Hvorfor det er behov for en tiltaksplan kan altså oppsummeres slik:

Transkript

1 NOTAT TILTAKSPLAN FOR FIGGJOVASSDRAGET Hensikt med notatet Notatet er laget med bakgrunn i møtet med Figgjo-kommunene den 15. juni 2017, der koordinator fikk i oppdrag å utrede ulike løsninger for arbeidet med tiltaksplan for Figgjovassdraget. Notatet skal bidra til at kommunene/vannområdet kan diskutere seg frem til den løsningen som passer best. Hovedtema er: - Hva skal gjøres og hvorfor - Hvordan organisere seg - Tidsplan og involvering fra den enkelte kommune - Kostnader og finansieringsløsninger Hvorfor en helhetlig tiltaksplan for Figgjovassdraget? Figgjovassdraget er et prioritert vassdrag i Regional plan for vannforvaltning i Rogaland. Tiltaksprogrammet til vannforvaltningsplanen oppsummerer en rekke tiltak som bør vurderes for vassdraget, i tillegg til de som allerede er gjennomført tidligere. Tiltak i landbruket har selvsagt fortsatt fokus, men en rekke andre påvirkninger gjør bildet komplekst og ikke alle typer tiltak har det vært mulig på et regionalt plannivå og vurdere konkret. Sektormyndighetene har ansvar for å vurdere sine tiltak konkret. Arbeidet som er gjennomført til nå viser at samlet innsats nytter (ref. Skas-Heigre), men det er fortsatt en stor jobb som må gjøres for å kunne oppnå miljømål om god økologisk tilstand i hele Figgjo. Det er derfor beskrevet i vannforvaltningsplanen at det bør utarbeides en helhetlig tiltaksplan for vassdraget som forankres i kommunene. Hensikten med en tiltaksplan er å få kartlagt alle aktuelle tiltak i sammenheng, og få besluttet hvilke av disse tiltakene som faktisk skal gjennomføres. Det er viktig å ha med seg grunneiere, beslutningstakere og aktuelle interessegrupper for å sammen komme frem til de riktige tiltakene. Resultatet skal bli en oversikt over hva som skal gjøres, hvor, når, og hvem som er ansvarlig. Hvorfor det er behov for en tiltaksplan kan altså oppsummeres slik: Anbefalt som tiltak i regional plan for vannforvaltning for prioriterte nedbørfelt Naturlig å se samlet på hele vassdraget Viktig å ha samarbeid på tvers av sektorer og kommunegrenser Mange komplekse utfordringer der flere faktorer spiller inn, arealbruk

2 fysiske inngrep forurensing Klimaendringer med flomproblematikk Medvirkning er viktig Vedtatte vannforvaltningsplaner er retningsgivende og skal følges opp av sektormyndighetene. Samlet innsats er viktig fordi: Miljømålene skal nås innen utgangen av 2021 Alle tiltak skal være igangsatt innen 2019 Hva bør tiltaksplanen inneholde? Det er ikke noe ønske om å lage en ny og omfattende plan med mye beskrivende tekst, men en oppdatert tiltaksplan som er konkret på realistiske og gjennomførbare enkelttiltak. Det er viktig at planen er målrettet og at det fokuseres på tiltaksdelen i planen. Type tiltak må beskrives og begrunnes. Tidsplan og estimert kostnad på tiltaket må tas med. Ikke minst så må ansvarlig for gjennomføring av tiltakene avdekkes. Figgjovassdraget har fra før av en grundig tiltaksanalyse og flere undersøkelser er foretatt etter den tid. Prosjektet kan deles inn i ulike faser: Fase 1: avklare roller og omfang - hvem har ansvar for hva + estimerte kostnader avklare medvirkning, involvering og politisk forankring Fase 2: identifisere viktige påvirkningskilder + samle inn data (kunnskap evt. behov for ny kunnskap) beskrive tiltak med ansvar, tid for gjennomføring + estimert kostnad Fase 3: prioritering av foreslåtte tiltak iverksetting og gjennomføring Dette skrivet har til hensikt å avklare ulike alternativer for gjennomføring av prosjektet og notatet vil kun vurdere fase 1.

3 Avklare roller og omfang: Hvem tar ansvar for å gjennomføre prosjektet? Det er i de fleste tilfeller naturlig at en kommune eier prosjektet med å få utarbeidet en tiltaksplan, men for store vassdrag med mange kommuner involvert er det ikke gitt at en kommune skal ta ansvaret alene. Under beskrives 4 ulike alternativer. a) En kommune - ansvaret for koordinering og skriving ligger i en kommune som får frikjøpt ressurser til dette. Finansieres i en spleisemodell mellom de involverte kommunene. En kommune setter av xx % i en stilling i tiden det tar for å få på plass en tiltaksplan for Figgjovassdraget. Mandatet for stillingen er å lage en helhetlig tiltaksplan for Figgjovassdraget (basert på tidligere Tiltaksplan for vassdraget) etter innspill fra kommunene. Prosjektansvarlig skal kalle inn til møter, skrive referater, innhente kunnskap og sammenstille denne. Konsulent oppdrag for innhenting av kunnskap kommer i tillegg og må fordeles i hvert enkelt tilfelle og eies av en kommune. I dette ligger det også søknad om midler fra for eksempel Fylkeskommunen, FM, NVE og/eller MD (evt. andre). I tillegg så må kommunene prioritere tid til arbeidet i den enkelte kommune i de aktuelle avdelingene som plan, kommunalteknikk, landbruk og miljø. b) Koordinator for Jæren vannområde - prioriterer tid til arbeidet i xx % av tiden, ved hjelp av en prosjektgruppe som arbeider inn mot sine respektive kommuner. Dersom det er behov for konsulent oppdrag (for kunnskapsinnhenting) så er det den aktuelle kommunen (evt. flere kommuner) i det gjeldene strekke som er ansvarlig for å innhente anbudet selv. Mandatet for stillingen er å lage en helhetlig tiltaksplan for Figgjovassdraget (basert på tidligere Tiltaksplan for vassdraget) etter innspill fra kommunene. Prosjektansvarlig skal kalle inn til møter, skrive referater, innhente kunnskap og sammenstille denne. c) Blanding av en kommune og koordinator for Jæren vannområde en kommune er formell eier av prosjektet med ansvarlig prosjektkoordinator og Koordinator for Jæren vannområde bidrar administrativ med innkalling til møter, referater osv.. Samme mandat. d) Satt ut i som et konsulentoppdrag - et konsulentfirma utarbeider helhetlig tiltaksplan for Figgjovassdraget. En kommune må være eier av prosjektet på vegne av de andre kommunene, og det må settes av tid til

4 anbudsrunder og oppfølging. Denne kommunen må enten fakturere de andre kommunene for medgått tid eller fordeles etter en avtalt nøkkel for kostnadsfordeling. For et såpass komplekst vassdrag som Figgjo er, med mange involverte kommuner så kan dette være en løsning. Kanskje deler av oppdraget kan settes ut. Ulempen med å sette vekk oppdraget er kommunenes involvering og eierskap til planen svekkes. Det vil kanskje også skape mer distanse til grunneierne og vanskeliggjøre dialog. Politisk forankring Prosjektansvarlig vil være helt avhengig av en velfungerende prosjektgruppe sammensatt av dedikert personer fra de ulike avdelingene i kommunene som har innvilget tid avsatt til prosjektet. Det er viktig å ha godt samarbeid på tvers av sektorer og kommunegrenser i dette arbeidet. Det vil være behov for et spleiselag slik at ikke en kommune skal sitte med alle utgiftene. Det er derfor helt avgjørende på et så tidlig tidspunkt som mulig å få prosjektet politisk forankret i alle kommunene, ettersom det å lage en tiltaksplan både er kostnads- og tidkrevende. Tidsbruk Utført av en kommune: Basert på erfaringer fra arbeidet med å lage tiltaksplan for Håelva, er dette et arbeid som krever mye tid av en prosjektkoordinator. Arbeidet med en Tiltaksplan for Håelva startet i 2014 med å identifisere samarbeidspartnere og startet opp med dialogmøter med grunneiere og 2016 ble brukt til å identifisere påvirkninger og hente inn ny kunnskap. Våren 2017 ble brukt til å prioritere tiltak. Planen ble i mai 2017 godkjent politisk. Totalt så kostet prosjektet ca. 1 million (inkludert kunnskapsinnhenting) + intern ressursbruk av de involverte i kommunene. Prosjektkoordinator har oppgitt at han brukte timer i uka.

5 Erfaringer fra bruk av konsulent: Store kostnader prosjektramme på 1,1 mill. Helt nødvendig for å få utarbeidet en slik tiltaksplan med hensyn på arbeidskapasitet og kompetanse i kommunen. Involveringen fra grunneiere i landbruket og berørte kommunale avdelinger ved oppstart og underveis i prosjektet. Det er gitt innspill til planen fra grunneiere i landbruket både knyttet til landbrukstiltak samt informasjon om tilstand og verdier i vassdraget før og nå. Innspill er også gitt til kartlegging av fysiske inngrep fra grunneierne. Flere avdelinger i kommunen har vært involvert i prosjektet, både i møter ved oppstart og underveis, men også i direkte kontakt med konsulent for innspill og informasjon fra de forskjellige fagområder under utarbeidelsen. Kommunikasjon på møter, intervjuer, mailkorrespondanse, oversendelse av data, rapporter osv. Vi har hatt flere runder internt med møter og mailkorrespondanse knyttet til kommentarer til utkast som nå foreligger og som skal sendes på høring snart. Det vil gå høringsbrev til andre myndigheter, interesseorg., politikere i bydelsutvalg, Jæren vannområde, representanter i arbeidsgruppa i Jæren vannområde, Rogaland Fylkeskommune, grunneierne i landbruket osv. Andre grunneiere langs elva vil ikke få eget brev, men tiltaksplanen og høring vil bli kunngjort på hjemmeside, i annonse i aviser. Til sammenligning har nok Figgjo et bedre kunnskapsgrunnlag enn det som var tilfellet for Håelva. Men koordineringsbehovet vil være større i Figgjo pga flere kommuner involvert. Basert på erfaringer fra Håelva beregnes derfor et minimum tidsbruk på 1 dag i uken for en prosjektkoordinator (dvs 20% stilling). Hvis prosjektkoordinator også får ansvar for innhenting av kunnskap for alle kommunene, og sammenstilling av hele planen, må mer ressurser avsettes eller lengre tid beregnes. Hvis innhenting av kunnskap og noe skrivearbeid fordeles per kommune bør 20% for en prosjektkoordinator være tilstrekkelig. Kommunene må da avsette tid etter den enkeltes omfang.

