BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET"

Transkript

1 // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD: gris 06 s. 05 ÅMOT GÅRD: storfe 10 s. 07 STØTTEORDNINGER & DYREVELFERD 03 s. 03 ASMYR GÅRD: verpehøns 07 s. 05 SØSTU STAI GÅRD: sau 11 s. 07 SAMVIRKE & DYREVELFERD 04 s. 04 HOLTE GÅRD: kylling 08 s. 06 s. 06 SLAKTERIER: Holte fjørfeslakteri Brovold slakteri Mobilslakt 12 s. 08 OM DYREVERNALLIANSEN DYREVERNALLIANSEN 2011

2 // INNLEDNING // 01 Innledning Det er en utfordring å ta hensyn til både dyrevelferd og økonomi i landbruket. Resultatet er ofte at dyrene taper på dette. De fleste dyr på norske gårder er i dag utsatt for mye press, relatert til oppstallingsforhold og produksjonskrav. Når dyra skal slaktes, er det gjerne lang transporttid og sammenblanding med fremmede dyr. Det innebærer risiko for stress og skader. På slakteriene er tempoet høyt, med mange dyrevelferdsproblemer. For at dyra skal ha det bra, må det brukes sunne raser, og det må tas hensyn til dyras sosiale behov og naturlige adferd. God plass og stimulerende omgivelser gir gjerne bedre velferd. Dyr som får være utendørs får frisk luft, dagslys og et rikere nærmiljø. Heldigvis er det ikke umulig å kombinere dyrevelferd og lønnsomhet. Her presenterer vi gårder og slakterier som har ekstra fokus på dyrevelferd. De har driftsform med mål om å ivareta dyrevelferd bedre, og har funnet konstruktive løsninger. Samtidig har de lønnsom produksjon. I denne rapporten kan du lese om noen positive eksempler på slike gårder og slakterier. Bønder som ikke driver konvensjonelt, opplever gjerne utfordringer i forhold til økonomi, samvirke og offentlig byråkrati. På kan du lese om disse temaene. Der står det også mer utfyllende informasjon om hver enkelt gård og slakteri. " Les mer om alternativ gårdsdrift på nett: Her finner du også mer utfyllende informasjon om hver enkelt gård og slakteri. // REDAKTØR // Marianne Kulø vitenskapelig rådgiver husdyrkandidat 02

3 // GRIS // VERPEHØNS // Åmot gård: gris 02 // Mens andre griser står i betongbinger, går grisene på Åmot gård utendørs hele året. Dermed kan grisene spise planter og røtter. Samtidig gjødsler de jorda for neste års plantedyrking. // Kjøttet selges under merket Grøstadgris, som kan kjøpes i spesialforretninger og på velassorterte supermarkeder. // Grisene har tilgang til isolerte hytter med halm. Der sover de om natta, og slapper av innimellom om dagen. De liker å ligge tett sammen. // Gården er økologisk, men har bedre dyrevelferd for utearealet enn minstekravet i det økologiske regelverket. Asmyr gård: verpehøns 03 // Mens de aller fleste norske høner sitter i bur, kan hønene på Asmyr gård gå ut og inn som de vil. En heltidsansatt fjøshjelp sørger for at hønene oppfører seg ordentlig og får godt stell. // Hønsehuset er innredet som aviar, med vinterhage. Det er flere haner i flokken, for å bidra til at hønene holder seg rolige. // Gården er økologisk, men har bedre dyrevelferd enn minstekravet i det økologiske regelverket. Blant annet er hønene sikret bedre plass innendørs. Det er 4-5 høner per m2, som er 1-2 høner mindre enn minstekravet. 03

