforekomst Kvalitetselement/ Parameter Siktedyp Bokn Haugesund/Sveio Tysvær Boknasundet Nord Boknasundet Sør Viksefjorden Førlandsfjorden Ytre Førlandsfjorden Indre Vågen (Tysværvågen) Oksygen bunnvann (ml/l) Kornfordeling og TOC (mg/g) Bløtbunnsfauna** Siktedyp Oksygen bunnvann (ml/l) Kornfordeling og TOC (mg/g) Bløtbunnsfauna** Siktedyp Oksygen bunnvann (ml/l) Kornfordeling og TOC (mg/g)** Bløtbunnsfauna** Siktedyp Oksygen bunnvann (ml/l) Kornfordeling og TOC (mg/g)*** Bløtbunnsfauna** Siktedyp Oksygen bunnvann (ml/l) Kornfordeling og TOC (mg/g)*** Bløtbunnsfauna** Siktedyp Oksygen bunnvann (ml/l) Kornfordeling og TOC (mg/g)*** Bløtbunnsfauna** Tilstandsklasse Svært dårlig - Svært dårlig - - Dårlig - Dårlig Samlet tilstand* Svært dårlig Dårlig Dårlig * Fullstendig metodikk iht. til vannforskriftens klassifiseringsveileder er ikke oppfylt. ** Ved utregning av kvalitetselementet bløtbunnsfauna, benyttes det flere parametere. *** På grunn av høyt vanninnhold i sediment fra stasjon, var det ikke mulig å gjennomføre analyse av TOC. 13

14 Tabell 6. Overvåking i Vats- og Landavatnet. Kommune Vannforekomst Parameter* Tilstandsklasse Samlet vurdering Klorofyll a Dårlig Vindafjord Vatsvatnet Landavatnet Biovolum PTI Cyano-max Total fosfor Total nitrogen Klorofyll a Biovolum PTI Cyano-max Total fosfor Total nitrogen Svært dårlig Svært dårlig Dårlig Dårlig Svært dårlig Dårlig Svært dårlig Dårlig *Parametere brukt til klassifisering i Vats- og Landavatnet deles i biologiske kvalitetselementer (klorofyll a, biovolum, PTI og cyano-max) og fysisk-kjemiske kvalitetselementer (total fosfor og total nitrogen). Et vektet snitt av de biologiske parametrene setter miljøtilstand, mens fysisk kjemiske parametre kan senke miljøtilstand hvis tilstand basert på biologiske parametre havner i «god» eller «svært god» miljøtilstand. Tabell 7. Overvåking av tilløpsbekker til Viksefjorden. Kommune Prøvetakingslokalitet* Parameter Tilstandsklasse Samlet vurdering Bakkavatn utløp** PIT ASPT Toratjønn oppstrøms** PIT ASPT Toratjønn utløp PIT Dårlig ASPT Dårlig Kalland utløp Våge PIT ASPT Kvernavatn A PIT ASPT Kvernavatn B*** PIT ASPT Haugesund Gåsvatn utløp PIT ASPT Saltveit oppstrøms PIT ASPT Førland utløp PIT ASPT Djupatjørn utløp PIT - ASPT *PIT= Kvalitetselement for påvekstalger. ASPT= Kvalitetselement for bunndyr **Metodespesifikke krav for påvekstalger og bunndyr er kun delvis oppfylt. *** Metodespesifikke krav for påvekstalger og bunndyr er kun delvis oppfylt, men man tillegger PIT størst vekt. 14

15 Utvalgte tiltak planlagt og/eller gjennomført i Haugalandet vannområde Kartlegging av sjøørrethabitat i Skjoldafjorden (2017-) Våren 2017 tok de lokale jeger- og fiskeforeningene initiativ til å sette i gang med kartlegging av sjøørrethabitat i elver og bekker i Skjoldafjordsystemet. Formålet var å kartlegge habitat, ungfiskproduksjon, inngrep, påvirkninger og vandringshindre med tanke på oppfølgende habitattiltak. Foruten jeger- og fiskeforeningene, deltar også Fylkesmannen i Rogaland, vannområdekoordinator på vegne av Haugaland vannområde og Vindafjord og Tysvær kommuner. Det er sistnevnte som har prosjektansvaret. Prosjektet har innhentet finansiering fra fiskefondet, Fylkesmannens overvåkingsmidler, fylkeskommunens midler til vannmiljøtiltak og fra kommunene. Anbudsprosessen ble gjennomført våren, og det var konsulentselskapet Rådgivende Biologer som leverte det beste tilbudet. Feltarbeid ble gjennomført i oktober og november. Det var