Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel"

Transkript

1 Rapport fra prosjektet Næringsinnhold i husdyrgjødsel

2 SUM SUM SUM 1.1 Bakgrunn Prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel» ble til i 2010, etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst. Prosjektet har som mål å finne oppdaterte verdier for næringsinnholdet i husdyrgjødsla, og vurdere om det bør innføres nye normer for gjødsla i Østfold/Follo. Prosjektet er ikke et forsøk, men en kartlegging, og tar ikke for seg andre spørsmål knyttet til husdyrgjødsel, som f.eks. gjødslingseffekt, spredeteknikker, behandlingsmåter osv. Prosjektet har samarbeidet med et tilsvarende nasjonalt prosjekt i Bioforsk. Dette har gjort at vi har kunnet få til flere analyser, og dermed sikrere resultater. Rapporten er utarbeida av Einar Kiserud, Norsk Landbruksrådgiving SørØst. 2 Gjennomføring I prosjektet er det tatt ut til sammen 81 prøver fra 41 ulike gårdsbruk. Fordeling mellom ulike produksjoner er presentert i tabell 1. Tabell 1. Antall analyserte prøver Dyreslag Storfe Svin Fjørfe SUM Produksjon Melke -prod. Kjøttprod. Slakte -gris Purke r Kombiner t Kyllin g Kalku n Verpe -høns Antall prøver Fra antall gårdbrukere * * Sum antall svineprøver stemmer ikke med antall gårdbrukere med de ulike produksjonene, da det er tatt ut separate prøver slaktegrismøkk og separate prøver fra purkemøkk hos noen produsenter. I tillegg er det tatt ut 6 prøver til tungmetallanalyse for husdyrgjødselprosjektet til Bioforsk. Disse er ikke omtalt her, men er å finne i rapporten til Bioforsk. 2.1 Uttaksmetodikk Prøvene er tatt ut av både gårdbrukerne selv, og medarbeidere i NLR SørØst. Spesielt i bløtgjødsel har gårdbrukerne tatt ut gjødsla selv. Her har prøvene vært tatt ut i forbindelse med omrøring eller utkjøring av gjødsla. God omrøring er viktig for å få en homogen møkk og representativ prøve, spesielt i grisemøkk. I tørrmøkk har prøvene stort sett vært tatt ut av NLR SørØst. Her har vi tatt ut prøva med spade fra haug, fra flere punkter i haugen, og rørt sammen i en bøtte. Etter at prøvene er tatt over på en boks har prøvene blitt frosset ned, og har vært frosset fram til analysering. Alle prøvene er analysert hos Eurofins. For bonden som sprer møkka er det det faktiske innholdet i møkka som er interessant. I et «større perspektiv» er det derimot næringsinnholdet korrigert til lik TS-% som er interessant. Ved å regne om til samme TS-% får vi sett hvordan «dagens» møkk ligger, sammenliknet med norm. Alle normtallene hvor ikke annet er angitt er hentet fra «Gjødslingshandboka» til Bioforsk.

3 3 Resultater Nedenfor er resultatene fra analyseprøvene presentert fordelt på ulike produksjoner/dyreslag. 3.1 Storfe Tabell 2. Analyseresultater fra bløtgjødsel storfe pr bruk Gårdsbruk nr % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 7,1 3,3 0,6 5,0 2,0 1,1 0,6 7,1 0,4 2 4,7 2,5 0,5 4,1 1,6 0,9 0,4 7,9 0,3 3 3,9 2,9 0,4 3,5 1,9 0,6 0,3 7,2 0,3 4 6,4 3,4 0,6 4,5 2,2 0,8 0,4 7,3 0,4 5 3,1 2,0 0,2 2,8 1,2 0,4 0,2 7,3 0,2 6 7,6 3,8 0,7 5,6 2,4 1,3 0,6 7,6 7 9,9 5,0 0,8 4,8 3,4 1,1 0,9 7,3 8 5,1 1,8 0,4 2,6 1,0 0,8 0,3 7,6 9 9,4 4,9 0,7 6,1 2,9 1,3 0,7 7,4 0,6 10 8,6 3,1 0,6 3,3 1,6 0,7 0,5 7,2 0,4 11 2,7 1,5 0,3 2,2 0,9 0,5 0,2 7,8 0,1 Minimum 2,7 1,5 0,2 2,2 0,9 0,4 0,2 7,1 0,1 Maksimum 9,9 5,0 0,8 6,1 3,4 1,3 0,9 7,9 0,6 Gjennomsnitt 6,2 3,1 0,5 4,0 1,9 0,9 0,5 7,4 0,3 Norm 8,0 3,9 0,7 3,3 2,3 Avvik fra norm -1,8-0,8-0,2 0,7-0,4 Som vi ser er det stor forskjell i innholdet i gjødsla, på de fleste næringsstoffene. Tørrstoffinnholdet varierer fra 2,7 til 9,9. De tørreste prøvene er tatt ut fra fjøset i forbindelse med omrøring og pumping over i kum, og vil i praksis bli noe tynnere ved utkjøring, pga regnvann/tilsetting av vann. Ammoniuminnholdet pr tonn møkk varierer også veldig mye, fra 0,9 til 3,4 kg pr tonn. Dette betyr at en fort vekk kan gjødsle med 5-6 kg N for mye eller for lite i forhold til det som er planlagt. Innholdet av fosfor og kalium har også tilsvarende variasjoner. Generelt er det også noe mindre fosfor og mer kalium pr tonn møkk enn normen. Den analyserte gjødsla er også tynnere enn norm. Dette skyldes nok en endring av driftsformen de siste åra, dvs en overgang fra til mer løsdriftsfjøs, mindre bruk av strø, og mer lagring av møkka i kum ute uten tak. Husdyrgjødsla blir som regel dosert i tonn/daa. Dette gjør at det ikke blir korrigert for TS-% / vanntilsetting. For å få et bilde av hvor stort sprik det egentlig er i gjødsla (sammenliknet mellom gårder og sammenliknet mot norm) har vi regnet om all møkka til samme TS-%

