ÅRSMELDING FOR "FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET"

Transkript

1 2016 Jæren vannområde Frivillige tiltak i landbruket Olaf Gjedrem og Olav Husveg 6. februar 2017 For reinare vassdrag på Jæren ÅRSMELDING FOR "FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET" Eit prosjekt under Jæren vannområde i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune og kommunane; Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg.

2 Innhald Bakgrunn... 3 Siste år i denne arbeidsperioden... 3 Regional plan for vannforvaltning... 3 Organisering... 3 Økonomi... 4 miljøavtaler... 5 Studietur til Morsa...10 Miljøvennleg gjødselspreiing...12 PUNKTUTSLEPP...12 Plansiloar...13 REINSEPARKAR og tiltak MOT jordtap...13 Spesielle vassdrag Håelva og Limavatn...14 BEKKELAG...14 Aksjon Vatsvassdrag...15 SAMARBEID MED Avløpsgruppa og MILJØ- OG LANDBRUKSAVDELINGA hjå fylkesmannen...15 Resultat

3 BAKGRUNN SISTE ÅR I DENNE ARBEIDSPERIODEN Våren 2010 vedtok partane bak prosjektet Frivillige tiltak i landbruket å forlenge prosjektperioden med 3 år, frå 1. mai Det visast til oppsummeringsrapport for Hausten 2013 godkjende alle partane at prosjektet blei forlenga i 2 år fram til utgangen av Prosjektleiarane har hatt 60 % stillingar, og har vore tilsett i Rogaland landbruksselskap. Hausten 2015 blei det klart at alle medlemskommunane ønskja å utvide prosjektperioden. Olav Husveg og Olaf Gjedrem har tatt på seg to år til i Rogaland landbruksselskap. Bak prosjektet står framleis dei 8 kommunane Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg. I tillegg er Fylkesmannen si landbruksavdeling og Rogaland fylkeskommune med Me er glade for at det er etablert eit godt samarbeid med bondeorganisasjonane, Fylkesmannen si landbruksavdeling og miljøavdeling, fylkeskommunen, alle deltakarkommunane med sine landbruksavdelingar og landbruksrådgjevinga på Jæren. REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING Regional plan for vannforvaltning blei i 2016 godkjend av Klima- og miljødepartementet. Frivillige tiltak i landbruket er i tråd med prioriteringane i regionalplanen, og er eit sentralt prosjekt for å følgje opp tiltak i landbruket. Meir å lese om dette på Me får kopi av møtepapira som angår Jæren vannområde, og deltek på arbeidsmøte og fellesmøta med arbeidsgruppa og vannområdeutvalet. ORGANISERING Prosjektet er eit prosjekt under Jæren vannområde. Det er valt ei styringsgruppe med representantar frå oppdragsgjevarane. I 2016 har samansetninga av gruppa vore slik: Geir Skadberg, Fylkesmannen i Rogaland (leiar) Ragnvald Gramstad, Norsk landbruksrådgiving Rogaland Lauritz Stokkeland, Rogaland bondelag Gudrun Kristensen, Gjesdal kommune Arve Fløysvik, Sandnes kommune 3

4 Monica Dahlmo, Fylkesmannen i Rogaland Arild Børge Skjæveland, leiar i vannområde Jæren. Vara Henry Tendenes Jæren vannområde ved Karen Beate Grimstad har hatt sekretariatet for prosjektet. Hausten 2016 overtok Randi Storhaug, koordinator for Jæren vannområde, sekretariatsfunksjonen. Styringsgruppa har hatt 2 ordinære møte i ØKONOMI Rogaland Landbruksselskap er prosjektorganisasjon, og rekneskapen blir ført av Wenche Knudsen, Fylkesmannen i Rogaland. Tabellen under syner økonomien for Time kommune og Hå kommune bidrar med gratis kontorplass til prosjektleiarane, og det sett me stor pris på. Budsjett Regnskap Administrative utgifter inkl lønn (2 prosjektleiarar i 60 % stilling) Utgifter til møter/arrangement Støtte innbetalt av kommunane Støtte innbetalt av Rogaland fylkeskommune Støtte innbetalt av Fylkesmannen* Balanse Eige per Eige per *rest støtte