krevende forhold for undersøkelser av de ulike vassdragene, slik at frist for levering av endelig av rapport ble forskjøvet. Utkast fra hvert enkelt vassdrag ble tilsendt fortløpende i desember, slik at man kunne planlegge og prioritere konkrete søknader til foreslåtte tiltak for hvert enkelt vassdrag. Endelig rapport ble levert xx januar. Det vil komme mer. Miljøvernleder i Tysvær kommune, Marlin Løvås, og konsulent i full konsentrasjon under elektrofiske. Konklusjoner og forslag til tiltak: For fullstendig rapport, se: Kartlegging av sjøørret- og laksehabitat i Årvikelva På bakgrunn av Årvikelvas kjente bestand av elvemusling, og manglende informasjon om elvas fiskebestand, ønsket Fylkesmannen å bidra med midler til gjennomføring av kartlegging. Midlene ble tildelt i juli/august, og Tysvær kommune hadde ute et anbud, som ble vunnet av Rådgivende Biologer. Selv om metodikken er nærmest identisk som sjøørretprosjektet i Skjoldafjordprosjektet, og gjennomføres parallelt med nevnte prosjekt, ønsket man at Årvikelva ble et eget prosjekt. Som i «Skjoldafjordprosjektet», var det krevende forhold for undersøkelser i elva. Forslag til habitattiltak ble sendt rundt årsskiftet, slik at kommunen kunne søke om midler til aktuelle tiltak. Endelig rapport ble levert xx januar. Det vil komme mer Konklusjoner og forslag til tiltak: For fullstendig rapport, se: Flytting av elvemusling fra Årvikelva til kultiveringsanlegg på Austevoll I juni ble det bestemt å gjøre et forsøk på å flytte voksne elvemuslingindivider i Årvikelva til kultiveringsanlegg på Austevoll. Bakgrunnen for denne beslutningen var et ønske om å prøve å få bestanden til å reprodusere, noe den ikke gjør i elva. I tillegg inntraff en unormal varm sommer, og man var redd liten vannføring i kombinasjon med et tilfeldig utslipp ville være uheldig for bestanden. Med elvemuslingen trygt plassert i kjøleboks, bar det avsted til kultiveringsanlegget på Austevoll. 15

16 I midten av juni deltok miljøvernrådgiver i Tysvær kommune, koordinator, konsulent og studenter fra universitet i Bergen, i det som ble kalt en «redningsaksjon» i lokalavisen. I tillegg ble grunneiere kontaktet på forhånd, hvis de ønsket å bivåne og bidra i aksjonen. I overkant av 60 individer ble samlet inn (for å ha nok genetisk variasjon med tanke på reproduksjon) og plassert i vannfylte poser i kjølebag. Muslingene i Årvikelva får den beste pleie på Austevoll. Kanskje oppstår det søt musikk, og små elvemuslinger av det. Da koordinator besøkte anlegget på Austevoll i november, kunne leder for anlegget fortelle at et par individer hadde dødd av påkjenningene under reisen. I tillegg hadde mange av muslingene gytt, som følge av stresset reisen medførte. Dermed ble det ingen gyting på Austevoll, men man håper på vellykket gyting i Planen er at de voksne individene etter noen år med reproduksjon skal settes tilbake til elva, sammen med avkommet. Innen den tid vil man prøve å gjøre tiltak for at elva skal bli levelig igjen for muslinger i alle størrelser. Prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet På initiativ fra Haugaland vannområdeutvalg utredet en utvidet arbeidsgruppe muligheten for å få på plass et prosjekt og prosjektstilling(er) tilsvarende «frivillige tiltak i landbruket» på Jæren. Stillingen(e) skal gi råd, bidra og oppmuntre til frivillig gjennomføring av miljøtiltak blant bøndene i vannområdet, og slik forbedre den økologiske tilstanden i vassdrag og fjorder på Haugalandet. Arbeidsgruppa