Økoplan plan for økologisk jordbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økoplan plan for økologisk jordbruk"

Transkript

1 Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post Tlf Dato og år Rådgiver e-post Mål for gårdsdrifta 1. Alle planlagte produksjoner i driftsenheten: 1.1. Planteproduksjon (både økologisk (Øko) og konvensjonell (Konv) Vekst Øko Konv Dekar Dato/år Karens start Dato/år Økologisk Merknader Totalt areal 1.2. Husdyrproduksjon (både økologisk (Øko) og konvensjonell (Konv) Dato/år Husdyrslag Øko Konv Tal dyr Kvote Karens start Dato/år Økologisk Merknader

2 2. Økologisk planteproduksjon 2.1. Gjødselslag som skal brukes i det økologiske driftsopplegget Før opp hva gjødsel som er til disposisjon i den økologiske planteproduksjonen. Skriv både gjødselslag frå eigen gard, fått/kjøpt frå andre, kjøttbeinmel, kompost og eventuelt anna innført gjødsel. Øko Konv Mengde Næringsinnhold Merknader Gjødsel frå eiga gardsdrift Tørrst % Tot-N Kg/tonn NH4-N Kg/t Fosfor Kg/t Kalium Kg/t Innført gjødsel 2.2. Næringsinnhold i husdyrgjødsla (set kryss) Næringsinnhold i husdyrgjødsla/organisk gjødsel er basert på analyse av gjødsel fra eget gjødsellager Næringsinnhold i husdyrgjødsla/organisk gjødsel er basert på standardverdier for området fra NLR Næringsinnhold i husdyrgjødsla/organisk gjødsel er basert på nasjonale normer 2.3. Fôrlager (sett kryss) Tårnsilo Plansilo Utesilo Tørrhøy Siloball Utfordringar innen planteproduksjonen: (her bør m.a. eventuelle rutiner for å skille økologisk og konvensjonell produksjon føres opp)

3 3. Driftsmiddel Dette kan for eksempel være tilsetningsstoff, ensileringsmiddel og vaskemiddel en bruker i produksjonen Type Brukt til Grunn for bruk 4. Økologisk husdyrproduksjon 4.1. Fôring I økologisk husdyrproduksjon er det bare tillatt å bruke økologisk fôr. Sett kryss de fôrslaga som skal brukes i den økologiske husdyrproduksjonen. Fôrslag Eige produsert Innkjøpt Dyreslag Surfôr Høy Halm Kraftfôr Beite innmark Beite utmark Mineral tilskot Direkte hausta gras 4.2. Beiting Plantespisende dyr skal i størst mulig grad beite. Beiteareala må være store nok til at grasproduksjonen blir holdt oppe på beitearealet (ikke svarttråkket). Dyreslag Beitetype Beiteområde Planlagt beiteslepp Planlagt heimtaking Merknad

4 Utfordringar innen husdyrproduksjonen: (her bør m.a. eventuelle rutiner for å skille økologisk og konvensjonell produksjon føres opp) 5. Vedlegg (skal sendes til Debio sammen med Økoplan ) A. Kart over areal Kart over driftsenheten med avmerket produksjonsareal på skiftenivå. Skiftene skal merkes som i gjødslingsplanen med nummer og navn. Karensstart er ført opp på alle aktuelle skifter. Skillet mellom økologisk og konvensjonelt areal er avmerket. B. Vekstskifteplan Vekstskifteplan for den økologiske planteproduksjonen C. Skisse av driftsbygningene på driftseininga Skisse over driftsbygninger brukt i drifta viser areal for husdyr- og lagerrom samt gjødsellager. Der det er parallellproduksjon går det frem hvordan disse skal holdes skilt. Tilgjengelig areal pr husdyr går frem av skissa. 6. Kompetanse For å lykkes med den økologiske produksjonen setter jeg som mål å arbeide med å tilegne meg mer kunnskap om følgende tema: Følgende avtale er gjort om rådgiving: Navn på rådgiver:

5 Tidsfrist: Økoplan del 2: Huskeliste 2011 Denne lista omhandler vesentlige punkt i regelverket for økologisk landbruk. En gjennomgang av lista vil avdekke hvilke tiltak det eventuelt er behov for ved omlegging til økologisk produksjon. Aktuelle tiltak kan noteres i kommentarfeltet. En del av regelverket for økologisk landbruk er sammenfallende med det for konvensjonell drift. I Huskelista er det fokusert på krav som gjelder regelverket for økologisk landbruk spesielt. Huskelista vil også gi en god forberedelse til KSL-Egenrevisjon ved økologisk drift. Utfyllende regelverk finner du på mattilsynet sine hjemmesider. Økologisk planteproduksjon Tema Ved parallellproduksjon, eller når anna konvensjonelt areal ligg inntil økologisk areal, skal skifte kartet vise skillet mellom økologisk og konvensjonelt areal. (Vedlegg 5.A Kart over areal) Ved parallellproduksjon skal rutiner for å skille økologiske og konvensjonelle produkt være beskrevet. Dersom en har driftsmiddel både for økologisk og konvensjonell bruk skal disse være tydelig adskilt fra hverandre og merket slik at de ikke kan bli brukt feil. Jfr. skisse over driftsbygninger og lager. Det kan bare brukes tillatte økologiske driftsmiddel i den økologiske produksjonen. Driftsmiddel som krever dokumentasjon for bruk, er ført inn i Økoplanen pkt 3. Driftsmiddel Det skal være plan for vekstskifte på driftsenheten som viser - Forebyggende tiltak for god jordstruktur - Forebyggende tiltak for å ta vare på nærings resurser - Forebyggende tiltak mot ugras, sykdom og skadedyr (Vedlegg 5.B Vekstskifteplan) Det skal være plan for næringsforsyning (gjødsling). Det skal i denne tas hensyn til jord og vekstskifte. Planlagt gjødsling skal være behovsprøvd og etter regelverk. Gjødselplan skal være utarbeidet og tilgjengelig ved revisjonsbesøk. Det skal noteres hva som er utført av gjødsling(type, tid og Kommentar

6 mengde). Det skal brukes økologisk frø og plantemateriale. Dersom det ikke fins tilgjengelig må en ha skriftlig bekreftelse på dette. For frø, fra databasen eller fra leverandør. Det skal gjennomføres mottakskontroll for å sjekke at det innførte driftsmiddel er økologisk eller tillatt brukt i økologisk produksjon. Dersom det skjer vesentlige endringer i produksjonen i året skal dette meldes til Debio.

7 Økologisk husdyrproduksjon Tema Husdyrrom og lager Skisse over husdyrrom skal vise: Tilgjengelig areal for dyra (disse skal være målsatt). Hvor mye tett liggeareal som er tilgjengelig pr dyr. Plassering av lager. (Vedlegg 5.C) Det skal være skisse over luftegård der dette er i bruk. Denne skal være arealberegnet. Rutiner for oppsamling av gjødsel frå luftegård skal beskrives. Det skal være skisse over fôrlager, som viser skille mellom konvensjonelt og økologisk ved parallellproduksjon. Fôr og fôring Det skal kunne dokumenteres at karensperioden er overholdt for de ulike husdyrslaga. En må selv melde fra til varemottaker og Debio når karenstid er ferdig. Det skal foreligge fôrplan for husdyra. Planen kan være svært enkel, men skal vise at reglene for økologisk produksjon blir fulgt. Sjelvforsyningsgraden bør også være synlig. (Pkt 4.1. Fôring) Det skal nyttes 100 % økologisk fôr til drøvtyggere. Det kan nyttes noe fôr frå eget karensareal. Tillatt prosentandel for karensfôr går frem av regelverket. Grovfôr skal utgjøre minst 60 % av fôret på tørrstoffbasis i dagsrasjonen hos grovfôrspisende dyr. I de første 3 mnd av laktasjonsperioden kan det tillates at 50 % av dagsrasjonen er grovfôr. Alle storfe og småfe skal være på beite i beitesesongen. Grovfôr skal inngå i fôrrasjonen til gris og fjørfe. Utmarksbeite skal ha vært fritt fra bruk av kunstgjødsel og eller sprøytemiddel siste 3 år før det blir benyttet av økologiske husdyr. Dyrehold Ved behov for livdyr for å få nytt avlsmateriell eller betydelig økning i produksjonen, eller andre særlige grunner for nye livdyr, skal det kjøpes inn økologiske dyr. Dersom slike ikke er å få tak i kan det kjøpes inn konvensjonelle dyr. Disse får vanlig karenstid. Dyr skal ikke lide i utrengsmål, en har plikt til å gi nødvendig hjelp (førstehjelp, medisin, avliving). Førebyggende tiltak er viktig. Det er dobbel tilbakeholdsfrist etter bruk av medisiner i økologisk husdyrhold. Notering skal gjøres i helsekort. Produkt Noen slakteri krev at økologiske dyr skal ha klips med Ø- merke festet til dyret sitt øremerke når de blir levert. Kommentar

8 Dersom det skjer vesentlige endringer i produksjonen skal dette meldes til Debio. Dette gjelder for eksempel endringer i godkjenningsomfang, driftsansvar og kontaktopplysninger. Det skal gjennomføres mottakskontroll for å sjekke at innførte driftsmiddel er økologisk eller tillatt brukt i økologisk produksjon. Storfe, spesielle regler De tre første levedagene skal kalven skal få die. Det blir godkjent at man leier kalven fram til kua for diing. Kalver som dier i en kortere periode enn 1 måned skal få tildelt melk fra smokk fram til de er 1 måned gamle. Kun økologisk melk eller økologisk melkeerstatning er tillatt. Kalv skal ha melk på fôrseddelen i minst 3 måneder og tilgang til godt grovfôr og kraftfôr. Kalv over 3 mnd skal ha tilgang til beite i vekstsesongen. Kalveboks er tillatt de første 7 dagene og minimum 1,5 m 2 og tett strødd liggeunderlag på minst halve arealet. Kalvegarde/boks skal ha en utforming som gjør det mulig for kalven å kunne se og eventuelt komme i kontakt med andre dyr. Fellesbinge med andre kalver etter 7 dager, fast strødd liggeareal på minst halve arealet. Ungdyr skal oppstalles i grupper, men fra 6 mnd alder kan de stå på bås husk luftekravet. Storfe på bås; Det er bare godkjenning for å ha storfe på bås i besetninger på mindre enn 35 kyr per produksjonsnummer. Det skal legges til rette for daglig lufting i innefôringstida. I tillegg til matte i bås skal det nyttese strø slik at dyra får en tørr og komfortabel liggeplass. Melkekyr i løsdrift: Melkekyr skal ha tilgang til beite i vekstsesongen (også i fjøs med melkerobot). Det er ikke krav til at alt grovfôr skal tas opp som beitegress. Tilgang til kalvings- /sykebinge minimum 1 stk pr 25 melkekyr. Småfe, spesielle regler Det er ikke krav til tett liggeareal for sau. Bruk av konvensjonell melkeerstatning er godkjent til kopplam. Disse vert regnet som konvensjonelle og må enten gjennom en karensperiode eller selles som konvensjonelle dyr. Lamma skal likevel fôres med økologisk grovfôr og økologisk kraftfôr hele levetiden. Det er krav om tett liggeareal på minst 50% av minstekravet til tilgjengelig areal for geit. Husdyrhold uten husdyrrom Husdyrhold uten tilgang til husdyrrom krever løyve frå Mattilsynet. Grovfôr på utefôringsplessar skal dekes med tak. Det skal være opplegg for oppsamling av gjødsel fra fôringsplassene (pga dyrevelferd, agronomi og forureining).

9 Minstekrav til innendørs - og utendørs areal for husdyr i inneperioden Tilgjengelig areal i inneperioden Uteareal luftegard (ikke beite) Levende vekt Minimum m 2 /dyr Minimum m 2 /dyr (kg) Storfe til kjøttproduksjon Inntil 100 Inntil 200 Inntil 350 Fra 350 inntil 500 1,5 2,5 4,0 5,0 1,0 m 2 /100 kg 1,1 1,9 3,0 3,7 0,75 m 2 /100 kg) Over 500 Melkekyr 6 4,5 Avlsokser Småfe 1,5 for sau og geit 0,35 for lam og kje Purker m smågris inntil 40 dager 7,5 2,5 Slaktegris Inntil 50 Inntil 85 Inntil 110 0,8 1,1 1,3 0,6 0,8 1,0 Smågris Avls svin Over 40 dager og inntil 30 kg 0,6 0,4 6,0 (hanndyr) 2,5 (hodyr) 1,9 (hodyr) 8,0 (hanndyr)

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

Krav til beskrivelse av drifta

Krav til beskrivelse av drifta Krav til beskrivelse av drifta Ifølge økologireglene skal det som grunnlag for godkjenning utarbeides en beskrivelse av drifta. Det er virksomheten som er ansvarlig for å utarbeide en slik beskrivelse.

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Krav til beskrivelse av drifta

Krav til beskrivelse av drifta Krav til beskrivelse av drifta Ifølge økologireglene skal det som grunnlag for godkjenning utarbeides en beskrivelse av drifta. Det er virksomheten som er ansvarlig for å utarbeide en slik beskrivelse.

Detaljer

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk Kartlegging av praksis i økologisk landbruk 8. juni 2017 224 Totalt antall svar Dato opprettet: 4. november 2016 Fullstendige svar: 224 Q1: Hvilken driftsform gjelder for deg? Velg det området som utgjør

Detaljer

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT Gjelder fra 2004 5. TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT 5.1. Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning Generelt Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk

Detaljer

Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103

Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 VEILEDER B Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon 26.10.2005

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe

Detaljer

Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelsen går alltid forordningens bestemmelser foran.

Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelsen går alltid forordningens bestemmelser foran. Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri-

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har driftssenter. Definisjoner og vilkår finner du i veiledningsheftet.

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Senter for husdyrforsøk

Senter for husdyrforsøk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Senter for husdyrforsøk Det nasjonale anlegg for forsøk og undervisning i husdyrproduksjon Om Senter for husdyrforsøk (SHF) Historikk Senter for husdyrforsøk

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Dyrehelse og dyrevelferd i økologisk landbruk

Dyrehelse og dyrevelferd i økologisk landbruk Dyrehelse og dyrevelferd i økologisk landbruk en vurdering av risikoområder Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK På oppdrag fra: Mattilsynet (tidligere Statens

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler

Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4.oktober 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2010 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr.

Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 VEILEDER B Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Kontaktmøte for region Nord- og Midt-Norge 27.10.10 Mattilsynet Monica Stubberud Rådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Status for nytt økologiregelverk

Detaljer

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd. Økologiske prinsipper i husdyrholdet. Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologiske og naturlige adferd. Husdyrhold vil alltid

Detaljer

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010

Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010 Møtereferat Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010 Møtet avholdt på Oikos, Miljøhuset i Oslo. Deltagere: Jon Magne Holten Oikos (møteleder)

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009 Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Odd Arild Finnes, Bioforsk Nord Dyregod-dagane 2009 odd-arild.finnes@bioforsk.no Hvorfor lokalprodusert flis? Høge kostnader på innkjøpt

Detaljer

REGELVERKSVEILEDER ØKOLOGISK LANDBRUK

REGELVERKSVEILEDER ØKOLOGISK LANDBRUK Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av. nr. REGELVERKSVEILEDER ØKOLOGISK LANDBRUK Utfyllende informasjon om regelverket for økologisk

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Forskriftens 11 Avkorting ved regelverksbrudd «Dersom foretaket uaktsomt eller

Detaljer

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Norsk Landbruksrådgiving har 300 rådgivere som alle er i løpende kontakt med

Detaljer

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

12 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

12 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 12 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2012 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet «karens» brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

tyr E Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist (:)Z 5 Navn på landbrukseiendommens eier 7 Navn på landbrukseiendommens eier

tyr E Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist (:)Z 5 Navn på landbrukseiendommens eier 7 Navn på landbrukseiendommens eier Landbruksdlrektoratet Eanandoallodirektoråhtta Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har driftssenter.

Detaljer

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn? Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn? Sissel Hansen Takk til Grete Lene Serikstad, Anne Kristin Løes, Kirsty McKinnon, Marit Grinaker Wright for gode innspill Disposisjon

Detaljer

Kontroll og godkjenning av økologisk produksjon Regelverk økologisk frukt, Kinsarvik

Kontroll og godkjenning av økologisk produksjon Regelverk økologisk frukt, Kinsarvik Kontroll og godkjenning av økologisk produksjon Regelverk økologisk frukt, Kinsarvik 28.03.17 Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio er delegert myndighet

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Nasjonalt pilotprosjekt

Nasjonalt pilotprosjekt Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010 1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438

59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438 7.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tabell 7.6 Foreløpige satser kroner per dyr per år Bevaringsverdige storferaser 1) Søknadsfrist 2) Sats i kr/dyr/år Ku 3) og Okse 4) 20. januar 2016 2 200

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket

Produksjonstilskot i jordbruket SLF 051 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendast frå og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB).

Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB). Driftsbeskrivelse for økologisk birøkt Navn på virksomhet/produsent: Driftsbeskrivelsen er utarbeidet (dato og årstall): Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon,

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2013 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket

Produksjonstilskot i jordbruket SLF 051 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2011 Søknaden kan sendast frå og med registreringsdato 31.7.2011 Søknaden kan sendast elektronisk på www.slf.dep.no

Detaljer

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

7-t9,4) S\S. c1.1. Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket. Søknadsfrist S2,2j2_. 7 Navn på landbrukseiendommens eier

7-t9,4) S\S. c1.1. Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket. Søknadsfrist S2,2j2_. 7 Navn på landbrukseiendommens eier Landbruksdirektoratet Eanandoattodirektorantta 7-t9,4) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektoråhtta 3. jf\t«)j),a ZAUG 21)15 LiSøknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer