NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL

Transkript

1 NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL Jon Magnar Haugen 1

2 MANDAT Prosjektarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet Gamle utfordringer og nye problemstillinger Utslipp til vann og luft Ressursutnyttelse Sirkulær økonomi, Biogasstrategi, Bioøkonomi

3 DE VANSKELIGE TEMAENE Virkeområde Hvilke typer biomasse, sig og utslipp hører til gjødselregelverket Lagerbygg og lagring på bakken Spredetidspunkt og lagerkapasitet Spredning til riktig tid Spredeareal og doseringsbestemmelsene Spredning i riktig mengde Spredemetode og tidsfrist for nedmolding Spredning på riktig måte

4 GRÅSONER I VIRKEOMRÅDET: GJØDSEL, AVFALL ELLER UREGULERT? Hva skal møte krav om oppsamling, lagring og disponering? Utendørs foringsplass Lagring av rundballer Rester og sig fra veksthus Antibiotikamelk Vaskevann fra fjørfehus

5 LAGRING AV GJØDSEL MV. Tydeliggjøre krav til Gjødsel fra dyr utomhus Lagring av tørrgjødsel og talle Siloanlegg, rundballer, pressaft Foto: Reidar Hindrum

6 TILDEKKING AV LAGER Dekke på blautgjødsellager Mest effektivt for svinegjødsel Aktuelt å stille krav til dekke Naturlig skorpe Eller kunstig dekke Fjørfegjødsel Lagring under våte forhold rett på bakken gir unødvendig høye utslipp. Aktuelt å kreve tørr lagring av fjørfegjødsel

7 SPREDETIDSPUNKT OG LAGERKAPASITET Blautgjødsellager det er dyrt å bygge lager men også dyrt å ha for lite Forekomst av høstspredning, SSB: - 3 % av volumet i grovforproduksjon - 15 % av volumet i åkerbruk Andre kilder (Hordaland, Sogn og Fj., Møre og R): 1/3 av melkeprodusenter har problem med lagerkapasitet (1/5 oppgir selv de har problem, ytterligere en god slump sprer om høsten) ½ av melkeprodusentene sprer om høsten, og hos disse utgjør dette 1/6 av gjødselmengden, dvs nær 10 % Gode grunner for å spre innen midten av august. Dvs stor differanse mellom idealer og praksis, og en god del kostnader med å innhente differansen.

8 HVA ER 8 MND KAPASITET Storfe Morken 1999 m 3 /måned blautgjødsel Nesheim 2013 m 3 /måned blautgjødsel Melkeku NRF 1,5 Ytelse ca 7,5 t/år 1,7 Liten rase Påslag for avdrått Øker med ytelse, i halv takt Ammeku 0,9 Ungdyr Kalv < 6 mnd > 6 mnd 0,25 0,65 Middel for livsløpet 0,6 fram til slakting/ slakt 1,0 kalving Vaskevann per 0,4 Gjerrige system 0,5 ku i melkeprod. Ødslige system 1,0 Strø og vassøl 10 % 5 % Nedbør (åpen lagerkum) Samlet per ku 8 mnd 16,8 Lavt 18,4 Høyt 24 nedbørsmengde m x overflate m 2

9 ETTERSLEP PÅ GÅRDSNIVÅ Normtall hittil Nye normtall m 3 /mnd 8 Sum Gjødsel Vaskevann, 8 mnd Sum mnd, m Avdrått 3 /dyr strø og mnd (melk/år) Ku (n=35) 7,5 t 2,1 1 16, ,7 0,5 17, t 1,96 1,0 23,7 830 Okse (n=25) 0,6 4, ,54 0,05 4,8 120 Kvige (n=32) 0,6 4, ,54 0,05 4,8 154 Tot gjødselprod Etterslep/ differanse 7,5 t t ,5 t 0, t 1,0 242

10 BLAUTGJØDSELLAGER AV ULIK KAPASITET Foretak med etterslep Foretak på kant med forutsetninger 8 mnd etter gamle normtall 8 mnd etter nye normtall - noen lager er for små ifht. normtall, - noen fordi normtallene er for lave ifht. faktiske forhold.

11 SPREDETIDSPUNKT OG LAGERKAPASITET Administrasjon (evt budsjett) $ Vi skulle helst fått bukt med høstspredning, og lagerkapasiteten er avgjørende. 1. nullalternativet med ajourføring Produksjon 2. kun krav til spredetidspunkt, lagerkapasitet overlates til næringa 3. Innskjerpet krav til lagerkapasitet 10 eller 12 mnd. 4. innskjerpet krav til spredetidspunkt: med krav om høsting eller etablering av plantevekst etter siste spredning, og senest innen 1./15. september - kombinert med tillatelsesordning for høstspredning under gitte (miljømessige) vilkår

12 KRAV OM HØSTING ELLER ETABLERING AV PLANTEVEKST ETTER SISTE SPREDNING, SENEST 1./15. SEPT. Meningsfullt både - Agronomisk (man sprer til plantevekst) - Miljømessig (unngår at jord/gjødsel blir liggende bar gjennom høst/vinter) Mye likt det som allerede gjelder for spredning uten nedmolding: «bør gjøres så tidlig at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites» De som i dag sprer med nedmolding utover høsten vil måtte innrette seg annerledes: - Høstspredning i kombinasjon med etablering av vekster, typisk høstkorn (som bør gjøres innen 15.september) - Spredning gjennom vekstsesongen, typisk grovfôrareal - Økt lagerkapasitet

13 VANSKELIGHETER Vanskelig for de som har ensidig med åkervekster lite mulighet for høstkorn lite lagerkapasitet Problemstillinger Uønskede tilpasninger gjennom å ha gras eller høstkorn kun for å kvitte seg med gjødsla. Spredning for etablering av høstkorn kan slå feil, dvs at man ikke får sådd som planlagt. Det må derfor kombineres med tilstrekkelig overgangsordninger og mulighet for unntak. Samtidig må ikke det bli adgang til å fortsette en uønsket praksis. Tillatelsesløsning for å spre på høsten Med tydelige miljøkriterier mot avrenning Med risikobasert oppfølging (lagerutbygging) slik at situasjonen ikke gjentar seg 13

14 VANSKELIGHETER FOR NOEN GJØDSELSLAG Vanskeligheter for noen gjødselslag Tørre gjødseltyper (talle og fjørfegjødsel) Uaktuelt å spre gjennom vekstsesongen Står igjen med spredning vår eller høst C-rik talle bør få ligge og kompostere Opplegget blir evt. å overlagre til neste vår. God overlagring på egnet sted er neppe verre enn spredning med nedmolding uten plantevekst Silopressaft Bør være anledning til å spre etter siste innhøsting Men ikke urimelig å beite av gjenveksten etterpå 14

15 MULIG BESTEMMELSE Krav til spredetidspunkt Spredning av gjødsel skal skje i perioden xx.xx xx.xx. Det er adgang til å spre gjødsel etter xx.xx i forbindelse med såing av vekster som skal etablere et plantedekke før innvintring. Organisk gjødsel mottatt fra eksternt hold kan ikke spres etter 15. august. Det skal høstes, beites eller etableres plantevekst etter siste gjødsling. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til gjødsling fram til xx.xx. Vedtaket fra kommunen skal stille vilkår for slik høstspredning for å dempe avrenning til vann. Vilkårene kan omfatte - avstandskrav til vann - (.) 15

16 VIRKEMIDLER FOR RIKTIG OG MAKSIMAL DOSERING I dag: Gjødslingsplan Spredearealkrav (P-dosering) Maksgrense for N-dosering Privatøkonomi alternativverdi av ressursen Tidligere: kunstgjødselavgift Framtidig? Maksgrense for P som omfatter all gjødsel? Jf. økt tilbud/overskudd fra andre deler av samfunnet Biorest Slam Settefiskslam

17 1. Oppdatert kunnskap om næringsinnhold - Hensiktsmessige kategorier for GDE - Oppdaterte normtall for hver kategori 2. Er grenseverdien (3,5 kg P/daa) riktig? - Avveining miljø <-> næring 3. Hvordan regne inn leveranser og mottak Leie av spredeareal Leveranse og mottak, biogassbehandling 4. Hva bør være godkjent som spredeareal Innmarksbeite SPREDEAREALKRAVET SENTRALE MOMENT Gjødslingsfrie soner mot vann

18 UKRITISK BRUK AV FOSFOR Tilførsel til jord Mengde sekundært fosfor (tonn/år) Mengde fosfor tilført jord (tonn/år) Mengder estimert i SSBs gjødselundersøkelse Husdyrgjødsel (ekskl utmark) Mineralgjødsel Avløpsvann (inkl. spredt avløp) Matavfall (sortert og 1100 usortert) Kjøttbeinmel Annet slakteriavfall 1200 Utslipp fra fiskeoppdrett Avfall fra sjømatproduksjon Atmosfærisk deponering 200 Totale avlinger Sum Ca

19 19

20 AKKUMULERENDE OVERSKUDD P-AL 7-10 P-AL P-AL P-AL Fosforoverskudd År kg P/daa/år 0, , , , Store arealer med husdyrgjødsel har overskudd i fosforbalansen på minst 1 kg P/daa. 20

21 HVOR MYE P? Forutsatt i dag Oppdatert kunnskap Kategori Dyr per Kg P/år Kategori Kg P/år Dyr per GDE GDE Melkeku 1 14 Avdrått ca 7,5 t/år 15 1 Liten rase 1,3 10,7 Påslag for høy avdrått Øker med ytelse, i 2/3 Vekting for ytelse takt Ammeku 1, ,8 Ungdyr 3 4,7 5 3 Avlspurker 3 4,7 6 2,5 Slaktegris 20 0,7 0,5 30 Unggris til avl (20) (0,7) 1,6 9

22 PÅ GÅRDSNIVÅ Ytelsesnivå Forutsatt i dag Nye normtall Kg P/årsdyr Ku (n=35) Sum, kg P Ytelse Kg Sum, kg Differans P/årsdyr P e 7,5 t melk/år t melk/år 17, Okse (n=25) 4, , Kvige (n=32) 4, Totalt 756 Per areal, gitt at foretaket har minstekrav til spredeareal 216 daa 7,5 t melk/år t melk/år ,5 t melk/år 3,7 kg P/daa 10 t melk/år 4,2 kg P/daa

23 SMÅGRISPRODUKSJON 90 Avlsgris, inkl 2 kull per år med totalt 23 spedgris og smågris fram til 30 kg 90 Unggris til avl, 30 kg fram til 1 års alder Sum GDE Krav til spredeareal Forutsatt i dag Tolkning Dyr per GDE Sum Lempelig 3 30 Konservativ 2,5 36 Lempelig ,5 Konservativ 9 10 Lempelig 34,5 Konservativ 46 Lempelig 138 Konservativ 184 Nye normtall Dyr per Sum GDE 2, Sum P 630 Dagens situasjon (kg P/daa.) 4,6 kg om foretaket kun har minstekrav 138 daa P/daa. til spredeareal

24 REGNEEKSEMPEL, ØVRIGE DYRESLAG 2000 slaktegris slaktekylling 7000 verpehøns kalkuner 2000 minktisper 250 revetisper Forutsatt i dag 1 Nye normtall Dagens situasjon (kg P/daa) om Dyr Krav til Krav til Sum Dyr per Sum foretaket har per spredeareaareal sprede- GDE GDE GDE minstekrav til GDE spredeareal ,3 kg P/daa ,8 kg P/daa ,0 kg P/daa ,5 kg P/daa kg P/daa ,4 kg P/daa

25 ETTERSLEP PÅ MAKRONIVÅ - FORETAK MED MJØLK 2706 foretak med lite spredeareal (intervallet 3,7 6,0 daa per GDE) 116 av disse har for lite, de har i snitt 75 GDE. Med oppdaterte tall ender 165 foretak med for lite, med i snitt drøyt 67 GDE. Antall foretak Antall GDE hos aktuelle foretak Det er altså 49 ekstra foretak som får vanskeligheter med spredearealkravet. 0 Kg P/daa spredeareal 0 Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved normtall hittil Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved oppdatert kunnskap Sum GDE for aktuelle foretak Sum GDE for aktuelle foretak 25

26 STRUKTUREN I JORDBRUKET Antall GDE Spredeareal (daa/gde) 0, Totalt Uten areal Melk hvorav samdrift Kjøttfe Sau Gris, pelsdyr Fjørfe Øvrige/diverse ,1-3,0 daa/gde Melk hvorav samdrift Kjøttfe Sau Gris, pelsdyr Fjørfe Øvrige/diverse ,0-3,5 daa/gde ,5-4,0 daa/gde ,0-4,5 daa/gde ,5-5,0 daa/gde ,0-6,0 daa/gde ,0-7,0 daa/gde ,0-10 daa/gde Landbruksdirektoratet daa/gde / Eanandoallodirektoráhtta

27 Daa dyrkamark /GDE 0,1-3,0 3,0-3,5 3,5-4,0 4,0-4,5 4,5-5,0 5,0-6,0 Totalt Kg P/daa m innmark Antall foretak Sum GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE Antall Sum foretak GDE <2, ,4-2, ,8-3, ,0-3, ,2-3, ,3-3, ,4-3, ,5-3, ,6-3, ,8-4, ,0-4, ,5-5, ,0-6, >6, Totalsum

28 PÅ KOMMUNENIVÅ Daa dyrkamark Antall GDE Dyrkamark/ GDE Spredeareal /GDE* Kg P/daa spredeareal* Kg N/daa spredeareal* Time ,7 4,1 3,3 23,8 Bjerkreim ,7 5,1 2,7 20,7 Gjesdal ,8 5,5 2,4 18,3 Rennesøy ,0 5,4 2,5 18,1 Hå ,0 3,8 3,6 27,0 Eigersund ,1 7,1 1,9 14,6 Klepp ,5 3,7 3,6 25,7 Lund ,6 5,8 2,4 17,5 Strand ,6 5,6 2,5 17,6 Sandnes ,7 5,0 2,7 20,6 Hjelmeland ,8 5,5 2,5 17,6 Vindafjord ,0 5,6 2,4 18,5 Tysvær ,2 6,8 2,1 15,7 Suldal ,4 6,6 2,2 16,0 Etne ,5 6,1 2,3 17,9 Sveio ,5 7,0 1,9 13,9 Sola ,7 5,0 2,7 19,1 Gloppen ,0 6,2 2,3 18,4 28

29 Kommune ne Hå, Klepp og Time Landet for øvrig Antall foretak Antall GDE, snitt Daa dyrkamark, snitt Andel m/ innmarksbeite Daa innmarksbeite i snitt Uten areal % Klart % overskudd Noe % overskudd Så vidt innenfor % Uten areal % Klart % overskudd Noe % overskudd Så vidt % innenfor Daa spredeareal, innmarksbeite 29

30 SPREDEAREALKRAVET Alternativ 3 (NIBIO s gjødslingsanbefaling) Overskudd av P i husdyrgjødsel i Rogaland: tonn P ( gjødseldyrenheter) Alternativ 4 (Spredearealkrav maks 2,2 kg P/dekar/år) Overskudd av P i husdyrgjødsel i Rogaland: drøyt 113 tonn P (drøyt gjødseldyrenheter) (Knutsen og Magnussen, 2011) Målet er langt unna virkeligheten. $ Administrasjon (evt. budsjett) X Produksjon

31 ALTERNATIVER Administrasjon (evt. budsjett) $ Videreføring av dagens krav, men med ajourføring av normtall for mengde fosfor fra ulike dyr/gjødselslag. 2. En løsning med tydeligere myndighetsoppfølging av de som har snaut med spredeareal. 3. Maksgrense for spredemengde som gjelder uavhengig av gjødselslag 4. Innskjerpe kravet til spredeareal Produksjon 31

32 ORDINÆRT KRAV MED GODKJENNING FOR SPESIALTILFELLER Gjødsling innen gitte mengder, arealkategorier og avstander er automatisk godkjent. Spredning utover slike mengder ++ må forhåndsgodkjennes av kommunen, og evt hvile på rådgiving/kvalitetssikring hos ekstern rådgiver Eksempel Foretak med husdyr skal ha tilstrekkelig spredeareal for bruk av husdyrgjødsla, - minimum x daa spredeareal per gjødseldyrenhet (GDE) (evt: - maksimum x kg P per daa spredeareal) Forhåndsgodkjent spredeareal er fulldyrket og overflatedyrket jord som foretaket disponerer i avstand x meter eller mer fra vassdrag med årssikker vannføring. Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal. 32

33 INNSKJERPING Kg P/daa spredeareal Daa dyrkamark /GDE 0,1-3,0 3,0-3,5 3,5-4,0 4,0-4,5 4,5-5,0 5,0-6,0 Totalt Kg P/daa Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum m innmark foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE foretak GDE <2, ,4-2, ,8-3, ,0-3, ,2-3, ,3-3, ,4-3, ,5-3, ,6-3, ,8-4, ,0-4, ,5-5, ,0-6, >6, Totalsum

34 HVORDAN REGNE INN LEVERANSER OG MOTTAK Foreløpig vurdering: Nabosamarbeid og leveranser er god utveg der man har snaut med spredeareal. Ajourføring og innskjerping av spredearealkravet forsterker behovet. Må unngå at problemet forskyves ved at - Mottakeren blir sittende med for mye gjødsel - Leverandøren tar imot samme mengde tilbake Vi foreslår en løsning der gjødselleveranser for å innfri spredearealkravet følges av at man tilsvarende må regne inn de mengder som mottas. 34

35 HVA BØR VÆRE GODKJENT SOM SPREDEAREAL Innmarksbeite - Arealer som kan godkjennes Ajourføring og innskjerping av spredearealkravet forsterker behov for innmarksbeite som spredeareal. Behov for bedre systematikk for slike godkjenninger Gjødslingsfrie soner mot vann Arealer som bør skjermes Skjerme 2-metersonen som er vilkår for AK-tilskudd Styrkede avstandskrav ved spredning utenom ordinær sesong og mengde Styrkede avstandskrav ved bredspredning? 35

36 kg N/daa ved maks antall dyr etter hver bestemmelse HVOR MYE NITROGEN GIR REGELVERKET ROM FOR? spredearealkravet økologiregelverket Nitratdirektivet 36

37 NITROGENMENGDER VED TILPASNINGER PÅ NIVÅ MED SPREDEAREALKRAVET Foretak med ca 3,7-4,5 daa/gde (totalt 665 foretak): Antall foretak N-mengde (kg N/daa) Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved normtall hittil Antall foretak i hvert intervall, beregnet ved oppdatert kunnskap 37

38 SPREDEMETODE OG TIDSFRIST FOR NEDMOLDING Spredemetode er avgjørende for tap av nitrogen til luft Vanskelig å stille krav til bestemte spredemetoder gitt norsk terreng Aktuelt å forby bredspredning under gitte værforhold (varme, sollys, vind) Tidsfrist for nedmolding For å ha betydning mot ammoniakk må nedmolding skje nokså umiddelbart Det kan ikke gjøres til universelt krav Lite grunnlag for annen frist enn i dag 38

39 GJØDSLINGSPLAN, GJØDSELJOURNAL, NÆRINGSSTOFFREGNSKAP «Det skal vurderes om forskrift om gjødslingsplanlegging bør bli en del av forskriften som omhandler bruk og lagring av organisk gjødsel.» Foreløpig vurdering: Gjødslingsplan står på egne ben Støttefunksjon for å gjennomføre og holde øye med bestemmelser om spredetidspunkt og spredemengder Kan få en utvidet rolle framover: Om man må tillate bruk av gjødsel utover ordinær tidsfrist og mengde, bør ikke gjennomføringen overlates til bonden alene. - Gjødslingsplan som grunnlag for tillatelse - Gjødslingsjournal for å følge opp tillatelsen 39

40 MINERALGJØDSEL «Det skal vurderes om den delen av forskriften som omhandler bruk og lagring av organisk gjødsel også skal omfatte bruk av uorganisk gjødsel (f.eks. mineralgjødsel).» Det er bruken av mineralgjødsel som er aktuelt for regelverket her. Foreløpig vurdering: Om gjødslingsplanlegging skal innlemmes i samme forskrift så må det også omfatte bruken av mineralgjødsel Det samme gjelder dersom spredearealkravet skal omformes til en doseringsbestemmelse for all gjødsel Det er uansett spredemengden som er aktuell å regulere her, mens andre forhold ivaretas av annet regelverk eller av egeninteresse 40

41 VIDERE LØP OG FRISTER Hovedleveransen for oss i etatsgruppa har frist til utgangen av året ( ). Rapport/faggrunnlag som sirkler inn problemer og løsninger Forslag til forskriftstekst Konsekvenser for ulike hensyn og aktører Etter skal denne behandles i departementene før det er aktuelt å legge noe ut på høring Senere frist, , for å foreslå reguleringer for bruk av gjødsel utenom jordbruksareal. 41