ba vannområdekoordinator utarbeide prosjektskisse. Prosjektskisse ble vedtatt i vannområdeutvalget 14. juni. På sensommer ble et oversendelsesbrev sendt ut, og hvor man ba de aktuelle kommunene inkludere sine respektive andeler av foreslått finansiering under behandling av årsbudsjett og økonomiplan Hilleslandsbekken. Områdene rundt er en del av Regionalt Miljøprogram, som "frivillige tiltak i landbruket" er tiltenkt å følge opp samt at vannområdet ville søke de aktuelle midler fra Fylkesmann og fylkeskommune. I samme møte vedtok vannområdeutvalget, på anbefaling fra arbeidsgruppa, å bruke vannområdets interne midler til prosjektet. Per januar 2019 har Vindafjord, Karmøy, Haugesund og Bokn kommuner avsatt sine respektive andeler i finansieringen av prosjektet. Prosjektet har også fått tilsagn på omsøkt andel fra Rogaland fylkeskommune. I tillegg brukes vannområdets interne midler til prosjektet. Tysvær har ikke kunne avse sin andel i prosjektet. Siden deltakelse fra samtlige kommuner var en forutsetning for økonomisk bidrag fra Fylkesmannen, støttes ikke prosjektet av nevnte part i Kontorplass for stilling vil være i Vindafjord. Vindafjord kommune vil mest sannsynlig også ha personal- og arbeidsgiveransvar for stillingen (må avklares helt sikkert). En midlertidig styringsgruppe for prosjektet har blitt nedsatt, og vil bidra i det videre arbeidet frem mot ansettelse. Man håper å ha på plass prosjektleder(e) innen utgangen av sommeren

17 Vurdering og konklusjon Ved utgangen av 2018 er man nå halvveis i vannforskriftens første planperiode ( ). I henhold til vannforskriften, skal tiltak i prioriterte vannforekomster være igangsatt senest tre år etter vedtatt regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Ved fullføring av overvåkingen for 2018, har man oppnådd det. I starten av første planfase har det vesentligste tiltaket i vannområdet vært å innhente tilstrekkelig med kunnskap gjennom overvåking for å kunne fastsatte en miljøtilstand basert på høy pålitelighet. Kunnskapen er nødvendig for å kunne vurdere og legitimere målrettede tiltak rettet mot én eller flere påvirkningskilder og de ansvarlige sektormyndigheter. Det har aldri vært større aktivitet i vannområdet enn i Det viser blant annet tre overvåkinger i vannområdet. I tillegg har man hatt fiskekartlegginger både i bekker og elver med tilløp til Skjoldafjordsystemet og i Årvikelva. Prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet ble også viet mye tid og arbeid i vannområdet. Hvis man også legger til «redningsaksjonen» for elvemuslingen i Årvikelva, bør det være klart at ting skjer rundt vannarbeidet på Haugalandet var også preget av usikkerhet omkring endring av vannforskriften og en mulig delegering av myndighet fra fylkeskommunen til Fylkesmannen. Selv om forslaget ikke endte i noen endring (bortsett fra at vannforskriften ble hjemlet i naturmangfoldloven), medførte usikkerhet og merarbeid til at fremdriften i vannregionens vannarbeid stoppet noe opp. Blant annet valgte fylkeskommunen og ikke utlyse midler i første søknadsomgang av sin fylkeskommunale tilskuddsordning for vannmiljøtiltak. Prosessen viste tydelig hvor avgjørende det er å ha trygge rammer, slik at fokus kan rettes mot vannforskriftens målsettinger. Vi vet nå mer enn vi noensinne tidligere har gjort om vannet. Det er ingen tvil om at vannarbeidet i vannområdet i 2018 har ledet oss nærmere et bedre vannmiljø for både mennesker og dyr. Det gjør vi fordi vi har løftet i