Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene

Transkript

1 Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene Tanja Øverland Vest-Agder Fylkeskommune, rådgiver og vannområdekoordinator Foto: Tanja Øverland

2 Hvordan ser organiseringen ut hos dere? Hvordan ser et arbeidsår ut i Agder? Hvilke oppgaver har styringsgruppen i løpet av et år? Hvor involverte er de? Hvilke oppgaver har administrativ arbeidsgruppe i løpet av et år? Hvor ofte har dere møtevirksomhet? Hva går dere gjennom på møtene? Hvor involvert er de frivillige? Deltar de ofte på møtevirksomhet? På hvilken måte bidrar de? Hvordan er dine rutiner som prosjektleder gjennom et år? Hvor involvert klarer du å være i 3 vannområder samtidig?

3 Organiseringen i vannområdene

4 Organisering av vannområdene Styringsgruppe(politisk) Prosjektleder Vertskommune Prosjektgruppe(administrativ) Temagrupper(administrativ)

5 Organisering av vannområdene Styringsgruppe Bestående av en politisk representant fra hver kommune i vannområdet. I vannområdene Gjerstad- Vegår, Nidelva og Tovdal var det ordførere i kommunene som var oppnevnt som medlemmer av styringsgruppen Representerer prosjekteierne og fungerte som rådgiver for prosjektansvarlig. Prosjektgruppe Bestående av representasjon fra administrasjon kommunene i vannområdet, fylkeskommunen, fylkesmannen og relevante sektormyndigheter. Interesseorganisasjoner inviteres også.

6 Endringer i organisering av vannområdene Styringsgruppene er avviklet. Oppfølging av regional plan er delegert til arbeidsgruppene(administrasjonen) i vannområdene og politisk involvering gjøres på vanlig måte gjennom administrasjonen i den enkelte kommune. Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget(vru), der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i fylkeskommunene.

7 Dagens organisering av vannområdene Vannregionmyndighet Vannområdekoodinator/ Rådgiver Arbeidsgruppe Temagrupper

8 Erfaringer Generelt er det utfordrende å forankre vannforskriftsarbeidet politisk dette gir igjen en utfordring i forhold til å sikre bred administrativ deltakelse Forankring i forhold til oppfølging av vannforskriften er fremdeles svak i kommunene. Lav politisk representasjon fra vannområdene i VRU - kun gjennom regionrådene. Administrativt kun en person i hver kommune oppnevnt som kontaktperson. - behov for tverrfaglig deltakelse - ved bytte av kontaktperson i kommune er dette sårbart

9 Hvordan ser et arbeidsår ut i Agder

10

11 Kommunens ansvar og oppgaver Delta i og drive det lokale arbeidet i vannområdene Delta i det regionale arbeidet i vannregionen Bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen Oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars og virkeområde Sikre oppfølging av vannforskriften gjennom eget sektoransvar: Landbruk Vann- og avløp Drikkevann Planlegging og saksbehandling etter planog bygningsloven Saksbehandling etter forurensningsloven

12 Administrativ arbeidsgruppes oppgaver er: Kartlegge hovedutfordringer i vannområdet Samle lokal kunnskap. Utarbeide de lokale tiltaksanalysene. Gode tiltaksanalyser er helt avgjørende for kvaliteten på forvaltningsplanen og tiltaksprogram. Foreslå tiltak Foreslå kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Oppfølging/gjennomføring av forvaltningsplan og tiltaksprogram

13 Hvor ofte er det møtevirksomhet? Hva går vi gjennom på møtene?

14

15 Tiltaksoppfølging\PLAN\Møtedatoer og plan for vannområdene_.xlsx

16 Koordinator/rådgivers oppgaver gjennom et år Følger opp Regional plan for vannforvaltning vannregion Agder , tiltaksprogram og handlingsprogram. Oppfølging av lokale tiltaksanalyser fra Deltar i arbeidet med revidert plan for planperioden hovedutfordringer og tiltaksanalyser. Ansvarlig for arbeidet med rapporten «hovedutfordringer i vannområdene» og å gjennomføre tiltaksanalyser. Rådgiver for kommuner og andre.

17 Dialog og samarbeid med interesseorganisasjoner. Bistår med råd og veiledning ved aktuelle prosjekter Bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstand, påvirkninger og effekter av tiltak ved å bidra i planlegging og oppfølging av overvåking (problemkartlegging, tiltaksovervåking.) Jobber med oppdateringer av data for vannområdet i databaser Ajourfører nettsidene på vannportalen. Opplæring og veiledning i bruk av Vann-Nett til kommuner og andre sektormyndigheter som har behov for dette. Utarbeider også veiledere dersom behov for dette

18 Være bindeledd mellom vannområdet, sektorene og andre interessenter: Avholde møter i vannområdene Møter med kommuner og andre sektormyndigheter Skaffe økonomiske ressurser (spleiselag/søke midler), inngå avtaler og oppfølging. Følger opp og driver samarbeidsprosjektet «problemkartlegging i eutrofierte vannforekomster» Ansvarlig for sjøørretprosjektet i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal Årlig rapportering fra vannområde i forhold til vannforskriften.

19 Hvordan jobbe som leder for tre vannområder: Jobber mer overordnet og samkjører så mye som mulig: Felles vannområdemøter Temagrupper på tvers av vannområdene Felles prosjekter på tvers av vannområdene

20 Pågående prosjekter i Gjerstad-Vegår, Pågående prosjekter i Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal VO Nidelva og Tovdal VO

21 Problemkartleggingsprosjektet i eutrofipåvirkede vannforekomster

22 Mange vannforekomster i Vann-Nett var registrert med påvirkningene «avløp fra spredt bebyggelse», «avløp fra hytter» og «avrenning fra landbrukskilde». Usikkert/svakt kunnskapsgrunnlag og lite informasjon i Vann-Nett ga behov for mer kunnskap før konkrete tiltak kunne foreslås. Behov: Få en oversikt over eksisterende relevant kunnskap Få nytt og styrket grunnlag for å vurdere miljøtilstanden Få resultater inn i vannmiljø slik at Vann-Nett kan oppdateres med ny kunnskap

23 Samarbeid mellom alle kommuner i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal, Fylkesmannen og fylkeskommunene

24 Planleggingsfasen Planlegging av arbeidet startet i 2017 Oppdrag sendt på anbud i Mars 2018 Tilbud ble fra NIVA, Ecofact og Faun/Nibio ble vurdert NIVA fikk oppdraget og kontrakt signert i juni 2018 Gjennomføring Oppdrag gjennomføres i to faser 1. kunnskapsinnhenting og utarbeiding av overvåkingsprogram 2 kartlegging screening og grundige undersøkelser Oppstart juni 2018 Delrapport i oktober 2018 Prøvetaking skal være ferdig høst 2019 Sluttrapport 1. februar 2020

25 Formål Finansiering Forbedret kunnskapsgrunnlag for de vfk med eutrofipåvirkning, slik at grunnlaget for å vurdere tiltak i tråd med vannforskriften styrkes Kostnad totalt: ,- Vannområdene bidrar med ,- FM bidrar med ,-

26

27 Sjøørretprosjektet Samarbeid mellom kommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand, Aust-Agder jeger- og fiskeforening, lokale jeger- og fiskeforeninger, vannområder, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Kartlegging av potensielle sjøørretbekker i Aust-Agder i områder hvor kommunen har arealplaner.

28 Hvorfor Sjøørreten er en viktig art i forhold til både rekreasjon og turisme. Der hvor sjøørreten bor, der vil vi også bo! Altsådisse bekken er svært utsatt og presset i forhold til utbygging av boligområder, næringsområder og infrastruktur. Å bevare bekkene i boområder kan gi positive effekter i bomiljø og nærområder Det fantes ikke en total oversikt over de sjøørretførende bekkene.

29 Hvor er vi nå Kartlagt bekker som ligger områder hvor kommunene har planlagt utbygging. Utvidet kartlegging i enkelte kommuner Bidratt til engasjement og fokus rundt forvaltning av sjøørretbekker og til frivillig arbeid. Sjøørretkart utarbeidet åpent for alle html?id=072dc20d35064cd8a236a1ff618b3edf

30 Sjøørretkartet

31 Har bidratt til å motivere frivillig arbeid

32 Prosjekt Lilleelv Arendal Jeger og Fiskeforening

33

34 Sulfidprosjektet Samarbeid mellom kommunene Lillesand, Birkenes, Kristiansand og Grimstad, Aust-Agder FK, Vannregion Agder, SVV og Tovdal VO.

35 Utfordring Avrenning fra sprengte sulfidholdige steinmasser gir svært negativ effekt på vannmiljøet. Sulfidområdene berører sentrale utbyggingsområder og gir store utfordringer med håndtering av sulfidholdige bergarter Gjennomførte og avbøtende tiltak har til nå hatt varierende effekt Mål Utarbeide felles retningslinjer som sikrer at alle sektormyndigheter har en felles forståelse og lik strategi for håndtering av sulfidholdige bergarter. Det skal også sikre at vannforekomster ikke forringes og er i tråd med oppfølging av vannforskriften og vannforvaltningsplanen

36

37 Organisering og finansiering Lillesand kommune er prosjekteier Organisert med Prosjektleder, Styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Finansiering: M-dir, Fylkeskommunene, SVV og de involverte kommunene Status: Fast ansatt i kommunen følger dette opp og fungerer som prosjektleder. Er i gang med å utarbeide retningslinjene Har signalisert møte med styringsgruppen

38

39