5 AKTIVITETAR I PROSJEKTET MILJØAVTALER I 2016 kunne bønder i nedslagsfeltet til syv ulike vassdrag i Sør-Rogaland vere med på Miljøavtaler. Ein miljøavtale er ein avtale mellom landbruksforvaltninga og bøndene om gjødsling, ugjødsla randsoner og gjødselprøvetaking. Underteikna avtale gir rett til å søkje om tilskot frå Regionalt miljøprogram. Me har saman med kommunane hatt ansvaret for kontakten med bøndene i nedslagsfelta. Me besøker enkeltpersonar, held nabomøte og informasjonsmøte på kveldstid. Informasjonsmøta på kveldstid har blitt kombinert med informasjon frå NLR Rogaland om gjødsling og gjødseltypar. Me opplever at det krev ein god del oppfølging og motivasjonsarbeid i starten med Miljøavtalar. Det har til no ikkje vore tilstrekkeleg å berre sende ut skriftleg informasjon til dei aktuelle bøndene. Omtale av dei ulike områda: Tverråna i Time og Hå. Tverråna er eit av sidevassdraga til Håelva. Den er registrert med moderat økologisk tilstand. Håelva er eit av vassdraga som er verna. Følgjande påverknader er registrert i vann-nett: 5

6 Avrenning frå fulldyrka mark middels påverknadsgrad. Avløp frå spreidd busetnad- middels påverknadsgrad Fysisk påverknad: Nedre del av Tverråna er kanalisert og senka. Det blei i 2016 tatt mange ekstra vassprøvar. Me vil følgje opp resultata og ha møte med grunneigarane i Me har hatt kontakt med fleire gardbrukarane for å betre oppslutninga kring miljøavtalane. Det er om lag bønder. Produksjonen er i hovudsak grovfôrbasert. Varhaugselvene. Nordre og Søndre varhaugsåna (Nordre i grønt og Søndre i blått) Begge elvene ligg i Hå kommune i eit svært sentralt landbruksområde, og er lakseførande. Søndre Varhaugselv er registert med dårlig økologisk miljøtilstand, og Nordre Varhaugselv med moderat økologisk miljøtilstand. I nedslagsfeltet er det hovudsakleg grasproduksjon. Diffus næringsavrenning frå jordbruket er ein viktig kjelde til at vasskvaliten ikkje er god nok. I 2016 tok me kontakt med enkeltbønder som ikkje var med i miljøavtalane. Det blei nokre nye som søkte. Timebekken. Timebekken ligg i Time kommune, og er eit avgrensa nedslagsfelt der vatnet renn 6

7 ned i Frøylandsvatnet. Området er eit JOVA 1 - felt, og vassdraget blei valt ut då vasskvaliteten og jordbruksdrifta i mange år er godt dokumentert. NIBIO jord og miljø er ansvarleg for JOVA- overvakinga. Det er hovudsakleg grasproduksjon i nedslagsfeltet. Me har hatt bekkelagsmøte med bøndene i nedslagsfeltet. Hålandsvatnet. Hålandsvatnet ligg i Stavanger og Randaberg kommune, og ligg i eit sentralt friluftsområde. Hålandsvatnet har gjennom mange år vore plaga med oppblomstring av giftige alger, og er klassifisert med dårlig økologisk miljøtilstand. I nedslagsfeltet er det omfattande grønsaksproduksjon, potet og korn. Problematikken her er hovudsakleg knytt til erosjon og tap av jord. Såleis skil området seg ut frå dei andre miljøavtaleområda. Me har følgt opp enkeltbønder i nedslagsfeltet. Det blei ikkje bygde nye fangdammar i 2016, men det er planlagd to nye som har fått SMIL-midlar. Truleg blir desse bygd i Sedimentasjonsdam. Foto: Olaf Gjedrem 1 JOVA står for jord- og vannovervåkning i jordbruket, og er eit nasjonalt overvåkningsprogram som blir administrert av Bioforsk jord og miljø 7