lag både vannområdet, kommunene, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fundamentet er lagt for Arbeid i forbindelse med gjenåpning av deler av Sakkestadbekken. Et positivt vannmiljøtiltak fra Haugesund og Karmøy sin side. Vannområdeutvalget Det har det kun blitt avholdt ett vannområdeutvalgsmøte i Som i 2017 har oppmøtet vært generelt godt. Det har medført en konsistent gruppe med evne til å ta til seg ny kunnskap og omsette denne inn i vannarbeidet. Et eksempel er vannområdeutvalgets initiativ til prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Her har man knyttet vannarbeidet og vannforskriften til vannområdets største påvirkning, landbruk. Utvalget har med dette gitt verdifullt bidrag og støtte til arbeidet for å få realisert prosjektet. I tillegg bidro utvalget med en tydelig stemme i arbeidet for å bevare strukturen i det nasjonale vannarbeidet, med fylkeskommunen som fortsatt vannregionmyndighet. Representantene er viktige i vannarbeidet. For at kommunene som sektormyndighet skal avsette tilstrekkelig med ressurser til å følge opp og gjennomføre sine forpliktelser iht. vannforskriften, vil utvalgets representanter spille en avgjørende rolle. Det betyr en aktiv medvirkning i forberedelsen og 17

18 utformingen av vannområdets saksfremlegg til kommunene, og som formidlere av vannområdets synspunkter overfor kommunene. Arbeidsgruppa Kommunene har vært flinke til å prioritere tilstedeværelse i gruppa. Det har resultert i aktive diskusjoner og nyttige innspill som vannområdekoordinator har kunnet bruke i utarbeidelsen av saker til vannområdeutvalget. Det gjelder i særdeleshet arbeidet med prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Flere av arbeidsgruppas representanter har også tatt initiativ til opprettelsen av tverrfaglige grupper (hvor landbruk, VA, miljø og plan deltar) i deres respektive kommuner, i oppfølgingen av sine prioriterte vannforekomster. Det kan vise seg å bli viktig for gjennomføringen av tiltaksarbeidet lokalt i kommunen. Ikke alt vann rundt oss har god tilstand. Samtidig er utfordringene hele tiden tilstede. Vannområdekoordinator opplever at gruppas representanter, og andre nøkkelpersoner i kommunene, har en utfordrende og hektisk arbeidshverdag, hvor man til enhver tid må prioritere sitt virke. Det betyr at vannarbeidet, på lik linje med annet arbeid, kun gis en viss tilmålt tid. Sannsynligheten er således tilstede for at det kan oppstå en konflikt mellom tiltaksgjennomføringens fremdrift og miljømålenes oppsatte frister. Temagruppe vann og avløp Temagruppe VA er vannområdets siste etablerte gruppe, og består av et utvalg personer med dels ulike fagområder innenfor vann og avløp. Det gir gruppen en bredde og dynamikk som er nyttig i mange saker. I årsrapporten for 2016/2017 ble det påpekt at gruppen har et potensial som en viktig arena for drøfting av problemstillinger på tvers av kommunene. VA-gruppens ønske om å videreføre gruppen bekrefter dette. Erfaringsutvekslingen mellom representantene vil gjøre kommunene bedre rustet til å ivareta sitt ansvar på avløpsområdet, og bidra i tiltaksgjennomføringen iht. til regional plan for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram for Rogaland. Et godt eksempel er årets overvåking gjort i tilløpsbekker til Viksefjorden av Haugesund kommune. Dialog mellom vannområde og kommune medførte at midler ble avsatt og gitt med tanke på videre kommunal oppfølging. Veien videre Kunnskapen om vannet på Haugalandet har