TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET

Transkript

1 TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET Møte i vannregionutvalget for Glomma

2 SEKTORANSVARET OG JORDBRUK Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer, med sikte på å oppfylle miljømålene og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Alle statlige sektormyndigheter (også landbrukssektoren) har et ansvar for å bidra til at vanndirektivet gjennomføres. Sektorene har ansvar for å greie ut tiltak og gjøre vedtak om virkemidler avveiing av ulike henyn All jordbruksdrift skjer i et åpent system der en nyttiggjør seg næringsstoffer i et kretsløp og der vi ønsker at minst mulig skal gå til spille. Det er umulig å unngå tap, men næringsstoffer og jord på avveie betyr at ressurser går tapt og med fare for forurensing av vann. Mange av tiltakene må gjøres hvert år, ikke bare engangstiltak Vi har svært mange jordbruksforetak.. Tilskudd skal fremme (frivillig) gjennomføring av tiltak Vanskelig å måle effektene av tiltakene i felt

3 HVA ER STATUS?

4 KUNNSKAPSGRUNNLAGET «Gjennom arbeidet har det blitt klart at behovet for mer kunnskap er meget stort, og et stort antall foreslåtte tiltak er derfor problemkartlegging (Regional plan for vannforvaltning,trøndelag) «Data fra kun 6 % av vassdragene er vurdert til å ha høy pålitelighetsgrad mht vurdering av økologisk tilstand. I disse vannforekomstene har man overvåkingsdata som brukes for å fastslå miljøtilstand og/ eller påvirkninger. I hele 60 % av vassdragene er miljøtilstanden vurdert til å ha lav pålitelighet. Dette underbygger et stort behov for problemkartlegging i vannregionen» (Regional plan for vannforvaltning, Vest-Viken)

5 HVA TRENGER VI Å VITE Hva er tilstanden i resipientene? Hvor stor er jordbrukspåvirkningen? Hva kommer fra jordbruk og hva kommer fra andre kilder? Vann-Nett (tiltaksplaner i vannområdene) Hvor bør en sette inn tiltak? Hva er effektive tiltak? Hva er effekten av tiltakene/måling? Hvilken forbedring oppnår vi?

6 JOVA Mørdre, Nes i Akershus Kolstad, Ringsaker i Hedmark Skuterud, Ås i Akershus Hotran, Levanger, Nord-Tr.lag

7 DRIFTSPRAKSIS Mørdre, Nes i Akershus Skuterud, Ås i Akershus Kolstad, Ringsaker Hedmark Hotran, Levanger i N-Tr.lag

8 EKSEMPEL AVRENNING HØST 2000 I SKUTERUD FELTET 3 x normal nedbør for oktober- desember. Jordtap 6 ganger høyere enn middel for overvåkingsperioden også erosjon gjennom dreneringssystem, erosjon i bekkekanter S ku teru d - L o sses o f SS an d ru n o ff kg/daa kg/daa Runoff Runoff kg/daa mm 0 May Ju n Ju l Au g Sep O ct Nov Dec Jan F eb Mar Ap r 0 Fagsamling vannforskriften18 oktober 2016

9

10 1 000 meter 1600 Avrenningstiltak som blir utmåla per meter Grasdekt vannveg Ugjødsla randsone i eng Vegetasjonssone

11

12 1 000 Dekar 200 Andre avrenningstiltak Andre grasdekte arealer Direktesådd haustkorn Fangvekster Haustharving Miljøavtale

13

14 RULLLERING AV RMP Vil gjelde fra søknadsomgangen 2019 Utvikling av nasjonal forskrift etter dialog med fylkesmannsembetene Vekt på målretting og virkemidler rettet mot spesifikke utfordringer Oppfølging av tiltaksprogrammene vil være et viktig grunnlag

15 HVA ER EFFEKTIVE TILTAK Se på tilførslene Miljøavtaler (der en også ser på gjødslingspraksis) Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla (spredemetoder og tidspunkt, fordeling) Tiltak på arealene Jordarbeidingstiltak prioritere utsatte arealer Vegetasjonssoner/grasdekte vannveier/utsatte arealer

16 NYE EROSJONSRISIKOKART

17

18

19 Noen ganger behøver en ikke forskningsresultater for å vite at en bør sette inn tiltak : Foto: Lillian Øygarden Eanandoallodirektoráhtta

20 Tal anlegg Mill. kr 1000 SMIL - Restaurerte og utbetra hydrotekniske anlegg Tal anlegg Tilskot

21

22 FORSKRIFT OM GJØDSELVARER MV AV ORGANISK OPPHAV (HUSDYRGJØDSELREGELVERKET) Sentrale spørsmål i arbeidet med revisjon Hvilke typer biomasse skal reguleres (utegarder, utelagring av for, vaskevann mm) Lagerdimensjonering og tillatt spredetidspunkt Spredemetode og -tidspunkt Dosering (maksimale/optimale mengder) Hvilke areal kan nyttes til spredning Hvem skal før tilsyn og fatte vedtak

23 SUKSESSKRITERIER Best mulig kunnskapsgrunnlag felles forståelse av status Realistiske miljømål og planer (involvering medvirkning) Målretting lokaltilpasning av tiltak Gode virkemidler tilpasset behovene Informasjon motivasjon (frivillige tiltak) Foto : Svein Skøien