4 Tabell 3. Analyseresultater fra storfe, omregnet til lik TS-% Gårdsbruk nr. % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 6,2 2,9 0,6 4,4 1,7 1,0 0,6 7,1 0,4 2 6,2 3,3 0,6 5,5 2,1 1,2 0,6 7,9 0,4 3 6,2 4,7 0,6 5,6 3,1 1,0 0,5 7,2 0,4 4 6,2 3,3 0,6 4,4 2,1 0,8 0,4 7,3 0,3 5 6,2 4,0 0,5 5,6 2,3 0,8 0,5 7,3 0,4 6 6,2 3,1 0,5 4,6 2,0 1,1 0,5 7,6 7 6,2 3,1 0,5 3,0 2,1 0,7 0,5 7,3 8 6,2 2,2 0,4 3,2 1,2 0,9 0,4 7,6 9 6,2 3,2 0,5 4,0 1,9 0,9 0,5 7,4 0,4 10 6,2 2,2 0,4 2,4 1,2 0,5 0,4 7,2 0,3 11 6,2 3,5 0,6 5,1 2,1 1,3 0,5 7,8 0,3 Minimum 6,2 2,2 0,4 2,4 1,2 0,49 0,37 7,10 0,3 Maksimum 6,2 4,7 0,6 5,6 3,1 1,3 0,6 7,9 0,4 Gjennomsnitt 6,2 3,2 0,5 4,3 2,0 0,9 0,5 7,4 0,4 Norm (ved 6,2 % TS) 3,0 0,5 2,6 1,8 Gjennomsnitt, i % av norm Fortsatt ser vi at det er stor forskjell i næringsinnholdet i gjødsla på de ulike gårdene, +/- 1 kg N sammenliknet med gjennomsnittet. Fosforinnholdet varierer mindre, fra 0,4-0,6 kg P ved 6,2 % TS. Kaliuminnholdet varierer stort fra gårdsbruk til gårdsbruk, og det er vanskelig å se noe klart bilde på hva denne variasjonen skyldes. Sett i forhold til norm, så stemmer gjennomsnittsverdiene på de analyserte prøvene ganske bra for både nitrogen og fosfor, gjødsla har noe høyere nitrogen-innhold enn det vi har regnet med til nå, og fosfor-innholdet er omtrent som normen. For kalium er det derimot et ganske stort avvik. Dette avviket finner vi igjen i kartlegginga til Bioforsk. Der ser vi både at det er mer kalium i gjødsla enn normen, og at det er mer kalium i gjødsla fra Østfold enn andre steder. Dette skyldes sannsynligvis det høye leirinnholdet i jorda her, og dermed mer kalium i jorda, mer kalium i graset, og dermed mer kalium i gjødsla.

5 3.2 Gris Tabell 4. Analyseresultater fra svin Gårdsbruk nr. % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 4,55 4,9 1,4 2,2 3,35 1,4 0,51 7,2 0, ,25 2,45 0,66 1,8 2 1,05 0,33 7,6 0,29 3 0,9 2,4 0,92 1,3 1,9 1 0,5 7,6 0,32 4 7,15 2,55 0,695 1,35 2 1,9 0,35 7,6 0,34 5 3,3 3,1 0,74 1,4 2,5 0,57 0,33 7,7 6 1,8 2,9 0,57 1,8 2,3 0,76 0,34 7,6 0,28 7 2,88 2,96 0,552 1,7 2,3 0,802 0,284 7,1 0, ,1 4,4 0,69 1,7 3,6 0,8 0,36 7,9 0,31 9 4,7 2,65 0,65 2,45 1,85 1,015 0,375 7,7 0, ,3 2,8 0,94 2,35 1,95 1,65 0,435 7,6 0, ,8 0,45 1,4 1,9 0,81 0,26 7,0 0, ,35 0,525 1,85 2,55 0,99 0,26 8,05 0, ,35 2,2 0,5 0,99 1,65 0,63 0,225 7,9 0, ,05 2,8 0,76 1,2 2,05 0,74 0,38 7,85 0, ,3 2,65 1,65 0,89 1,6 1,9 0,835 7,3 0,455 Minimum 0,9 2,2 0,45 0,89 1,6 0,57 0, ,17 Maksimum 7,3 4,9 1,65 2,45 3,6 1,9 0,835 8,05 0,505 Gjennomsnitt 4,1 3,0 0,8 1,6 2,2 1,1 0,4 7,6 0,3 Norm 8 6 1,5 2,5 4,2 Avvik fra norm - 3,9-3,0-0,7-0,9-2,0 Innenfor grisegjødsla er det spesielt store variasjoner, både når det gjelder TS-% og næringsinnhold i gjødsla. Umiddelbart ser vi også at normen er litt på «avveie» i forhold til det som faktisk er i møkka i dag. Målt pr tonn møkk er det betydelig mindre av både nitrogen, fosfor, kalium enn i normen, og møkka er bare halvparten så tykk som normen. Når vi regner om verdiene til lik TS-% blir derimot ikke forskjellene så store:

6 Tabell 5. Analyseresultater fra svin, omregnet til samme TS-% Gårdsbruk nr. % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 4,1 4,4 1,3 2,0 3,0 1,3 0,5 7,2 0,5 2 4,1 8,0 2,2 5,9 6,6 3,4 1,1 7,6 1,0 3 4,1 10,9 4,2 5,9 8,7 4,6 2,3 7,6 1,5 4 4,1 1,5 0,4 0,8 1,1 1,1 0,2 7,6 0,2 5 4,1 3,9 0,9 1,7 3,1 0,7 0,4 7,7 0,0 6 4,1 6,6 1,3 4,1 5,2 1,7 0,8 7,6 0,6 7 4,1 4,2 0,8 2,4 3,3 1,1 0,4 7,1 0,6 8 4,1 5,8 0,9 2,2 4,8 1,1 0,5 7,9 0,4 9 4,1 2,3 0,6 2,1 1,6 0,9 0,3 7,7 0,3 10 4,1 1,6 0,5 1,3 1,1 0,9 0,2 7,6 0,2 11 4,1 2,9 0,5 1,4 1,9 0,8 0,3 7,0 0,2 12 4,1 2,7 0,4 1,5 2,1 0,8 0,2 8,1 0,2 13 4,1 2,7 0,6 1,2 2,0 0,8 0,3 7,9 0,2 14 4,1 2,3 0,6 1,0 1,7 0,6 0,3 7,9 0,2 15 4,1 1,5 0,9 0,5 0,9 1,1 0,5 7,3 0,3 Minimum 4,1 1,5 0,4 0,5 0,9 0,6 0,2 7,0 0,0 Maksimum 4,1 10,9 4,2 5,9 8,7 4,6 2,3 8,1 1,5 Gjennomsnitt 4,1 4,1 1,1 2,3 3,1 1,4 0,5 7,6 0,4 Norm 4,1 3,1 0,8 1,3 2,2 Gjennomsnitt, i % av norm Målt i lik TS-% har grisemøkka noe mer både total-innhold og ammoniuminnhold av nitrogen enn det vi regner med i dag, samt noe høyere fosfor-innhold, og ca. 1 kg mer kalium enn dagens standard. For grisemøkka er det veldig stort sprik mellom TS-% i normen og TS-% i møkka som vi har analysert. Det betyr at selv om møkka er kraftigere (målt ved lik TS-%) er den faktiske møkka som bonden sprer svakere enn vi har regnet med, altså på grunn av mer vann i møkka. Sagt på en annen måte: Hvis en bonde spredte 3 tonn grisemøkk pr daa i 1990 og sprer sammen mengden fortsatt, vil han nå gjødsle svakere med grisemøkka enn han gjorde i Det er altså store variasjoner mellom bruk på grisemøkka, og det er også store variasjoner når vi korrigerer for TS-%. Dette gjør at en kan stille spørsmål ved hvor riktige disse analysene og gjennomsnittsverdiene blir. Noe av variasjonen kan helt sikkert tilskrives driftsform (purker, slaktegris eller kombinert), og noe kan sikkert også tilskrives fôringssystem (fôrmidler, våtfôr/tørrfôr), men vi finner ikke noen klare utslag her. Noe av variasjonen skyldes nok derfor at grisemøkka generelt er vanskelig å få en representativ prøve fra, pga at den bunnfeller raskt. Det er heller ikke utenkelig at den kan bunnfelle i prøveboksen eller i forbindelse med analysering.

7 Selv om dette kan ha innvirkning på enkeltprøver er det tatt analyse av såpass mange prøver at gjennomsnittet av alle prøvene antakelig ikke blir så veldig feil allikevel. 3.3 Fjørfe Innenfor fjørfe er det i utgangspunktet mange ulike slag husdyrgjødsel, bl.a. slaktekylling, kalkuner, og verpehøns. Disse presenteres hver for seg, selv om de i Gjødslingshåndboka til Bioforsk har en litt annen inndeling Slaktekylling I alt ble det analysert 14 prøver fra slaktekylling, fra 8 forskjellige bruk. Tabell 6. Analyseresultater fra slaktekyllingmøkk. Gårdsbruk nr % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn ,7 16 4,6 6,8 4, ,9 17 4,5 6,3 4, ,2 15 3,6 6,6 3, ,6 14 4,5 7,8 4, ,4 12 4,3 7, ,8 14 3,3 8,6 3, ,0 14 4,2 8,2 4, ,7 11 3,5 8,6 Minimum ,3 6,3 3,5 Maksimum ,6 8,6 4,5 Gjennomsnitt ,0 7,5 4,0 Norm (Broiler m/ strø fra Bioforsk) ,5 Avvik fra norm ,5 Også på slaktekylling er det stor variasjon i tørrstoffinnholdet i møkka. Slaktekylling skal i utgangspunktet være en ganske ensarta produksjon, så her skulle en tro at TS-% skulle være noe mer lik. Variasjonen kan nok delvis skyldes ulik strømengde, ulik lagertype, ulik lagringslengde ute og variasjoner under prøveuttak. Sett i forhold til norm blir det til dels store variasjoner, mens når vi korrigerer i forhold til TS-% (se tabell 7) blir variasjonen mindre, og stort sett innenfor det som er «akseptabelt».

8 kg total-n / tonn Tabell 7. Analyseresultater fra slaktekyllingmøkk, korrigert til samme TS-% Verdier korrigert til samme TS-% Gårdsbruk nr % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 63, ,9 14,4 4,1 6,8 3,8 2 63, ,5 14,3 3,9 6,3 3,9 3 63, ,5 16,6 4,1 6,6 4,4 4 63, ,1 10,8 3,6 7,8 3,2 5 63, ,8 11,4 4,1 7,0 6 63, ,1 22,0 5,1 8,55 5,4 7 63, ,9 13,5 4,2 8,15 3,9 8 63, ,6 11,9 3,8 8,6 Minimum 63, ,1 10,8 3,6 6,3 3,2 Maksimum 63, ,1 22,0 5,1 8,6 5,4 Gjennomsnitt 63, ,8 14,4 4,1 7,5 4,1 Norm (Broiler m/ strø fra Bioforsk) 63 22,8 7,6 11,4 5,7 Gjennomsnitt, i % av norm Jevnt over ser vi at det er ganske mye mer næring i kyllingmøkka enn det vi har trodd til nå. Dette gjelder både nitrogen, fosfor og kalium, og når det gjelder faktisk innhold i møkka, og korrigert til lik TS-%. Selv de laveste verdiene er høyere enn normen. Dette er verdt å bite seg merke i for kyllingprodusentene, en får mer næring ut av gjødsla enn det vi normalt har regnet med til nå. Figur 1. Sammenheng mellom TS-% og innhold av Total-N i kyllingmøkk Sammenheng mellom TS-% og innhold av total-n R² = 0,9561 Serie1 Lineær (Serie1) TS-%

9 Som vi ser av figur 1 er det god sammenheng mellom TS-% og totalinnholdet av nitrogen, og det er også god sammenheng mellom TS-% og kaliuminnhold i fjørfemøkka (se figur 2). Figur 2. Sammenheng mellom TS-% og kaliuminnhold i kyllinggjødsel. Sammenheng mellom TS-% og kalium R² = 0, Serie1 Lineær (Serie1) Hva er riktig norm for kyllinggjødsla? I forbindelse med dette prosjektet brukes begrepet «norm» og «normverdi». Hva som er norm kan selvsagt diskuteres, og det blir ofte operert med ulike normer i ulike sammenhenger. For kyllingmøkka er det spesielt mange ulike «normverdier». Her er noen eksempler: Tabell 8. Ulike «normer» for fjørfemøkk TS Tot-N P K Am_N Broiler med strø (Skifteplan) 50 13, ,5 Høns, tørr (Skifteplan) Kylling, slakt, m/ strø (Skifteplan) ,4 Broiler med strø (Bioforsk) ,5 Tabell 9. Ulike «normer» for fjørfemøkk, korrigert for TS-% TS Tot-N P K Am_N Broiler med strø (Skifteplan) 63 17,1 7,6 11,4 5,7 Høns, tørr (Skifteplan) 63 22,3 13,9 10,2 3,7 Kylling, slakt, m/ strø (Skifteplan) 63 27,0 9,3 9,3 3,7 Broiler med strø (Bioforsk) 63 22,8 7,6 11,4 5,7 Det er altså stor forskjell på de ulike normene som kan benyttes ved gjødslingsplanlegging, og i en del tilfeller vil det nok være tilfeldig hvilken norm som benyttes av planleggeren. I dette prosjektet har vi

10 valgt å bruke normene som finnes i «Gjødslingshåndboka» til Bioforsk, som finnes her: Gjødslingshåndbok på internett, (på under «Nettbaserte tjenester», «Gjødslingshåndboka», «Husdyrgjødsel, avløpsslam og silopressaft») selv om normen «Kylling, slakt m/ strø» stemmer bedre med faktisk innhold av total-n og fosfor, men ikke på kalium og Ammonium-nitrogen. Når det gjelder normen «Broiler med strø» er denne også benyttet i Skifteplan. Denne er da helt lik, med unntak av total-n. Her kan det virke som om den/de som har kopiert denne normen fra gjødslingshåndboka til Skifteplan har satt inn verdien for organisk nitrogen i feltet for total-nitrogen, i stedet for å summere organisk nitrogen og ammonium nitrogen. Dette bør det i så fall rettes opp i Kalkun Det er færre kalkunprodusenter i området enn kyllingprodusenter, og dermed blir det også færre prøver til analyse, kun 8 prøver fra to gårdbrukere. Tabell 10. Analyseresultater fra kalkunmøkk. Gårdsbruk nr / Prøve nr % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 / 1 31,1 15,3 10 6,8 7, ,7 2,5 1 / 2 40,1 33, ,3 16 2,6 8,0 3,1 1 / ,8 7,1 8,3 9 8,9 2,2 8,0 1,8 1 / 4 39,3 15,5 7,6 8,9 8,5 9,8 2,3 8,0 2 2 / 1 32,3 20, ,9 17 2,4 6,4 2,8 2 / 2 31,7 18, ,3 17 2,7 7,8 1,8 2 / 3 47,9 30, ,9 19 3,6 8,5 3,3 2 / 4 62,1 40, , ,3 3,8 Minimum 31,1 14,8 7,1 6,8 7,9 8,9 2,2 6,4 1,8 Maksimum 62,1 40, , ,7 3,8 Gjennomsnitt 41,2 23,6 11,7 10,5 12,4 15,7 2,9 8,0 2,6 Norm (Kalkun m/ strø fra Skifteplan) ,6 8,2 5,5 Avvik fra norm 6,5 9,6 6,1 2,3 6,9 Selv om det er få prøver som er tatt ut ser vi at det er betydelig mer næring i kalkunmøkka i dag enn normen tilsier. Eksempelvis er det ca. dobbelt så mye fosfor og ammoniumnitrogen.

11 Kg K / tonn kalkunmøkk Tabell 11. Analyseresultater fra kalkunmøkk, korrigert for TS-%. Verdier korrigert til samme TS-% Gårdsbruk nr / Prøve nr % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 / 1 41,2 20,3 13,2 9,0 10,5 19,9 4,0 8,7 3,3 1 / 2 41,2 34,5 13,4 12,3 16,7 16,4 2,7 8,0 3,2 1 / 3 41,2 13,6 6,5 7,6 8,2 8,1 2,0 8,0 1,6 1 / 4 41,2 16,2 8,0 9,3 8,9 10,3 2,4 8,0 2,1 2 / 1 41,2 26,3 14,0 14,0 15,2 21,7 3,1 6,4 3,6 2 / 2 41,2 23,8 15,6 9,1 13,4 22,1 3,5 7,8 2,3 2 / 3 41,2 26,3 12,9 12,0 13,7 16,3 3,1 8,5 2,8 2 / 4 41,2 26,7 11,9 10,6 12,7 15,3 2,7 8,3 2,5 Minimum 13,6 6,5 7,6 8,2 8,1 2,0 6,4 1,6 Maksimum 34,5 15,6 14,0 16,7 22,1 4,0 8,7 3,6 Gjennomsnitt 41,2 23,5 11,9 10,5 12,4 16,3 2,9 8,0 2,7 Norm (Kalkun m/ strø fra Skifteplan) 41,2 16,5 6,6 9,7 6,5 Gjennomsnitt, I % av norm Som vi ser er også kalkunmøkka en god del kraftigere enn dagens norm. Dette gjelder for både total- N, fosfor, ammonium-n og til dels kalium. Men det er store variasjoner innenfor de fleste næringsstoffene, og tallene er usikre siden prøvene bare stammer fra to gårdsbruk, men tallene signaliserer allikevel at det møkka har en god del høyere næringsinnhold enn det vi regner med i dag. Og selv om det er få prøver er det også her forholdsvis god sammenheng mellom TS-% og de ulike næringsstoffene, her ved kalium: Figur Sammenheng mellom TS-% og kaliuminnhold R² = 0,6453 Serie1 Lineær (Serie1) TS-%

12 3.3.3 Verpehøns I prosjektet har vi analysert 8 prøver verpehønsmøkk fra 3 gårdbrukere. Dette er et for lite utvalg til å gi noen sikre konklusjoner, men gir et lite bilde på hvordan situasjonen er. Tabell 12. Analyseresultater fra hønsemøkk Gårdsbruk nr / Prøve nr % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 / ,7 7,8 11 9,5 47 2,8 8,6 1 / 2 41,5 27,5 6, ,5 40 2,1 8,6 2 / 1 36,1 23,6 8,6 6 8,5 36 2,2 8,9 1,7 3 / 1 35,9 16,7 9, ,9 8,9 2,5 3 / 2 33,7 21,4 6,7 9,1 13,8 35 2,5 8,7 1,9 3 / 3 42,2 21,7 6,3 7,7 6,8 34 2,4 8,7 2,5 3 / 4 39,2 20,9 6,6 8,5 13,8 37 2,5 8,8 2,1 3 / 5 39,2 21,7 7,3 9,5 14,2 45 2,8 8,8 2,5 Minimum 33,7 16,7 6,3 6 6,8 34 2,1 8,6 1,7 Maksimum 49 27,5 9, ,2 47 2,9 8,9 2,5 Gjennomsnitt 39,6 22,2 7,4 9,1 11,3 39 2,5 8,8 2,2 Norm (Høns, tørr) 33 14, ,5 Avvik fra norm 6,6 7,7 1,4 1,1 5,8 Tabell 13. Analyseresultater fra hønsemøkk, korrigert for TS-% Gårdsbruk nr / Prøve nr % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1 / ,3 8, / ,0 8, / ,4 8, / ,2 8, / ,0 8, / ,3 8, / ,6 8, / ,9 8,8 40 Minimum ,6 40 Maksimum ,9 40 Gjennomsnitt ,6 9,2 11,6 39,6 2,6 8,75 40 Norm (Høns, tørr) 40 17,6 7,3 9,7 6,7 Gjennomsnitt, i % av norm

13 Hønemøkka er jevnt over litt tørrere enn «normen», og som for de andre fjørfeslaga: litt kraftigere enn normen. Unntaket her er på fosfor og kalium, der snittet av prøvene er omtrent som normen, målt ved lik TS-%. Tabell 14. Sammenlikning av de ulike slaga fjørfegjødsel, gjennomsnittlig innhold. Gjødselslag % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Slaktekylling ,0 7,5 4,0 Kalkun 41,2 23,6 11,7 10,5 12,4 15,7 2,9 8,0 2,6 Verpehøns 39,60 22,15 7,43 9,10 11,26 39,00 2,53 8,8 2,2 Tabell 15. Sammenlikning av de ulike slaga fjørfegjødsel, korrigert til lik TS-% Gjødselslag % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Slaktekylling 48 28,1 6,8 12,2 7,6 10,6 3,0 7,5 3,0 Kalkun 48 27,5 13,6 12,2 14,4 18,3 3,4 8,0 3,0 Verpehøns 48 26,8 9,0 11,0 13,6 47,3 3,1 8,8 2,7 Når vi sammenlikner de ulike typene med fjørfemøkk ser vi (omregnet til lik TS-%) at det er omtrent like mye total-n i alle slaga. Derimot er det betydelig mindre ammonium-nitrogen i møkka fra slaktekylling enn fra kalkun og verpehøns. Kalkunmøkka skiller seg ut at ved at den har betydelig mer fosfor enn de andre. Møkka fra verpehøns inneholder naturlig nok mye Kalsium, da hønene blir fôra med mye kalsium for å sikre en god kvalitet på eggeskallet. Det er også verdt å legge merke til at det er stor variasjon i TS-innholdet i møkka, og at, målt i kg/tonn møkk, er innholdet av ammonium-nitrogen omtrent det samme i de tre gjødselslagene. Det synes å være såpass stor variasjon i møkka fra de ulike dyreslaga, slik at det vil være hensiktsmessig å bruke ulik norm til ulikt dyreslag. 4 Hvor representative er prøvene? Hos en del av gårdbrukerne ble det tatt ut flere parallelle analyser, for å sikre og kontrollere at prøveuttak og analysene var representative. Disse tallene kan vi kontrollere mot hverandre, for å sjekke hvor sannsynlig det er at næringsinnholdet faktisk er det analyseresultatet viser. Tabell 16 og 17 viser hvor stort avviket var av gjennomsnittet av de parallelle prøvene. Eksempelvis vil 2 gårder med 3,0 kg N og 3,5 kg N i de to prøvene gi et gjennomsnitt på 3,25 kg N, og dermed et avvik på 0,25 kg N (3,5 kg N 3,25 kg N), hvilket vil tilsvare 8 % avvik. Det er bare grisegjødsel og kyllinggjødsel som er sammenliknet, da det er disse som vil gi størst utslag, og som har flest parallelle prøver.

14 Kg Svovel / tonn storfegjødsel Tabell 16. Kontroll på hvor sikre analyseresultatene av grisegjødsel er. Avvik fra gjennomsnittet av parallelle prøver Grisegjødsel % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Minimum 0,30 0,00 0,03 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Maksimum 0,45 0,3 0,12 0,05 0,25 0,11 0,025 0,2 0,04 Gjennomsnittlig avvik 0,38 0,09 0,07 0,01 0,08 0,05 0,02 0,08 0,01 Gjennomsnittlig avvik i % Tabell 17. Kontroll på hvor sikre analyseresultatene av kyllinggjødsel er. Avvik fra gjennomsnittet av parallelle prøver Kyllinggjødsel % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Minimum 0, , Maksimum 2,95 2,75 0,5 1 0,55 1 0,35 0,2 0,15 Gjennomsnittlig avvik, kg/tonn 0,89 1,17 0,14 0,3 0,27 0,5 0,13 0,06 0,06 Gjennomsnittlig avvik i % En annen metode for å kontrollere hvor representative prøvene er, er å sammenlikne næringsinnhold mot TS-%, som i tidligere figurer. Disse viser at mange av prøvene stort sett ligger på linje, altså at det blir høyere innhold av f.eks. fosfor, jo høyere TS-%. Innenfor hvert gjødselslag er det alltid noen enkeltprøver som skiller seg ut, og det er også noe variasjon mellom de ulike næringsstoffene. En høy R 2 -verdi (nærme 1,0) indikerer sikre sammenhenger. Figur 4. Eksempel på sammenheng mellom næringsinnhold og TS-% i møkk. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Svovel-innhold og TS-% i storfegjødsel R² = 0, TS-% Serie1 Lineær (Serie1) Generelt sett viser disse to metodene at prøvene stort sett er representative nok til at de kan danne grunnlag for nye normer.

15 5 Vurdering 5.1 Storfe Når det gjelder møkka fra melkeproduksjonen har denne kun mindre avvik fra normen, med unntak for kalium. Det er også viktig å være klar over at det er ganske stor variasjon i næringsinnholdet mellom gårdsbruk, hvilket kan skyldes ulik driftsform, jordtype, høstetid mm. Derfor vil det sikreste være å bruke egne analyser av gjødsla. Ved gjødselplanlegging bør gjødsla også korrigeres for vanninnhold (TS-%), da det er ganske god sammenheng mellom de ulike næringsstoffene og TS-%. Dette kan gjøres veldig enkelt med en tørrstoffmåler (flytevekt) på hver enkelt gård. Gjennom funksjonen for vanntilsetting i husdyrgjødsla i Skifteplan vil verdiene korrigeres på en enkel og god måte. 5.2 Gris Grisemøkka har bare halvparten så mye tørrstoff som normen, og følgelig ca. halve næringsinnholdet. Omregnet til lik TS-% er møkka noe sterkere enn tidligere. Det er også stor variasjon mellom ulike gårdsbruk. Hvis en ikke har analyse av egen møkk vil de nye tallene være et godt utgangspunkt, eller i det minste sørge for å vite vanninnholdet i møkka. Ved analyse av grisemøkk er det svært viktig med god omrøring ved prøveuttak, for å sikre seg en representativ analyse. 5.3 Fjørfe Det er to ekstra utfordringer knyttet til «tørr» gjødsel (som kyllingmøkka), sammenliknet med bløtgjødsel. Det første er at det er mer krevende å finne riktig TS-%. Det er god sammenheng mellom TS-% og innholdet av mange næringsstoffer. I bløtmøkka er det veldig enkelt å røre opp gjødsla, ta ut en prøve og bruke en flytevekt til å finne TS-%. Flytevekt lar seg ikke bruke i tørrgjødsel, og en må derfor sende inn en prøve til analyse, eller ta ut en TS-prøve i analysere i stekeovnen hjemme på kjøkkenet. Tørrstoffprosenten vil også variere ut i fra hvor i haugen en tar møkka; det vil som regel være tørrest på toppen og i senter av haugen, og blautest i bunn og ytterst i haugen. Den andre utfordringen er at det er mer krevende å finne vekta på gjødsla, og dermed vanskeligere å dosere riktig. Bløtgjødsel har en volumvekt tilnærmet 1:1, og en kan dermed dosere ut i fra hvor mange kubikkmeter en kjører ut, i form av antall turer med tankvogna, hvor mye det synker i kjelleren/kummen osv. På tørrmøkk vet en som regel ikke hvor mye lasset veier, og volumvekta kan variere, og dermed blir doseringa mer unøyaktig også Slaktekylling For slaktekylling ligger de fleste verdiene såpass mye høyere at det de nye tallene vil gi bedre verdier til planlegging enn de gamle verdiene, og det vil derfor være hensiktsmessig å bruke disse Kalkun Bioforsk opererer ikke med noen egen norm for kalkungjødsel, men tallene våre indikerer at denne er såpass ulik gjødsla fra slaktekylling, at det bør være en egen norm for kalkun. Selv om grunnlagsmaterialet er forholdsvis lite tyder analysene på at det er stort avvik fra det som har vært brukt som standardverdier i Skifteplan, og at disse dermed bør endres.

16 5.3.3 Verpehøns Det er et lite tallgrunnlag som ligger bak også verdiene for verpehøns, men tallene (og praksis) tyder på bedre nitrogeneffekt av gjødsla enn tidligere, så det vil nok være hensiktsmessig å bruke de nye analyseverdiene her også. 6 Oppsummering Tabellen nedenfor viser gjennomsnittet av de analyserte prøvene i Østfold (Ny), sammenliknet med det vi har brukt som norm (Gammel). Tabell 18. Sammendrag av gamle og nye verdier for næringsinnhold i husdyrgjødsel Gjødsel - slag Storfegjødsel, blaut Gris, blaut Slaktekylling Ny % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Gam mel Ny Gam mel Ny Gam mel Ny Gam mel Ny Gam mel kg/ tonn kg/ tonn kg/ tonn Ny Ny Ny Ny 6,2 8,0 3,1 3,9 0,5 0,7 4,0 3,3 1,9 2,3 0,9 0,5 7,4 0,3 4,1 8,0 3,0 6,0 0,8 1,5 1,6 2,5 2,2 4,2 1,1 0,4 7,6 0, ,5 14 4,0 7,5 4,0 Kalkun ,7 5,6 10,5 8,2 12,4 5,5 15,7 2,9 8,0 2,6 Verpehøns ,5 7, ,3 5,5 39,0 2,53 8,8 2,2 Storfegjødsla er noe bløtere enn norm, og har derfor et noe lavere innhold av nitrogen og fosfor. Kaliuminnholdet er derimot en del høyere enn norm. Grisegjødsla er også en del bløtere enn norm, og har lavere konsentrasjon av næringsstoffene enn norm. Møkka fra slaktekylling er noe tørrere enn norm, og en god del kraftigere enn normen. Det samme gjelder kalkunmøkka, som f.eks. har nesten dobbelt så mye fosfor som normen, og mer enn dobbelt så mye ammoniumnitrogen. Møkka fra verpehøns er også en del sterkere enn norm, spesielt på nitrogen. Til slutt vil vi understreke at det ofte er god sammenheng mellom TS-% i bløtmøkk og næringsinnhold, og at god oversikt over vanninnholdet i møkka derfor vil være svært viktig for å sikre riktig gjødsling.

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST'

Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST' Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL og 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST' Tidl. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland nå Norsk landbruksrådgiving Nordland

Detaljer

Rapport husdyrgjødselanalyseprosjekt Buskerud 2017

Rapport husdyrgjødselanalyseprosjekt Buskerud 2017 Rapport husdyrgjødselanalyseprosjekt Buskerud 2017 Ved å få oversikt over faktisk næringsinnhold i egen husdyrgjødsel kan en trolig oppnå bedre ressursutnytting på garden og gi grunnlag for en bedre, mer

Detaljer

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna 1 Innhold Innhold... 2 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Innledning...

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste

Detaljer

Næringsinnhald i husdyrgjødsel

Næringsinnhald i husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 24 2012 Næringsinnhald i husdyrgjødsel Analyser av husdyrgjødsel frå storfe, sau, svin og fjørfe 2006-2011 Kristin Daugstad 1, Annbjørg Øverli Kristoffersen

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,

Detaljer

Fosforgjødsling til høstkorn

Fosforgjødsling til høstkorn 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig

Detaljer

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Fremført av Espen Govasmark Fagansvarlig biologisk behandling,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre. Silje Lunden Gotehus

Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre. Silje Lunden Gotehus Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre Silje Lunden Gotehus Hva ønsker vi fra dere? Dersom dere skriver en god kommentar når dere attesterer søknaden, reduserer vi antall telefoner og arbeidet

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal

Detaljer

Hva viser dataene oss?

Hva viser dataene oss? Hva viser dataene oss? Spennet på deltakerne i Rogaland Variasjon grovfôrpris, pris per FEm 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

TEMA Nr 1 januar 2014

TEMA Nr 1 januar 2014 TEMA Nr 1 januar 2014 Husdyrgjødsel og lagerkapasitet Forfattere: Ildri Kristine (Rose) Bergslid og Liv Solemdal Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for

Detaljer

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla Gjennestad 10.1.17 Oddbjørn Kval-Engstad Med en del materiale fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Best mulig bruk av husdyrgjødsel Næringsinnhold og verdi Hvor og når?

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Særlig om lager, spredetidspunkt og spredeareal Jon Magnar Haugen, seksjon miljø og klima Disposisjon Revisjonen hva skjer? Vanskelige avveininger: Spredetidspunkt

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS VA-dagene Midt Norge 23. og 24. oktober 2018 Scandic Hell hotell Værnes Slam som regional

Detaljer

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2

Detaljer

Informasjonsmøte Biogjødsel

Informasjonsmøte Biogjødsel Informasjonsmøte Biogjødsel Gjennestad 4. desember 2012 Tidslinje med plan Biogass Vestfold Grenland: 22.06.12 Styre vedtak på valg av eier- og driftsmodell samt plan for fremdrift Sept 12 til feb 2013

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,

Detaljer

Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler! Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler! Høstetid i eng er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet,

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

FERMENTERING AV HUSDYRGJØDSEL. Midtveisrapport

FERMENTERING AV HUSDYRGJØDSEL. Midtveisrapport FERMENTERING AV HUSDYRGJØDSEL Midtveisrapport Godkjent av prosjektets styringsgruppe, oktober 2018 1 Sammendrag Forsøksbøndene som driver med bløtgjødsel (ku, gris og mink) rapporterer alle at den behandlede

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 5. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 5. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 5. juni 2018 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timer.

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

kalket slam som jordforbedringsmiddel

kalket slam som jordforbedringsmiddel kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Bedre bruk av husdyrgjødsla NLR Øst 10.4.17 Oddbjørn Kval-Engstad Med en del materiale fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Best mulig bruk av husdyrgjødsel Næringsinnhold og verdi Hvor og når? Hvordan

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi www.norsok.no Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi OPPSUMMERING FRA GÅRDSSTUDIE I MØRE OG ROMSDAL 2017 NORSØK FAGINFO 4/2017 Norsk senter for økologisk landbruk

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon

Vanlig jordbruksproduksjon Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL

NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL Jon Magnar Haugen 1 MANDAT Prosjektarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet Gamle utfordringer og nye problemstillinger Utslipp til vann

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Notat 2008 1 Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Ole Kristian Stornes Tittel Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Ole Kristian Stornes Ammoniakkutslipp

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no

Detaljer

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.6 28 Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Resultater fra fire nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø, Ås www.bioforsk.no Sett inn bilde her

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 3-2018 19.04.2018 INNHOLD Vårgjødsling av frøenga Hvor dårlig kan enga være før vi gir den opp? Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost og lave temperaturer? Puma Extra i engsvingel Honningurt

Detaljer

Microkalktilsetning i husdyrgjødsel

Microkalktilsetning i husdyrgjødsel Av Kåre-Magne Hegstad Rapport ved Vesterålen landbrukstjenester 2007 Sammendrag For å finne fordeler og ulemper med tilsetning av finmalt kalk i husdyrgjødsel er det blitt utført en brukerundersøkelse,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer