SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE."

Transkript

1 SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE. Are Johansen, prosjektleder Lofoten vannområde. Den 29. og 30. april møttes en allsidig sammensatt gruppe fra vann og avløpssektoren og landbruksforvaltningen i kommunene, gårdbrukere, veiledere, prosjektledere i vannområdene mfl. til seminar om vannforskriften på Leknes. Første dag fokuserte man på teori og erfaringer, andre dag på drøfting av aktuelle tiltak og avklaring av videre prosess. Are Johansen hadde en kort innledning med fokus på Farstadvassdraget som er et av de mest belastede vassdragene i Nordland og der man har flere målinger tilbake til 1980-tallet. Han presenterte tiltak som er gjennomført fra landbrukets side de siste tiårene og hva som gjøres for å skaffe bakgrunn for nye tiltak. Det er blant annet gjennomført en jordsmonnkartlegging som kan brukes som et redskap i gjødselplanlegging. I 1997 ble det også utarbeidet en tiltaksplan for å redusere forurensingen i Farstadvassdraget. Denne er ikke gjennomført, men den er fortsatt aktuell. Han viste også til beregninger som ble gjort av NIVA på bakgrunn av målinger i Denne viser at landbruket stod for 46 % av fosfortilførslene og befolkningen Farstadvatnet mye landbruk og spredt bebyggelse. for 40 %. Dette betyr at det ikke FOTO: Eilif Jensen bare er landbruket som må bidra dersom man skal forbedre vannkvaliteten i områder med mye bebyggelse. Marianne Bechmann, forskningssjef i Bioforsk Jord og Miljø, gikk gjennom utfordringer knyttet til landbruk og avrenning. Næringsstoffene kommer i hovedsak fra erosjonsmateriale, husdyrgjødsel og kloakk. I arbeidet med vannforskriften er det viktig å skille mellom innsjøer og større elver og mindre bekker. I de større vannforekomstene kan man måle effekter av tiltak. I de mindre er det enklere å foreta problemkartlegging hvor er kildene. Ved å foreta kampanjemålinger kan man sammenligne ulike bekker under ellers like forhold. I tillegg til fosfor og nitrogen vil e-coil være en viktig indikator på kilde og tilstand. Dersom man tar ut prøver hver 14.dag er man oppe i rundt 25 prøver i løpet av året. I tillegg til dette sjekk av flomtopper med 6 prøver. Samlet kostnad pr. prøvepunkt blir ca kr. Det er også viktig å kartlegge utmarkspåvirkningen. Punktkildene gir størst påvirkning i små bekker ved lav vannføring mens arealavrenning fra landbruk er størst ved mye nedbør og høy vannføring.

2 Etter stort fokus på punktutslipp på 1980 og 1990 tallet er det behov for ny innsats for å kartlegge problemene. Bioforsk har gjennomført målinger over hela landet i mange år. I Nord Norge er det Naurstadbekken utenfor Bodø som har målestasjon. Konklusjonen etter mange års målinger er at fosforinnholdet i jorda er den viktigste kilden til arealavrenning. Dette er særlig viktig der det dyrkes korn, poteter og grønnsaker. Tilførsel av gjødsel er også en viktig kilde. På Østlandet og i Rogaland er handelsgjødsel uten fosfor (NK-gjødsel) billigere enn fullgjødsel med fosfor (NPK)-gjødsel. I Nord Norge er NPK-gjødsla billigere og dermed er NK-gjødsel ikke noe alternativ. Husdyrgjødsel er en viktig kilde til næringsstoffer. Spredetidspunkt og mengde er særlig viktig. For å utnytte gjødsla på en god måte er det behov for god lagerkapasitet og godt spredeutstyr. Andel jordbruksareal i nedslagsfeltet til et vassdrag har stor betydning for avrenningen. Selv med redusert jordbruksaktivitet i Naurstadområdet har ikke avrenning av næringsstoffer avtatt merkbart. Tilførsler over lang tid har ført til oppmagasinering av næringsstoffer i jordsmonnet, og det vil ta lang tid før man får en reduksjon fordi fosforet tas opp i plantene i vekstsesongen og frigjøres høst og vinter. Jordarten har stor betydning for infiltrasjon. Myrjord slipper lite vann gjennom mens sandjord har god infiltrasjonsevne. Ved infiltrasjon i mineraljord bindes en del av fosforet til partikler mens noe vaskes ut gjennom drensgrøftene. Det er viktig å ha fokus på risikoarealer når man planlegger tiltak. Potetarealer mot vassdrag, lavtliggende arealer og arealer som er erosjonsutsatt må prioriteres. Eksempel på lavtliggende areal. FOTO: Eilif Jensen Vegetasjonssoner har god effekt mot erosjon fra åkerarealer. Det er gunstig å høste disse arealene fordi en da får fjernet fosfor og nitrogen som er bundet i plantene. I Nederland har man brukt rein nitrogengjødsel i randsoner og høsting av avlingene for å redusere fosforinnholdet i kantsonene. Rensedammer har vist seg å ha god effekt. Det er viktig å lede så mye som mulig forurenset vann gjennom slike dammer. I snitt har dammer fjernet 25 % av fosforet over en periode på 13 år. I Vestre Vannsjø har man gjennomført et tiltaksprosjekt der 75 % av gårdbrukerne i nedlsagsfeltet er med. Det er ansatt egen prosjektleder som har hatt ansvar for kontakt med

