Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel. Oddbjørn Kval-Engstad

Transkript

1 Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel Oddbjørn Kval-Engstad

2 Utfordringer Klimagasser: metan og lystgass Øvrig miljø: nitrat, ammoniakk, fosfor Ressurstilgang: + øvrige næringsstoff Spredninga: drivstoff, jordpakking 2

3 Lagringstap tørr gjødsel Ammoniakavgång hög temp - 15 till 45 % Nitrogen forbrukes C/N-forhold < gir nitrogenoverskudd Tapes som ammoniakk Tap i avrenning (lakvatten) små, men lokalt skader på miljøet Lakvatten - 5 % 3

4 Lagertap blaut gjødsel Ammoniakk Metan 75 % lagres som blautgjødsel, mest storfe og gris 15 % av metanutslipp fra husdyrgjødsla Metantap beregnes skjematisk, med fastsatte verdier Andel av maksimal mengde metan som kan dannes (MCF) Eks norske verdier Storfe 8 % Sau og geit 5 % Gris 8 % 4

5 Metan i husdyrgjødsel Dannelse og tap avhengig av bl.a. Temperatur Tørrstoff innhold av organisk stoff Omdanningsgrad organisk stoff Potensiale større fra gris enn storfe Lagringstid / tilførselshyppighet MCF-verdier brukt i Sverige: 10 % Små- og storskalaforsøk, utført av JTI (rapport 2008) Blaut storfegjødsel u/dekke: 2,7 % Do. m/ flytedekke av halm: 2,5 % Do. m/ plastduk: 1,8 % 5

6 Lystgass Skjematiske verdier, IPCC I Bioforsk-rapport 2008: 1,25 % av N IPCC 2006: 1 % av N Lystgass husdyrgjødsel 30 % av landbrukets utslipp Lystgass ulik lagring Blautgjødsel: 0,1 % Tørrgjødsel og beite: 2 % 6

7 Lystgass dyreslag 7

8 Bruk/utnytting av husdyrgjødsel Næringsbalanse tilsier lite behov for import Eksporterer lite N og P, ikke K Utnyttingsgrad er utfordring eks svovel: bare % Fordeling er utfordring Eksempel: Ny veksttabell Hedmark Kg /daa Avling N P K Bygg 450 kg Potet 3000 kg Eng, 3 sl., 10 % kløver 750 kg t.st Raigras 700 kg t.st

9 Total-N og P fra ulik husdyrgjødsel (Tabellverdier) Kg pr. tonn 17 kg tot-n gir T.s. % Total-N Amm.-N P K tonn/daa kg P/daa Blaut storfe 7,1 3,3 1,8 0,6 3,5 5,2 3,1 Talle storfe ,9 4 5,7 5,1 Talle sau ,5 2 7,5 2,8 5,7 Blaut gris 8,5 3,8 2,6 1,3 2,0 4,5 5,8 Talle gris 35 4,5 2 1,5 2,5 3,8 5,7 Kylling m/strø 50 17,0 5,0 6,0 7,0 1,0 6,0 Spredearealkrav = 3,5 kg P/daa 9

10 Næringsinnhold varierer Kg pr. tonn Lab.resultater Total-N NH4-N P K Storfegjødsel, 161 prøver Gj.snitt 3,3 1,8 0,6 3,7 Min. 0,9 0,6 0,2 2 Max. 5,6 3,5 1,2 6 Grisegjødsel, 18 prøver Gj.snitt 3,8 2,6 1,1 1,5 Min. 1,4 1,2 0,2 0,6 Max. 6,2 4,1 2,5 2,8 -> Analysér gjødsla! 10

11 Husdyrgjødsel til korn og potet Behov N P K Bygg 450 kg/daa 10 1,5 6 Dekkes av Blaut grisegj. 1,2 t/daa 3,3 1,5 2,3 Talle gris 1,0 t/daa 2,5 1,5 2,5 Kyllinggj. m/strø 0,25 t/daa 1,7 1,5 1,8 Blaut storfegj. 2,5 t/daa 5,2 1,5 8,8 (lettløs. N, 0 tap) Behov N P K Potet 3000 kg/daa Dekkes av Blaut grisegj. 3.1 t/daa 8 4 6,2 Riktig bruk av husdyrgjødsel 11

12 Husdyrgjødsel til fôrvekster Behov N P K Eng, 3 sl., 10 % kløver 750 kg ts/daa Dekkes av Blaut storfegj. 4.2 t/daa (lettløs. N, 0 tap) Behov N P K Raigras 700 kg ts/daa Dekkes av Blaut storfegj. 4.2 t/daa Talle storfe 2.8 t/daa Talle sau 1.3 t/daa Riktig bruk av husdyrgjødsel 12

13 Spredning som klimatiltak Øke utnyttingsgrad Redusert behov for import av N, P, S, K osv Redusert N-bruk totalt effekt husdyrgjødsel og planteproduksjon Fordeling på gard og skifte Spredetidspunkt vekst Pålitelig spredning Presisjonsgjødsling?? - ikke sammen med gjødselkvoter Redusere potensiale for lystgasstap Spredetidspunkt og forhold Jordpakking 13

14 Jamn spredning Eks spredebilde, fanespreder Senterlinje Vind fra venstre Vind svakt høgre

15 Jamn spredning blautgjødsel All moderne teknikk sprer jamnt i bredden, med blautgjødsel og på flat jord Bedret utforming spredeplater Tvungen mating gjennom fordelersystem Gode pumper Jamn spredning i lengderetning avhengig av Tankens utforming Pumpa Valgt kjøreretning/-mønster 15

16 Spredning av tørrgjødsel Gammel metode, ikke bra for dagens krav Ill. fra boka Husdyrgjødsel 16

17 Spredning av tørrgjødsel Moderne redskap kan gjøre god jobb Kyllinggjødsel enkel, men ørsmå mengder! Fersk halm-/høytalle verst 17

18 Spredetidspunkt Høstgjødsling = Ca. 10 % redusert P-virkning % redusert N- og K-virkning, avhengig av tidspunkt, jordart og gjødseltype Sommergjødsling = Redusert N-virkning, avhengig av gjødseltype, spredemetode og - forhold Vekstens betydning Kortare gröda än 10 cm inget skydd och innebär därför ingen minskning i ammoniakavgång vid bandspridning jämfört med bredspridning Höstvete högre än cm gav däremot avgörande skyddande effekt och minskade ammoniakavgången 18

19 Rask nedmolding minst tap Ammoniakktap Skifteplan t p t a 3 H N % Dårlige Middels Gode Timer til nedmolding 19

20 Snabb myllning viktigt Förlust, % av totalkväve 25 Urin myllat efter myllat efter vall, ej 1 timme 12 timmar myllat Flytgödsel Fastgödsel 20

21 N-tap ulik nedmolding Fra UMB-rapport v/morken: Miljøvennlig spredning 21

22 Plasseringsteknikk 22

23 N-tap spredeteknikk Fra UMB-rapport v/morken: Miljøvennlig spredning 23

24 Nedfældersystemets evne til at danne effektive riller er bestemmende for fordampningen af lugt og ammoniak Mindre overfladeareal reducerer ammoniaktabet Pseudo nedfældning, specielt ved tør og lerholdig jord Slepeskonedfeller / Stråskiller

25 Draught force, N Dybere nedfældning øger desværre samtidig trækkraftforbruget (Draught force) Depth of injection, cm

26 NH 3 fordampning i fht. slæbeslangeudlagt gylle, % Reduktion af ammoniaktab ved nedfældning kræver ekstra trækkraft og dermed emission af CO 2 Jo dybere, jo mere kg CO 2 ha kg CO 2 ha Nedfældningsdybde, cm

27 Nedfelling Høstkorn Danmark: øker N-utnytting, reduserer avling Til grasmark: Kan skade plantene Kan legge like mye gjødsel på plantene som overflateteknikk Store forskjeller etter utforming og jordforhold Store sprik i resultater 27

28 Eks.: demo-felt Namdalseid 2009 Tabell: Avlingsmengde 2. slått etter ulik spreiemetoder for husdyrgjødsel på eng etter 1. slått Metode Avling Kg ts per daa Relativ avling % Ugjødsla DGI, Moi Slepesko, Joskin Stripespreiing og slepeslange, Agromiljø Tankvogn breispreder

29 Nedfelling Høstkorn Danmark: øker N-utnytting, reduserer avling Til grasmark: Kan skade plantene Kan legge like mye gjødsel på plantene som overflateteknikk Store forskjeller etter utforming og jordforhold Store sprik i resultater Øker fare for lystgasstap 2-3 ganger mer enn stripespredning (fra 1 til 2-3 % av N) Varierende fare for overflateavrenning Mer tråkke- og pakkeskader mindre arbeidsbredde 29

30 Vanninnblanding Redusert N-tap økt N-utnytting Total mengde ved ulik vassblanding: Tabellverdi blaut storfe ca. 7 % t.st. = 1000 ltr Vanlig Hedmarken ca. 6 % t.st.: ltr Ok til meste spredeutstyr ca. 5 % t.st.: ltr (fra 6 %) Kun til engspredning, ellers max til utstyr fungerer Dobbelt mengde = dobbel transport: arbeids- og traktortid + drivstoff 30

31 NH3-tap ved økende tørrst.-% 31

32 N-virkning etter vanninnblanding Andel Møkk: vatn TS% sum Total-N Antatt NH3- tap(%) 1) N til vekst etter spreiing 4) Organisk NH4-N 1.års NH4-N N 2) org.-n 3) etter tap 45,5 % 54,5 % 24,0 % 1: ,30 1,50 1,80 53,2 % 0,36 0,84 1,20 6, ,83 1,29 1,54 47,6 % 0,31 0,81 1,12 5, ,36 1,07 1,28 40,7 % 0,26 0,76 1,02 4, ,89 0,86 1,03 32,8 % 0,21 0,69 0,90 1:1 3, ,65 0,75 0,90 28,5 % 0,18 0,64 0,82 N-verdier pr. tonn Ved innblanding til 5 % tørrstoff er N til vekst økt til 1,43 kg når det gis samme gjødselmengde som 1 tonn 7 %-gjødsel, 32

33 Vann eller nedfelling? Redusert NH3-tap for god nedfelling kontra stripespredning: 25 % Redusert NH3-tap for 1:1-gylle kontra rein blautgjødsel: 25 %.. 33

34 Anna miljøvennlig teknologi Forsuring av gjødsla i fjøs og på lager Tilsetning av finmalt kalk Siste nytt: Kimadan Biocover syre og skum 10 % av gjødsla behandles med svovelsyre og såpe, legges oppå 90 % ubehandla gjødsel 34

35 Forsking og utvikling Mer kunnskap om: Næringsinnhold i husdyrgjødsel Metan Lystgass som er veldig episodeprega Utvikling Kunnskapsamling og sortering i Betre spreieteknikk Rådgiververktøy om husdyrgjødselmekanisering og økonomi 35