ÅRSRAPPORT FOR HAUGALANDET VANNOMRÅDE

Transkript

1 Vannområde Haugalandet ÅRSRAPPORT FOR HAUGALANDET VANNOMRÅDE Godkjent av Haugaland vannområdeutvalg

2 Innhold Om vannområdet... 3 Geografi... 3 Formål... 3 Organisering av Haugalandet vannområde... 4 Regional plan for vannforvaltning i Rogaland... 4 Møtevirksomhet og aktiviteter i gruppene... 4 Møteaktivitet... 5 Sammensetning... 5 Vannområdeutvalget... 5 Arbeidsgruppen... 5 Vann og avløpsgruppen... 6 Sekretariat... 6 Arbeidsoppgaver gjennomført av vannområdekoordinator... 7 Viktig arbeid i vannområdet... 7 Viktige saker i Haugalandet vannområdeutvalg... 7 Viktige saker i Haugalandet vannområdes arbeidsgruppe... 8 Viktige saker i vann og avløpsgruppen... 8 Tilskudd til vannmiljøtiltak... 8 Prosjektregnskap... 9 Resultater i 2016 og Måloppnåelse i henhold til regional plan Kartlegging og overvåking i Utvalgte tiltak planlagt og/eller gjennomført i Haugalandet vannområde Vurdering og konklusjon Vannområdeutvalget Arbeidsgruppa Temagruppe VA Veien videre Alle bilder i årsrapporten er tatt av Sven-Kato Ege hvis ikke annet er oppgitt. Forsidebildet er tatt ved utløpet av Årvikelva på Kårstø. I bakgrunnen skimtes Boknafjellet på Vestre Bokn. 2

3 Om vannområdet Geografi Haugalandet vannområde består av følgende kommuner; Haugesund, Karmøy, Bokn, Vindafjord, Tysvær, Utsira, samt noe av arealet til Suldal, Sveio og Etne. Totalarealet er 2596 km 2. De fleste vassdragene er små i størrelse, mange av bekkefeltene renner direkte til sjø. Årsaken er de mange og store fjordsystemene som gjennomsyrer landområdene både i nord-sør retning og øst-vest retning. Haugalandet vannområde oppsto i 2010, som et resultat av Norges implementering av EUs vannrammedirektiv gjennom vår egen nasjonale forskrift i Forut for denne forskriftens tiltredelse har Haugalandet hatt flere aksjonsgrupper som har jobbet for rent vann. Det gjelder blant annet aksjon Skjoldafjorden og aksjon Vatsvassdraget. Sistnevnte er fortsatt operativ, og arbeider for å hindre avrenning av næringsstoff til vassdraget gjennom bevisstgjøring og økonomisk kompensasjon for bønder som gjennomfører positive vannmiljøtiltak. Figur 1. Kart og nøkkeltall for Haugalandet vannområde. Formål I tråd med vannforskriften er vannområdets overordnede målsetning å arbeide for å «sikre helhetlig og bærekraftig bruk av vannforekomstene» (vannforskriftens -1). Videre skal vannets tilstand beskytte mot forringelse, og om nødvendig forbedres eller gjenopprettes slik at god økologisk og kjemisk tilstand oppnås. Dette krever aktiv samordning og målrettet prioritering av tiltak og virkemidler mellom alle berørte sektorer og myndigheter. Vannforskriftens formål er å: Skaffe kunnskap Sette miljømål for vannforekomstene (vann, elver, bekker, brakkvann, fjordvann og kystvann) Lede frem til en regional plan (med tilhørende tiltaksprogram) som er sektorovergripende (forskriftskrav) Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene 3