3 gårdbrukerne. Det utbetales 100 kr pr. da i tilskudd for gjennomførte tiltak. Fosfortilførslene er redusert med 75 %. Oppsummert er de viktigste tiltakene knyttet til mindre tilførsel av fosfor til jordbruksarealene. Det vil si at man ikke tilfører unødig fosfor. Videre må gjødsla tilføres når plantene har behov det vil si t i vekstsesongen. Som hovedregel bør kantvegetasjonen høstes og fjernes dersom målet er redusert avrenning av fosfor. Tiltak i landbruket kommer ofte ut med høy kostnadseffektivitet. Da er det viktig å ha fokus på fosfor som er lett tilgjengelig - biotilgjengelig fosfor - og ikke bare totalfosfor. Jan Steneresen, leder for avløpssektoren i Tromsø kommune, presenterte erfaringer fra prosjekter som er gjennomført i kommunen. Han mente det var interessant å få innblikk i hvordan landbrukssektoren tenker. Randsoner i urbane strøk er for eksempel viktige for å få kontroll med avrenning fra asfalterte flater. Stenersen var klar på at man må ha en stegvis tilnærming for å løse utfordringene innen avløp. Det er ikke mulig å ta hele kommunen samtidig. Kommunen selv må gå foran med et godt eksempel og ta de store utslippene. Samtidig er det viktig å få forståelse for at utslipp fra privathusholdinger i for eksempel fjæra også er et problem. Ikke i form av næringsstoffer, men som smittekilde og det estetiske. Han brukte eksemplet med sløying av fisk i fjæra der kloakkutslippene ligger med jevne mellomrom langs stranda. Man har også funnet utslipp fra dårlige privatanlegg i skråninger som utgjør en betydelig smittefare ved at for eksempel hunder og katter går gjennom slike sumpområder. I 2007 plukket man ut 10 tilfeldige husstander for å sjekke avløp. Alle Kloakken i fjæra. Adresse ukjent. FOTO: Are Johansen hadde feil og mangler. Året etter ble det foretatt sjekk av 280 husstander. Bare 2 av disse hadde alt i orden. Feilene varierte fra underdimensjonering av septiktank, utslipp i bekk, i flomålet eller i veigrøft mv. Man har også registrert manglende kompetanse hos rørleggere som monterer septiktank feil slik at utløpssida blir innløp. I noen tilfeller har entreprenør som tømmer tankene satt på så høyt trykk ved omrøring at skillevegger i tankene blir ødelagt. Det er behov for kompetanseheving blant rørleggere, entreprenører og planleggere av anlegg. Det er også behov for å utvikle løsninger som passer under våre forhold. Sjøutslipp skal ligge 2 m under laveste lavvann. Dette blir dyrt når fjæra er flere hundre meter lang. Man arbeider med en løsning der man kan foreta en grovinfiltrering i fjæra.

