Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur"

Transkript

1 Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1

2 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor. Fosfor kan gi eutrofiering, anaerobe forhold og giftige blågrønnalger. Sukkertaren i sjøen En av Norges viktigste tarer. Milde vintre med regn og næringsstoff gir tilslamming.

3 Generelle tiltak etter gjødselvareforskriften: Lagerkapasitet og lagringsmetode husdyrgjødsel Tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel Gjødsling i praksis, jmf gjødslingsplan og spreieareal Målretta tiltak etter vurdering av behov: Redusert fosforgjødsling Miljøvennlig gjødselspreiing Ugjødsla randsoner Permanente vegetasjonssoner Fangdammer Drenering 3

4 Lagerkapasitet 20 i gjødselvareforskriften Tilstrekkelig lagerkapasitet til å kunne spreie all husdyrgjødsla i den tillate perioden. Minst 8 mnd. Dimensjonering, normtall Gode avlinger og økt påsett Kommunens rolle: vedtak og tilsyn Tiltak: - Tak over lager. Ønskelig? - Tilleggslager - Bruke ledige gjødsellager Foto: Øyvind Vatshelle 4

5 Lagringsmetode mm (1) 18, 19, Tette gjødsellager Foto: Øyvind Vatshelle Krav til flytende gjødselvare Tette konstruksjoner, men ikke tett dekke. Flyteskorpe og behov for vanninnblanding gjør det mulig og ofte ønskelig å ikke ha tak. 2. Riktig lagring av fast gjødsel hest, sau Krav til fast gjødselvare over 25 % tørrstoff Kan lagres rett på bakken, skjermes mot overvann. Kommunen kan kreve skjerming mot nedbør. NB! Langvarig lagring defineres som deponi Foto: Øyvind Vatshelle Krav til fast gjødselvare under 25 % tørrstoff. Tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Fall til sluk og tett oppsamlingskum. Tiltak: Risikobasert tilsyn 5

6 Lagringsmetode mm (2) 18, 19, Utefôringsplasser Tallefjøs og utefjøs lovlig, men gripe fatt i situasjon med forurensingsfare. Vurdere plassering. Gjødsel fra utegard må fjernes minst en gang/år. 3. Plassering av lager Må ikke plasseres på flomutsatte områder, nær brønn, vassdrag eller vannforsyningssystem m.m. Tiltak: intern rutine: vedtak ikke bare etter Plan- og bygningsloven. 6

7 Silopressaft Silopressaft skal samles opp for å unngå forurensing. 1 liter silopressaft kan ødelegge liter vann. Foto: Øyvind Vatshelle Rundballer er mindre problem, men ikke unntak. Kommunens rolle: - Godkjenne nye plansiloer, også gruset plass for plansilo - Føre tilsyn med at lagring ikke fører til forurensing 7

8 Tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel 23, 31 Høst: Seinest 1. sept uten nedmolding (inkl nedfelling). Kommunen kan gi dispensasjon med enkeltvedtak. Evt egen forskrift kan tillate gjødsling til 1. okt Seinest 1. nov med nedmolding. Kommunen kan forby spreiing 1. sept til 1. nov. Tiltak: - Rutiner for å gi dispensasjon: med vurdering av vannkvalitet og forurensingsfare - Fokus på lagerkapasitet, behov for investeringer. - Tilsyn - Ta tak i uheldige hendelser 8

9 Gjødslingsplan og spreieareal 22, 24, samt forskrift om gjødslingsplan Foretak skal ha gjødslingsplan Tiltak: kontroll Evt fagleg oppfølging i tillegg utover forskrift: - faglige råd, fosfor - gjødsling i praksis: gjødseltype Evt: Dispensasjon frå gjødslingsplan mogleg når: - færre enn 5 gjødseldyrenheter( 35 vinterfôra sauer) - gjødsling under 50 % av normgjødsling Tiltak: også se i sammenheng med tilleggsfôring Spreieareal Minimum 4 daa fulldyrka/overflatedyrka pr gjødseldyreining for å unngå for sterk gjødsling. Tiltak: - ikkje på areal som gir fare for forurensing - tilsyn: berre godkjent når det blir gjødsla i praksis. Fordeling av gjødsel mellom teiger. Tiltak: Ekstra gjødselvogn/lokalt lager. 9

10 Andre tiltak Miljøvennlig gjødselspreiing Regionalt miljøprogram frå 2013: Tilskudd til nedlegging MED tilførselsslange. I stedet for vanlig breispreiing med vogn. Foreløpig sats: 85 kr/daa Tilskudd: Nedlegging med tilførselsslange Foto: Lars Ketil Flesland, Haugalandet Landbruksrådgjeving Drenering Tilskudd innføres i 2013: - Øke kvaliteten på jordbruksjord - Redusere faren for overflateavrenning til vassdrag - Redusere faren for erosjon Ikke tilskudd - Breispreiing med vogn. Foto: Einar Tvedt, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 10

11 Vurdering av behov Bergen Kommune Vannforekomstnavn Tilstandsetting Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Langavatnet Dårlig Annen landbrukskilde Stor grad Konsekvensutredning for nytt IKEA varehus i Åsane. Bergen Bakterier Parallell Bønesbekken Dårlig Annen påvirkning Stor grad Utfylling jordbruk - vandringshinder. Gjelder Bergen Bønesbekken sør for denne. Bergen Pålamyrsbekken Moderat Annen landbrukskilde Stor grad Bergen Banntjørnvatnet Dårlig Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad NULL Bergen Bekker til Fanafjorden sør God Annen landbrukskilde Middels grad Tydelig jordbruksforurenset i bekker ved Breivika. Bergen Bekker til Jordalsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Dyngelandselv Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Fanaelva sidebekker ved Nordheim Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Grimseidpollen Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Hauglandsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier. Bergen Jordalsvatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier Kalandsvatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier. Bergen Bergen Kalandsvatnet sidebekker Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Midtbygdavassdraget Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Mildevatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad I tillegg til påvirkning fra landbruk, er Abortet en mulig Bergen påvirkningskilde Bergen Myrdalselva Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Oselva og Røykenesvatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Salhus - Morvik - bekker til sjø Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bergen Tarlebøvatnet Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Avrenning fra beiteområder med husdyrmøkk Bergen Bergen Bekker til nordside Lysefjorden Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Bakterier Bergen Jordalsvatnet til Eidsvåg Dårlig Annen landbrukskilde Liten grad Nesttunvassdraget tilførsel til Moderat Fulldyrket mark Liten grad Bergen Myrdalsvatnet og Sædalselva Bergen Sælevatnet Svært dårlig Annen landbrukskilde Liten grad Bakterier Bergen Bekker til Vågsbøpollen Moderat Annen landbrukskilde Ukjent grad Bakterie Listen kan være ufullstendig. Sortert etter påvirkningsgrad. 11

12 Vurdering av behov (2) Kommune Vannforekomstnavn Tilstandsetting Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Askøy Tveitavatnet/Storavatnet Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Bakterier Askøy Bekker søndre Askøy Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Ukjent grad Austevoll - Fjell Bekker Fjell vestside Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Fjell Fjellvassdraget med sidebekker Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Fjell Fjellvassdraget med sidebekker Dårlig Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Nye undersøkelser sommeren 2012 Fusa - Kvam Holmavatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad sau Kvam Bøkselvi Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Litt sau og storfe Os Hauglandsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Bakterier. Os Hetleflot- og Gåssandvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Kyr Oselva og Røykenesvatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Os Os Oselvo ved Borgafjellet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Grasproduksjon, litt åker og husdyr (sau). Os Sagelva Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Ulvenvatnet og Blanktjørna tilløpsbekker Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Os Os Vallaelva Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Sauedrift som stort sett er nedlagt. Os Bekker til Kuvågen Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Os Bekker til nordside Lysefjorden Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Bakterier Gåssandvatnet og Hetlefloltvatnet tilløpsbekker Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Os Os Hegglandsvatnet Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Os Nordelva Dårlig Annen landbrukskilde Liten grad Os Oselva og Vallaelva sidebekker Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Mye innmark Samnanger Frølandsvatnet Dårlig Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad Samnanger Holmavatnet sidebekker Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Middels grad sau Storelvi mellom Fiskevatnet og Frølandsvatnet Dårlig Annen landbrukskilde Middels grad Særlig landbruk på Langeland. Husdyr. vinterspredning forekommer Samnanger Samnanger Bøkselvi Moderat Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Litt sau og storfe Samnanger Kvitingsvatnet Moderat Beite og eng Liten grad Samnanger Sidebekker til Storelvi Moderat Annen landbrukskilde Liten grad Bakterier Sund Bekker Fjell vestside Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Sund Bekker til Austefjorden og Kørelen Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Sund Utløp Kvernaviksvatnet Moderat Annen landbrukskilde Middels grad Sund Vassdrag til Skogsvågen God Husdyrhold/husdyrgjødsel Liten grad Sund Vassdrag til Skogsvågen God Annen landbrukskilde Ukjent grad Vaksdal - Øygarden - Listen kan være ufullstendig. Sortert etter påvirkningsgrad. 12