4 Organisering av Haugalandet vannområde Figur 2. Organisasjonskart for vannregion Rogaland. Regional plan for vannforvaltning i Rogaland Regional plan for vannforvaltning ble i 2016 godkjent av Klima- og miljødepartementet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, med tilhørende tiltaksprogram gjelder for perioden Det kan leses mer om departementets godkjenning og kommentarer til planene på vannportalen ( Vedtatte planer skal være retningsgivende for det videre arbeidet med en bedret vannkvalitet i vassdragene i Haugalandet vannområde. Alle tiltak skal være iverksatte innen utgangen av 2018, mens målene i tiltaksplanene skal være nådd innen Arbeidet i Haugalandet vannområde vil i tiden fremover være rettet mot problemkartlegging/tiltaksovervåking og konkrete tiltak. Arbeidet med vannforvaltningen i Rogaland har gått fra å være i en planfase og over i en aktiv fase. Møtevirksomhet og aktiviteter i gruppene Fra andre halvdel av 2016 til sommeren 2017 ble det opprettet tre grupper i vannområdet. En opprettelse av arbeidsgruppe og vannområdeutvalg var naturlig for strukturen i vannområdet. Temagruppe vann og avløp oppsto som følge av en ønsket samarbeidsarena for VA interkommunalt, og de erfaringene man hadde gjort seg på Jæren ved å ha en slik gruppe. 4

5 Møteaktivitet Tabell 1. Vannområdets grupper og møtefrekvens. Gruppe Antall møter Haugalandet vannområdeutvalg (styringsgruppen) 3 Arbeidsgruppen 4 (samt ett møte i 2016) Vann og avløpsgruppen 3 Dagsordener og referater finnes på vannområdets egne nettsider; Sammensetning Tabell 2. Medlemmer i vannområdets respektive grupper. Kommune/organisasjon Medlemmer av Haugalandet vannområdeutvalg Medlemmer av arbeidsgruppen Medlemmer av vann og avløpsgruppen Haugesund Gudrun Caspersen (leder)* Ingrid Ebne Torbjørn Pedersen Vindafjord Endre Stople (nestleder)* Harald Olav Stuhaug Hildbjørg Fludal Karmøy Endre Bø Blindheim Peder Christiansen Elin Olsgård (leder)** Tysvær Terje Knoff Marlin Øvregård Løvås Ragnar Vikshåland Bokn Sigmund Alvestad Anne Elisabet Askeland Kjell Arne Valentinsen Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Mattilsynet Fiskeridirektoratet Sør Sveio Harald Stakkestad og Torunn Vestbø Gjerde Ørjan Simonsen (miljø) Åshild Skeie Kari Grundvig Ørjan Simonsen og Nono Dimby/Karen Beate Grimstad (landbruk) Mariann Størksen*** Fredrik Aalo Flood**** *Leder og nestleder av Haugalandet vannområdeutvalg ble valgt på vannområdeutvalgsmøte 23. mars. ** Leder av vann og avløpsgruppen ble valgt på møte 20. juni. *** Fylkesmannen vil delta på to møter i året i vann og avløpsgruppen fra **** Haugalandet vannområde består av mindre arealer av Sveio kommune. Vannområdeutvalget Vannområdeutvalget er styringsgruppa for vannområdet. Utvalget har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere arbeidet. Gjennom politiske avklaringer og fastsettelse av de årlige rammene for aktiviteten i vannområdet, sørger man for å forankre vannområdets arbeid politisk. Utvalget hadde sitt første møte sommeren Sammensetningen av utvalget Haugalandet vannområdeutvalg består av én politisk oppnevnt politiker fra hver kommune, to fylkespolitikere med tilknytning til Haugalandet, én representant fra Fylkesmannen samt Mattilsynet og Fiskeridirektoratet som faste sektormyndigheter. Leder av Haugalandet vannområdeutvalg er Gudrun Caspersen fra Haugesund kommune. Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen utarbeider saker og bidrar med faglige råd til vannområdeutvalget. Gruppa skal også være en arena for erfaringsutveksling og dialog mellom kommunene i fremdriften av arbeidet med tiltak og øvrige arbeidsoppgaver på vannområdenivå. 5