4 // KYLLING // MELKEKYR // 04 Holte gård: kylling // I vanlig kyllingoppdrett er det massive dyrevelferdsproblemer. På Holte gård prøver de å gjøre noe med dette. Gården oppdretter økologisk kylling og gourmetkylling. I sommerhalvåret har gourmetkyllingene tilgang til vinterhage og de økologiske kyllingene har tilgang til luftegård. // Kyllingene får et spesialfôr, som skal gi bedre helse. Fôret gjør at kyllingene vokser halvparten så fort, sammenlignet med vanlig kylling. Dermed er det mindre risiko for helseproblemer relatert til hurtig vekst. // Kyllingen selges via flere delikatessebutikker og restauranter i Oslo. 05 Grøndalen gård: melkekyr // De fleste kyr i Norge står bundet på bås, og kalven blir tatt fra dem rett etter fødselen. På Grøndalen gård går derimot kyrne fritt inne i fjøset. De har også tilgang til stort uteområde hele året. Kalvene får dessuten være med mora de første 6-8 ukene. // Grøndalen gård er økologisk, men dyrene er sikret bedre dyrevelferd enn minstekravet i det økologiske regelverket. Minstekravet er kun at kalven skal være med mora de 3 første levedagene. Dessuten er båsfjøs tillatt. // Melka brukes til å lage ferskosten Nyr. Osten selges til hotell- og restaurantbransjen. Kjøttet selges direkte fra gården. 04

5 // STORFE // SAU // Åmot gård: storfe 06 // På Åmot gård bruker de egne raser til kjøttproduksjon. Dette betyr at de ikke behøver melkes. Dermed slipper de å stå innendørs i fjøs, og får være sammen med kalvene sine. // Dyrene spiser kun lokalt dyrket grovfôr. De er av den ekstensive rasen hereford, iblandet noe limousin. Slakting skjer på Brovold slakteri, som har spesielt stort fokus på skånsom avliving. // Gården er økologisk, men storfeet er sikret bedre dyrevelferd enn minstekravene i det økologiske regelverket. På Åmot gård er storfeet sikret mer tid på beite, og at mor og kalv får gå sammen. Dessuten er kravene til transport og slakting bedre. // Kjøttet selges direkte fra gården, ferdig oppstykket i forbrukervennlige pakninger. Søstu Stai gård: sau 07 // De fleste sauer tilbringer hele vinterhalvåret i små binger med strekkmetall. På Søstu Stai gård derimot, får sauene gå i store innhengninger på underlag av halm og flis. Dagslys og frisk luft strømmer inn i fjøset. // For å få en mer robust sau, krysses rasen norsk kvit med suffolk og spel. Sauene klarer seg dermed i større grad uten lammingshjelp, og lammene blir mer livskraftige og har raskere tilvekst. // Gården er ikke sertifisert økologisk, men bondens vektlegging av dyrevelferd er i stor grad i tråd med økologisk filosofi. Faktisk er dyrevelferden bedre enn minstekravet i det økologiske regelverket, som jo tillater intensiv sauerase og sauefjøs med strekkmetall, uten tilgang til frisk luft og dagslys. // Kjøttet selges som Imsdalslam, i utvalgte supermarkeder på Østlandet. 05