6 Forslag til tidsplan og involvering for prosjektgjennomføring - helhetlig tiltaksplan for Figgjoelva: Når Rolleavklaring og identifisering av samarbeidspartn ere + oppstartsmøter oppstartsmøter + ordinære møter i referansegruppe sammenstilling av kunnskap Høst 2017 x x Vår 2018 x x Høst 2018 x Identifisere kunnskapshull og innhenting av data Vår 2019 x x Høst 2019 x Prioritering av tiltak + godkjent plan Kostnader og finansieringsløsninger Uansett hvilken løsning som velges vil stillingen måtte finansieres i et spleiselag mellom partene i prosjektet. I hovedsak vil dette være de fem involverte kommunene. Mulige andre finansieringskilder bør avklares tidlig i fase 1. Kostnadsfordeling kan gjøres flatt, med likt beløp for hver kommune. Dette anbefales ikke for Figgjo, siden kommunene har ulik andel av vassdraget innenfor sine grenser. Nøkkel for kostnadsfordeling bør heller baseres på hvor stor del av vassdraget som ligger innenfor de enkelte kommunene. Foreløpig kostnadsberegning: Forutsetning en 100% stilling i forvaltningen koster ca kr årlig der alle kostnader er inkludert. 20% stilling kr årlig Andre finansieringsløsninger 1. Det er mulig å søke om støtte på 20% til stillinger knyttet til konkrete prosjekt, fra Rogaland fylkeskommunes vannmiljøtiltaksmidler. (se kriteriene for mer detaljer: - økonomisk støtte vannmiljøtiltak.) 2. Vannområdet har fått tildelt kr til gjennomføring av tiltak/utredninger. Det er vannområdeutvalget som gjør vedtak om bruk av midlene. Det er avklart i brev av til vannområdekoordinatorene, at disse midlene kan nyttes til stillinger på

7 visse vilkår. Bruk av midlene til stillinger som skal jobbe konkret med tiltaksplaner kommer innenfor disse kriteriene. Vannområdet må vurdere om det er ønskelig å bruke disse midlene til dette prosjektet, eller om midlene kommer bedre til nytte på annet vis. Eksempel på en mulig kostnadsfordeling på en 20% stilling Årlig kostnad: Prosjektpartnere Søke om 20% støtte fra ROGFK - vannmiljøtiltaksmidlene Fordelingsnøkkel Mulig kostnad ved oppstart 1.nov 2017 Årlig kostnad for 2018 og *Totalt Sandnes kommune 25% Sola kommune 15% Klepp kommune 25% Gjesdal kommune 25% Time kommune 5% Total kommuner: Totalt: Forslag: - I 2018, søke om 20% støtte til Rogaland fylkeskommune for 2018 og 2019, totalt kr Kr xxx? av midlene fra Rogaland fylkeskommune til vannområdet nyttes inn i prosjektet Kostnadene fra kommunene for blir da totalt: kr xxx Forslag til mulig fremdriftsplan, fase 1 Møte i arbeidsgruppa avklaringer - 19 sep / 25.okt Møte i vannområdeutvalg vedtak 29.nov Felles saksutredning, av koordinator - nov/des Politisk sak i den enkelte kommune saksutredning og vedtak mm - des/jan Oppstart februar 2018

8 I notatet skisseres det en tidsplan på 2 år for å få på plass en Helhetlig tiltaksplan for Figgjovassdraget, da er vi ved utgangen av 2019 og med hensyn til at alle tiltak skal være igangsatte innen 2019 så er vi allerede på etterskudd. Dette skrivet viser således hvor arbeidskrevende dette arbeidet er og at det kreves politisk vilje for å få gjennomført tiltakene. Videre er det viktig utformingen av tiltaksplanen er fokusert rundt tiltaksdelen og at det ikke brukes mye tid på å beskrive vassdraget og generelle tiltak. Dette er beskrevet mange andre plasser. Tiltaksplanen/tabellen må være presis, beskrive tiltakene og hvem som har ansvaret. Kilder Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland ( ) Tiltaksprogram for vannforvaltning for vannregion Rogaland ( ) Tiltaksanalyse for Figgjo Forvaltningsplan for vannregion sør-vest Brev av fra Rogaland fylkeskommune til vannområdekoordinatorene Viktigste internettsider: tema: tiltak mer.