6 Sammensetningen av gruppa Arbeidsgruppen består av en miljøfaglig administrativ representant fra hver kommune og to representanter fra Fylkesmannen (landbruk og miljøvern). Gruppa hadde sitt første møte i slutten av Vann og avløpsgruppen Gruppa kom i stand fordi man så et behov for et nærmere samarbeid i vann- og avløpssektoren på tvers av kommunene på Haugalandet. Gruppas formål er å utveksle og høyne kompetanse og erfaring, slik at den kan være et effektivt verktøy for å løse faglige utfordringer inter- og intrakommunalt, og slik opptre ressursbesparende. Det betyr også at man skal bidra med faglige innspill til vannområdet samt utarbeide forslag til vedtak som skal behandles av vannområdeutvalget. Det vil bli foretatt en evaluering av temagruppa høsten 2018 om hensikten av videre drift av gruppen. Sammensetningen av gruppa VA-gruppen består av personer med ansvarsområder knyttet til VA i vannområdets Stakkestadvatnet. Drikkevannskilde til mange på Haugalandet. kommuner samt Sveio kommune. I tillegg vil én representant fra Fylkesmannen (forurensningsseksjonen) delta to ganger årlig. Gruppa hadde sitt første møte sommeren Utfyllende mandat og arbeidsoppgaver for vannområdets grupper finner man på: Sekretariat Fra og med august 2016 har Sven-Kato Ege hatt sekretariatsfunksjonen i Haugalandet vannområde. Stillingen er opprettet som en treårig 50 % prosjektstilling. Kostnadene knyttet til stillingen deles av vannområdets kommuner og Rogaland fylkeskommune. Miljødirektoratet bevilget ekstra midler, slik at koordinatorstillingen 2016/2017 var på 80 %. Dette ble videreført for 2017/2018. Haugesund kommune har arbeidsgiveransvaret for vannområdekoordinator, og stiller med kontorplass. Én dag i måneden har koordinator kontorplass i Sandeid, i Vindafjord kommune. Sekretær har deltatt på flere fagsamlinger, konferanser og seminerer: - Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmark. Trondheim august Fagsamling vannforskriften og landbruk. Asker oktober Inspirasjonssamling om naturmangfoldloven. Stavanger. 27. oktober Befaring ved fangdam på Jæren. - Nasjonal vannmiljøkonferanse. Trondheim november Landbrukstiltak for elver og vann på Jæren i vannforskriftsarbeidet. Jæren mai Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet. Stavanger. 4. mai

7 - Nasjonal vannområdesamling. Tromsø august Seminar om tilstand i innsjøer elver og grunnvann. Oslo, men skypet fra Stavanger. 13. desember Vannområdekoordinator deltok på møte i Rogaland vannregionutvalg 19. oktober 2017 for å presentere arbeidet i Haugalandet vannområde. Vannområdekoordinator deltar jevnlig på koordineringsmøter sammen med vannregionens andre koordinatorer og vannregionmyndigheten. Arbeidsoppgaver gjennomført av vannområdekoordinator Oppstartsbesøk hos arbeidsgrupperepresentantene ute i kommunene. Satt seg inn i vannforskriftsarbeidet Presentert vannarbeidet i relevant utvalg i Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord kommuner. Utarbeidet en tiltaksstatus for vannområdets prioriterte vannforekomster. Bidratt i Aksjon Vatsvassdrags arbeid. Gjennomført overvåkingen av utvalgte vannforekomster på Haugalandet i 2017 i samarbeid med Ryfylke vannområde. Fulgt opp vannområdeutvalget, arbeidsgruppa og VA-gruppa gjennom sekretariatsfunksjonen. Sammen med Rogaland fylkeskommune utarbeidet et informasjonsark om vannområdet. Bistått kommuner i utarbeidelsen av søknader til tiltaksgjennomføring Aksjon Vatsvassdrag på miljøbesøk hos gårdbruker i Vats. Viktig arbeid i vannområdet Viktige saker i Haugalandet vannområdeutvalg Fastsettelse av vannområdeutvalgets mandat. Valg av leder (Gudrun Caspersen, Haugesund) og nestleder (Endre Stople, Vindafjord). Haugalandet vannområdeutvalg vedtok i møte 6. juni å sende en bestilling til arbeidsgruppen om å få en redegjørelse for status for kommunenes arbeid i de prioriterte vannforekomstene. Man henstilte også til at kommunene som rutine legger frem referatene fra vannområdeutvalgsmøtene i det kommunale utvalg som har ansvar for saksområdet. Vannområdekoordinator ble oppfordret til å fullføre sin informasjonsrunde i kommunene. Haugalandet vannområdeutvalg vedtok i møte 5. desember å sende en bestilling til arbeidsgruppa med ønske om en redegjørelse om muligheten for opprettelse av et engasjement som kan legge til rette for økt frivillig tiltaksgjennomføring blant bøndene på Haugalandet. Arbeidsgruppa følger dette opp i Haugalandet vannområdeutvalg vedtok i møte 5. desember arbeidsgruppas forslag til vannforekomster å overvåke i

