Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Transkript

1 Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1

2 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor. Fosfor kan gi eutrofiering, anaerobe forhold og giftige blågrønnalger. Sukkertaren i sjøen En av Norges viktigste tarer. Milde vintre med regn og næringsstoff gir tilslamming.

3 Generelle tiltak etter gjødselvareforskriften: Lagerkapasitet og lagringsmetode husdyrgjødsel Tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel Gjødsling i praksis, jmf gjødslingsplan og spreieareal Målretta tiltak etter vurdering av behov: Redusert fosforgjødsling Miljøvennlig gjødselspreiing Ugjødsla randsoner Permanente vegetasjonssoner Fangdammer Drenering 3

4 Lagerkapasitet 20 i gjødselvareforskriften Tilstrekkelig lagerkapasitet til å kunne spreie all husdyrgjødsla i den tillate perioden. Minst 8 mnd. Dimensjonering, normtall Gode avlinger og økt påsett Kommunens rolle: vedtak og tilsyn Tiltak: - Tak over lager. Ønskelig? - Tilleggslager - Bruke ledige gjødsellager Foto: Øyvind Vatshelle 4

5 Lagringsmetode mm (1) 18, 19, Tette gjødsellager Foto: Øyvind Vatshelle Krav til flytende gjødselvare Tette konstruksjoner, men ikke tett dekke. Flyteskorpe og behov for vanninnblanding gjør det mulig og ofte ønskelig å ikke ha tak. 2. Riktig lagring av fast gjødsel hest, sau Krav til fast gjødselvare over 25 % tørrstoff Kan lagres rett på bakken, skjermes mot overvann. Kommunen kan kreve skjerming mot nedbør. NB! Langvarig lagring defineres som deponi Foto: Øyvind Vatshelle Krav til fast gjødselvare under 25 % tørrstoff. Tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Fall til sluk og tett oppsamlingskum. Tiltak: Risikobasert tilsyn 5

6 Lagringsmetode mm (2) 18, 19, Utefôringsplasser Tallefjøs og utefjøs lovlig, men gripe fatt i situasjon med forurensingsfare. Vurdere plassering. Gjødsel fra utegard må fjernes minst en gang/år. 3. Plassering av lager Må ikke plasseres på flomutsatte områder, nær brønn, vassdrag eller vannforsyningssystem m.m. Tiltak: intern rutine: vedtak ikke bare etter Plan- og bygningsloven. 6

7 Silopressaft Silopressaft skal samles opp for å unngå forurensing. 1 liter silopressaft kan ødelegge liter vann. Foto: Øyvind Vatshelle Rundballer er mindre problem, men ikke unntak. Kommunens rolle: - Godkjenne nye plansiloer, også gruset plass for plansilo - Føre tilsyn med at lagring ikke fører til forurensing 7

8 Tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel 23, 31 Høst: Seinest 1. sept uten nedmolding (inkl nedfelling). Kommunen kan gi dispensasjon med enkeltvedtak. Evt egen forskrift kan tillate gjødsling til 1. okt Seinest 1. nov med nedmolding. Kommunen kan forby spreiing 1. sept til 1. nov. Tiltak: - Rutiner for å gi dispensasjon: med vurdering av vannkvalitet og forurensingsfare - Fokus på lagerkapasitet, behov for investeringer. - Tilsyn - Ta tak i uheldige hendelser 8

9 Gjødslingsplan og spreieareal 22, 24, samt forskrift om gjødslingsplan Foretak skal ha gjødslingsplan Tiltak: kontroll Evt fagleg oppfølging i tillegg utover forskrift: - faglige råd, fosfor - gjødsling i praksis: gjødseltype Evt: Dispensasjon frå gjødslingsplan mogleg når: - færre enn 5 gjødseldyrenheter( 35 vinterfôra sauer) - gjødsling under 50 % av normgjødsling Tiltak: også se i sammenheng med tilleggsfôring Spreieareal Minimum 4 daa fulldyrka/overflatedyrka pr gjødseldyreining for å unngå for sterk gjødsling. Tiltak: - ikkje på areal som gir fare for forurensing - tilsyn: berre godkjent når det blir gjødsla i praksis. Fordeling av gjødsel mellom teiger. Tiltak: Ekstra gjødselvogn/lokalt lager. 9

10 Andre tiltak Miljøvennlig gjødselspreiing Regionalt miljøprogram frå 2013: Tilskudd til nedlegging MED tilførselsslange. I stedet for vanlig breispreiing med vogn. Foreløpig sats: 85 kr/daa Tilskudd: Nedlegging med tilførselsslange Foto: Lars Ketil Flesland, Haugalandet Landbruksrådgjeving Drenering Tilskudd innføres i 2013: - Øke kvaliteten på jordbruksjord - Redusere faren for overflateavrenning til vassdrag - Redusere faren for erosjon Ikke tilskudd - Breispreiing med vogn. Foto: Einar Tvedt, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 10