blitt markant forbedret siden Haugaland vannområde oppstod i Kunnskapen sektormyndighetene, primært kommunene, på Haugalandet nå har fått, knytter seg både til vannforekomsters miljøtilstand og pålitelighetsgrad. Summen av denne kunnskapen skal nå brukes i den praktiske gjennomføringen av tiltak som i årene fremover skal igangsettes på hele En av mange store elvemuslinger fra Årvikelva. Haugalandet for å nå miljømålene. Av denne årsak har vannområdeutvalget, arbeidsgruppa, VA-gruppa og representanter i kommunenes 18

19 vanngrupper et særlig ansvar for at vannarbeidet blir implementert og gjort kjent i kommunene, både politisk, administrativt og ut til publikum. Kommunene vil da kunne vite hva vannforskriftsarbeidet innebærer, og hvordan man skal gjennomføre det. De tre nedenstående punktene kan være til hjelp i denne prosessen: Vannmiljø bør integreres i både kommuneplanens samfunns- og arealplandel. Det gjelder óg aktuelle temaplaner for kommunene, som hovedplan for vann- og avløp og jordbruk. Grunnleggende tiltak som er hjemlet i eksisterende lovverk blir benyttet for å nå miljømålene. Innarbeide regionalplanen for vannforvaltning i saksbehandling når arealer nær eller i vassdrag berøres. Vannforskriftens 12, må ivaretas i saksbehandling som kan berøre vassdrag. Opplyse om støtteordninger knyttet til vannmiljøtiltak. I 2019 vil koordinatorstillingen ha en stillingsbrøk på 100 %. Det betyr at koordinator vil bistå og følge opp kommunene enda tettere enn tidligere. I den sammenheng har koordinator tilbudt seg å ha enkelte kontordager ute i kommunene om ønskelig er også siste året i vannområdekoordinatorstillingens prosjektperiode. Det er ventet at man får en avklaring i første halvdel av 2019 om hvordan stillingen tenkes videreført. For vannarbeidet er det ugunstig at koordinatorstillingene er prosjektbaserte, og ikke faste. Stillingene innbyr nå dessverre til kunnskapslekkasje, fordi det mangler forutsigbarhet i stillingene. La oss håpe at svarene i 2019 kan gi oss forhåpninger om en nødvendig langsiktighet i vannarbeidet. Ved utgangen av 2018, ser 2019 ut til å bli et år hvor konkrete tiltak kommer til å få et større fokus i vannarbeidet på Haugalandet; - Prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet skal igangsettes. - Det blir søkt om midler til tiltak foreslått i rapportene fra kartleggingen av elver og bekker rundt Skjoldafjorden og i Årvikelva. - Karmøy, Haugesund og Bokn søker midler til prosjekt tilsvarende kartleggingen av elver og bekker i Skjoldafjorden. - I sammenheng med elvemuslingen i Årvikelva, vil man jobbe aktivt mot bønder og grunneiere i nedbørfeltet til Årvikelva for å minske avrenning fra fulldyrket mark, blant annet gjennom tilskuddsordningen Regionalt miljøprogram. - På bakgrunn av senere års undersøkelser i elver, bekker og vann I Vatsvassdraget, vil Aksjon Vatsvassdrag bidra til at bønder fortsetter med de samme tiltakene etter miljøavtalenes utløp. - I tillegg vil møteaktivitet i alle grupper og en mindre overvåking pågå parallelt med ovennevnte aktiviteter. 19

20 Vet De hva jeg lengter etter, det som bare er å le av, det jeg ofret år av livet for å få, om det gikk an? Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner for om natten, det er vann! Vann som renner, vann som risler, vann om våren, vann om høsten Kan De fatte dette, mann?» Utdrag fra Nordahl Griegs dikt «Vand» Vannområde Haugalandet Sven-Kato Ege vannområdekoordinator for Haugalandet Telefon: E-post: 20