13 Vurdering av tiltak Vurdere generelle tiltak ut fra kva som er årsak til forurensing i vassdraget: Årsak Tiltak Sein høstspreiing: - Spreietidspunkt - Lagerkapasitet Spreiing i vekstsesong: - Gjødslingsplan og spreieareal i praksis Punktutslipp: - Kontroll og utbedring, eks: Gjødselslager, og lagring av surfôr, gjødseldeponi, melkerom, plantevernmidler fra veksthus. Generelt: - Drenering: mindre overflateavrenning/erosjon. - Miljøvennlig gjødselspreiing. 15

14 Fleire målretta tiltak etter vurdering av behov Redusert gjødsling av nitrogen og/eller fosfor Jærvassfraget: Høyt forsforinnhold i jord var hovedårsak til fosforavrenning. Tiltak: Lavere gjødsling, nullgjødsling på jord med P-AL høyere enn 15. Stor langsiktig effekt. Foto: Øyvind Vatshelle Ugjødsla randsoner Vurdere ut frå tilstand i vassdrag, vassføring, teigstørrelse, fôrbehov mm. Kan bli ulike krav til avstand frå teig til teig og frå føretak til føretak? Fangdammer? Fanger opp jordpartikler, fosfor, plantevernmidler. Sekundærtiltak i grasdyrkinga. I Jærvassdraget bare brukt der det er åker. Kan delfinansieres med SMIL-midler. Eventuelt kombinert tiltak ved avrenning fra veier og bebygd areal. Miljøavtale i Regionalt miljøprogram Tilskot frå 2014 for utvalgte områder i vassdrag med elvemusling. Avtale om å utføre definerte tiltak, feks. ugjødsla randsoner, redusert gjødsling, andre tider for gjødselspreiing. Ugjødsla randsone Fangdam Foto: Nono Dimby Foto: Arne J. Lyshol 16

15 Mindre aktuelle tiltak i grasdyrkingsområder Tiltak som er mest aktuelle i åkerbruk/kornareal/potet: Unngå pløying Grasdekte vannveier Permanente vegetasjonssoner mellom open åker og vassdrag Fangvekst Fangdammer? Grasdekt vannvei i åker Kornåker med permanent vegetasjonssone mot vann 17

16 Meir informasjon Aksjon Jærvassdrag Bioforsk tiltaksveileder Ny europeisk rapport om vannmiljøtiltak i jordbruket 18

17 19

18 20

19 21

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge

Detaljer

Ureining frå landbruket - korleis redusere påverknadane Bergingsaksjon for elvemusling, Austevoll

Ureining frå landbruket - korleis redusere påverknadane Bergingsaksjon for elvemusling, Austevoll Ureining frå landbruket - korleis redusere påverknadane Bergingsaksjon for elvemusling, Austevoll 4.12.2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Matproduksjon forurensar! Bruk av husdyrgjødsel

Detaljer

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som

Detaljer

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse

Nasjonal vannmiljøkonferanse Miljøtiltak i jordbruket redder elvemuslingen i Hordaland Nasjonal vannmiljøkonferanse Trondheim 2. november 2016 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland 1 Foto Øyvind Vatshelle Foto Magnus Johan Steinsvåg

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Om gjødslingsplanlegging

Om gjødslingsplanlegging Om gjødslingsplanlegging Landbruk Nordvest 6. oktober 2015 Forskrift om produksjonstilskot 1 bidra til eit aktivt og bærekraftig jordbruk 2 tilskot til dei som driv vanleg jordbruksproduksjon 4 tilskot

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel Dykkar ref.: Vår dato: 21.08.2013 Vår ref.: 2013/4262 Arkivnr.: 461.4 Hå kommune Postboks 24 4368 Varhaug Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede nå! Akershus

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport. Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel

Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport. Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel Sammendrag Miljødirektoratet har ved hjelp av fylkesmannsembetene gjennomført en undersøkelse

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde) RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune (og bonde) Ingen/utsatt jordarbeiding Foreløpige satser: Erosjonsklass e Akershus Østfold

Detaljer

Høring Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021

Høring Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021 1 av 6 Troms Fylkeskommune Strandveien 13 Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår saksbehandler Unni Hellebø Andreassen +47 92 03 45 56 Deres dato Deres referanse 02.07.2014 Høring Regional forvaltningsplan for

Detaljer

Søknaden ble behandlet etter delegert myndighet, jfr. kommunestyresak 68/14, som saksnummer 108/15.

Søknaden ble behandlet etter delegert myndighet, jfr. kommunestyresak 68/14, som saksnummer 108/15. SANDHORNØY GÅRD AS Breivika 8130 SANDHORNØY DELEGERT VEDTAK Deres ref. Vår ref. 2015/866-0 Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Iren Førde Epost: forire@gildeskal.kommune.no Telefon 75 76 07 85 Vedtak Sandhornøy

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013 Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo Akershus 2013 Informasjon om tilskudd søking til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo Akershus Søknadsfrist 21. oktober Rett miljøtiltak på

Detaljer

Handbok for godkjenning av beite som spreieareal

Handbok for godkjenning av beite som spreieareal 2010 Handbok for godkjenning av beite som spreieareal Rettleiing forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav tillet at ein kan godkjenne innmarksbeite og frukthagar som spreieareal. Denne handboka

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag

Detaljer

Tap av jord som følge av flom og ras

Tap av jord som følge av flom og ras Tap av jord som følge av flom og ras Landbruksmyndighetene - befatning og bruk av virkemidler Ås 8. oktober 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet TAP AV JORD VED FLOM OG RAS Status Skadeomfang- årsaker

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Utfylling av sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift

Utfylling av sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift Mars 2013 Utfylling av sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift Veiledning Alle foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, skal ha miljøplan trinn 1. Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Fagmelding nr 34-2013 mandag 19.august opplag: 715

Fagmelding nr 34-2013 mandag 19.august opplag: 715 Fagmelding nr 34-2013 mandag 19.august opplag: 715 Moden byggåker i Etne Foto: Lars Ketil Flesland Demonstrasjon av Simplex-system, alternativ til dynamitt Det er ikkje lenger lov for vanlege bønder å

Detaljer

VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2013 2016

VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2013 2016 VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2013 2016 Januar 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud 2013-2016 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.1 Nasjonalt miljøprogram

Detaljer

1 Gjødsling og jordforbedring

1 Gjødsling og jordforbedring Alle foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, skal ha miljøplan trinn 1. Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift (miljøplan) er en del av miljøplan trinn 1. Sjekklista skal dokumentere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013.

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013. Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013 Innhold i nr. 1 2013 Innhold Sommer på næringskontoret... 1 Tilskudd til grøfting... 2 Lurer du på saldoen på skogfondet ditt?... 3 Ikke

Detaljer

Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi

Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi Per Kristian Rørstad (per.kristian.rorstad@umb.no) Institutt for økonomi og ressursforvaltning Universitetet for miljø og biovitenskap Postboks 5003, 1432 Ås Innledning

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:

Detaljer

Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan

Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan Eksport av jordanalysedata frå programmet Skifteplan Mars 2012 Av Monica Dahlmo og Nono Dimby, Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Bakgrunn... 3 Vassdirektivet...

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Særutskrift: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen Kommunens uttale ved offentlig ettersyn for perioden

Særutskrift: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen Kommunens uttale ved offentlig ettersyn for perioden TEKNISK SEKTOR plan og miljø Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: Att. Lars Ekker 2014/1575 Jens-Are Johansen, 76 16 41 40 16.02.2015 Særutskrift: Regional

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Søknad om regionalt miljøtilskudd i Oslo og Akershus - 2015 Side 1 av 5

Søknad om regionalt miljøtilskudd i Oslo og Akershus - 2015 Side 1 av 5 Søknad o regionalt iljøtilskudd i Oslo og Akershus - 2015 Søknaden kan sendes fra og ed 01.08.2015. Søknadsfrist 20.10.2015. Fyll ut skjeaet og send det til kounen der driftssenteret ligger. Derso foretaket

Detaljer

Oversikt over søknadene med beskrivelse og vurdering, vannmiljøtiltak 2016 søknadsomgang 1

Oversikt over søknadene med beskrivelse og vurdering, vannmiljøtiltak 2016 søknadsomgang 1 Oversikt over søknadene med beskrivelse og vurdering, vannmiljøtiltak 2016 søknadsomgang 1 Til første søknadsomgang er det kommet inn 6 søknader. Oversikt over søknadene er gitt i tabell 1 under. Hver

Detaljer

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Søknadsfrist 20. september 2015 Landbruksavdelingen VEILEDER OM TILSKUDD TIL MILJØTILTAK FOR JORDBRUKET I TELEMARK 2015 Generelle opplysninger

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Særlig om lager, spredetidspunkt og spredeareal Jon Magnar Haugen, seksjon miljø og klima Disposisjon Revisjonen hva skjer? Vanskelige avveininger: Spredetidspunkt

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

ÅRSMELDING FOR "FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET"

ÅRSMELDING FOR FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET 2015 Jæren vannområde Frivillige tiltak i landbruket Olaf Gjedrem og Olav Husveg Januar 2016 For reinare vassdrag på Jæren ÅRSMELDING FOR "FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET" Eit prosjekt under Jæren vannområde

Detaljer

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet 25. - 26. mai 2016 1 Vi trenger en samlet strategi for Vestlandet Det blir skjerpede

Detaljer

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi Tyra Risnes Høyås Fykesmannen i Østfold Ulike virkemidler Hva vil vi oppnå Mindre pløying God jordstruktur Kantsoner langs bekker og vann

Detaljer

Vassområde Vest, tiltak innsjø

Vassområde Vest, tiltak innsjø Vassområde Vest, tiltak i innsjø 23 tiltak Vannforeko mst Navn Kommun e Tilstand s- vurderin g Påvirkningstype Forslag Standar d miljømå l Tiltak 0261010702-4-C Bjørndalspollen Bergen Moderat Byer/tettsteder

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016 Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016 Regionalt miljøprogram Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder landbruksavdelingen Innhold Kort om regionalt miljøprogram 2013 2017... 3 Generelle

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk 31.08.2016 Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Årsmelding for "Frivillige tiltak i landbruket" 2011

Årsmelding for Frivillige tiltak i landbruket 2011 Årsmelding for "Frivillige tiltak i landbruket" 2011 For reinare vassdrag på Jæren Eit prosjekt under Jæren vannområde i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune og kommunane; Hå,

Detaljer

2015 NB! Ny søknadsfrist 20. august

2015 NB! Ny søknadsfrist 20. august Rettleiingshefte for Tilskotsordningar i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2015 NB! Ny søknadsfrist 20. august 7. august 2015 Regionalt miljøprogram er eit økonomisk verkemiddel over jordbruksavtalen.

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Tilskot til drenering. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tilskot til drenering. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tilskot til drenering Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Tema Satsar og vilkår for tilskot Krav til søknaden Vurdering av miljøverdiar og -utfordringar 2 Sats systematisk grøfting,

Detaljer