8 Klima- og miljøverdepartementet sendte 5. oktober 2017 på høring forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Det foreslås at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. En slik frakobling fra plan og bygningsloven medfører at de fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndigheter ikke lenger skal ha en formell rolle i arbeidet. Det foreslås at utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Vannområdeutvalget var ikke enig med høringsdokumentets forslag, og vedtok Vannområdeutvalget på feltpresentasjon langs Vågsbekken. på møte 5. desember at koordinator utarbeider forslag til høringssvar. Hovedpunkter i svaret fra vannområdeutvalget var: - Styrke å ha hjemmel i plan- og bygningsloven, noe som gir planen status som regionalplan - Lokal forankring viktig (vannarbeidet må styres lokalt) - Rogaland må holde frem som en egen vannregion for å sikre lokalt engasjement - Sikre ressurser til videre vannområdeforvaltning, uansett scenario. Viktige saker i Haugalandet vannområdes arbeidsgruppe Innspill og revidering av vannområdets prioriterte vannforekomster. Enighet om hvilke vannforekomster vannområdet ønsker å prioritere i første planperiode ( ) Diskusjon av potensielle vannforekomster for overvåking i Haugalandet vannområde i Initieringsprosess for opprettelse av temagruppe vann og avløp sammen med kommunale VA-representanter. Invitert og involvert kommunenes landbruksavdelinger for et nærmere samarbeid. Oppfølging og fremlegging av vannområdeutvalgets bestilling knyttet til statusoppdatering i kommunenes prioriterte vannforekomster og arbeidet videre. Diskusjon av potensielle vannforekomster for overvåking i Haugalandet vannområde i Viktige saker i vann og avløpsgruppen Fastsettelse av vann og avløpsgruppens mandat. Valg av leder (Elin Olsgård, Karmøy). Enighet om utarbeidelse av et omforent sonekart for Haugalandet. Se nærmere på felles krav, retningslinjer og rensemetoder for like og felles resipienter på Haugalandet. Invitert Sveio inn i gruppa. Enighet i gruppa om også å invitere Etne og Sauda inn i avløpssamarbeidet i Tilskudd til vannmiljøtiltak Det er spesielt Rogaland fylkeskommunes tilskuddsordning det blir søkt penger fra. Fylkeskommunen satte i 2017 av 1,7 millioner kroner til støtte til tiltak for å bedre vannmiljøet. Tilskuddsordningen har to søknadsomganger i året. Det er også verdt å nevne at Miljødirektoratet har tilskuddsordninger til vannmiljøtiltak. 8

9 I 2017 fikk fire prosjekter økonomisk støtte fra Rogaland fylkeskommune med totalt kr ,-. Prosjektene er spleiselag mellom fylkeskommunen, søker og eventuelle andre samarbeidspartnere. Tabell 3. Prosjekter i Haugalandet vannområde som har fått støtte til tiltak. Prosjekt Søker(e) Søknadspott År Sum Problemkartlegging i Kvaladalselva Haugesund Rogaland fylkeskommunes kommune tilskuddsordning for vannmiljøtiltak ,- Åpning og omlegging av Haugesund og Rogaland fylkeskommunes Sakkestadbekken Karmøy kommuner tilskuddsordning for vannmiljøtiltak ,- Informasjonskampanje for å hindre spredning av gjedde i vann på Haugesund, Tysvær og Karmøy Rogaland fylkeskommunes tilskuddsordning for vannmiljøtiltak ,- Haugalandet kommuner Miljøkartlegging landbruk, Aksjon Vindafjord Rogaland fylkeskommunes ,- Vatsvassdrag Kartlegging av sjøaurehabitat i Skjoldafjorden kommune Tysvær kommune tilskuddsordning for vannmiljøtiltak Rogaland fylkeskommunes tilskuddsordning for vannmiljøtiltak ,- Prosjektregnskap Vannregionutvalget i Rogaland behandlet sak om fordeling av statlige midler. Det ble bestemt at kr ,- skulle fordeles til hvert av de fire vannområdene i vannregionen. «Beløpet skal brukes til tiltak eller kartlegging (kunnskapsforbedring), som er prioritert i regionalplan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning » Haugalandet vannområde har i 2017 ikke fordelt midlene fra vannregionutvalget. Det legges opp til at bruk av midlene avklares i løpet av Felles overvåking er et spleiselag mellom kommunene i Haugalandet vannområde og fylkesmannen i Rogaland. Fylkesmannen finansierer størsteparten av overvåkingen, men kommunene bidrar både økonomisk og med egenarbeid. Tabell 4. Haugalandet vannområdes budsjett for Inntekter Vannregionutvalget Rogaland fylkeskommune ,- Fylkesmannen i Rogaland Overvåking i Ryfylke og Haugalandet vannområder ,- Kommunene i vannområdet Overvåking ,- Utgifter Utbetaling COWI Felles overvåking ,- Sum ,- Midler tildelt prosjekter i 2017 som enda ikke er utbetalt, er overført til eget fond i Haugesund kommune for bruk i 2018; 9

10 - Fylkesmannen i Rogaland Overvåkingsmidler øremerket Haugalandet vannområde 2018 ( ,-) Lønns- og driftskostnader for koordinatorstillingen inngår ikke i prosjektregnskapet. Det dekkes, som tidligere nevnt, i et spleiselag mellom vannområdets kommuner, Rogaland fylkeskommune og Miljødirektoratet. Resultater i 2016 og 2017 Måloppnåelse i henhold til regional plan I perioden denne årsrapporten dekker, har det ikke vært noe system for å sammenstille igangsatte tiltak og måloppnåelse. Vannområdet har under utarbeidelse et statusdokument for vannforekomstenes status og planlagte, igangsatte/gjennomførte tiltak. En ny og oppdatert versjon av «vann-nett» bør på sikt kunne sammenstille slik informasjon, og fungere som et fullgodt rapporteringsverktøy for forvaltningen. Oppsummeringen i årsrapporten retter seg mot de tiltak som har blitt igangsatt i vannområdet i 2016/2017 (tidsperioden vannområdet har hatt ansatt koordinator). Det er viktig å understreke at ikke alle de nedenstående rapporter eller tiltak kan knyttes til vannområdets direkte arbeid. Samtidig skjer det tiltak i hver enkelt kommune, både på plan, landbruk og VA, som har følger for måloppnåelsen som beskrives for hver enkelt vannforekomst. Kartlegging og overvåking i 2017 På bakgrunn av vannforskriftens krav til kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomster, gjennomførte Haugalandet vannområde i 2017 overvåking av utvalgte vannforekomster. For å forenkle og spare kostnader samarbeidet Haugalandet og Ryfylke vannområder om gjennomføringen av prosjektet. Anbudsprosessen startet opp i februar, hvorpå man fikk inn to tilbud. COWI vant anbudskonkurransen, og kontrakt mellom nevnte konsulentselskap og Haugesund kommune ble underskrevet 27. april. Innsjøene ble prøvetatt mellom mai og oktober, mens bekker og elver ble undersøkt i september. Koordinatorer bisto konsulent i felt. Ferdig rapport forelå 15. januar Utvelgelsen baserte seg i all hovedsak på kommunenes prioriterte vannforekomster/nedbørfelt. Unntaket var Sakkestadbekken, hvor bekken ville være interessant for sammenligning av miljøtilstand før og etter gjenåpning. De resterende vannforekomster ble valgt ut på bakgrunn av antatte utfordringer knyttet til avrenning fra landbruk og/eller spredt avløp. Slike forurensninger har i noen av de undersøkte områdene ført til årvisse oppblomstringer av blågrønnbakterier. Fullstendig rapport fra overvåkingen finner man på: 10

11 Tabell 5. Elver og bekker overvåket i Kommune Vannforekomst Parameter Tilstandsklasse Samlet vurdering Haugesund/Karmøy Sakkestadbekken utløp mot sjø Svært dårlig Svært dårlig Sakkestadbekken Raglamyr Svært dårlig Svært dårlig Karmøy Hilleslandsbekken -- Storabekk 2 Storabekk 3 Tysvær Erlandsbekken -- Årvikelva oppstrøms God Årvikelva nedstrøms Røyrvikbekken Alvseikjeåna Vindafjord Aurdalsåna Svært dårlig Svært dårlig Landabekken Svært dårlig Svært dårlig Blikraåna Tabell 6. Innsjøer overvåket i Kommune Vannforekomst Parameter Tilstandsklasse Samlet vurdering Karmøy Hilleslandsvatnet Planteplakton God Fysisk-kjemisk Planteplankton Storavatnet Vannplanter Fysisk-kjemisk God Tysvær Planteplankton Storavatnet 2 Vannplanter -- Fysisk-kjemisk Erlandsvatnet Vannplanter God God 11

12 Utvalgte tiltak planlagt og/eller gjennomført i Haugalandet vannområde Gjeddeskilt i Storavatnet (Kårstø), indre og ytre Holmavatn og andre vann med påvist gjedde (2017) Kommunene Tysvær, Haugesund og Karmøy søkte de fylkeskommunale vannmiljømidlene til informasjonstiltak mot gjedde. Skiltene vil bli utplassert ved vann som har kjente bestander av gjedde. Bonitering og gytefisktelling i Åmselva (2016) Høsten 2016 ble det på oppdrag fra Vindafjord jakt- og fiskelag, med midler fra Rogaland Fylkeskommune, gjennomført bonitering og befaringer langs innløpselver til Vatsvatnet. Det ble også gjennomført gytefisktelling med midler fra Miljødirektoratet og ved egeninnsats. Konklusjoner og forslag til tiltak: - Opprettholde programmet for utslippsbegrensning - Videreføre gytefisktellinger - Kartlegge utbredelse av laks i innløpselvene til Vatsvatnet vha. elfiske - Vurdere effekten av terskler i visse områder, og eventuelt vurdere ombygginger eller fjerning. - Vurdere behov for harving av gyteområder For fullstendig rapport, se: Kartlegging av sjøørrethabitat i Skjoldafjorden (2017-) Våren 2017 tok de lokale jeger- og fiskeforeningene initiativ til å sette i gang med kartlegging av sjøørrethabitat i Skjoldafjordsystemet. Formålet er å undersøke/kartlegge ungfiskproduksjon, inngrep, påvirkninger og vandringshindre i bekker og elver med tanke på oppfølgende tiltak. Foruten jeger- og fiskeforeningene, deltar også Fylkesmannen i Rogaland, vannområdekoordinator på vegne av Haugalandet vannområde og Vindafjord og Tysvær kommuner. Det er sistnevnte som har prosjektansvaret. Prosjektet har innhentet finansiering fra fiskefondet, Fylkesmannens overvåkingsmidler, fylkeskommunens midler til vannmiljøtiltak og fra kommunene. Anbudsprosessen vil gjennomføres i løpet av første kvartal 2018, med prosjektstart våren Kartlegging av elvemusling i Karmøy kommune (2017) Kartleggingen ble utført høsten 2017, og ble finansiert med tilskuddsmidler fra handlingsplanen for elvemusling I alt 17 bekker og elver i Karmøy kommune ble undersøkt for elvemusling. Det var kun i Blikshavnbekken elvemusling ble påvist. Rapporten peker på at svært intensiv arealbruk, spesielt landbruk, har satt sitt preg på vassdragene. Det foreslås følgende tiltak: Konklusjoner og forslag til tiltak: - Blikshavnbekken er i dag kommunens eneste kjente lokalitet for elvemusling og et glimrende eksempel på hvordan vassdragene har vært og kan bli igjen. - Bestanden bør kartlegges grundig, og faste overvåkingsstasjoner opprettes. - Bestanden av vertsfisk og grad av infeksjon med muslinglarver på fisken bør undersøkes. - Vannkvaliteten bør følges opp med prøvetakingsprogram. 12

13 - Aktuelle tiltak for å sikre og bøte på inngrep bør utarbeides og følges opp av kommunen. Fiskeundersøkelse i Hilleslandsvannet med fokus på gjeddebestanden (2017) På bakgrunn av kjent tilstedeværelse av gjedde i Hilleslandsvatnet, ønsket Karmøy kommune å undersøke fiskesamfunnet nærmere, med hovedvekt på gjeddebestanden. Undersøkelsen ble gjennomført sensommeren Undersøkelsen avdekket en middels stor bestand av ørret i god kondisjon. Den gode kondisjonen tyder på gode næringsforhold i vannet. Det ble ikke fanget gjedde, i verken garn eller ved elektrofiske. En lokal grunneier oppga imidlertid å ha fanget en gjedde på 3,5 kg i 2015, og i samme år også å ha observert mye gjeddeyngel i utløpsbekken. Rapporten konkluderer med at gjedda i Hilleslandsvatnet ikke påvirker den øvrige bestanden av Hilleslandsvatnet sommeren ørret i nevneverdig grad. Problemkartlegging i Kvaladalselva (2016) For å oppnå mer kunnskap om den økologiske tilstanden i Kvaladalselva, ønsket Haugesund kommune å få gjennomført en problemkartlegging. Arbeidet ble utført høsten Undersøkelsen omfatter seks stasjoner samt én referansestasjon. Referansestasjonen viste «god» tilstand, mens vannkvaliteten gradvis forverres jo lengre ned i vassdraget man kommer, spesielt nedstrøms innløpet av bekken fra Urdadalsvatnet. Ved stasjon oppstrøms Tornesvatnet, er tilstanden klassifisert som «dårlig». Rapporten peker på flere mulige problemområder som kilder til forurensning. I etterkant av rapporten ble det arrangert et møte, hvor teknisk enhet (vann og avløp), miljøvernrådgiver, vannområdekoordinator og konsulent deltok. Her ble rapporten fremlagt, hvorpå teknisk enhet skulle se nærmere på forurensningskildene og eventuelt foreslå eller iverksette tiltak. Undersøkelse av eventuell forekomst av elvemusling i Vindafjord (2017) Vindafjord kommune ønsket å få kartlagt eventuelle bestander av elvemusling, deriblant fire innløpsbekker til Vatsvatnet. Undersøkelsen ble gjort ved kombinasjon av vading med vannkikkert og snorkling. Det ble ikke funnet elvemusling i verken Aurdalsåna, Alvseikjeåna, Blikraåna eller Røyrbekken. Det er dermed overveiende sannsynlighet for at det ikke forekommer elvemusling i noen av disse bekkene. Det understrekes at det er god tetthet av småfisk, og man bør se nærmere på Vatsvassdragets produksjonsareal for anadrom fisk. Åpning av deler av Sakkestadbekken (2017-) Haugesund og Karmøy kommuner har samarbeidet om en gjenåpning av deler av Sakkestadbekken parallelt med Rennesøygaten. Bakgrunnen for ønsket om en gjenåpning kan knyttes til Haugesund kommunes kommuneplan. Planen beskriver ønsket om å ivareta eksisterende vannveier, og om mulig reetablere allerede lukkede vannveier. Prosjektet har fått kr ,- i støtte fra de fylkeskommunale midlene til vannmiljøtiltak. Vurdering og konklusjon Vannarbeidet iht. vannforskriften er i en tidlig fase med hensyn til tiltak prioritert i regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland. Allikevel viser vannforskriften til at tiltak i vannområdets prioriterte vannforekomster skal igangsettes innen 2018 (senest tre år etter vedtatt regionalplan). Som en følge av begrenset kunnskap om de prioriterte vannforekomstenes miljøtilstand, har vannområdet etablert en årlig felles overvåking. Dette vil være nødvendig for å sette i gang en prosess hos ansvarlig sektormyndighet, som kan iverksette målrettede tiltak. En videre 13

14 tiltaksovervåking vil skje parallelt med tiltaksgjennomføringen, for å vurdere tiltakets/tiltakenes effekt på miljøtilstanden. Vannområdeutvalget Det har generelt vært godt oppmøte i vannområdeutvalget fra de politiske representantene, mens Mattilsynet har vært mest aktive fra de øvrige sektormyndighetenes side. Det har medført en konsistent gruppe med evne til å ta til seg ny kunnskap og omsette denne i vannarbeidet. Politikerne har tydelig oppfordret vannområdekoordinator til å presentere Utløpet av Dubberselva. I bakgrunnen sees Tornesvatnet i Haugesund kommune. vannarbeidet i relevant utvalg i hver enkelt kommune. Blant annet var de respektive representanter tilstede under vannområdekoordinators presentasjoner i Haugesund og Vindafjord. Representantene er viktige i vannarbeidet. For at kommunene som sektormyndighet skal avsette tilstrekkelig med ressurser til å følge opp og gjennomføre sine forpliktelser iht. vannforskriften, vil utvalgets representanter spille en avgjørende rolle. Det betyr en aktiv medvirkning i forberedelsen og utformingen av vannområdets saksfremlegg til kommunene, og som formidlere av vannområdets synspunkter overfor kommunene. Arbeidsgruppa Kommunene har vært flinke til å prioritere tilstedeværelse i gruppa. Det har resultert i aktive diskusjoner og nyttige innspill som vannområdekoordinator har kunnet bruke i utarbeidelsen av saker til vannområdeutvalget. Flere av arbeidsgruppas representanter har også tatt initiativ til opprettelsen av faggrupper (landbruk, VA, miljø og plan) i deres respektive kommuner, i oppfølgingen av sine prioriterte vannforekomster. Det kan vise seg å bli viktig for gjennomføringen av tiltaksarbeidet lokalt i kommunen. Samtidig er utfordringene hele tiden tilstede. Vannområdekoordinator opplever at gruppas representanter, og andre nøkkelpersoner i kommunene, har en utfordrende og hektisk arbeidshverdag, hvor man til enhver tid må prioritere. Det betyr at vannarbeidet, på lik linje med annet arbeid, kun gis en viss tilmålt tid. Sannsynligheten er således tilstede for at det kan oppstå en konflikt mellom tiltaksgjennomføringens fremdrift og miljømålenes oppsatte frist. Ikke alt vann rundt oss har god tilstand. Her fra Hilleslandsbekken sør på Karmøya. Temagruppe VA De første møtene tegner et bilde av at gruppen har et potensial som en viktig arena for drøfting av problemstillinger på tvers av kommunene. Temaet spredt avløp har vist det. En slik erfaringsutveksling vil gjøre kommunene bedre rustet til å ivareta sitt ansvar på avløpsområdet, og på sikt bidra i tiltaksgjennomføring iht. til regional plan for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram for Rogaland. 14

15 Veien videre Som sektormyndighet med ansvar for å igangsette en rekke tiltak for å nå miljømålene, må kommunene være delaktige. Det betyr først og fremst at kommunene vet hva arbeidet innebærer for dem. Det gjelder både politisk og administrativt. For at målene skal nås, kreves det en politisk bevisstgjøring og vilje til gjennomføring. Dette kan oppnås gjennom vannområdeutvalget, og utvalgets evne til å påvirke de budsjettøkonomiske prosessene i hver enkelt kommune. Årvikelva på Kårstø - en perle buktende gjennom jordbrukslandskap. Elva ble prøvetatt i Vannområdets arbeidsgruppe er katalysatoren i vannarbeidet på Haugalandet. Representantenes hovedoppgave er å få satt i gang og gjennomført de tiltak kommunen har satt seg som mål for sine prioriterte vannforekomster. For at kommunens administrasjon skal kunne gjennomføre tiltakene mest mulig effektivt, krever det samhandling mellom kommunens egne avdelinger. Her har arbeidsgruppens representanter et ansvar. De nylig etablerte faggruppene i kommunene er i tiden fremover tenkt å kunne utfylle rollen som arena for tiltaksgjennomføring. En økt gjennomføring av tiltak vil også skape en politisk bevissthet rundt vannarbeidet, noe som kan utløse mer budsjettmidler. Det er flere steder å søke støtte til vannmiljøtiltak. Disse bør Haugalandet vannområde og kommunene på Haugalandet benytte seg av Et viktig juridisk virkemiddel for kommunene er at arbeidet med vannmiljø integreres i både kommuneplanens samfunns- og arealplandel. Det gjelder óg aktuelle temaplaner for kommunene, som hovedplan for vann- og avløp og jordbruk. Kommunene må arbeide for at alle grunnleggende tiltak som er hjemlet i eksisterende lovverk blir benyttet for å nå miljømålene. Kommunene bør ha innarbeidet regionalplanen for vannforvaltning i saksbehandling når arealer nær eller i vassdrag berøres. Vannforskriftens 12, må ivaretas i saksbehandling som kan berøre vassdrag. 15

16 Vet De hva jeg lengter etter, det som bare er å le av, det jeg ofret år av livet for å få, om det gikk an? Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner for om natten, det er vann! Vann som renner, vann som risler, vann om våren, vann om høsten Kan De fatte dette, mann?» Utdrag fra Nordahl Griegs dikt «Vand» Vannområde Haugalandet Sven-Kato Ege vannområdekoordinator for Haugalandet Telefon: E-post: 16