4 Det er viktig å planlegge infiltrasjonsanleggene godt. Infiltrasjon gir god etterbehandling, men det er viktig at anlegget blir godt planlagt. Søker kan foreta vurdering av infiltrasjonsevne med enkle hjelpemidler. Sammen med uttak av sikteprøver og bilder vil en ha tilstrekkelig informasjon til en vurdering av egnethet på stedegne masser. Dypinfiltrering over 1.0 m dybde anbefales ikke. Jordhauganlegg på bakken der grunnvannet står for høyt kan brukes. Erfaringsmessing er det vanskelig å få tak i egnede masser og anleggene har kort levetid. Dersom man skal få orden på spredt avløp er det avgjørende med lokal politisk forankring. Det må settes av nødvendig personalressurs og denne kan finansieres gjennom gebyr. Det er også viktig å få registrert anleggene på GIS-verktøy for senere oppfølging. I Tromsø har man laget en ny lokal forskrift med teknisk veileder og kommentardel. Denne kan hentes ned fra nettet. Denne er vedtatt i kommunestyret. Det er viktig å tilby kurs til rørleggere, entreprenører og arkitekter/planleggere. Det er også viktig å ha en sertifiseringsordning på plass. Det bør gis lange tidsfrister ved pålegg. Kommunen skal ikke planlegge, men gi veiledning. Utferd i Farstadvassdragets nedslagsfelt: Første dag ble avsluttet med utferd i buss gjennom Farstadvassdraget sitt nedslagsfelt. Det ble gjort en stopp ved Skjerpvatnet der man kunne se stor tetthet av spredt bebyggelse og mye landbruksareal. Vatnet er i en gjengroingsfase der tilførsler av næringsstoffer er med på å sette fart i prosessen. Vestvågøy kommune planlegger legging av kloakkledning i trasè til gang og sykkelsti. Dermed kan avløp fra området styres via Bøstad og ut i sjø utenfor Eggum. Brita Johansen serverte reinskavsuppe fra Himmel og havn.foto: Eilif Jensen Holdalsvatnet er øvre vatn i vassdraget. Det er registrert øye verdier av fosfor her. Bygdefolket har reist gapahuk og Borg Vikingleirskole bruker vatnet til kanopadling. Dermed har vatnet brukerinteresser ut over fisking. Fra Holdalsvatnet kjørte bussen gjennom Ostad og Rise. Her ble det gjort stopp hos gårdbruker Leif Kåre Halvorsen som fortalte om sitt driftsopplegg. Han har investert i nytt spredeutstyr for husdyrgjødsel og vil bruke ei rein nitrogen-svovelgjødsel i og med at han har nok fosfor i husdyrgjødsla. Denne gjødsla er billigere enn NPK gjødsel, men kan ikke brukes hvert år fordi kaliumreservene i jorda er for lav til dette. På turen gjennom Rise ble det også pekt på aktuelle områder for rensedammer. Ved utløpet av Storelva ble det også gjort en stopp for å se på et område som ligger svært lavt i forhold til

5 vannstand i Farstadvatnet og elva. Her kan det være aktuelt med restriksjoner i bruk av husdyrgjødsel etter 1. slått. Moderne spredeutstyr gir kontrollert gjødsling og mindre pakking av jorda. FOTO: Are Johansen Det ble foretatt en lengre stopp ved Oppdøl skole. Her ble det gjort beplantning langs elva som et ledd i skjøtselsplan fra Beplantningene fører til problemer med oppstuving av vann på innsida samtidig som drensrørene har gått tett fordi planterøttene trenger inn i rørene. Dette er et eksempel på område hvor man vil ha bedre effekt av å høste kantvegetasjonen. I området er det også utløp for kommunalt anlegg fra boligfelt og skole. Her vil kloakken bli ledet via pumpeledning i gang og sykkelstitrasè og ut i hovedkloakken fra Leknes. Turen gikk så til broa over Lakselva. Der gjorde leder i grunneierforening rede for prosjekt med registrering av fisk. Registreringen starter i Deretter ble det gjort en stopp ved kanten av Saltisen. Dette er et brakkvannsystem hvor man registrerer oppblomstring av grønnalger om sommeren på grunn av næringsrikt vann fra vassdraget.. Dag 2 På dag 2 ble det foretatt en gjennomgang av ulike tiltak innen landbrukssektoren. Are Johansen hadde utarbeidet et forslag som med noen tilføyelser ble bifalt av forsamlingen. Are legger dette inn som forslag til den nasjonale tiltakstabellen. Deretter ble det en drøfting av tiltak innen avløpssektoren. Her var det enighet om at det er stort behov for problemkartlegging. Det gjelder særlig tilstand på eksiterende anlegg. Det er også behov for vurdering av løsninger. Prosjektlederne ble enige om en abeidsfordeling på temaer der det skal lages generelle beskrivelser av tiltak for ulike sektorer.

