SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE.

Transkript

1 SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE. Are Johansen, prosjektleder Lofoten vannområde. Den 29. og 30. april møttes en allsidig sammensatt gruppe fra vann og avløpssektoren og landbruksforvaltningen i kommunene, gårdbrukere, veiledere, prosjektledere i vannområdene mfl. til seminar om vannforskriften på Leknes. Første dag fokuserte man på teori og erfaringer, andre dag på drøfting av aktuelle tiltak og avklaring av videre prosess. Are Johansen hadde en kort innledning med fokus på Farstadvassdraget som er et av de mest belastede vassdragene i Nordland og der man har flere målinger tilbake til 1980-tallet. Han presenterte tiltak som er gjennomført fra landbrukets side de siste tiårene og hva som gjøres for å skaffe bakgrunn for nye tiltak. Det er blant annet gjennomført en jordsmonnkartlegging som kan brukes som et redskap i gjødselplanlegging. I 1997 ble det også utarbeidet en tiltaksplan for å redusere forurensingen i Farstadvassdraget. Denne er ikke gjennomført, men den er fortsatt aktuell. Han viste også til beregninger som ble gjort av NIVA på bakgrunn av målinger i Denne viser at landbruket stod for 46 % av fosfortilførslene og befolkningen Farstadvatnet mye landbruk og spredt bebyggelse. for 40 %. Dette betyr at det ikke FOTO: Eilif Jensen bare er landbruket som må bidra dersom man skal forbedre vannkvaliteten i områder med mye bebyggelse. Marianne Bechmann, forskningssjef i Bioforsk Jord og Miljø, gikk gjennom utfordringer knyttet til landbruk og avrenning. Næringsstoffene kommer i hovedsak fra erosjonsmateriale, husdyrgjødsel og kloakk. I arbeidet med vannforskriften er det viktig å skille mellom innsjøer og større elver og mindre bekker. I de større vannforekomstene kan man måle effekter av tiltak. I de mindre er det enklere å foreta problemkartlegging hvor er kildene. Ved å foreta kampanjemålinger kan man sammenligne ulike bekker under ellers like forhold. I tillegg til fosfor og nitrogen vil e-coil være en viktig indikator på kilde og tilstand. Dersom man tar ut prøver hver 14.dag er man oppe i rundt 25 prøver i løpet av året. I tillegg til dette sjekk av flomtopper med 6 prøver. Samlet kostnad pr. prøvepunkt blir ca kr. Det er også viktig å kartlegge utmarkspåvirkningen. Punktkildene gir størst påvirkning i små bekker ved lav vannføring mens arealavrenning fra landbruk er størst ved mye nedbør og høy vannføring.

2 Etter stort fokus på punktutslipp på 1980 og 1990 tallet er det behov for ny innsats for å kartlegge problemene. Bioforsk har gjennomført målinger over hela landet i mange år. I Nord Norge er det Naurstadbekken utenfor Bodø som har målestasjon. Konklusjonen etter mange års målinger er at fosforinnholdet i jorda er den viktigste kilden til arealavrenning. Dette er særlig viktig der det dyrkes korn, poteter og grønnsaker. Tilførsel av gjødsel er også en viktig kilde. På Østlandet og i Rogaland er handelsgjødsel uten fosfor (NK-gjødsel) billigere enn fullgjødsel med fosfor (NPK)-gjødsel. I Nord Norge er NPK-gjødsla billigere og dermed er NK-gjødsel ikke noe alternativ. Husdyrgjødsel er en viktig kilde til næringsstoffer. Spredetidspunkt og mengde er særlig viktig. For å utnytte gjødsla på en god måte er det behov for god lagerkapasitet og godt spredeutstyr. Andel jordbruksareal i nedslagsfeltet til et vassdrag har stor betydning for avrenningen. Selv med redusert jordbruksaktivitet i Naurstadområdet har ikke avrenning av næringsstoffer avtatt merkbart. Tilførsler over lang tid har ført til oppmagasinering av næringsstoffer i jordsmonnet, og det vil ta lang tid før man får en reduksjon fordi fosforet tas opp i plantene i vekstsesongen og frigjøres høst og vinter. Jordarten har stor betydning for infiltrasjon. Myrjord slipper lite vann gjennom mens sandjord har god infiltrasjonsevne. Ved infiltrasjon i mineraljord bindes en del av fosforet til partikler mens noe vaskes ut gjennom drensgrøftene. Det er viktig å ha fokus på risikoarealer når man planlegger tiltak. Potetarealer mot vassdrag, lavtliggende arealer og arealer som er erosjonsutsatt må prioriteres. Eksempel på lavtliggende areal. FOTO: Eilif Jensen Vegetasjonssoner har god effekt mot erosjon fra åkerarealer. Det er gunstig å høste disse arealene fordi en da får fjernet fosfor og nitrogen som er bundet i plantene. I Nederland har man brukt rein nitrogengjødsel i randsoner og høsting av avlingene for å redusere fosforinnholdet i kantsonene. Rensedammer har vist seg å ha god effekt. Det er viktig å lede så mye som mulig forurenset vann gjennom slike dammer. I snitt har dammer fjernet 25 % av fosforet over en periode på 13 år. I Vestre Vannsjø har man gjennomført et tiltaksprosjekt der 75 % av gårdbrukerne i nedlsagsfeltet er med. Det er ansatt egen prosjektleder som har hatt ansvar for kontakt med

3 gårdbrukerne. Det utbetales 100 kr pr. da i tilskudd for gjennomførte tiltak. Fosfortilførslene er redusert med 75 %. Oppsummert er de viktigste tiltakene knyttet til mindre tilførsel av fosfor til jordbruksarealene. Det vil si at man ikke tilfører unødig fosfor. Videre må gjødsla tilføres når plantene har behov det vil si t i vekstsesongen. Som hovedregel bør kantvegetasjonen høstes og fjernes dersom målet er redusert avrenning av fosfor. Tiltak i landbruket kommer ofte ut med høy kostnadseffektivitet. Da er det viktig å ha fokus på fosfor som er lett tilgjengelig - biotilgjengelig fosfor - og ikke bare totalfosfor. Jan Steneresen, leder for avløpssektoren i Tromsø kommune, presenterte erfaringer fra prosjekter som er gjennomført i kommunen. Han mente det var interessant å få innblikk i hvordan landbrukssektoren tenker. Randsoner i urbane strøk er for eksempel viktige for å få kontroll med avrenning fra asfalterte flater. Stenersen var klar på at man må ha en stegvis tilnærming for å løse utfordringene innen avløp. Det er ikke mulig å ta hele kommunen samtidig. Kommunen selv må gå foran med et godt eksempel og ta de store utslippene. Samtidig er det viktig å få forståelse for at utslipp fra privathusholdinger i for eksempel fjæra også er et problem. Ikke i form av næringsstoffer, men som smittekilde og det estetiske. Han brukte eksemplet med sløying av fisk i fjæra der kloakkutslippene ligger med jevne mellomrom langs stranda. Man har også funnet utslipp fra dårlige privatanlegg i skråninger som utgjør en betydelig smittefare ved at for eksempel hunder og katter går gjennom slike sumpområder. I 2007 plukket man ut 10 tilfeldige husstander for å sjekke avløp. Alle Kloakken i fjæra. Adresse ukjent. FOTO: Are Johansen hadde feil og mangler. Året etter ble det foretatt sjekk av 280 husstander. Bare 2 av disse hadde alt i orden. Feilene varierte fra underdimensjonering av septiktank, utslipp i bekk, i flomålet eller i veigrøft mv. Man har også registrert manglende kompetanse hos rørleggere som monterer septiktank feil slik at utløpssida blir innløp. I noen tilfeller har entreprenør som tømmer tankene satt på så høyt trykk ved omrøring at skillevegger i tankene blir ødelagt. Det er behov for kompetanseheving blant rørleggere, entreprenører og planleggere av anlegg. Det er også behov for å utvikle løsninger som passer under våre forhold. Sjøutslipp skal ligge 2 m under laveste lavvann. Dette blir dyrt når fjæra er flere hundre meter lang. Man arbeider med en løsning der man kan foreta en grovinfiltrering i fjæra.

4 Det er viktig å planlegge infiltrasjonsanleggene godt. Infiltrasjon gir god etterbehandling, men det er viktig at anlegget blir godt planlagt. Søker kan foreta vurdering av infiltrasjonsevne med enkle hjelpemidler. Sammen med uttak av sikteprøver og bilder vil en ha tilstrekkelig informasjon til en vurdering av egnethet på stedegne masser. Dypinfiltrering over 1.0 m dybde anbefales ikke. Jordhauganlegg på bakken der grunnvannet står for høyt kan brukes. Erfaringsmessing er det vanskelig å få tak i egnede masser og anleggene har kort levetid. Dersom man skal få orden på spredt avløp er det avgjørende med lokal politisk forankring. Det må settes av nødvendig personalressurs og denne kan finansieres gjennom gebyr. Det er også viktig å få registrert anleggene på GIS-verktøy for senere oppfølging. I Tromsø har man laget en ny lokal forskrift med teknisk veileder og kommentardel. Denne kan hentes ned fra nettet. Denne er vedtatt i kommunestyret. Det er viktig å tilby kurs til rørleggere, entreprenører og arkitekter/planleggere. Det er også viktig å ha en sertifiseringsordning på plass. Det bør gis lange tidsfrister ved pålegg. Kommunen skal ikke planlegge, men gi veiledning. Utferd i Farstadvassdragets nedslagsfelt: Første dag ble avsluttet med utferd i buss gjennom Farstadvassdraget sitt nedslagsfelt. Det ble gjort en stopp ved Skjerpvatnet der man kunne se stor tetthet av spredt bebyggelse og mye landbruksareal. Vatnet er i en gjengroingsfase der tilførsler av næringsstoffer er med på å sette fart i prosessen. Vestvågøy kommune planlegger legging av kloakkledning i trasè til gang og sykkelsti. Dermed kan avløp fra området styres via Bøstad og ut i sjø utenfor Eggum. Brita Johansen serverte reinskavsuppe fra Himmel og havn.foto: Eilif Jensen Holdalsvatnet er øvre vatn i vassdraget. Det er registrert øye verdier av fosfor her. Bygdefolket har reist gapahuk og Borg Vikingleirskole bruker vatnet til kanopadling. Dermed har vatnet brukerinteresser ut over fisking. Fra Holdalsvatnet kjørte bussen gjennom Ostad og Rise. Her ble det gjort stopp hos gårdbruker Leif Kåre Halvorsen som fortalte om sitt driftsopplegg. Han har investert i nytt spredeutstyr for husdyrgjødsel og vil bruke ei rein nitrogen-svovelgjødsel i og med at han har nok fosfor i husdyrgjødsla. Denne gjødsla er billigere enn NPK gjødsel, men kan ikke brukes hvert år fordi kaliumreservene i jorda er for lav til dette. På turen gjennom Rise ble det også pekt på aktuelle områder for rensedammer. Ved utløpet av Storelva ble det også gjort en stopp for å se på et område som ligger svært lavt i forhold til

5 vannstand i Farstadvatnet og elva. Her kan det være aktuelt med restriksjoner i bruk av husdyrgjødsel etter 1. slått. Moderne spredeutstyr gir kontrollert gjødsling og mindre pakking av jorda. FOTO: Are Johansen Det ble foretatt en lengre stopp ved Oppdøl skole. Her ble det gjort beplantning langs elva som et ledd i skjøtselsplan fra Beplantningene fører til problemer med oppstuving av vann på innsida samtidig som drensrørene har gått tett fordi planterøttene trenger inn i rørene. Dette er et eksempel på område hvor man vil ha bedre effekt av å høste kantvegetasjonen. I området er det også utløp for kommunalt anlegg fra boligfelt og skole. Her vil kloakken bli ledet via pumpeledning i gang og sykkelstitrasè og ut i hovedkloakken fra Leknes. Turen gikk så til broa over Lakselva. Der gjorde leder i grunneierforening rede for prosjekt med registrering av fisk. Registreringen starter i Deretter ble det gjort en stopp ved kanten av Saltisen. Dette er et brakkvannsystem hvor man registrerer oppblomstring av grønnalger om sommeren på grunn av næringsrikt vann fra vassdraget.. Dag 2 På dag 2 ble det foretatt en gjennomgang av ulike tiltak innen landbrukssektoren. Are Johansen hadde utarbeidet et forslag som med noen tilføyelser ble bifalt av forsamlingen. Are legger dette inn som forslag til den nasjonale tiltakstabellen. Deretter ble det en drøfting av tiltak innen avløpssektoren. Her var det enighet om at det er stort behov for problemkartlegging. Det gjelder særlig tilstand på eksiterende anlegg. Det er også behov for vurdering av løsninger. Prosjektlederne ble enige om en abeidsfordeling på temaer der det skal lages generelle beskrivelser av tiltak for ulike sektorer.