11 Vurdering av behov Bergen Kommune Vannforekomstnavn Tilstandsetting Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Langavatnet Dårlig Annen landbrukskilde Stor grad Konsekvensutredning for nytt IKEA varehus i Åsane. Bergen Bakterier Parallell Bønesbekken Dårlig Annen påvirkning Stor grad Utfylling jordbruk - vandringshinder. Gjelder Bergen Bønesbekken sør for denne. Bergen Pålamyrsbekken Moderat Annen landbrukskilde Stor grad Bergen Banntjørnvatnet Dårlig Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad NULL Bergen Bekker til Fanafjorden sør God Annen landbrukskilde Middels grad Tydelig jordbruksforurenset i bekker ved Breivika. Bergen Bekker til Jordalsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Dyngelandselv Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Fanaelva sidebekker ved Nordheim Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Grimseidpollen Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Hauglandsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier. Bergen Jordalsvatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier Kalandsvatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier. Bergen Bergen Kalandsvatnet sidebekker Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Midtbygdavassdraget Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Mildevatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad I tillegg til påvirkning fra landbruk, er Abortet en mulig Bergen påvirkningskilde Bergen Myrdalselva Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Oselva og Røykenesvatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Salhus - Morvik - bekker til sjø Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Tarlebøvatnet Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Avrenning fra beiteområder med husdyrmøkk Bergen Bergen Bekker til nordside Lysefjorden Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Bakterier Bergen Jordalsvatnet til Eidsvåg Dårlig Annen landbrukskilde Liten grad Nesttunvassdraget tilførsel til Moderat Fulldyrket mark Liten grad Bergen Myrdalsvatnet og Sædalselva Bergen Sælevatnet Svært dårlig Annen landbrukskilde Liten grad Bakterier Bergen Bekker til Vågsbøpollen Moderat Annen landbrukskilde Ukjent grad Bakterie Listen kan være ufullstendig. Sortert etter påvirkningsgrad. 11

12 Vurdering av behov (2) Kommune Vannforekomstnavn Tilstandsetting Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Askøy Tveitavatnet/Storavatnet Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Bakterier Askøy Bekker søndre Askøy Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad Austevoll - Fjell Bekker Fjell vestside Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Fjell Fjellvassdraget med sidebekker Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Fjell Fjellvassdraget med sidebekker Dårlig Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Nye undersøkelser sommeren 2012 Fusa - Kvam Holmavatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad sau Kvam Bøkselvi Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Litt sau og storfe Os Hauglandsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier. Os Hetleflot- og Gåssandvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Kyr Oselva og Røykenesvatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Os Os Oselvo ved Borgafjellet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Grasproduksjon, litt åker og husdyr (sau). Os Sagelva Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Ulvenvatnet og Blanktjørna tilløpsbekker Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Os Os Vallaelva Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Sauedrift som stort sett er nedlagt. Os Bekker til Kuvågen Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Os Bekker til nordside Lysefjorden Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Bakterier Gåssandvatnet og Hetlefloltvatnet tilløpsbekker Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Os Os Hegglandsvatnet Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Os Nordelva Dårlig Annen landbrukskilde Liten grad Os Oselva og Vallaelva sidebekker Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Mye innmark Samnanger Frølandsvatnet Dårlig Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Samnanger Holmavatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad sau Storelvi mellom Fiskevatnet og Frølandsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Særlig landbruk på Langeland. Husdyr. vinterspredning forekommer Samnanger Samnanger Bøkselvi Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Litt sau og storfe Samnanger Kvitingsvatnet Moderat Beite og eng Liten grad Samnanger Sidebekker til Storelvi Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Bakterier Sund Bekker Fjell vestside Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Sund Bekker til Austefjorden og Kørelen Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Sund Utløp Kvernaviksvatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Sund Vassdrag til Skogsvågen God Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Sund Vassdrag til Skogsvågen God Annen landbrukskilde Ukjent grad Vaksdal - Øygarden - Listen kan være ufullstendig. Sortert etter påvirkningsgrad. 12

13 Vurdering av tiltak Vurdere generelle tiltak ut fra kva som er årsak til forurensing i vassdraget: Årsak Tiltak Sein høstspreiing: - Spreietidspunkt - Lagerkapasitet Spreiing i vekstsesong: - Gjødslingsplan og spreieareal i praksis Punktutslipp: - Kontroll og utbedring, eks: Gjødselslager, og lagring av surfôr, gjødseldeponi, melkerom, plantevernmidler fra veksthus. Generelt: - Drenering: mindre overflateavrenning/erosjon. - Miljøvennlig gjødselspreiing. 15

14 Fleire målretta tiltak etter vurdering av behov Redusert gjødsling av nitrogen og/eller fosfor Jærvassfraget: Høyt forsforinnhold i jord var hovedårsak til fosforavrenning. Tiltak: Lavere gjødsling, nullgjødsling på jord med P-AL høyere enn 15. Stor langsiktig effekt. Foto: Øyvind Vatshelle Ugjødsla randsoner Vurdere ut frå tilstand i vassdrag, vassføring, teigstørrelse, fôrbehov mm. Kan bli ulike krav til avstand frå teig til teig og frå føretak til føretak? Fangdammer? Fanger opp jordpartikler, fosfor, plantevernmidler. Sekundærtiltak i grasdyrkinga. I Jærvassdraget bare brukt der det er åker. Kan delfinansieres med SMIL-midler. Eventuelt kombinert tiltak ved avrenning fra veier og bebygd areal. Miljøavtale i Regionalt miljøprogram Tilskot frå 2014 for utvalgte områder i vassdrag med elvemusling. Avtale om å utføre definerte tiltak, feks. ugjødsla randsoner, redusert gjødsling, andre tider for gjødselspreiing. Ugjødsla randsone Fangdam Foto: Nono Dimby Foto: Arne J. Lyshol 16

15 Mindre aktuelle tiltak i grasdyrkingsområder Tiltak som er mest aktuelle i åkerbruk/kornareal/potet: Unngå pløying Grasdekte vannveier Permanente vegetasjonssoner mellom open åker og vassdrag Fangvekst Fangdammer? Grasdekt vannvei i åker Kornåker med permanent vegetasjonssone mot vann 17

16 Meir informasjon Aksjon Jærvassdrag Bioforsk tiltaksveileder Ny europeisk rapport om vannmiljøtiltak i jordbruket 18

17 19

18 20

19 21