Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /11

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 223 M16 : Daniela Dobbert Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /11 SØKNAD OM OMFORDELING AV KOSTNADENE FOR PUMPING OG VEDLIKEHOLD AV SKAS-HEIGRE KANALEN OG GRUDE-FIGGJO VASSDRAGET 1. Saken gjelder: Kommunene Klepp, Sola og Sandnes har mottatt søknad fra Skas-Heigre pumpelag og Figgjenelven Grude -Skasvannet senkingslag om omfordeling av kostnadene for pumping og vedlikehold av Skas-Heigre kanalen og Grude-Figgjovassdraget. I denne saken anbefaler rådmannen at søknaden delvis imøtekommes. Søknaden er datert 30.juli 2011(vedlegg 1) og er sendt til både Sandnes, Sola og Klepp kommuner. Hver kommune søkes om årlig kr til drift av pumpelaget og kr til drift av senkningslaget. For inneværende år søkes det om driftstilskudd, for senere år søkes det om å komme på det ordinære driftsbudsjettet til kommunene. Begrunnelsen for søknaden er at lagene mener at kommunene ved utbygging og andre tiltak har bidratt med at kostnadene til drift og vedlikehold har økt kraftig de siste årene. Videre begrunnes søknaden med at stopp av pumpene med etterfølgende oversvømmelse av et areal på anslagsvis 4000 dekar landbruksjord ikke kan være i storsamfunnets interesse. 2. Forhistorie: Skas-Heigre kanalen ble opprettet ved tørrlegging/senking av Skasvatnet i 1863 og påfølgende senkninger i og Kanalen er lukket fra Smeaheia i Sandnes, og går videre som åpen kanal fra Soma gjennom Sandnes og Sola til Klepp, før den munner ut i Grudavatnet, der Figgjoelva går videre med utløp til Nordsjøen på Sele. Kanalen har en totallengde på 12,4 kilometer, og har et nedslagsfelt på dekar, hvorav 84 % er jordbruksareal. Kostnadene med å holde kanalen i drift ble fordelt på grunneierne etter fordelingsnøkler vedtatt i overskjønn i 1925 og i Det ble etablert et senkningslag med 160 medlemmer, som har som oppgave å finansiere og organisere vedlikehold og opprensking av kanalen. Tilsvarende ble det etablert et pumpelag med 40 medlemmer, som skal organisere og finansiere drift og vedlikehold av pumpene. Medlemmene i pumpelaget er også medlemmer i senkningslaget, og har dermed dobbelte forpliktelser i forhold til kanalen. 3. Bakgrunn for søknaden: Lagene melder om økende behov for vedlikehold/opprensking av Skas - Heigre kanalen og hyppig utskifting av pumpene (kortere levetid enn før), pga økte vannmengder/vannhastighet og mer finstoff i vannet som sliter på pumpene. Ifølge lagene ligger hovedgrunnen for den økende belastningen av kanalen i utbygging av boligområder og veier innenfor nedslagsfeltet til kanalen, samt utfyllinger. Det er dokumentert at kostnadene til drift og vedlikehold til kanalen og særlig til pumpene har økt svært mye. Økte strømpriser og større nedbørsintensitet de siste årene har også bidratt til kostnadsøkning. I 2010 måtte 2 av 6 pumper skiftes ut. Kostnadene med pumpeutskiftning er budsjettert til i overkant av 1 million kroner. I tillegg er de årlige driftskostnadene kommet opp på ca kr ,-. Medlemmene i pumpelaget betaler vanligvis kr pr dekar pr år, i 2011 må medlemmene betale kr. 900 pr dekar for å dekke kostnadene ved utskifting av pumpene. Side 1 av 4

2 Mange av medlemmene, både i senkingslaget og i pumpelaget, er ikke lenger aktive bønder. Jorden leies ut. Dagens kostnadsnivå for vedlikehold av Skas-Heigre kanalen blitt så høy, at utgiftene overstiger leieinntektene for grunneierne som ikke driver selv. Flere av grunneierne har derfor signalisert at de vil trekke seg ut av senknings- og pumpelagene, dersom det ikke jobbes med å få kostnadsnivået ned. I sin ytterste konsekvens kan dette føre til at pumpestasjonen og senkingsarbeid vil stoppe opp, og opp til 4000 dekar landbruksareal vi gå tapt. Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Innovasjon Norge tok signalene fra grunneierne alvorlig. Innovasjon Norge bevilget en sum på kr ,- for å dekke noe av investeringskostnadene ved utskifting av pumpene. I tillegg ble det bevilget kr ,- til et forprosjekt, som skulle se på hvordan man kan sikre den fremtidige driften i nedslagsfeltet. Det var et krav om at de involverte kommunene skulle delta i utredningen. Forprosjekt Skas-Heigre kanal Sammensetning av forprosjektgruppen: Bertran Skadsem (Klepp), leder i pumpelaget og leder av forprosjektgruppen; Kristen Birkemo (Sola), fra senkingslaget; Anne Grete Rostad, Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen, sekretær for forprosjektgruppen; Vegard Næss/ Elin Valand, Rogaland Fylkeskommune; Håvard Holeplass, Sola kommune; Peter Willmann, Klepp kommune; Daniela Dobbert, Sandnes kommune Målsettingen for forprosjektet var å se på hvordan man kan opprettholde dagens landbruksaktivitet i nedslagsfeltet, samtidig som man ser på hvordan kostnadene for grunneierne kan reduseres. Første møte i prosjektgruppen var , siste møte den Prosjektgruppen utarbeidet en geografisk og historisk oversikt over Skas Heigre kanalen (vedlegg 6). Et advokatfirma fikk i oppdrag å undersøke bl.a. om skjønnet fra 1972 om fordelingen av lagets kostnader fortsatt gjelder, om laget har krav på erstatning/bidrag fra det offentlige ved utslipp i kanalen, og om laget i fremtiden har mulighet for å få kompensasjon fra det offentlige (vedlegg 8). Til dette svarte advokatfirmaet at skjønnet binder de berørte parter inntil noe annet blir sagt ved dom eller nytt skjønn. Siden skjønnet ble gjort etter vassdragsloven som nå er opphevet og erstattet av vannressursloven, kan lagets medlemmer når som helst fremme nytt skjønn. Til neste spørsmålet var svaret at det vil bli vanskelig å vinne fram rettslig med krav om erstatning/kompensasjon for allerede påførte ulemper, siden det bl.a. vil bli vanskelig å føre bevis for hvilke endringer i kanalsystemet de enkelte utbyggingstiltak faktisk har medført. Siste spørsmålet reguleres av vannressursloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har på bakgrunn av gjennomgang, befaring og samtaler, avvist alle tekniske løsninger som forprosjektet vurderte. Graving av en ny sidekanal direkte til sjø eller heving av kanalen anses å være uaktuelt pga høye kostnader, fordi vassdraget er verna og at det ikke er teknisk gjennomførbart. Området har lite fall, og enkelte av de vurderte forslagene vil kreve pumping i motbakke, samt rørlegging på dimensjoner som tilsvarer tuneller for å svelge unna vannmengder under flom - situasjoner. Forprosjektet konkluderte også med at det ikke er praktisk gjennomførbart å fylle opp området og legge kanalen i rør, både pga at vassdraget er verna, av hensyn til forvaltningsplan for Figgjovassdraget og vannkvalitet i Figgjoelva, samt at det er svært vanskelig å følge opp et slikt tiltak. NVE er heller ikke innstilt på å gi konsesjon for noe slikt. Bygging av vindmølle på pumpeanlegget for produksjon av elektrisitet er heller ikke vurdert som aktuelt pga at det er nei område i Fylkesdelplan for vindkraft og at vindforholdene er heller dårlige. Konklusjonen fra NVE er at det mest kostnadseffektive vil være å holde pumpene i drift, slik det ble vurdert i 1970 da det ble besluttet å etablere pumpestasjonen. Side 2 av 4

3 Forprosjektgruppen konkluderte med at det nå var opp til kommunene til å vurdere hvordan prosessen skal dras videre. Som del av forprosjektet har en også fått slått fast at kommunene i prinsippet kan delta i dekning av kostnadene uten å innrømme ansvar/skyld, begrunnet i et ønske om å bidra til å løse en situasjon med store samfunnsinteresser. 4. Vurdering og anbefaling for Sandnes Søknaden ble drøftet i et felles møte med administrasjonen i Klepp, Sola og Sandnes på Landbrukskontoret i Sandnes den 5.september Tilstede var kommunalsjef Kåre Strand og landbrukssjef Atle Barkve fra Klepp kommune, Kommunalsjef Arve B Nyland, plan- og bygningssjef Ståle Undheim og seksjonsleder for landbruk og miljø Håvard Holeplass fra Sola kommune, kommunalteknisk sjef Odd Arne Vagle, miljøvernsjef Hans Ivar Sømme og landbrukssjef Daniela Dobbert fra Sandnes kommune. Det ble i møtet enighet om å lage en sak i samarbeid mellom administrasjonene i de tre kommunene, med omforent forslag til innstilling. Intensjonen er å finne en god løsning som alle kan være innforstått med. I nylig vedtatt Miljøplan for Sandnes heter det i kap. 2.4 Innsjøer og vassdrag om Figgjovassdraget: Kommunen bør bidra til godt vedlikehold av Skas-Heigre kanalen slik at jordbruket i disse områdene kan drives på en bærekraftig måte. Administrasjonen i de tre kommunene har følgende felles holdning til søknaden: Kommunene erkjenner at det er lite ønskelig at pumpene i Skas-Heigre kanalen stanses, med de følgene det ville ha for landbruksjorden i området. Kommunene erkjenner ikke skyld i de forholdene som påpekes i søknaden, her vises det bl.a. til Sintef rapporten som ble utarbeidet i oppdrag av Sandnes kommune i 2005 (STF50F05147 Virkning av utbygging i Sandnes på vanntilførselen til Skas-Heigre kanalen ). Rapporten konkluderer med at utbyggingen av industriområde i Sandnes påvirker flomforholdene i nedre delene av kanalen bare marginalt. Kommunene mener likevel at det er viktig at pumpene er i drift. Pumpelaget måtte ta opp lån for å investere i nye pumper, etter bidraget fra Innovasjon Norge har pumpelaget en restgjeld på ca kr ,-. Administrasjonen mener derfor at kommunene bør bevilge et engangstilskudd for å sanere gjelden. Det er en forutsetning at finansieringen av driften av kanalen skjer i samsvar med tidligere skjønn, det vil si at det forutsettes at alle medlemmene betaler sine bidrag. Kommunene vil imidlertid ikke delta i betalingen for driftskostnadene i kanalen uten at det foreligger et nytt skjønn som konkluderer med at kommunene må bidra. Kommunene signaliserer i denne saken at de er villige til å bidra til kostnadene av et nytt skjønn. Senkningslaget står ikke i en særstilling i forhold til lagene til alle andre kanalene som drives i kommunene. Kommunene ønsker derfor ikke å gi støtte til Figgjenelven-Grude- Skasvannet senkningslag. Saken behandles parallelt i formannskapene i Sola (25.10), Klepp (31.10) og Sandnes (1.11). Det fremmes følgende forslag til VEDTAK: 1. Sandnes formannskap bevilger et engangstilskudd på kr til Skas-Heigre pumpelag for nedbetaling av lånet som laget måtte ta opp i forbindelse med utskifting av pumpene i Skas-Heigre kanalen. En forutsetning for bevilgingen er at laget sørger for at alle medlemmer betaler sine bidrag for 2010 og Side 3 av 4

4 2. Sandnes formannskap finner ikke å kunne yte støtte til Figgjenelven-Grude- Skasvannet senkingslag 3. Formannskapet godkjenner slik budsjettjustering: Art Ansvar Tjeneste Beløp RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Per-Harald Nilsson kommunaldirektør vedlegg 1 søknad av 30. juli 2011 vedlegg 2 Regnskap Skas Heigre pumpelag vedlegg 3 Regnskap Skas Heigre senkningslag vedlegg 4 Saksforelegg Sola formannskap juni 2011 vedlegg 5 Notat til Fylkesutvalget mai 2011 vedlegg 6 Geografisk og historisk beskrivelse av Skas Heigre kanalen vedlegg 7 diverse avisartikler vedlegg 8 Notat fra advokatfirma Haver ved Erik Bergslien Side 4 av 4

5 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 1

6

7

8

9 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 2

10 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 3

11

12 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 4

13

14

15

16

17

18 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 5

19

20 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 6

21

22

23

24

25

26 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 7

27

28

29

30

31 Formannskapet sak 141/11 vedlegg 8

32

33

34

35