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Kommunens oppfølging av vannforskriften Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer

Særutskrift: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen Kommunens uttale ved offentlig ettersyn for perioden

Særutskrift: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen Kommunens uttale ved offentlig ettersyn for perioden TEKNISK SEKTOR plan og miljø Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: Att. Lars Ekker 2014/1575 Jens-Are Johansen, 76 16 41 40 16.02.2015 Særutskrift: Regional

Detaljer

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Tiltaksplaner for vassdrag

Tiltaksplaner for vassdrag Tiltaksplaner for vassdrag Regionale planer Kommunene får ansvaret Hvem bør være med i utarbeidelsen av en tiltaksplan? Kommuner Planavd. IVAR/komm teknikk Byggesak Tiltaksplan Landbruk Annen næring Landbruk,

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften. Rådgiver Lars Ekker, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften. Rådgiver Lars Ekker, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften Rådgiver Lars Ekker, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Viktige momenter fra vannforskriften 2. Organisering, status og videre fremdrift med arbeidet prosjektledere

Detaljer

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Tiltaksplan Håelva Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Hvor ligger Håelva? Rogaland Jæren Time og Hå kommuner Helhetlig tiltaksplan, er det nødvendig? Anbefalt tiltak i regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift

Detaljer

Landbruk, gjødsel og påvirkning på vannmiljøet i Rogaland

Landbruk, gjødsel og påvirkning på vannmiljøet i Rogaland Landbruk, gjødsel og påvirkning på vannmiljøet i Rogaland Presentasjon til: Seminar om ny gjødselvareforskrift gjødsel som ressurs og utfordring, 14. november 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland

Detaljer

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Vollaelva i Lurøy V- 4 V- 3 V- 2 V- 1 Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Vollaelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no Fra: Birger Bjørnstad [Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail] Kopi: Are Edgar Stenkjær [Are.Stenkjaer@harstad.kommune.no];

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune

Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune Landavatnet og Vatsvatnet Vatsvassdraget - bakgrunnsinformasjon Nedbørsfelt

Detaljer

Vannseminar på Stjørdal 19.april 2016 Haldenvassdraget, tiltak innen landbruk og gjennomføring av opprydding private avløp spredt bebyggelse

Vannseminar på Stjørdal 19.april 2016 Haldenvassdraget, tiltak innen landbruk og gjennomføring av opprydding private avløp spredt bebyggelse Vannseminar på Stjørdal 19.april 2016 Haldenvassdraget, tiltak innen landbruk og gjennomføring av opprydding private avløp spredt bebyggelse Haldenvassdraget 4 kommuner, 2 fylker Leirområder ligger under

Detaljer

Landbruket og vannforskriften

Landbruket og vannforskriften Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Avrenning av næringsstoff frå landbruket Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA Hamar kommune, Rådmannen Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 Sarpsborg Deres ref.: Vår rek Arkiv: Dato: 2014/4666 4340612014 lise Urset 026/K54/ 17.12.2014 Tlf: 62563276 52906/14 14/27(12) HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Tiltaksområde nr. 18. Nasjonalt vannforekomstnummer: 5-5-R FIGUR 1. KART OVER TILTAKSOMRÅDE NR. 18 FROGN/NESODDEN TIL BUNNEFJORDEN. RØDE PUNKT VISER STEDER DET

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 11.10.2012 1 Vannregionene 11.10.2012 2 Planprosess 11.10.2012

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2012 Rensedammer for overvann på masseuttak ved Kyllesvannet, Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Februar 2013 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold

Detaljer

Tiltaksanalyse Lofoten vannområde

Tiltaksanalyse Lofoten vannområde Tiltaksanalyse Lofoten vannområde Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 2 av 62 Forord Rådmannsutvalget i Lofotrådet har vært styringsgruppe for arbeidet med vannforskriften i Lofoten vannområde.

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

Vannforvaltning - Fra plan til handling

Vannforvaltning - Fra plan til handling Kvænangen Foto: Eivind Johansen Vannforvaltning - Fra plan til handling Helga Gunnarsdóttir, Miljødirektoratet Hva skal jeg berøre Vannforvaltning/forskriften. Rammene for planene og programmene/gjennomføring

Detaljer

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,

Detaljer

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning

Detaljer

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad

Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad Strategisk plan for vassdragsforvaltning Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad Organisering Politisk styringsgruppe Administrativ prosjektgruppe med undergrupper Undergruppe VA industri/husholdninger

Detaljer

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET Møte i vannregionutvalget for Glomma 16.06.2017 SEKTORANSVARET OG JORDBRUK Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

Uttesting av verktøy før bedre næringsstoffutnyttelse hos gårdsbruk i nedbørsfeltet til Eidsvatnet og Balsnesvassdraget

Uttesting av verktøy før bedre næringsstoffutnyttelse hos gårdsbruk i nedbørsfeltet til Eidsvatnet og Balsnesvassdraget Uttesting av verktøy før bedre næringsstoffutnyttelse hos gårdsbruk i nedbørsfeltet til Eidsvatnet og Balsnesvassdraget 1. Innledning Ørland kommune og Bjugn kommune ønsker å teste verktøyet Kretsløpstolken

Detaljer

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Det store miljøløftet Driftsass. Møre og Romsdal 13/ v/ Leder avløp Jan Stenersen Tromsø kommune

Det store miljøløftet Driftsass. Møre og Romsdal 13/ v/ Leder avløp Jan Stenersen Tromsø kommune Det store miljøløftet Driftsass. Møre og Romsdal 13/6-2012 v/ Leder avløp Jan Stenersen Tromsø kommune Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2011 City area compared with other norwegian municiplities

Detaljer

Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv

Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv Finn Erlend Ødegård er rådgiver Norges Bondelag. Av Finn Erlend Ødegård Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 8. juni 2009. Introduksjon Høringsfristen for

Detaljer

Tiltaksplanen for Håelva en evaluering

Tiltaksplanen for Håelva en evaluering Tiltaksplanen for Håelva en evaluering Bakgrunn Tiltaksplanen som nå foreligger er et resultat av et tett samarbeid mellom Time kommune, Hå kommune, prosjektgruppe frivillige tiltak i landbruket og Hå

Detaljer

Høringsinnspill i vedrørende indre Viksfjord

Høringsinnspill i vedrørende indre Viksfjord Høringsinnspill i vedrørende indre Viksfjord Fosfor og nitrogensituasjonen i indre Viksfjord sett opp mot foreslåtte tiltak i «Forslag til Regionalt tiltaksprogram i Vest Viken 2016 til 2021 Høringsutgave

Detaljer

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Tiltaksplan arbeidet Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget er med i første planperiode 2009-2015 1. Vesentlige vann- forvaltningsspørsmål Hvert vannområde har laget sin beskrivelse:

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene «Drenering og tiltak i vannveier på landbrukseiendommer» Sole hotell 25.10.2016 Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver Planens hovedinnhold Planen gjelder

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Orientering om tiltaksanalyse for Simoa vannområde

Orientering om tiltaksanalyse for Simoa vannområde Orientering om tiltaksanalyse for Simoa vannområde Morten Eken Prosjektleder Møte i vannområdeutvalget 13.5.2014 Simoavannområde Kommuner i vannområdet Sigdal Modum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Krødsherad

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer