Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

Transkript

1 Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

2 Høstetid i eng er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet, men i praksis vil bestandig værforhold, høsteutstyr og tilgang på arbeidskraft være avgjørende.

3 Husk de kjedelige forutsetningene! 40 forskjellige brukere? 40 forskjellige fjøs! 40 forskjellige mekaniseringslinjer Både innomhus og utenomhus! Derfor kommer ikke fasitsvaret i dag heller!

4

5

6

7 Foto: Jarl Rehn-Erichsen / Scanpix Mont

8

9

10

11 Flere faktorer Stor avling og kvalitet hvordan? Kjenn til arealet du driver! Fokus på grovfôrdyrkinga! Gjøre ting til rett tid! Strategi planlegging gjennomføring

12 Fokus på grovfôrdyrkinga! Kjenn til arealet du driver! Status og historikk Alle har god og dårlig jord» Tung vs lett jord - lettdrevet vs tungdrevet» Drenering, kalktilstand, strukturskader, jordart» Avstander meter eller kilometer?» Leiejorda? Prioritere tiltak: kalking grøfting gjødsling Hvor får jeg mest igjen for å sette inn tiltak? Totaløkonomi Avlingspotensiale på skiftenivå» Hvor får jeg mest avling?» Overvintringsproblemer?» Frøblandinger valg av vekster

13 Gjør ting til rett tid Gjenlegget! Legger grunnlaget for om og hvilken avling det faktisk blir de neste 3-5 åra! Vårgjenlegget God tid for kløveren Bruk dekkvekst!? Avpussing Sommer/høstgjenlegg? Mekanisk brakking Falsk såbed Mindre spiring av høymolefrø? Ikke for seint for kløveren Foto: Ragnhild Renna Det kan være god timebetaling å luke enkeltplanter av høymole i gjenlegget

14 Gjenleggsmetoder Ulike dekkvekstblandinger 2008 og 2009, Agder. Økologisk Landbruk Blandinger kg/daa TS % FEm kg/ts FEm/daa Råprotein Ert/bygg/vikke ,1 19,2 0,90 0, ,5 13,0 Ert/bygg ,6 19,3 0,98 0, ,2 11,7 Ert/havre ,4 18,0 0,94 0, ,7 11,0 Ert 16 16,5 17,6 1,01 0, ,8 11,4 Grønnfôrbygg 18,0 0, ,9 Gjenlegg 14,4 0, ,5 Skal vi prøve erter som dekkvekst? + Kan gi stor avling og proteinrikt kvalitetsfôr i gjenleggsåret? + konkurrerer godt nok mot frøugras? - Legdeproblematikken - Duer - Ensilering?

15 Gjør ting til rett tid! Gjødsling Ikke bare utstyret som bestemmer resultatet! Spredetype Spredetidspunkt på vår Utslag for tidlig spredning Kg pr. daa Bladspreder Stripespreder DGI Gjennomsnitt for alle tre spredere Spredertype Spredetidspunkt e. 1. slått Avling kg. Tørrstoff Rel.avl. Bladspreder Stripespreder DGI Spredertype Kg tørrstoff pr. daa og rel.av. 1. slått 2. slått Sum Bladspreder Stripespreder DGI

16

17

18 Gjør ting til rett tid! Høstetidspunkt slåttergime - driftsintensitet Prioriter areal og planlegg deretter Lettdrevet vs tungdrevet ta kvalitetsfôret på det lettdrevne arealet? Kjøreavstander prioriter husdyrgjødsel, evt. 3 slåtter? VI HAR HATT FOR LITE FOKUS PÅ MEKANISERINGSØKONOMIEN! Må alt fôret inneholde over 0,90 FEm/kg ts? Ungdyr, sinkyr, strukturfôr, andre kvaliteter Realisme Planlegg deretter Kapasitet på maskiner Tilgang på arbeidskraft Arealtilgang

19 Eksempel på høsteintensitet Tabell 3. Gjennomsnittsavling ved ulike driftsystem i 2008, 2009 og NLR Helgeland Driftssystem, 1.sl 2.sl 3.sl Totalt År dato 1.slått Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa 2008 Intensiv, ca 50 (1) engår Normal, Intensiv, (2) engår Normal, (2) Intensiv, engår Normal, Gj.snitt Intensiv drift Gj.snitt Normal drift

20 Sortsvalg Tabell 2. Avlinger i kg tørrstoff/daa i 3.engår for 5 ulike timoteisorter ved intensiv og normal drift Normal drift, 2 slåtter Intensiv drift, 3 slåtter 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl 3.sl Sum Sort Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Grindstad Lidar Nordeng Ragnar Lynne Gj.snitt

21 Normal (N) og Intensiv (I) drift Middel for 16 (år1), 14 (år2) og 8 felt (år3) (Tor Lunnan, Bioforsk) Sort Intens. Rang.År1 Rang.År2 Rang. År.3 Grindstad N Noreng N Ragnar N Lidar N Lynne N Grindstad I Noreng I Ragnar I Lidar I Lynne I 3 3 3

22 Alternativ til timoteibasert eng Raigras 1. steg: blande inn flerårig raigras i timoteiblandinga Potensiell høg avling Potensiell høg kvalitet Potensiell kortvarig eng Varierende erfaring Kystnært JA Ellers Tja Skal gjødsles Hundegras Tidlig, 2-3 uker før timoteien Enorm gjenvekstevne Stort avlingspotensial, men må følges med for å berge kvaliteten Skal gjødsles Frøblanding med Raigras og hundegras kan kombineres godt til slått og beite. Hele vekstsesongen utnyttes!

23 Spør Hundegrasmisjonæren! Avlingskontroll 15/ kg ts/daa 0,91 FEM/ kg ts Botanisering 3. engår 75% Hundegras 10 % Raigras

24

25

26 Vurderinger og erfaringer Det er vanskelig å oppnå stor andreslått med god kvalitet enn en stor førsteslått med god kvalitet? Det er for mange et argument for å legge trykket på 1. slåtten Risikovillighet ta risiko på den lettdrevne jorda Det er den dyktige agronomen som skal ta mest risko størst sjanes for å lykkes! Kløver og raigras i frøblandinga gir deg litt mer spillerom på høstetida Raigras gir mer bladvekst og gjenvekst etter 1. slått Vega timotei skal ikke slås 3 ganger planlegg Erfaring tilsier at det tåles mye gjenvekst etter sisteslåtten før det har negativ innvirkning på overvintringa.

27 Strategi planlegging - gjennomføring Sporer Frøblanding Høy Silo Arealtilgang Vekstskifte Rundball Innhøstingskapasitet Behov for antall FEm? Ferie? Kalvingstid Avdrått kraftfôr Værforhold Gjødselmengde ØKONOMI! Kløver Kvote Dyretall

28 Strategi Planlegging - Gjennomføring Ressursgrunnlaget på gården/vekstskiftet skal være tilpasset den enkelte gård Tilgjengelig areal God planlegging og bevisste Forventa/potensiell avling valg her Dyretall og man har kommet langt!! Avdrått Prioritet nr 1: Få kløveren til å fungere! Tilslag i gjenlegget Varighet i engåra Vekstskifter som fungerer 5-6 årig omløp Ugras/kløver som målestokk for pløying Korn/grønnfor m/gjenlegg Eng 3/4 år Åpen åker - Korn/grønnfor m/gjenlegg

29 Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

30 Regelverk Max 8 kg total N/daa fra ikke-økologisk gjødsel Maks 17 kg N fra ikke-økologisk gjødsel Behov for ikke-økologisk gjødsel skal dokumenteres i gjødslingsplanen Innhold (Debios retningslinjer) Type Variant Nitrogen Storfe Gylle 1,7 kg pr. tonn Blautgjødsel 3,4 kg pr. tonn Gris Blautgjødsel 4,0 kg pr. tonn Våtkompostert 5,0 kg pr. tonn Fast med strø 3,5 kg pr. tonn Høns Fast 14,8 kg pr. tonn Fast med strø 12,0 kg pr. tonn Broiler, fast 17,8 kg pr. tonn

31 Fjørfe - slaktekylling P og K i husdyrgjødsel er like lett tilgjengelig som P og K en kjøper i handelsgjødsel Vi antar det samme er tilfelle med Ca og Mg som fjørfegjødsla er svært rik på. Nitrogen er den store utfordringen. I fersk fjørfegjødsel er omtrent to tredjedeler av totalnitrogenet i form av urinsyre, denne omdannes til ammonium (NH 4 ) som lett kan fordampe som ammoniakk. I prøver analysert, utgjorde ammonium (NH4) fra 6 % til 31 % av totalnitrogenet. fersk eller lagra gjødsel? Er gjødlsa tildekket eller i åpen ranke?

32 Fjørfe - slaktekylling Danske målinger av effekt av fjørfegjødsel har gitt følgende tall for nitrogen: Høstspredd, nedmoldet ca. 25 % effekt av total-n Vårspredd, ikke nedmoldet: ca. 35 % effekt av total-n Vårspredd, nedmoldet: ca. 65 % effekt av total N Rask nedmolding er altså avgjørende for å ta vare på alt nitrogenet, men uansett vil det være mye urinsyre igjen som er lett nedbrytbart og dermed plantetilgjengelig. Gjødsel som ligger lenge ute, særlig om den ikke dekkes til, vil tape mer nitrogen enn gjødsel som ligger tildekket eller ligger under tak.

33 Nortura -08/09 17 prøver Kg/tonn tørrstoff Kg/tonn gjødsel Kg/kubikkmeter Type Kylling Kylling Antall prøver 17-08/ TS% Total-N NH4-N P K Total-N P K Total-N P K 47,0 49,5 11,9 10,7 33,5 23,3 5,0 15,7 8,1 1,7 5,3 51,8 41,7 13,2 14,8 18,5 23,3 7,7 9,6 7,6 2,7 3,6 Forsøksringens tall Debios tall 17,8 I tillegg mye Kalsium og Magnesium

34 Mengde med forskjellig total-n N P (9) K (11) 550 kg (totalnitrogen 17,8 kg/tonn ts) - Debio 9,8 5 6,1 450 kg (totalnitrogen 22 kg/tonn ts) - Forsøksringen 9, kg (totalnitrogen 40 kg/tonn ts) Reelt innhold? 10 2,3 2,8 950 kg (totalnitrogen 17,8 kg/tonn ts Max. gjødsling 17 8,5 10,4 Oppsummert: Svært høyt innhold av N, P, K, Mg og Ca i gjødsel fra slaktekylling! Varierende innhold. Fersk vs kompostert/lagra Fosfor ei utfordring (som i kjøttbeinmjøl) Ta ut en representativ prøve i tida før spredning. Ikke bare fersk eller bare overlagra gjødsel. Tørr kyllinggjødsel er godt blandbar med annen vassblanda husdyrgjødsel Tilsett under/like før røring/iforbindelse med spredning

35 Kjøttbeinmjøl Kjøttbeinmel må ikke brukes ublandet til eng- og beiteareal. Dersom kjøttbeinmelet blandes med andre råvarer og dermed blir en del av et produkt kan det benyttes til eng- og beiteareal under følgende betingelser: Behandlingsfrist på 21 dager før slått/beite Det skal i minst 2 år oppbevares protokoll over: mengde kjøttbeinmel som er brukt dato og sted for bruk av organisk gjødsel dato for når besetningen får beite på marken eller når marken blir slått for å brukes til fôr.

36 Kjøttbeinmjøl NÆRINGSINNHOLD % Total-Nitrogen: 9,0 10,0 Nitrat-N + Ammonium-N: % av total- N Total Fosfor 3,0 4,5 Kalium 0,4 0,6 Kalsium 6,5 9,5 Lite/ikke kalium Vanskelig P-N forhold

37 Praktisk bruk utnyttelse