Økoplan plan for økologisk jordbruk

Transkript

1 Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post Tlf Dato og år Rådgiver e-post Mål for gårdsdrifta 1. Alle planlagte produksjoner i driftsenheten: 1.1. Planteproduksjon (både økologisk (Øko) og konvensjonell (Konv) Vekst Øko Konv Dekar Dato/år Karens start Dato/år Økologisk Merknader Totalt areal 1.2. Husdyrproduksjon (både økologisk (Øko) og konvensjonell (Konv) Dato/år Husdyrslag Øko Konv Tal dyr Kvote Karens start Dato/år Økologisk Merknader

2 2. Økologisk planteproduksjon 2.1. Gjødselslag som skal brukes i det økologiske driftsopplegget Før opp hva gjødsel som er til disposisjon i den økologiske planteproduksjonen. Skriv både gjødselslag frå eigen gard, fått/kjøpt frå andre, kjøttbeinmel, kompost og eventuelt anna innført gjødsel. Øko Konv Mengde Næringsinnhold Merknader Gjødsel frå eiga gardsdrift Tørrst % Tot-N Kg/tonn NH4-N Kg/t Fosfor Kg/t Kalium Kg/t Innført gjødsel 2.2. Næringsinnhold i husdyrgjødsla (set kryss) Næringsinnhold i husdyrgjødsla/organisk gjødsel er basert på analyse av gjødsel fra eget gjødsellager Næringsinnhold i husdyrgjødsla/organisk gjødsel er basert på standardverdier for området fra NLR Næringsinnhold i husdyrgjødsla/organisk gjødsel er basert på nasjonale normer 2.3. Fôrlager (sett kryss) Tårnsilo Plansilo Utesilo Tørrhøy Siloball Utfordringar innen planteproduksjonen: (her bør m.a. eventuelle rutiner for å skille økologisk og konvensjonell produksjon føres opp)

3 3. Driftsmiddel Dette kan for eksempel være tilsetningsstoff, ensileringsmiddel og vaskemiddel en bruker i produksjonen Type Brukt til Grunn for bruk 4. Økologisk husdyrproduksjon 4.1. Fôring I økologisk husdyrproduksjon er det bare tillatt å bruke økologisk fôr. Sett kryss de fôrslaga som skal brukes i den økologiske husdyrproduksjonen. Fôrslag Eige produsert Innkjøpt Dyreslag Surfôr Høy Halm Kraftfôr Beite innmark Beite utmark Mineral tilskot Direkte hausta gras 4.2. Beiting Plantespisende dyr skal i størst mulig grad beite. Beiteareala må være store nok til at grasproduksjonen blir holdt oppe på beitearealet (ikke svarttråkket). Dyreslag Beitetype Beiteområde Planlagt beiteslepp Planlagt heimtaking Merknad

4 Utfordringar innen husdyrproduksjonen: (her bør m.a. eventuelle rutiner for å skille økologisk og konvensjonell produksjon føres opp) 5. Vedlegg (skal sendes til Debio sammen med Økoplan ) A. Kart over areal Kart over driftsenheten med avmerket produksjonsareal på skiftenivå. Skiftene skal merkes som i gjødslingsplanen med nummer og navn. Karensstart er ført opp på alle aktuelle skifter. Skillet mellom økologisk og konvensjonelt areal er avmerket. B. Vekstskifteplan Vekstskifteplan for den økologiske planteproduksjonen C. Skisse av driftsbygningene på driftseininga Skisse over driftsbygninger brukt i drifta viser areal for husdyr- og lagerrom samt gjødsellager. Der det er parallellproduksjon går det frem hvordan disse skal holdes skilt. Tilgjengelig areal pr husdyr går frem av skissa. 6. Kompetanse For å lykkes med den økologiske produksjonen setter jeg som mål å arbeide med å tilegne meg mer kunnskap om følgende tema: Følgende avtale er gjort om rådgiving: Navn på rådgiver:

5 Tidsfrist: Økoplan del 2: Huskeliste 2011 Denne lista omhandler vesentlige punkt i regelverket for økologisk landbruk. En gjennomgang av lista vil avdekke hvilke tiltak det eventuelt er behov for ved omlegging til økologisk produksjon. Aktuelle tiltak kan noteres i kommentarfeltet. En del av regelverket for økologisk landbruk er sammenfallende med det for konvensjonell drift. I Huskelista er det fokusert på krav som gjelder regelverket for økologisk landbruk spesielt. Huskelista vil også gi en god forberedelse til KSL-Egenrevisjon ved økologisk drift. Utfyllende regelverk finner du på mattilsynet sine hjemmesider. Økologisk planteproduksjon Tema Ved parallellproduksjon, eller når anna konvensjonelt areal ligg inntil økologisk areal, skal skifte kartet vise skillet mellom økologisk og konvensjonelt areal. (Vedlegg 5.A Kart over areal) Ved parallellproduksjon skal rutiner for å skille økologiske og konvensjonelle produkt være beskrevet. Dersom en har driftsmiddel både for økologisk og konvensjonell bruk skal disse være tydelig adskilt fra hverandre og merket slik at de ikke kan bli brukt feil. Jfr. skisse over driftsbygninger og lager. Det kan bare brukes tillatte økologiske driftsmiddel i den økologiske produksjonen. Driftsmiddel som krever dokumentasjon for bruk, er ført inn i Økoplanen pkt 3. Driftsmiddel Det skal være plan for vekstskifte på driftsenheten som viser - Forebyggende tiltak for god jordstruktur - Forebyggende tiltak for å ta vare på nærings resurser - Forebyggende tiltak mot ugras, sykdom og skadedyr (Vedlegg 5.B Vekstskifteplan) Det skal være plan for næringsforsyning (gjødsling). Det skal i denne tas hensyn til jord og vekstskifte. Planlagt gjødsling skal være behovsprøvd og etter regelverk. Gjødselplan skal være utarbeidet og tilgjengelig ved revisjonsbesøk. Det skal noteres hva som er utført av gjødsling(type, tid og Kommentar

6 mengde). Det skal brukes økologisk frø og plantemateriale. Dersom det ikke fins tilgjengelig må en ha skriftlig bekreftelse på dette. For frø, fra databasen eller fra leverandør. Det skal gjennomføres mottakskontroll for å sjekke at det innførte driftsmiddel er økologisk eller tillatt brukt i økologisk produksjon. Dersom det skjer vesentlige endringer i produksjonen i året skal dette meldes til Debio.

7 Økologisk husdyrproduksjon Tema Husdyrrom og lager Skisse over husdyrrom skal vise: Tilgjengelig areal for dyra (disse skal være målsatt). Hvor mye tett liggeareal som er tilgjengelig pr dyr. Plassering av lager. (Vedlegg 5.C) Det skal være skisse over luftegård der dette er i bruk. Denne skal være arealberegnet. Rutiner for oppsamling av gjødsel frå luftegård skal beskrives. Det skal være skisse over fôrlager, som viser skille mellom konvensjonelt og økologisk ved parallellproduksjon. Fôr og fôring Det skal kunne dokumenteres at karensperioden er overholdt for de ulike husdyrslaga. En må selv melde fra til varemottaker og Debio når karenstid er ferdig. Det skal foreligge fôrplan for husdyra. Planen kan være svært enkel, men skal vise at reglene for økologisk produksjon blir fulgt. Sjelvforsyningsgraden bør også være synlig. (Pkt 4.1. Fôring) Det skal nyttes 100 % økologisk fôr til drøvtyggere. Det kan nyttes noe fôr frå eget karensareal. Tillatt prosentandel for karensfôr går frem av regelverket. Grovfôr skal utgjøre minst 60 % av fôret på tørrstoffbasis i dagsrasjonen hos grovfôrspisende dyr. I de første 3 mnd av laktasjonsperioden kan det tillates at 50 % av dagsrasjonen er grovfôr. Alle storfe og småfe skal være på beite i beitesesongen. Grovfôr skal inngå i fôrrasjonen til gris og fjørfe. Utmarksbeite skal ha vært fritt fra bruk av kunstgjødsel og eller sprøytemiddel siste 3 år før det blir benyttet av økologiske husdyr. Dyrehold Ved behov for livdyr for å få nytt avlsmateriell eller betydelig økning i produksjonen, eller andre særlige grunner for nye livdyr, skal det kjøpes inn økologiske dyr. Dersom slike ikke er å få tak i kan det kjøpes inn konvensjonelle dyr. Disse får vanlig karenstid. Dyr skal ikke lide i utrengsmål, en har plikt til å gi nødvendig hjelp (førstehjelp, medisin, avliving). Førebyggende tiltak er viktig. Det er dobbel tilbakeholdsfrist etter bruk av medisiner i økologisk husdyrhold. Notering skal gjøres i helsekort. Produkt Noen slakteri krev at økologiske dyr skal ha klips med Ø- merke festet til dyret sitt øremerke når de blir levert. Kommentar

8 Dersom det skjer vesentlige endringer i produksjonen skal dette meldes til Debio. Dette gjelder for eksempel endringer i godkjenningsomfang, driftsansvar og kontaktopplysninger. Det skal gjennomføres mottakskontroll for å sjekke at innførte driftsmiddel er økologisk eller tillatt brukt i økologisk produksjon. Storfe, spesielle regler De tre første levedagene skal kalven skal få die. Det blir godkjent at man leier kalven fram til kua for diing. Kalver som dier i en kortere periode enn 1 måned skal få tildelt melk fra smokk fram til de er 1 måned gamle. Kun økologisk melk eller økologisk melkeerstatning er tillatt. Kalv skal ha melk på fôrseddelen i minst 3 måneder og tilgang til godt grovfôr og kraftfôr. Kalv over 3 mnd skal ha tilgang til beite i vekstsesongen. Kalveboks er tillatt de første 7 dagene og minimum 1,5 m 2 og tett strødd liggeunderlag på minst halve arealet. Kalvegarde/boks skal ha en utforming som gjør det mulig for kalven å kunne se og eventuelt komme i kontakt med andre dyr. Fellesbinge med andre kalver etter 7 dager, fast strødd liggeareal på minst halve arealet. Ungdyr skal oppstalles i grupper, men fra 6 mnd alder kan de stå på bås husk luftekravet. Storfe på bås; Det er bare godkjenning for å ha storfe på bås i besetninger på mindre enn 35 kyr per produksjonsnummer. Det skal legges til rette for daglig lufting i innefôringstida. I tillegg til matte i bås skal det nyttese strø slik at dyra får en tørr og komfortabel liggeplass. Melkekyr i løsdrift: Melkekyr skal ha tilgang til beite i vekstsesongen (også i fjøs med melkerobot). Det er ikke krav til at alt grovfôr skal tas opp som beitegress. Tilgang til kalvings- /sykebinge minimum 1 stk pr 25 melkekyr. Småfe, spesielle regler Det er ikke krav til tett liggeareal for sau. Bruk av konvensjonell melkeerstatning er godkjent til kopplam. Disse vert regnet som konvensjonelle og må enten gjennom en karensperiode eller selles som konvensjonelle dyr. Lamma skal likevel fôres med økologisk grovfôr og økologisk kraftfôr hele levetiden. Det er krav om tett liggeareal på minst 50% av minstekravet til tilgjengelig areal for geit. Husdyrhold uten husdyrrom Husdyrhold uten tilgang til husdyrrom krever løyve frå Mattilsynet. Grovfôr på utefôringsplessar skal dekes med tak. Det skal være opplegg for oppsamling av gjødsel fra fôringsplassene (pga dyrevelferd, agronomi og forureining).

9 Minstekrav til innendørs - og utendørs areal for husdyr i inneperioden Tilgjengelig areal i inneperioden Uteareal luftegard (ikke beite) Levende vekt Minimum m 2 /dyr Minimum m 2 /dyr (kg) Storfe til kjøttproduksjon Inntil 100 Inntil 200 Inntil 350 Fra 350 inntil 500 1,5 2,5 4,0 5,0 1,0 m 2 /100 kg 1,1 1,9 3,0 3,7 0,75 m 2 /100 kg) Over 500 Melkekyr 6 4,5 Avlsokser Småfe 1,5 for sau og geit 0,35 for lam og kje Purker m smågris inntil 40 dager 7,5 2,5 Slaktegris Inntil 50 Inntil 85 Inntil 110 0,8 1,1 1,3 0,6 0,8 1,0 Smågris Avls svin Over 40 dager og inntil 30 kg 0,6 0,4 6,0 (hanndyr) 2,5 (hodyr) 1,9 (hodyr) 8,0 (hanndyr)