Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna

Transkript

1 Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna 1

2 Innhold Innhold Forord Sammendrag Innledning Materiale og metode Resultat og diskusjon Husdyrgjødsel fra storfe melkekyr Husdyrgjødsel fra sau Husdyrgjødsel fra fjørfe Kompetanseutvikling Konklusjoner

3 1. Forord Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland (LMH) fikk i 2014 tilsagn til prosjektet Oppdaterte normtall for husdyrgjødsel, ref. 2014/ og arkivkode 411. LMH påbegynte våren 2014 innsamling av husdyrgjødselprøver til analyse for å oppdatere de eksisterende normtallene som finnes for ulike typer husdyrgjødsel. Det var riktignok noen utfordringer med å få distribuert prøvebokser til tilstrekkelig antall gårdbrukere. I 2015 har LMH fullført prosjektet. Siden prosjektet er relativt enkelt og kortvarig ble det ikke utarbeida særskilt prosjektbeskrivelse. Vi har tidligere gjennomført slike undersøkelser i regi av forsøksringene i Nordland i perioden , der vi undersøkte blautgjødsel av sau. Hovedmålet med prosjektet har vært å oppnå bedre miljøvennlig husdyrgjødselforvaltning som et effektivt miljøtiltak, gjennom en målrettet gjødslingsplanlegging og bedre disponering og utnyttelse av husdyrgjødsla. Det er nedlagt innsats fra bønder og rådgivere i planlegging, gjennomføring og informasjonsutveksling gjennom hele prosjektperioden. De ansvarlige rådgivere ønsker å rette en takk til alle deltakende gårdbrukere for godt samarbeid og for bruk av tid til uttak av prøver. Vi håper og tror at samtlige gjennom prosjektet har fått/får nyttig informasjon tilbake. 3

4 2. Sammendrag Prosjektet Oppdaterte normtall for husdyrgjødsel ble påbegynt i 2014 og avsluttet i Prøver fra husdyrgjødsel tok vi ut samtidig som gjødsla ble spredt, enten på våren eller etter første slått. Vi fortsatte med opplysning om tiltaket og gjennomførte uttak av et større antall prøver i løpet av mai/juni/juli i Etter uttak ble prøvene fryst ned og deretter sendt til analyse hos Eurofins. En del bønder foretok uttak av husdyrgjødselprøver selv og oppbevarte til rådgiver i LMH samlet de inn. Resultatene er sammenstilt og sendes også til NIBIO (før Bioforsk) sin database som administreres av forsker Kristin Daugstad. Det er i løpet av og i etterkant av prosjektperioden gjennomført formidling av analyseresultater og også oppfordring til at flere gårdbrukere bør ta ut prøver av husdyrgjødsla. Resultater og erfaringer fra prosjektet er dessuten brukt i forbindelse med et kursopplegg i grovfôrdyrking, nærmere bestemt gjødslingsplanlegging og gjødseløkonomi. Analyseresultatene er allerede brukt i gjødslingsplanlegging og gav interessante resultater med tanke på en mer optimal næringsforsyning og bedre tilpassa innkjøp av tilleggsgjødsel på gårdsnivå. 4

5 3. Innledning Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del av den gjødsla som kjøres ut på jordbruksarealer i Nord-Norge. I dagens gjødslingsplanlegging i Skifteplan brukes det i LMHs region standardtall. Alle standardtallene i Skifteplan er basert på tidligere normtall fra Bioforsk, nå NIBIO, supplert med egne tall fra tidligere prosjekt på husdyrgjødsel for eksempel på blautgjødsel fra sau. Vi opplever at de oppgitte normtallene kan være dårlig tilpasset det aktuelle gårdsbruket. Generelt varierer verdiene for næringsinnhold i husdyrgjødsla mer mellom gårdsbruk enn fra år til år på samme gårdsbruket, der husdyrproduksjonen ellers er lik. I vår arbeidssituasjon opplever vi derfor behov for ny informasjon om husdyrgjødsel. Dette er også belyst i litteratur: Daugstad, K., Øverli Kristoffersen, A., Nesheim L Næringsinnhald i husdyrgjødsel analyser av husdyrgjødsel frå storfe, sau, svin og fjørfe , Bioforsk Report Vol.7 Nr.24 Karlengen, I. J., Svihus, B., Kjos, N. P. & Harstad, O.M Husdyrgjødsel; Oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av nitrogen, fosfor og kalium. Sluttrapport. Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB. Arbeidet i dette prosjektet innbefatter uttak av 30 husdyrgjødselprøver på gårdsbruk i vår region, analyse ved Eurofins og tolkning av analyser. Prøveresultatene er sammenstillt og brukes i egen enhet og deles med andre enheter og NIBIO sin database for husdyrgjødselanalyser. Målgruppe: Gårdbrukere i vår region og øvrige som henter informasjon hos NLR og NIBIO, rådgivere (NLR med flere) og forskere (NIBIO) Formål: Vi ønsker med dette opplegget å sikre 1. Økt kunnskap om produsert mengde og næringsstoffinnhold i husdyrgjødsel på enkeltbruk i eget distrikt 2. Faglig bedre gjødslingsplanlegging og gjødslingspraksis basert på en mer nøyaktig beregning av mengde og næringsstoffinnhold i husdyrgjødsel 3. Effektivisering av arbeidet med gjødslingsplanlegging 5

6 4. Materiale og metode E-post, nyhetsbrev og oppsøkende virksomhet ble benyttet for å gi gårdbrukerne informasjon og mulighet til å delta i prosjektet. Rådgiverne delte ut prøveflasker til de interesserte gårdbrukerne. Prøver fra husdyrgjødsel ble tatt ut samtidig som gjødsla blir spredt. Dette arbeidet skjer først og fremst i ei hektisk våronn og der kunne vi bidra med vår arbeidskraft og tilgjengelighet slik at arbeidet ble utført. Rådgiverne hentet inn prøver og sendte de nedfryste prøvene inn til analyse. Etter hvert som vi fikk analyseresultater, ble resultatene sammenstilt og vi har startet implementering av disse analysene i gjødslingsplanlegginga. Resultatene blir også sendt NIBIO sin database. Resultatene er presentert på flere informasjonsmøter/ fagmøter for gårdbrukere, bl.a. Hålogalandssamlinga. Gårdbrukerne betalte selv for basis analysepakke, og prosjektet dekket den økte analysekostnaden fra basis til proff pakke. Basis pakke inkluderer følgende parametre: tørrstoff, ammonium, nitrogen, fosfor og kalium. Proff pakke inkluderer de nevnte parametrene og i tillegg svovel, C/Nforhold og kjemisk mineralpakke (Cu, B, Mn, Fe, Na, Ca, Zn, Mg). 6

7 5. Resultat og diskusjon Det ble tatt ut totalt 30 prøver fra gårdsbruk i regionen. Prøvene fordeler seg på ulike produksjoner; storfe mjølk, sau, gris og høns. Det er mest blautgjødsel, men også noe fastgjødsel. Noen av prøvene inneholder to typer husdyrgjødsel. Normtall fra NIBIO sin database er også oppgitt i tabellene. 5.1 Husdyrgjødsel fra storfe melkekyr År Tabell 1: Prøveresultater fra storfegjødsel. Blautgjødsel mjølkeprod. storfe Tørrstoff % Kjeldahl - N Ammonium (N- NH4) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn 2014 Bruker 8 7,1 4,3 2,8 0,62 4,8 0,5 1,1 0,78 7, Bruker 9 5,7 3,7 2,4 0,46 4,2 0,41 1,1 0, Bruker 10 3,5 1,6 0,9 0,32 1,5 0,22 0,5 0,32 7, Bruker 11 5, ,3 1,9 0,3 0,58 0,35 7, Bruker 12 6,9 0,9 0,5 0,4 2,1 0,4 0,6 0,31 6,6 Bruker 13 inkl. noe 2015 svinegjødsel 4,2 0,64 0,53 0,2 1, Bruker 14 6,0 2,5 1,8 0,5 2,5 0,3 0,95 0, Bruker 15 3,9 1,32 1 0,09 1,4 0,34 0,88 0,4 7, Bruker 16 7,5 3,1 1,7 0,6 2,8 0,4 0,85 0,69 5, Bruker 17 tank ku + høns 5,2 2,05 1,2 0,79 1,9 0,31 3,3 0, Bruker 17 kufjøs 6,8 3 1,6 0,7 2,8 0,4 0,86 0,66 7, Bruker 18 7,3 3,8 2,3 0,67 4,7 0,47 0,97 0,75 7, Bruker 19 7,6 2,9 1,2 0,6 2,7 0,5 1,3 0,82 5, Bruker 20 9,0 3,21 1,9 0,46 3,4 0,35 0,78 0,56 7, Bruker 21 7,7 2,97 2,2 0,16 4 0,3 0,66 0,28 7, Bruker 22 kum 5,3 1,1 0,9 0,2 1, Bruker 22 kjeller hjemme 2,1 2,11 1,3 0,23 2,1 0,23 0,55 0,32 7,57 "NORMTALL" BIOFORSK 6,1 3,1 1,8 0,48 3,4 0,33 0,95 0,44 7,6 ph Vi samlet inn 18 prøver av blautgjødsel fra bruk med storfe/melkekyr. Én av de innsamlede prøvene er ikke ferdiganalysert. 7

8 5.2 Husdyrgjødsel fra sau Tabell 2: Prøveresultater fra sauegjødsel. År Sauegjødsel blaut Tørrstoff Kjeldahl-N Ammonium-N Fosfor Kalium Kalsium Magnesium Svovel ph % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn ikke Gj.snitt prøver 6,3 2,93 1,63 0,58 2,97 0,87 0,45 analysert 8, Bruker 1 mikrokalktilsetn. 6,6 2,90 1,80 0,57 2,80 1,30 0,52 0,30 7, Bruker 2 5,1 2,30 1,50 0,44 2,50 0,87 0,35 0,27 7, Bruker 3 5,3 2,60 1,70 0,39 2,80 0,75 0,33 0,26 7, Bruker 4 9,7 5,81 4,00 1,10 7,00 1,70 0,95 0,64 7, Bruker 5 12,8 7,18 3,70 1,80 7,90 2,70 1,10 0,82 8, Bruker 6 gris + sau 4,8 2,69 1,80 0,69 2,20 0,99 0,39 0,28 6, Bruker 6 1. omrøring 2,3 1,37 0,80 0,31 1, Bruker 6 kum 1,4 0,75 0,60 0,12 1,10 0,35 0,09 0,06 7, Bruker 7 11,4 4,54 2,20 1,40 4,60 2,10 0,93 0,78 7,6 "NORMTALL" BIOFORSK 12,0 5,5 3,2 1,13 6,3 1,86 0,79 0,65 7,59 Det ble tatt ut 10 prøver fra besetninger av sau i 2014 og Prøvene er kun blautgjødsel. Vi har kun eldre resultat av fastgjødsel. Det er tatt ut en prøve av fastgjødsel som ikke er ferdiganalysert. 5.3 Husdyrgjødsel fra fjørfe Tabell 3: Prøveresultater fra hønsegjødsel. År Hønsegjødsel Tørrstoff % Kjeldahl - N Ammonium (N- NH4) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) ph Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn Kg/tonn 2015 Blaut 4,1 3,68 2,8 0,92 1,4 0,41 4 0,28 6, Fast 44,7 32,7 4,2 5,3 6,9 2,6 33 1,8 6,78 "NORMTALL" BIOFORSK 50,0 18,8 7,2 8,1 10,3 2,93 49,3 3,26 8,2 Det ble tatt ut prøver fra to besetninger med høns. Det finnes i Bioforsk sin gjødslingshåndbok normtall for kun fast husdyrgjødsel fra høns, derfor er disse normtallene oppgitt her. Analysene på husdyrgjødsel viser en stor variasjon i verdier mellom gårdsbruk. Det er en erfaring vi som rådgivere har at det kan synes som om at det er mindre variasjon mellom år på samme gårdsbruk forutsatt samme husdyrproduksjon, enn det er mellom gårdsbruk. På de fleste gårdsbruk er det riktignok kun tatt ut èn enkelt prøve og det er viktig at denne er tatt ut når gjødsla er godt 8

9 omrørt og i en tilstand den faktisk tilføres til arealene. Lukking av prøvebeholder og frysing av prøvene så raskt som mulig etter uttak er viktig for å bevare nitrogenet, som har høgt damptrykk og er svært flyktig. Vanntilsetning i løpet av utkjøringa gjør at næringsverdiene kan variere også på samme gårdsbruk og det vil si at det er en sannsynlighet for at uttatt prøve ikke er helt representativ for all husdyrgjødsla. Foringsstrategi og type formiddel som er brukt i produksjonen vil også trolig påvirke analyseresultatet. 5.4 Kompetanseutvikling Prosjektet har i perioden gjennomført følgende kompetansehevende tiltak overfor målgruppen: Informasjon om prosjektet på to fagmøter på Kleiva i 2014 Faginnlegg om husdyrgjødsel på Hålogalandssamlinga 2015 Utarbeidelse av sluttrapport november 2015, utsending til deltakende gårdbrukere og samarbeidspartnere Bruk av resultatene i foretakenes gjødslingsplan og formidling av resultat til interesserte gårdbrukere 6. Konklusjoner Prosjektet har hatt god måloppnåelse med henblikk på kompetanseheving overfor et utvalg gårdbrukere også utover den gruppen som har fått tatt ut prøve. Det har også bidratt til kompetanseheving for oss rådgivere. NINIO er svært takknemlig for mottak av resultatene. Vi har opplevd interesse fra flere gårdbrukere enn hva var med i prosjektet, men noen har dessverre ikke kunnet delta på grunn av problemer med uthenting av prøver i forbindelse med utkjøring. Flere gårdbrukere har signalisert at de ønsker gjerne videreføring av prosjektet. 9