6 // SLAKTERIER // INVESTERING // 08 Slakterier // Vanligvis transporteres landbruksdyr mange timer, for så å slaktes på et industrislakteri. Økologiske dyr transporteres og slaktes på samme vis. Dette innebærer mange dyrevelferdsproblemer. Her presenteres tre slakterier som har bedre dyrevelferd. Holte fjørfeslakteri På Holte gård slipper fuglene lang transport og samlebånd. Gården har i stedet et eget lite slakteri. Rett før slaktingen skal skje, plukkes og pakkes fuglene i kasser. Arbeiderne er ansatt ved gården, og får timebetalt. På slakteriet slaktes hver fugl for hånd, av slakteren selv. Les mer: Brovold slakteri Bonden transporterer storfeet selv til slakteriet. Storfeet avlives deretter med boltepistol, mens det ennå står på transportbilen. Deretter henges dyret opp ned på en vaier, og fraktes inn i slakteribygningen. Dermed slipper dyret å oppleve selve slakteriet. At bonden er tilstede når avlivingen skjer, bidrar til ytterligere bedre dyrevelferd. Les mer: Mobilslakt Det mobile slakteriet kommer til gården eller nabolaget, slik at dyra slipper transport. Slakteriet består av en 15 meter lang bil, med slaktefasiliteter og eget kjølerom. Det slaktes mest griser, sauer og kalver. Dyra blir avlivet med boltepistol ute og deretter hengt opp i en vaier etter bakbeina. Bonden er tilstede under slaktingen. Les mer: 09 Investering og dyrevelferd // Hvilke ekstra investeringer har du måtte gjøre på gården din for å tilrettelegge for god dyrevelferd? Sauebonde Odd Grundt, Søstu Stai gård: Jeg har bygd stort, nytt åpent fjøs, helt etter mitt eget hode. I tillegg til god dyrevelferd får jeg et rasjonelt driftsopplegg med på kjøpet. Kubonde Hans Arild Grøndahl, Grøndalen gård: Ny driftsbygning ble bygd for 15 år siden. Siden har vi gjerdet inn et areal, så kalvene som er adskilt fra mor også kan komme seg ut for å spise gras eller bare lufte seg og leke. Vi har også gjort noen forbedringer og endringer slik at kalvegjømme også brukes til adskilling fra mor. Dermed kan mor og kalv ha kontakt etter adskilling. Kyllingbonde Halvor Olsen, Holte gård: Jeg har bygd større bygninger, slik at dyra skal får mer plass. En annen investering er gårdsslakteriet, som ble bygget i samarbeid med Mattilsynet. 06

7 // STØTTEORDNINGER // SAMVIRKE // Støtteordninger og dyrevelferd 10 // Relatert til dyrevelferd: Hvilke støtteordninger skulle du gjerne ha endret, og hvordan? Sauebonde Odd Grundt, Søstu Stai gård: Jeg tror dette er mer et spørsmål om oppmerksomhet og vilje enn støtteordninger. Kubonde Hans Arild Grøndahl, Grøndalen gård: Jeg skulle ønske at det blir en investeringsstøtte til nye økologiske fjøs slik at båsfjøs kan bli historie om kort tid. (Dette gjelder bruk under 35 kuer som i dag har unntak fra løsdriftsfjøskravet.) Kyllingbonde Halvor Olsen, Holte gård: Det burde være mer investeringsstøtte øremerket for bygninger som gir god dyrevelferd. Samvirke og dyrevelferd 11 // Er du med i landbrukssamvirket? Hvis nei, hvorfor? Hvis ja, hvordan føler du at samvirket har støttet deg? Sauebonde Odd Grundt, Søstu Stai gård: Ja, jeg er medlem, men leverer også slakt til private slakterier. Jeg føler ikke at jeg får noen spesiell støtte fra samvirket eller andre. Kubonde Hans Arild Grøndahl, Grøndalen gård: Jeg er medlem i TINE, Nortura og Felleskjøpet. Samvirket støtter ikke min satsing på dyrevelferd utover de krav som gjelder i dagens regelverk. Jeg får ikke høyere pris for ekstra satsing på dyrevelferd. Kyllingbonde Halvor Olsen, Holte gård: Vi er ikke med i samvirke, fordi det medfører lange transportavstander og lidelser for dyra. 07

8 // BEDRE DYREVELFERD // 12 Om Dyrevernalliansen Dyrevernalliansen er en nasjonal organisasjon for dyrevern i Norge. Vårt mål er et samfunn uten dyremishandling. Fokusområdene våre er dyr i pelsdyroppdrett, dyreforsøk og landbruk. Arbeidet bygger på faglige kriterier. Dyrevernalliansen arbeider for bedre dyrevelferd i landbruket og lavere forbruk av kjøtt. Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) Kontonr.: Org.nr.:

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL 1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Avlivning av sau og geit på gården

Avlivning av sau og geit på gården NSG - Norsk Sau og Geit Avlivning av sau og geit på gården Forfatter Fornavn Etternavn, Animalia - HT-sau Sammendrag Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

EIT SLAKTERI I KVAR GREND?

EIT SLAKTERI I KVAR GREND? LOKALE MATSYSTEM EIT SLAKTERI I KVAR GREND? Gunnar Nagell Dahl Matattache Fylkesmannen i Hordaland Berømt garasje Her starta HP sin produksjon av PC MOBILSLAKT I UNDREDAL Kortreist lam i særklasse Blant

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Kyllingdrift i friluft

Kyllingdrift i friluft Gårdsdrift: Økologisk kyllingproduksjon Kyllingdrift i friluft I det fri: Uteområdet til kyllingene er inngjerdet, og kravet er fire kvadratmeter per kylling. Kjell har plantet pil og sådd ulike sorter

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Samling i Økologisk landbruk 6. 7. januar 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

BYGNINGER FOR STORFE OG SAU. Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll. Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg

BYGNINGER FOR STORFE OG SAU. Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll. Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970

Detaljer

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning STUDIETILBUD Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning Tomb Fagskole Fagskoletilbud: Storfehold og driftsledelse Tomb Kompetansesenter tilbyr ettårig fagskolekurs i storfehold og

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess

Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess Snåsa Hotell 6. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det

Detaljer

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke

Detaljer

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD FORMÅLET MED BRUK AV GJETERHUND Formålet med opptrening av gjeterhund er å kunne håndtere et mindre eller større antall fe på en effektiv og besparende

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt?

Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt? Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt? Innlevert av 1 klasse ved Atrå Barne og ungdomsskole (Tinn, Telemark) Årets nysgjerrigper 2014 Hei, elevene i 1 klasse på Atrå Barne og ungdomsskole lurte på

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

for arktisk landbruk

for arktisk landbruk Forskningsutfordringer for arktisk landbruk Bjørn Mathisen Nordnorsk Landbruksråd Utviklingstrender Klimaendringer Tørke Flom Matproduksjonspotensialet forskyves Markedsutviklinga Melk Kjøtt Underskudd

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

Høring: Ny administrativ norm for ammoniakk - konsekvenser for landbruket

Høring: Ny administrativ norm for ammoniakk - konsekvenser for landbruket 1 av 6 Arbeidstilsynet Postboks 4720 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Inger Johanne Sikkeland 22.12.2011 10/00298-14 22 05 45 21 Deres dato 12.10.2010 Deres referanse 2008/34076 96354/2010 Høring: Ny administrativ

Detaljer

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd. Økologiske prinsipper i husdyrholdet. Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologiske og naturlige adferd. Husdyrhold vil alltid

Detaljer

Nortura BA Fjørfebransjens Landsforening Animalia

Nortura BA Fjørfebransjens Landsforening Animalia Kjøttindustriens Fellesforening Kjøttbransjens Landsforbund Nortura BA Fjørfebransjens Landsforening Animalia Norges Bondelag Norsk Landbrukssamvirke Statens vegvesen Vegdirektoratet ved Arne Valdemar

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

April. Bursdagfeiring!

April. Bursdagfeiring! April månedsbrev I mars måned har vi lest, sunget og snakket om hvorfor vi feirer påske. Barna har fulgt nøye med på hva Jesus gikk igjennom for å så stå opp fra de døde, gjennom å høre på påskehistorien.

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd BUR ELLER IKKE BUR For tiden pågår en stor omstilling i norske hønsehus. Fra og med 1. januar 2012 skal alle nakne høne bur skiftes

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

// RAPPORT FRA BESØK HOS DJURSKYDDSPOLISEN // Foto: Djurskyddspolisen RAPPORT FRA BESØK HOS DJURSKYDDSPOLISEN

// RAPPORT FRA BESØK HOS DJURSKYDDSPOLISEN // Foto: Djurskyddspolisen RAPPORT FRA BESØK HOS DJURSKYDDSPOLISEN // RAPPORT FRA BESØK HOS DJURSKYDDSPOLISEN // Foto: Djurskyddspolisen RAPPORT FRA BESØK HOS DJURSKYDDSPOLISEN DYREVERNALLIANSEN 2014 1 // INNHOLDSFORTEGNELSE // Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innledning...

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer