Referat fra møte i vann og avløpsgruppen i Haugaland vannområde

Transkript

1 Vannområde Haugalandet Referat fra møte i vann og avløpsgruppen i Haugaland vannområde Møte: Torsdag 13. september, Tysvær rådhus Til stede: Karmøy kommune Elin Olsgård X Haugesund kommune Torbjørn Pedersen Meldt forfall Vindafjord kommune Hildbjørg Fludal X Vindafjord kommune Knut Førland X Tysvær kommune Birgitte Kihle X Tysvær kommune Marlin Øvregård Løvås X Sveio kommune Fredrik Aalo Flood Meldt forfall Sveio kommune Åshild Irene Lie Meldt forfall Bokn kommune Kjell Arne Valentinsen Meldt forfall Sekretariat vannområde Haugalandet Sven-Kato Ege X 1

2 Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte i arbeidsgruppa Det var en presisering knyttet til sak 3 om påkobling til kommunalt nett for fritidsbebyggelse. Det vises til at det i plan- og bygningslovens 30-6 fritidsbebyggelse, kun kan kreves påkobling når dette er bestemt/forankret i plan (kommuneplan), og videre i reguleringsplaner. Vedtak sak 1: Vann og avløpsgruppen i Haugaland vannområde godkjenner referatet fra møtet i arbeidsgruppa (2.5.18). Sak 2 Kommunene informerer Karmøy kommune: - Man følger opp avløpsplanen med store prosjekter på Åkra og i Kopervik. Prosjektene omhandler i stor grad utskiftning/oppgradering (oppdimensjonering) av eksisterende ledningsnett for å hindre overløp. - Karmøy kommune deltar, sammen med Haugesund kommune og industri (påvirkere), på et felles informasjonsmøte 20. september arrangert av Fylkesmannen. Temaet for møtet er et felles overvåkingsprogram for Karmsundet. Et felles overvåkingsprogram vil være økonomisk og ressursmessig gunstig for samtlige parter samt forenkle innhentingen av kunnskap om Karmsundets miljøtilstand. Tysvær kommune: - Man ønsker å få økt tilsynsgebyret, slik at man kan øke Birgitte Kihles 50 % stilling knyttet til oppfølging av spredte avløp fra Stillingen ønskes inn under forvaltningsseksjonen. - Gjennom sin stilling, har Birgitte Kihle begynt å følge opp avvik man har mottatt fra HIM i forbindelse med slamtømming. - Man har hatt over 40 utslippssaker til nå. Det er viktig at byggesaksavdelingen setter krav til oppgradering av avløp når man mottar byggesøknader hvor dette er relevant. - Birgitte Kihle deltar i oktober på kurs i regi av Norsk Rør. Kurset omhandler forvaltning av myndighet knyttet til mindre avløpsanlegg. Vindafjord kommune: - Knut Førland har hatt sine første tilsyn. Han pekte på at det er utfordrende å gjøre vurderinger i felt ved de ulike anlegg/renseløsninger. Man har forespurt HIM om å få delta på deres tømminger, slik at man kan få et inntrykk av en installasjons/renseløsnings tilstand og egnethet i hvert tilfelle. Det ble nevnt i gruppa at det også kunne være interessant å være med rørleggere i felt når disse vurderer egnede løsninger. - Hildbjørg Fludal informerte kort om sak om prinsipp for tilknytning til offentlig avløpsanlegg og fastsettelse av tilknytningsavgift for flermannsboliger i Vindafjord kommune. 2

3 Sak 3 Felles plattform for håndtering av spredte avløp i Haugalandet vannområde Felles sonekart I møtet ønsket man følgende avklaringer i forbindelse med utarbeidelsen av et felles sonekart; Skal det være to sonekategorier for ferskvannsresipienter? - På forrige møte ble det ikke avklart om man ønsket én eller to sonekategorier for ferskvannsresipienter. Flere av representantene påpekte viktigheten av at sonekartet burde inneholde færrest mulig sonekategorier, slik at kartet vil fremstå lettforståelig for kommunenes innbyggere. Motargumentet har vært at én sonekategori kan føre til en uheldig overforenkling med tanke på deres ulike fysisk-kjemiske egenskaper, miljøtilstand og ulike interesser knyttet til seg. Allikevel var det bred enighet blant deltakerne om at det mest hensiktsmessige ved et slikt kart, vil være å kunne sammenstille ferskvannsresipienter på en mest mulig enhetlig måte på tvers av kommunegrensene. Man ønsker derfor én sonekategori for ferskvannsresipienter. Hvilke krav til renseeffekt skal hver enkelt sonekategori ha? - Man tok utgangspunkt i Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen, med beskrevne rensekrav for ulike resipienter. Det var enighet om at hver sonekategoris rensekrav burde begrunnes i resipienttype, miljøtilstand og miljømål samt brukerinteresser tilknyttet resipienten/nedbørfeltet. Det ble i tillegg nevnt at disse kriteriene muligens burde være en del av et veiledningsdokumentet til de felles skjemaer man har under utarbeidelse (se under). Drikkevannskilde: - Det var enighet om at drikkevannskilder ikke skal være beskrevet med rensekrav, men at det henvises til egne bestemmelser for disse resipientene. Man besluttet også at reservedrikkevannskilder skal avtegnes på sonekartet. Karmøy ønsket at hver kommune sender sine digitale filer for avgrensning av nedbørfelt til drikkevannskilde i forkant av kommunens utarbeidelse av felles sonekart. Ferskvannsresipient: - Ved å ha valgt én felles sonekategori for ferskvannsresipienter, ble det en diskusjon om hvilke rensekrav man så for seg at den nevnte kategori skulle ha. Haugesund kommune tillater kun renseløsninger med krav til renseeffekt på 90 % Tot-P og 90 % BOF5. Flere av de andre kommunene viste til at man hadde krav til etterpolering ved utslipp til ferskvannsresipienter, og at de fleste nye renseløsninger allerede har en renseeffekt lik ovennevnte krav. På bakgrunn av dette, var kommunene enige om at renseløsninger i tilknytning til resipient/nedbørfelt, skal ha en dokumentert renseeffekt på minimum 90 % Tot-P og 90 % BOF5. 3

4 Sårbar sjøresipient: - Haugalandet har sjøresipienter som er svært sårbare for organisk belastning og næringsstofftilførsler. Disse kan i stor grad sammenlignes med ferskvannsresipienter. Derfor var gruppen enig om at renseløsninger i tilknytning til resipient/nedbørfelt, skal ha en dokumentert renseeffekt på minimum 90 % Tot-P og 90 % BOF5. God sjøresipient: - Dette er en resipient hvor det ikke er fare for forurensninger som følge av resipientens gode hydrauliske egenskaper med påfølgende fortynningseffekt. Krav til renseeffekt vil kun gjelde suspendert stoff (20 % (eller < 180 mg SS/l i utslipp)). Tettsted: - Tettsteder vil vises skravert i sonekartet, og være uavhengige av de sonekategoriene de omfattes av. Det ble diskutert definisjon av tettbebyggelse, og at noen områder, selv om de er tettbebygde, enda ikke har godt nok utbygd offentlig nett for påkobling. Inntil påkobling til offentlig nett blir aktuelt i disse områdene, vil det være opp til hver kommune å avgjøre tilfredsstillende renseinstallasjon. Gruppa var likevel samstemt i at det i områder definert som tettsteder, skal kunne kreves påkobling til offentlig nett såfremt det ikke er uforholdsmessig store kostnader knyttet til tiltaket, eller hvor bedre renseløsninger foreligger. Karmøy vil utarbeide et forslag til sonekart basert på gruppens ovennevnte vurderinger av antall sonekategorier med tilhørende rensekrav, og medbringe dette på neste møte. I etterkant av møtet vil vannområdekoordinator stille seg til disposisjon for representantene i en eventuell gjennomgang av hver kommunes vannforekomster/resipienter. Sammen med kommunene vil en bidra med lokal kunnskap, slik at hver sonekategoris rensekrav baserer seg på resipientens miljøtilstand, miljømål, fysisk-kjemiske egenskaper og brukerinteresser. Slik vil resipienter i samme sonekategori på tvers av eller delt mellom kommunegrensene, ha samme rensekrav tilknyttet seg. Sårbar sjøresipient (beskyttede viker, bukter o.l.) i god resipient - På forrige møte fikk man ikke avklart hvordan geografisk avgrensede resipienter i god resipient skal defineres med hensyn til sårbarhet og rensekrav. Disse resipientene kan ha andre fysisk-kjemiske forhold og hydraulisk kapasitet, som tilsier andre rensekrav enn resipienten den er en del av. Man var samstemt i at dette er resipienter hver enkelt kommune må vurdere ut fra sin lokalkunnskap. Felles skjemaer På møtet 2. mai fikk Vindafjord, Tysvær og Sveio i oppdrag fra gruppa å utarbeide et forslag til felles skjema for ferdigmelding. I tillegg har man også utarbeidet forslag til både rørleggermeldingsskjema og søknad om utslipp av avløpsvann. Kommunene ansvarlige for utarbeidelse av dokumentene fortalte kort om endringer gjort for å få disse mer likelydende på tvers av kommunene. Det ble påpekt at ikke alle i gruppa har spredt avløp som sitt fagområde, og at det dermed er ønskelig at utkastene vedlegges møtereferatet, slik at fagpersoner i kommunene kan gi sine kommentarer og innspill til utkastene. Dette var det enighet om. 4

5 Målet med utarbeidelsen av felles skjemaer, er å lette det kommunale arbeidet ved å gi en omforent forståelse og praksis på tvers av kommunene. Dette vil føre til en mer oversiktlig og forutsigbar prosess for tiltakshaver/ eier og andre medvirkende. De endelige dokumentene vil bli å finne på kommunenes hjemmesider. Det vil være formålstjenlig å ha skriftlig like dokumenter med tanke på målform, slik at det ikke oppstår feil i saksbehandlingssystemet. Det ble også trukket frem at «lenking» mellom dokumentene vil være gunstig for oppdatering. Sak 4 Evaluering og eventuell videreføring av vann og avløpsgruppen På gruppens oppstartsmøte i juni 2017 ble det bestemt å oppsummere gruppens nytte og eventuelle videreføring høsten Det ble åpnet for at representantene kunne komme med tilbakemeldinger. Representantene virket å være samstemte i at gruppen frem til nå har oppfylt sitt mål om å være en arena for kompetansebygging og erfaringsutveksling. Gruppens representanter har ulik fagbakgrunn, og flere fremholdt at dette er lærende, og gir en selv nye perspektiver inn i sitt eget arbeid. Ut ifra representantenes tilbakemeldinger, oppfattet sekretariatet det slik at man ønsker å videreføre VA-gruppens aktivitet. For at gruppen skal utvikle seg videre med hensyn til økt nytte, ønsket sekretariatet innspill til videre drift av gruppen (møtevarighet, møtefrekvens etc.) og gruppens form og innhold (sammensetning, møteform, forslag til saker/temaer, befaringer, foredrag etc.). Man var i all hovedsak samstemte omkring møtevarighet og møtefrekvens, ved at gjeldende praksis er fornuftig. Det ble en liten diskusjon omkring møtenes varighet. Det ble påpekt at møtenes varighet kan reduseres ved strammere møteledelse, men at dette kan virke mot gruppens hensikt. Sekretariatets forslag om å dele møter opp i to kan fungere som en mellomløsning, ved at konkrete saker som omhandler samtlige kommuner blir tatt opp i samlet gruppe, mens enkeltsaker som berører enkelte kommuner/representanter er valgfrie å delta på. Da vil det fortsatt være rom for å diskutere bredt i saker hvor hele gruppen er samlet. Sekretariatet oppfordret representantene til å sende inn aktuelle saker som ønskes tatt opp i gruppen. For at en sak skal tas opp i gruppen, ber sekretariatet representantene beskrive sakens bakgrunn og problemstillinger. I utarbeidelsen av saksliste, gjør sekretariatet en vurdering av sakens relevans for gruppens representanter, og om den blir å finne som obligatorisk eller valgfri sak. Flere av representantene ytret ønske om foredrag/presentasjoner om ulike temaer. I den senere tid har gruppen jobbet mye mot spredte avløp, og de utfordringer kommunene møter i behandlingen av disse. Gruppen så for seg at leverandører av ulike typer installasjoner kan komme å fortelle om deres produkter, og at man fra gruppens side kan stille spørsmål. Det ble også nevnt at foredrag fra konsulenter om hvordan avløp påvirker miljøet rundt, og hvilke tegn man bør se etter, kunne være aktuelt. Man så for seg at kortere/enklere foredrag ble en del av eksisterende møtevirksomhet, mens større presentasjoner/foredrag ble lagt til separate datoer. Sekretariatet vil følge opp dette, og kontakte aktuelle leverandører med tanke på foredrag/presentasjoner om deres produkter og løsninger. 5

6 Sak 5 Sekretariatet orienterer Det ble ikke tid til å gjennomgå punktene i denne saken. Sekretariatet oppfordret/oppfordrer representantene til å lese punktene. Disse representerer de viktigste hendelsene i vannområdet siden forrige VA-møte 2. mai. Sak 6 Møteplan for Haugaland vannområde (2018) Dato, tid 14. november Kl desember Kl desember Kl Utvalg/gruppe/seminar ol. Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Haugalandet vannområdeutvalg VA-gruppa i Haugalandet vannområde Vert/sted Tysvær kommune/ Tysvær rådhus Tysvær kommune/ Tysvær rådhus Tysvær kommune/ Tysvær rådhus Tema/saker Eventuelt: 6