8 Storånå Storåna ligg i Sandnes kommune. Åna renn ut i Vågen i Sandnes sentrum. Kommunen har renska opp spreidd avløp, har arbeidd med ledningsnettet for å skilje kloakk og overflatevatn. Det er om lag 20 gardsbruk i nedslagsfeltet. Dei fleste driv med grovfôrproduksjon, og har mjølk og/eller sau. Stangelandsåna Stangelandsåna ligg i Sandnes kommune. Den er sterkt modifisert (SMVF) på grunn av bekkelukkingar, og har dårlig økologisk potensiale jf. vassforskrifta. Ecofact har utarbeidd ein samla plan over aktuelle tiltak i jordbruket. Sandnes kommune har bedt oss om å kontakte gardbrukarane for å følgje opp planen. Me har kontakt med fleire gardbrukarar for å realisere planen. Mellom anna er det 8

9 planlagd ein ny reinsepark på Todnem. To andre bønder er også interessert til å etablere nye reinseparkar. Hovudproduksjonen i nedslagsfeltet er gras, men det er også litt korn og potet. Det er om lag 25 bønder i nedslagsfeltet. Me har hatt eit fellesmøte med både bønder frå Storånå og Stangelandåna. I etterkant har me besøkt dei fleste av bøndene som ikkje kom på fellesmøtet. Salteåna Me starta i 2016 med ein offensiv for å marknadsføre at Salteåna blei inkludert i områda med Miljøavtale. Me hadde møte med alle fem bekkelaga. I tillegg tok me kontakt med dei største gardbrukarane i nedslagsfeltet som ikkje var med på møta. Oppslutninga var skuffande. På slutten av året tok me på nytt kontakt med dei fem bekkelagsleiarane, og det blei avtalt møte i

10 Salteåna ligg i kommunane Klepp, Time og Hå, og er av dei mest intensive jordbruksområda i Rogaland. Her er grasproduksjon, samt korn, potet og noko grønsaker. Salteåna er sterkt modifisert (SMVF) og har dårlig økologisk potensiale. Klepp kommune har planlagt og satt av midlar for å kople minst 60 husstandar med spreidd avløp til kommunalt leidningsnett. Time har kopla mange av husstandane til offentleg avløp i 2015 og I 2017 vil husstandar bli kopla til. Når det er ferdig vil det berre stå igjen 5 husstandar. I Hå kommune er det om lag 15 husstandar som ikkje er tilkopla. Utfordringsbildet er samansett med påverknad både frå avløp, diffus avrenning frå landbruk og enkelte punktkjelder. Det blir arbeidd særskilt med å lokalisere og stoppe punktkjeldane. Det var i store delar av sommaren forbod mot bading i utløpet på Nærlandsstranda. Ordførar i Våler kommune, Reidar Kaabbel ønskja oss velkomen første dag. Foto: Monica Dahlmo STUDIETUR TIL MORSA november reiste styret i Frivillige tiltak i Morsa. Morsa var på same måte som Aksjon Jærvassdrag pilotvassdrag, og me gjennom fleire år hatt kontakt med dei. Vi reiste med fly til Gardermoen, og leigde minibuss. Dag 1 hadde me erfaringsutveksling på Vestre Kjærnes gard i Våler. Her blei vi ønske velkomen av Reidar Kaabbel, ordførar i Våler kommune. I alt er 11 kommunar involvert i Vansjø. Hobøl og Hølevassdragene med kystområder. Dei har god politisk forankring. Alle ordførarane sit i vannområdeutvalet. I tillegg hadde me fagforedrag av forskar Eva Skarbøvik i NIBIO om resultata frå vannomvakinga. Finn Grimsrud snakka om Haldenvassdraget, som også var eit pilotvassdrag saman med Morsa og Aksjon Jærvassdrag. Her kan ein lese meir om arbeidet i Morsa 10

11 Styret i Frivillige tiltak. f.v. Arild Børge Skjæveland, Olaf Gjedrem, Monica Dahlmo, Randi Storhaug, Olav Husveg, Arve Fløysvik, Gudrun Kristensen, Lauritz Stokkeland, Ragnvald Gramstad. Sjefen sjølv, Geir Skadberg var ikkje til stades då biletet blei tatt. Det er ingen grunn til å tru at den gode stemninga hadde noko med den saka å gjere. Dag 2 var me på gardsbesøk på Garder gard, som hadde hatt besøk av ein miljørådgjevar. Miljørådgjevaren var engasjert av Follo kommune. Saman med gardbrukaren gjekk dei gjennom eit skjema «miljøregistreringar». Tema her var bla grøftetilstand, avløp (bla kummar), jordarbeiding, vegetasjonssonar og behov for hydrotekniske tiltak. Viss det var behov for planlegging av hydrotekniske tiltak blei eigne fagfolk engasjert til det. Follo kommune prioriterte SMIL midlar nedslagsfelt for nedslagsfelt til å følgje opp planlagde tiltak. Dette holet i bakken skapte diskusjon om drenering og avløp. Foto: Monica Dahlmo 11

12 MILJØVENNLEG GJØDSELSPREIING Ordninga går ut på at bønder i utvalde område får ekstra tilskot for å gjødsle areala på ein meir miljøvenleg måte. Det vil seie med å anten molde den ned innan 2 timar, eller bruke utstyr som fell ned eller legg husdyrgjødsla direkte på bakken. Tilskot til miljøvenleg gjødsling starta opp som eit nasjonalt pilotprosjekt, og blei i 2013 innlemma i Regionalt miljøprogram. Tilskotsområdet blei med det kraftig utvida til å dekke store delar av Jæren. Samtidig blei regelverket innskjerpa slik at for å søkje tilskot må all bruk av husdyrgjødsel på omsøkt areal ha blitt spreidd på miljøvenleg måte. I 2016 blei tilskotsområdet utvida til å gjelde heile Sandnes kommune. Me informerer om ordninga på dei møta som me held, og svarar også på ein del spørsmål frå bøndene om korleis ordninga fungerer. PUNKTUTSLEPP Det fortsatt en del gardsbruk som har gjødselportar. Time kommune har gitt tilskot til istøyping av om lag 10 gjødselportar. Problematikken kring gjødselportar og tappelukar er eit vanleg innslag på bekkelagsmøta. Det har vore om lag 20 hendingar med punktutslepp i Det var problem kring silosaft på avvege som dominerte. Det var og nokre få tilfelle med utslepp av husdyrgjødsel. Me rapporterar alltid alle tilfella til kommunen. Viss det er nokon gjengangarar, så reagerer kommunen. Betongen i dette 50 år gamle gjødsellageret gav etter i samband med graving. Foto: Olav Husveg 12

13 PLANSILOAR På bakgrunn av mange utslepp frå plansiloar arrangerte vi saman med NLR Rogaland ein fagtur på Jæren. Om lag 50 deltakarar, dei fleste bønder, fekk sjå gode eksempel på planløysingar og uttaksrutinar. NLR Rogaland har fått tilskot for å utvikle tekniske retningslinjer. Etter planen skal desse vere på plass i Plansilo med asfalt i botn. Foto: Monica Dahlmo Deltakarar på fagturen. Foto: Monica Dahlmo REINSEPARKAR OG TILTAK MOT JORDTAP Vi har i lang tid arbeidd med å motivere til å etablere nye reinseparkar, og med å følgje opp allereie etablerte reinseparkar. I 2016 blei det planlagd om lag 5 nye parkar. Samstundes er det laga fleire planar for sedimentasjonsdammar i Klepp, Time og Randaberg. Sedimentasjonsdammane er mest aktuell der det er open åker. Me har arbeidd for å få etablert prosjekt med sikte på å måle effekten av dammane. 13

14 SPESIELLE VASSDRAG HÅELVA OG LIMAVATN Håelva Me har vore med i arbeidet med å lage tiltaksplan for Håelva. Tiltaksplanen skal vedtakast i Det er heldt 4 store møte der oppmøtet var godt (til saman deltok over 60 personer, om lag 50 % oppmøte av bøndene i nedslagsfeltet). To bønder blei valt på kvart møte til å vere med i ei arbeidsgruppe. Me har hatt fleire planleggingsmøte med bøndene i 2016 i samarbeid med Time kommune og Hå kommune. Time kommune administrerer arbeidsgruppa for tiltaksplanen. Me har i tillegg vore på fleire synfaringar for å sjå på mogleg oppreinsking. I 2014 blei det gjort ei større kartlegging av avsetningar i elva. Kartlegginga gav grunnlag for å søkje Fylkesmannen si miljøvernavdeling om løyve til oppreinsking. Tilbakemeldingane frå bøndene er at denne ordninga har fungert bra. Limavatnet Gjesdal kommune bad oss om å besøke alle bøndene i nedslagsfeltet for å gjere ein miljøkartlegging av det enkelte bruk. Det er om lag 40 gardsbruk ved vatnet. Me besøkte bøndene enkeltvis, og snakka om tilstanden på den enkelte gard. Eit skjema blei fylt ut og overlevert kommunen. BEKKELAG Kvart år har me hatt samlingar i om lag 30 av dei 44 bekkelaga. Tema på samlingane er t.d. pilotprosjekt, miljøavtalane, vassforskrifta og gjødselforskrifta. I underkant av 50 % av bøndene bruker å kome på møta. Einskilde bekkelag er aktive, og arrangerer eigne møte. Målet er at dei bli sjølvgåande. Bekkelaga er nyttige for å danna ei felles haldning mot forureining og dei vil vere viktige i ein prosess med gjennomføring av tiltak etter vassforskrifta. Ørjan Simonsen frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling var med på fleire av møta for å fortelje om prøvetaking basert på biologien i vassdraga. Tabell 1. Bekkelag på Jæren og tal møte i 2011, 2013, 2014, 2015 og 2016 Kommune Tal bekkel ag Møte i 2011 Møte i 2013 Møte i 2014 Møte i 2015 Møte i 2016 Gjesdal Time Klepp Hå Sola

15 Randaberg Stavanger Sandnes AKSJON VATSVASSDRAG Prosjektleiarane har i tråd med føringar frå styringsgruppa hatt nær kontakt med Aksjon Vatsvassdrag i Vindafjord kommune. Dei starta i 2012 opp med miljøavtalar. Me har fylgt dei sidan oppstarten og har vore med på informasjonsmøte og synfaringar. Aksjon Vatsvassdrag har blitt invitert på dei aktivitetane som me arrangerer. SAMARBEID MED AVLØPSGRUPPA OG MILJØ- OG LANDBRUKSAVDELINGA HJÅ FYLKESMANNEN Me er svært glade for at avløpsgruppa er etablert, og at me i fellesskap kan utfylla kvarandre og oppnå betydeleg betre resultat. Spesielt vil me framheva arbeidet for å få nokolunde felles reglar for kloakk tilkopling i kommunane. Slik blir reglane meir kjende, og bøndene kjenner seg trygge. Det samla forureiningsførebyggjande arbeidet får dermed ein nødvendig breidde og kan i større grad lukkast. 15

16 RESULTAT INFORMASJON Prosjektet går i hovudsak ut på å informere bønder og grunneigarar om korleis næringsavrenninga frå jordbruket kan bli mindre. Me har mykje kontakt med næringa gjennom ulike typar møte, synfaringar og besøk. I møta legg me vekt på å snakke om korleis bonden betre kan nytte husdyrgjødsla, og gjødsle etter balanseprinsippet. Me informerer om avbøtande tiltak som reinseparkar, ugjødsla randsoner, og om tilskotsordningar som er å finne på miljøområdet. Det er vanskelig å måle i kor stor grad informasjonen har gitt endringar. Bønder og landbruksrådgjevinga er oppteken av å bruke husdyrgjødsla best mogleg. Me meiner det er betydeleg meir fokus på miljø i jordbruket no enn før. Nokon av aktivitetane i 2016: - Møte om miljøavtalane - Presentasjonar/foredrag for: o Vinterlandbruksskolen på Jæren og Ryfylke o Synfaring fangdammar saman med UiS o Øksnevad vidaregåande skole o HLB - Grilling for landbruksforvaltninga i eigarkommunane Grilling er populært. Særleg Gudrun forsyner seg godt. Foto: Monica Dahlmo 16

17 UGJØDSLA RANDSONER Det har gjennom Regionalt miljøprogram, RMP, blitt søkt om støtte til ugjødsla randsoner. Ugjødsla grassone ved open åker. Foto: Olav Husveg Tabell 2. Utvikling av ugjødsla randsoner i Rogaland. Etter søknad om regionalt miljøtilskot. Ugjødsla randsoner (ved grasmark) Jæren 152 km 148 km Rogaland 188 km 211,8 km 202 km 116 km 203 km 198 km Vegetasjonssoner Jæren (ved open åker) 12,2 km 11,6 km 7,5 km 6,2 km 8,4 km 11,3 km MILJØAVTALAR PÅ JÆREN OG I VINDAFJORD Miljøavtalane legg føringar for kor mykje fosforgjødsel som kan tilførast i dei ulike vekstkulturane. Dei som har miljøavtale har hovudsakleg grasproduksjon. Etter avtalen kan dei bruke maksimalt 3 kg fosfor per dekar til gras. Dette er mindre enn normalen på Jæren, som mykje er regulert av spreiearealkrava. Spreiearealkrava seier 3,5 kg P per dekar av husdyrgjødsel. I tillegg brukar nokon fosforhaldig mineralgjødsel. 17

18 Miljøavtalane får best oppslutnad der det er grasproduksjon. I nedslagsfeltet til Hålandsvatnet er det mykje open åker. Det vil seie produksjon av grønsaker, korn og potet. Her er det viktigare å arbeide for å redusere erosjonen til vassdraga. Miljøavtalar som middel når ikkje fram i desse områda. Kart over areal med miljøavtale: Nordre Varhaugselv og Søndre Varhaugselv Kart som viser areal det er teikna miljøavtale på i nedslagsfeltet til Varhaugselvene. Tverråna Kart som viser areal det er teikna miljøavtale på i nedslagsfeltet til Tverråna. 18

19 Salteåna Kart som viser areal det er teikna miljøavtale på i nedslagsfeltet til Salteåna. Storåna Kart som viser areal det er teikna miljøavtale på i nedslagsfeltet til Storåna. 19

20 Stangelandsåna Kart som viser areal det er teikna miljøavtale på i nedslagsfeltet til Stangelandsåna. Hålandsvatnet Kart som viser areal det er teikna miljøavtale på i nedslagsfeltet til Hålandsvatnet. 20

21 Tabell 3. Oversikt over oppslutning i dei ulike vassdraga med miljøavtale fram til 2015 Vassdrag Jordbruks -areal i nedslagsfeltet (daa) Søknad 2013 (daa) Søknad 2014 (daa) Søknad 2015 (daa) % oppslutning (2015) Hålandsvatnet (Stavanger, Randaberg) Skas Heigre (Sandnes, Sola, Klepp) Timebekken (Time) Varhaugs-elvane Hå % % * 73 % * 38 % Tverråna 2970* Vatsvassdraget % NB! Tal dekar jordbruksareal i nedslagsfeltet er basert på AR5 og REGINE. Feil kan førekomme i datasetta. * Statistikken blir henta ut per kommune, det er ikkje skilt på nedslagsfelt slik at areal i Hå inkluderer både Tverråna og Varhaugselvane, og areal i Time inkluderer både Timebekken og Tverråna. MILJØVENLEG GJØDSELSPREIING Det er auke i oppslutninga kring tilskotsordninga miljøvenleg gjødselspreiing. Ordninga blei i 2016 utvida til å omfatte heile Sandnes kommune. 21

22 Tabell 5. Utvikling av miljøvenleg gjødselspreiing Nedlegging og nedfelling Pilotordning Utvida område i Ytterlegare Ytterlegare RMP utviding utviding, Sandnes Kommune Tal Areal i Tal Areal i Tal Areal i Tal Areal i søkn dekar søkn daa søkn daa søkn daa Hå Time Klepp Gjesdal* Sola Sandnes Stavanger Randaberg Sum Jæren Vindafjord Tysvær* Sum totalt Rogaland *bare deler av kommunen er i virkeområdet for tilskot Tilskotsområdet for miljøvenleg spreiing var i 2016: Heile kommunane: Område i Gjesdal kommune som drenerer til: Område i Tysvær kommune som drenerer til: Vindafjord, Randaberg, Sola, Stavanger, Sandnes, Time, Klepp og Hå Figgjovassdraget Skjoldafjorden 22

23 MEDIA Oppslag i Jærbladet

24 24

25 25