Referat fra møte i arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde

Transkript

1 Vannområde Haugalandet Referat fra møte i arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Møte: 2. februar 2017, Tysvær kommunehus Til stede: Haugesund kommune Ingrid Ebne Vindafjord kommune Harald Olav Stuhaug Tysvær kommune Marlin Øvregård Løvås Karmøy kommune Peder Christiansen Bokn kommune Hans Faye Bokn kommune Kåre Bua Haugesund kommune / VA Toril Steinsvik Meldt forfall Haugesund kommune / VA (Vara) Torbjørn Pedersen Vindafjord kommune / VA Hildbjørg Fludal Meldt forfall Vindafjord kommune / VA Marit Øverland Ilstad Karmøy kommune Elin Olsgård Meldt forfall Karmøy kommune / VA (Vara) Magne-Henrik Velde Tysvær kommune / VA Ragnar Vikshåland Sekretær i VA-gruppen i Jæren Monica Nesse vannområde Fylkesmannen, Nono Dimby landbruksavdelingen Fylkesmannen, Mariann Størksen miljøvernavdelingen Fylkesmannen, Ørjan Simonsen miljøvernavdelingen Rogaland fylkeskommune, Vegard Næss Meldt forfall vannregionmyndigheten Sekretariat Haugalandet vannområde Sven-Kato Ege 1

2 Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte i arbeidsgruppa Vedtak sak 1: Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde godkjenner referatet fra møtet i arbeidsgruppa 29. november 2016 Sak 2 Vannområdekoordinator for Haugalandet vannområde, Sven-Kato Ege, orienterer om vannarbeidet på Haugalandet og hvordan vann- og avløpssektoren er en del av regional plan for vannforvaltning Vannområdekoordinator for Haugalandet vannområde, Sven-Kato Ege, orienterte om vannarbeidet på Haugalandet, og hvordan vann- og avløpssektoren er en del av regional plan for vannforvaltning. Det ble stilt spørsmål fra Ingrid Ebne om Sveio kommune har blitt invitert inn i arbeidsgruppa, med begrunnelse i at Sveio deler Viksefjorden og deler av nedbørfelt til fjorden med Haugesund kommune. Vannkoordinator henviste til samtaler med vannregionmyndighet, hvor man har vurdert å invitere Sveio kommune inn i gruppa, men at man har begrunnet utelatelsen frem til nå på bakgrunn av ønske om å få på plass en fast arbeidsgruppe. Erfaringsmessig er det ofte ressursmangler i kommuner som havner på begge sider av vannregiongrensene, og det er gunstig å invitere slike kommuner inn når det foreligger en konkret problemstilling. Det var også spørsmål om vannkoordinator har oversikt over kommunenes representanter i vannområdeutvalget. Man begynner å få på plass dette, men det mangler fortsatt noen konkrete navn på vararepresentanter. Dette ordnes i løpet av kort tid. Sak 3 Monica Nesse, sekretær for vann- og avløpsgruppa i Jæren vannområde, orienterer Monica Nesse, sekretær for vann- og avløpsgruppa i Jæren vannområde orienterte om gruppas grunnlag for opprettelse og dens oppgaver og mål. Noe av det hun påpekte for deltakerne på møtet var: - Gruppa er en møteplass hvor felles utfordringer kan diskuteres, som for eksempel lovforståelse. Gruppa kan danne egne arbeidsgrupper som arbeider med en gitt problemstilling, slik at det kommer alle til gode. Dette er både tids- og ressursbesparende. Fra Jæren vannområde ser man at det ønskes hyppig møteaktivitet, 6-8 møter i året. Mariann Størksen, som både arbeider hos Fylkesmannen og er leder av vann- og avløpsgruppa på Jæren, peker på at sekretæren i gruppa driver arbeidet fremover. 2

3 Sak 4 Vann- og avløpssektorens tanker rundt vannarbeidet Man ønsket å høre hvilke tanker VA-representantene hadde rundt vannarbeidet, og om det kunne være behov for en fast gruppe for fagutveksling. Ragnar Vikshåland (Tysvær kommune): - Tysvær har opprettet et tilsynsgebyr for 2017 for spredte avløp. Dette blir drevet av det interkommunale samarbeidet, Haugaland Interkommunale Miljøverk. - Det er ressursmangler i oppfølgingen av spredte avløp. - Det er ikke noe samarbeid mellom VA-enhetene i de ulike kommunene knyttet til kloakk, men det finnes et samarbeid som retter seg mer mot det tekniske/praktiske arbeidet innen VA. Torbjørn Pedersen (Haugesund kommune): - Selv om det er geografiske forskjeller mellom Jæren og Haugalandet, så kan en VAgruppe bidra positivt til en bedre forståelse av felles utfordringer. - Man bør også hindre at det blir for mange grupper for VA å forholde seg til. Magne-Henrik Velde (Karmøy kommune) - Karmøy kommune har utarbeidet en plan for overvannshåndtering. - Man bør starte en kartlegging for å få en oversikt over spredte avløp. - Det er ressurskrevende å følge opp hver enkelt husstand, og per nå har man verken folk eller rutiner til å følge opp dette. Harald Olav Stuhaug (Vindafjord kommune) - Det burde snakkes mer sammen, slik at vannarbeidet blir mer politisk forankret i VAplaner. Slikt kan bidra til at man holder «trøkket» oppe. - Det er behov for ei VA-gruppe. Det er viktig og ikke «finne opp hjulet» på nytt. Se til hvordan man har gjort det på Jæren. Konklusjon Det var generell enighet om at en temagruppe for vann og avløp kunne være interessant for VA-deltakerne, siden det ikke finnes noen interkommunale grupper rettet inn mot kloakkhåndtering. Selv om kommunene i en del tilfeller har ulike problemstillinger, vil en slik temagruppe også kunne gi deltakerne et fora for diskusjon og forståelse av felles utfordringer og løsninger. Vannområdekoordinator sa seg villig til å stille som sekretær for ei eventuell gruppe, og påtar seg å jobbe videre med en tilnærming til VA sitt arbeid. 3

4 Sak 5 Sekretariatet orienterer Sekretariatet orienterte om at det jobbes med en revidert tiltaksanalyse for de prioriterte vannforekomstene etter arbeidsgruppemøtet Analysen vil være et verktøy for oppdatert kunnskap, og kunne brukes av ulike sektorinteresser. Arbeidsplanen er under utarbeidelse, og inneholder skjematisk informasjon om hvilke oppgaver medlemmene i arbeidsgruppa og vannområdeutvalget har. Den skal også være en fremdriftsplan for vannområdekoordinator. Planen må godkjennes av vannområdeutvalget. Det ble også informert om møtet mellom fylkeskommune, Fylkesmann og vannområdekoordinator, hvor blant annet Karmsundet og terskelfjordene var temaer. Nedenfor nevnes de viktigste punktene fra møtet som ble gjengitt i arbeidsgruppemøtet: Karmsundet - Haugesund kommune har gjort mye for å redusere påvirkningen fra avløp, og Karmøy kommune er i gang. - Det er først og fremst bunnsedimentene i Karmsundet som forurensede, men vannfasen er god. - Fylkesmannen mener bedriften Miljøservice Vest bør føres opp i tabellen for bedrifter i Karmsundet med pålegg fra Miljødirektoratet. - Vannområdekoordinator for Haugalandet bør sammenstille den informasjonen for Karmsundet som finnes, for så å kontakte saksbehandler i Miljødirektoratet. Deretter kontaktes kommunene, og etter hvert bedriftene, for å bli enige om veien videre. Terskelfjordene - Regionalplanen og tiltaksprogrammet legger opp til problemkartlegging av en rekke terskelfjorder i denne planperioden. - Fylkesmannen fortalte at Miljødirektoratet jobber med å tilpasse indekser til terskelfjorder, og at det derfor kan være lurt å avvente disse resultatene før mer omfattende kartlegging eventuelt gjennomføres. - Det er åpenbart at terskelfjorder er sårbare systemer som påvirkes negativt av forurensning. Det var enighet om at det er viktigere å redusere tilførslene av forurensning gjennom tiltak, enn fullstendige problemkartlegginger. 4

5 Sak 6 Vannarbeidet i 2017 Vannområdekoordinator orienterte om de nedenfornevnte vannforekomstene på Haugalandet som er aktuelle for konkrete tiltak, og forekomster hvor det jobbes aktivt. Aksnesvassdraget (Karmøy/Haugesund) - Foreligger en problemkartlegging med tips til konkrete tiltak - Involvere HOJFF og KJFNF Kvaladalselva (Haugesund) - Konkret rapport som peker på mulige utfordringer knyttet til avløp - Positivt møte med vann- og avløp i Haugesund kommune Vatsvassdraget (Vindafjord) - Fortsette med frivillige landbrukstiltak - Samarbeid med forsøksringen om fagdag, forsøk etc. - Biologiske og kjemiske undersøkelser av hhv. tilførselsbekker og drensrør, grøfter mm. (tiltaksovervåking). Storavatnet (Kårstø), Løkavatnet, Kvalaelva, Heiavatnet, ytre og indre Holmavatnet - Tysvær, Haugesund og Karmøy kommuner bør samarbeide om å utarbeide informasjonsskilt rundt fremmede arter. Sakkestadbekken (Haugesund) - Vann og avløp har fått utarbeidet et forprosjekt for åpning av deler av Sakkestadbekken. Man har søkt om penger fra Miljødirektoratet for habitatforbedrende tiltak. Prosjekt skal i utgangspunktet ferdigstilles innen Man ønsket en kort orientering fra kommunene om status for vanntiltak i deres respektive kommuner. Hadde man søkt /skulle det søkes på noe, og hva ønsket man å få til i Peder Christiansen (Karmøy kommune) - Man har ikke hatt en god nok dialog med VA, i tillegg til at lovverket byr på utfordringer. - I tiden fremover blir det viktig å få med seg VA- og landbruksavdelingen. - Det ble spilt inn fra sekretariatet at områder innlemmet i RMP-ordningen, Langåkeråna og Vikånå, bør jobbes videre med. Fra Fylkesmannens side ble det påpekt at man i vannforvaltningsplanen finner prioriterte landbrukstiltak, og at det generelt er et godt samarbeid mellom vannforvaltningsmyndigheter og landbruksmyndigheter. Det ble også oppfordret til å informere bøndene i kommunene om dreneringstilskudd samt å utfordre dem til å gå sammen om å søke i SMIL- og RMP-ordningen. 5

6 Harald Olav Stuhaug (Vindafjord kommune) - I Vindafjord kommune har man en klar politisk prioritering om hvilke vannforekomster det skal satses på, og Vatsvassdraget har blitt gitt høyest prioritet. - Det har blitt gjort mye innen landbrukstiltak langs vassdraget, mens VA i liten grad har tatt del i forurensningsproblematikken i samme område. Dette kan henge sammen med at VA ikke har økonomiske ordninger og støtte fra regionalt hold, slik landbruket har. Marlin Øvregård Løvås (Tysvær kommune) - I Tysvær kommune har man en høy andel private avløp, men man ikke har den fulle oversikten over disse. - Fra 2017 har man også innført et tilsynsgebyr (som nevnt tidligere), og man jobber med å få folk til å koble seg på det offentlige avløpsnettet. - Fra Tysvær sin side har man sendt inn en søknad til Miljødirektoratet om midler til kartlegging av sjøørret i bekker langs Grindefjorden. - Det har blitt opprettet et eget fiskeutvalg i regi av Tysvær jeger- og fiskeforening. - Man har en lokal SMIL-strategi, men bøndene søker i stor grad midler til tiltak innen kulturlandskap, og ikke til forurensningsreduserende tiltak. Ingrid Ebne (Haugesund kommune) - Høsten 2016 ble det foretatt en problemkartlegging i Kvaladalselva med tilhørende rapport. Det ble opprettet en dialog med VA i Haugesund kommune, hvor man hadde et dialogmøte om mulige påvirkningskilder og mulige tiltak. - VA har hatt et forprosjekt på åpning av Sakkestadbekken. Målet er å øke det biologiske mangfoldet i og rundt vannstrengen, og man har derfor søkt Miljødirektoratet om midler til dette. - Man ønsker, sammen med Tysvær og Karmøy kommuner, å jobbe videre med gjeddeproblematikken. - Foreta en problemkartlegging av tilførselsbekker til Viksefjorden. Opprette en dialog med Sveio kommune samt et tverrfaglig samarbeid internt i kommunen. Sak 7 Møteledelse av arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Det var ønskelig å få avklart hvem som skulle ha møtelederansvaret i arbeidsgruppa for Haugalandet vannområde. Det var enighet om at møtelederansvaret blir gitt de faste arbeidsgruppedeltakerne, og at det rulleres på dette. Hovedoppgaven blir å lede møtene. 6

7 Sak 8 Møteplan for Haugalandet vannområde (2017) Dato, tid Utvalg/gruppe/seminar ol. Vert/sted Møteleder Tema/saker Arbeidsgruppemøte i Haugalandet vannområde Tysvær kommune/ Tysvær kommunehus Marlin Øvregård Løvås - Landbruk? - Prosjekter med økonomisk støtte Arbeidsgruppemøte i Haugalandet vannområde Arbeidsgruppemøte i Haugalandet vannområde Haugesund kommune/ Servicesenteret Tysvær kommune/ Tysvær kommunehus Peder Christiansen Harald Olav Stuhaug - Befaring langs Sakkestadbekken? - Oppsummering av 2017 Eventuelt: Det ble åpnet opp for oppfølgende spørsmål og kommentarer. - Flere av deltakerne dro frem VA-spesifikke problemstillinger under dette punktet. Noe som var av interesse for de andre tilhørerne, og tydeliggjorde at det kan være grunnlag for en temagruppe for vann og avløp. - Enighet om at det burde arrangeres et temamøte for landbruk. - Et nytt møte for VA, hvor man går nærmere inn på regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland. - Man trenger litt ekstra oppfølging fra Fylkesmannen i startfasen i vannarbeidet, og i arbeidet med opprettelsen av temagrupper. 7