Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer"

Transkript

1 Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer Marianne Bechmann 1, Tore Krogstad 2 og Anne Falk Øgaard 1 1 Bioforsk Jord og miljø, 2 Institutt for plante- og miljøvitenskap Innledning Innføring av EU s rammedirektiv for vann gir behov for å begrense tilførsler av næringsstoffer fra alle antropogene kilder til vann og vassdrag. En av disse kildene, som en må intensivere innsatsen på er jordbruksavrenning. Fosfor er det begrensende næringsstoff for algevekst i de fleste eutrofe innsjøer. Siden slutten på 1980-tallet har det vært fokus på tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer. Tiltakene har dels vært rettet mot erosjon og dels mot reduksjon i risiko for avrenning i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Den mest kostnadseffektive reduksjon i fosfortap oppnås ved å fokusere tiltakene på arealer med størst fosfortap. Figur 1 viser de ulike transportveier for fosfor i jordbrukslandskapet. Erosjon er en dominerende transportprosess for fosfor. Tiltakene mot erosjon har vært rettet mot arealer med spesielt stor risiko. Derimot har tiltakene når det gjelder spredning av husdyrgjødsel vært mer generelle og ikke rettet mot arealer med spesielt stor risiko. Figur 1. Transportveier for fosfor (P) i jordbrukslandskapet (etter Sharpley et al. 2001) Ideen om å utvikle en indeks for risiko for fosfortap ble til ut fra et ønske om å gjennomføre tiltak på arealer med spesielt stor risiko for fosfortap. Det er ofte en liten del av jordbrukslandskapet som bidrar med mesteparten av avrenningen av fosfor (Gburek og Sharpley, 1998), spesielt der stor avrenning faller sammen med høyt fosforinnhold. Fosfor indeksen kobler sammen faktorer som bestemmer fosforinnholdet på et skifte med faktorer som bestemmer risikoen for transport av fosfor fra dette skifte. Fosforinnholdet blir multiplisert med fosfortransporten for å få en rangering av skifter med hensyn til risiko for fosfortap. En fosforindeks utviklet for Pennsylvania i USA (Pennsylvanian P Index group, 2002) er tilpasset norske forhold (Bechmann 2005) og senere videreutviklet (Tabell 1). Fosforindeksen er først og fremst et praktisk verktøy for de som har ansvar for tiltak mot 1

2 fosfortap fra jordbruksarealer. Den er derimot ikke en modell som kan simulere fosfortap fra jordbruksarealer. Tabell 1. Faktorer som inngår i norsk fosforindeks. P-AL-tall x 3 Mineralgjødsel P tilførsel i kg/dekar x 10 Gjødslingsmetode 0,2 Plassert gjødsel, April til august 0,3 Nedmoldet < 18 t etter tilførsel, april-aug. Mineralgjødsel Mineral gjødsel x gjødslingsmetode faktor Husdyrgjødsel P tilførsel i kg/dekar x 10 Gjødslingsmetode 0,3 Nedfelling el. nedmoldet <18 t. April til august Husdyrgjødsel faktor Planterester Se Tabell 1 i Vedlegg Husdyrgjødsel x gjødslingsmetode 0,4 Ikke nedmoldet ved tilførsel i april til august 0,4 Nedmoldet > 18 t eller ikke nedmoldet ved tilførsel i april til august 0,6 Nedmoldet <18 t etter tilførsel el. plassert i sept. til mars 0,6 Spredning iflg. forskrift sept. til okt. P i planterester etterlatt på jorden før vinteren (kg/daa x 10) H1-H3: Ingen frigjøring H4-H8: 80% av TP for enårige vekster; 40% av TP for flerårige vekster P balanse P bal (kg/daa)/ Kildefaktor (Jordas P-innhold + mineralgjødsel faktor + husdyrgjødsel faktor + planterester) x P balanse KILDE Jordens fosforinnhold TRANSPORT Erosjon Erosjonsrisiko ved høstpløying basert på erosjonsrisikokart (kg/dekar) x C-faktor x 0,16. For C-faktor se Tabell 2 i Vedlegg. Flomrisiko 0 >100 år år 4 < 10 år Overflateavrenning på eng Se Tabell 3 i Vedlegg 0 Meget lav 1 Lav 2 Middels 3 Høy 4 Meget høy Avstand til åpent vann Se Tabell 4 i Vedlegg 0,2 50 meter Landskapstiltak 0,7 Vegetasjonssoner Grøfting 0 Ingen Utvasking 2 Sand, silt + moreneleire Transportfaktor 1,0 < 50 meter 0,7 1,0 Grasdekt vannvei Direkte forbindelse 0,5 1,0 Enkelte drensgrøfter Systematisk grøftet 4 6 Marin leire Organisk jord (Erosjon + Flomrisiko + Overflateavrenning) x Avstand til åpent vann x Landskapstiltak + (Grøfting x Utvasking) P indeks (Kildefaktor x Transportfaktor)/10 2

3 Kildefaktorer Jordens fosforinnhold Det gjennomsnittlige innholdet av fosfor i norsk jordbruksjord fordelt på fylker er vist i figur 2. For korn og engvekster regnes P-AL 5-7 som et optimalt nivå for å sikre både gode avlinger og minst mulig miljøbelastning. Gjennomsnittstallene viser at fosforinnholdet mange steder er høyere enn nødvendig. Det er vist at høye fosfortall målt som Mehlich-3 fosfor øker risikoen for tap av fosfor, både ved erosjon og overflateavrenning (figur 3). Sammenhengen mellom Mehlich-3 fosfor og P-AL er god (figur 4). Øgaard (1995) viste ved lineær regression at P-AL forklarte 83% av variasjonen i total reaktiv fosfor. Totalt reaktivt fosfor korrelerer godt med fosfor tilgjengelig for blå-grønnalger (Krogstad og Løvstad, 1991) og forsterker betydningen av jordas P-nivå i en risiko-indeks for potensiell eutrofiering mgp-al100g -1 Figur 2. Gjennomsnittlig innhold av fosfor (P-AL) i jordbruksjord basert på data fra jordprøver tatt for gjødselveiledning (Jorddatabanken). Løst fosfor i avrenning (mg/l) Sand loam 0.5 Silt Lettl. Leireloa Mehlich-3 fosfor i jord (mg/kg) Mehlich-3 (mg kg -1 ) y = 1.47 x R 2 = Data fra COST P-AL (mg kg -1 ) Figur 3. Sammenheng mellom konsentrasjon av løst fosfor i overflateavrenning og Mehlich 3 fosfor i jord (etter Sharpley et al. 2001). Figur 4. Sammenheng mellom P-AL og Mehlich-3 fosfor i jord i europeiske jordprøver fra overflatejord med ph under 7 (COST832). 3

4 Fosforgjødsling Fosfor fra mineral- og husdyrgjødsel har lik verdi i den foreslåtte indeksen (tabell 1). Spredetidspunkt og -metode modifiserer bidraget til fosforindeksen fra tilført fosfor. Spredetidspunkter er tilpasset det norske regelverk under forutsetning av at regelverket følges. Fosforbalansen, det vil si forskjellen mellom tilført fosfor i gjødsel og bortført fosfor i avling fra et skifte har betydning for endring av jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor. I den norske fosforindeksen er fosforbalansen inkludert med en modererende faktor (1/20) for at denne faktoren ikke skal få for stor vekt i forhold til de andre kildefaktorene. Planterester Norske vinterforhold kan føre til utfrysing av fosfor fra planterester som overvintrer på jordet. Uhlen (1989) viste at konsentrasjonen av fosfor i overflateavrenning fra arealer med eng var betydelig høyere etter frysing enn i forhold til før frysing. Antallet av fryse/tine sykluser har betydning for utfrysingen av fosfor fra planterester (figur 5). Videre vil flerårige vekster tape mindre fosfor ved utfrysing enn ett-årige vekster, fordi flerårig vekster er bedre tilpasset til å tåle frost. Sammenlign Italiensk raigras (ett-årig) med de flerårige grasartene i figur 5. Figuren antyder at flerårig gras taper halvparten så mye fosfor som ettårig gras. Basert på disse resultatene fra laboratoriet er fosforfrigjøring i felt satt til 80 % av total P for ettårige vekster og 40 % for flerårige vekster. For beregning av planterestverdi er det også inkludert en avrenningsfaktor i tråd med faktorene som er brukt for gjødslingsmetode (Tabell 1 i vedlegg). Risikoen for utfrysing er lav i områder med herdighetssone H1 til H2 (noen av kystområdene i Sør-Norge). Denne faktoren er derfor bare inkludert for områder med herdighetssone H3 til H ) 90 f (% 80 to 70 rs tø 60 i r fo 50 s fo 40 v l a e 30 d n A Italiensk raigras Flerårig raigras Engsvingel Antall fryse-tine sykler Figur 5. Vannløselig fosfor i plantemateriale av ulike grasarter som funksjon av antall fryse/tine sykluser (Bechmann et al., 2005). 4

5 Transport faktor Erosjon Erosjon er en viktig transportvei for fosfor (Lundekvam, 1998; Øygarden, 2000). Størrelsen på jordtapet, bedømt ut fra erosjonsrisikokart, er tatt med som en transportfaktor i fosforindeksen. Verdien i erosjonsrisikokartene er angitt som erosjonsrisiko ved høstpløying. Ved redusert jordarbeiding må verdien fra erosjonsrisikokartet multipliseres med en C-faktor som angir relativ erosjonsrisiko i forhold til høstpløying (Tabell 2 i vedlegg). Overflateavrenning og grøfteavrenning Fosfortap med overflateavrenning utgjør i de fleste tilfelle mer enn 50 % av totaltapet, både som partikulært og som løst fosfor. Fra grasarealer fant Uhlen (1989) at løst fosfor utgjorde 75 % av fosfortapet. Tap av fosfor ved overflateavrenning kort tid etter gjødsling kan også i noen tilfelle være en stor kilde til fosfortap (Withers et al., 2003). I P indeksen er overflateavrenning inkludert for engarealer. På engarealer er det liten erosjon, men overflateavrenning kan bidra til fosfortap fra utfryst plantefosfor og gjødsel tilført på overflaten. På åpenåkerarealer blir fosfortap ved overflateavrenning dekket opp av erosjonsrisikoen. Faktor for overflateavrenning er delt i klasser fra meget lav til meget høy (tabell 1). Klassene er utviklet på basis av jordtype, helling og evt. grøfting (tabell 3 i vedlegg). Grøfting har betydning for fosfortapet. Ved grøfting kan fosfor fra arealer langt fra åpent vann bli transportert til resipienten. Størrelsen på grøfteavrenningen er delvis avhengig av intensiteten på dreneringen. Derfor er en faktor for grøfteintensitet med i P indeksen. Risikoen for tap via grøftene er koblet til jordart. Organisk jord har liten evne til å binde fosfor og derfor stor risiko for å tape fosfor via grøftene. I leirjord kan det være sprekker, rotkanaler og meitemarkganger som gir mulighet for transport av fosforrike partikler fra matjordlaget og ned til grøftene. Sandjord regnes som den jordarten med minst risiko for å tape fosfor fra matjordlaget ned mot grøftedyp, fordi her er det mindre muligheter for transport av fosforrike partikler og løst fosfor fra topplaget vil bli bundet i den mer fosforfattige undergrunnsjorda. Avstand til overflatevann og modifisert avstand Ikke alle skifter i et nedbørfelt har samme risiko for å forårsake forurensning av resipienten. Avstanden fra et skifte til nærmeste resipient er en faktor som representerer nedbørfelttilnærmingen til fosforindeksen. I tabell1 velges det mellom to faktorer avhengig av om avstanden til åpent vann er større eller mindre enn 50 m. I praksis er ofte bare en del av skifte nærmere åpent vann enn 50 m. I de tilfeller brukes tabell 4 i vedlegget for å finne faktor beregnet på grunnlag av andel av skiftet som er nærmere enn 50 m fra åpent vann. Avstanden kan videre modifiseres med en faktor for vegetasjonssoner og grasdekket vannvei der dette er etablert, fordi dette minsker risikoen for at erodert jord skal nå fram til vassdraget (tabell 1). 5

6 Tolkning av fosforindeks En høy fosforindeks for et skifte betyr at tiltak bør settes inn for å redusere risikoen for fosfortap fra dette skiftet. Det finnes systemer for automatiske vurderinger av årsakene til høy fosforindeks. Djodjic (2000) brukte et slikt system og fant at de sannsynlige årsakene til høye fosforindekser i et svensk nedbørfelt var høye fosfortall i jorden, overskudd av fosfor ved gjødsling, nærhet til resipient og systematisk grøfting. I Norge har vi foreløpig bare et klassesystem for å tolke fosforindeks: Klasseinndeling fosforindeks: Lav <30 Middels Høy Meget høy >100 Stedsindeks Noen arealer vil komme ut med en høy fosforindeks til tross for en miljømessig god drift, fordi arealet fra naturens side har en høy risiko for å tape fosfor. Andre arealer kan få en lav fosforindeks uten gjennomføring av miljøtiltak. For å gi informasjon om den naturgitte risikoen for å tape fosfor blir det beregnet en stedsindeks. Stedsindeksen blir beregnet kun ut i fra de stedsfaste faktorene (erosjonsrisiko ved høstpløying, flomrisiko, avstand til åpent vann, jordtype, grøfting og jordas P-AL tall). Jordas P-AL tall er et resultat av driftspraksis, men fordi det tar lang tid å endre P-AL tallet er det tatt med i stedsindeksen. Driftspraksis (gjødsling og jordarbeiding) og landskapstiltak (vegetasjonssoner og grasdekte vannveier) modifiserer stedsindeksen og gir fosforindeks som kombinerer de stedegne faktorene med driftspraksis og miljøtiltak. Siden en lav fosforindeks ikke kan oppnås på alle arealer på grunn av stedgitte faktorer, er målet å redusere fosforindeksen i forhold til stedsindeksen mest mulig. Klasseinndeling stedsindeks: Lav <50 Middels Høy Meget høy >200 Konklusjon Fosforindeks er et verktøy for å øke kostnadseffektiviteten i tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer. For hvert skifte representerer fosforindeksen en samlet vurdering av alle faktorer som har betydning for fosfortapet fra det enkelte skifte innenfor et nedbørfelt. Skiftene blir rangert i forhold til risiko for fosfortap. Utvikling av en fosforindeks for norske forhold følger rammeverket for fosforindeksen som blir brukt i Pennsylvania. Det kalde norske klimaet frembringer et behov for tilleggsfaktorer for fosfor fra planterester og det er et behov for utvikling av faktorer knyttet til nedbør og snøsmelting. Dessuten kan det være behov for å vektlegge grøfteavrenning mer under norske forhold enn det som gjelder i U.S.A., hvor fosforindeksen først ble utviklet. En av de største utfordringer i forbindelse med utvikling av en fosforindeks er å vise at fosfor indeksen faktisk gir et riktig bilde av hvilke skifter innenfor et nedbørfelt som har størst risiko for fosfortap. Et mål for fremtidig forskning er å tilpasse indeksen mer presist til biologisk respons i resipienten, og å utvikle verktøyet etter hvert som vi får mer kunnskap og erfaring ved bruk av indeksen. 6

7 Referanser Bechmann, M. E The phosphorus index tool for assessing phosphorus transfer from agricultural areas in Norway. Dr. Scientiarum Thesis 2005:24. Norwegian University of Life Sciences, Ås, Norway Bechmann, M., Krogstad, T. and Sharpley, A. (2005). A phosphorus index for Norway. Acta Agric. Scand., Sect. B- Soil and Plant 55: Djodjic, F. (2001). Displacement of phosphorus in structured soils. PhD thesis, Department of Environmental Conservation, Swedish University of Agricultural Sciences. Gburek, W.J., and Sharpley, A.N. (1998). Hydrologic controls on phosphorus loss from upland agricultural watersheds. J. Environ. Qual. 27, Krogstad, T., and Løvstad, Ø. (1991). Available soil phosphorus for planktonic blue-green algea in eutrophic lake water samples. Arch. Hydrobiol. 122(1), Lundekvam, H. (1998). P-losses from three soil types at different cultivation systems. K. Skogs- og Lantbr. Akad. Tidskr. 137(7), Lundekvam, H. (2002). ERONOR/USLENO Empirical erosion models for Norwegian conditions. Rapport nr. 6/2002. Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. 40 s. Pennsylvanian phosphorus Index group (2002). Pennsylvania Phosphorus Index. verifisert 15. Juli Sharpley, A.N., McDowell, R.W. and Kleinman, P.J.A. (2001). Phosphorus loss from land to water: integrating agricultural and environmental management. Plant and soil 237, Uhlen, G. (1989). Surface runoff losses of phosphorus and other nutrient elements from fertilized grassland. Norwegian J. Agric. Sci. 3, Withers, P., Ulen, B., Stamm, C., and Bechmann, M. (2003). Incidental Phosphorus Losses are they significant and can they be predicted? J. of Plant Nutr. and Soil Sci. 166: Øgaard, A.F. (1995). Effect of phosphorus fertilisation and content of plant-available phosphorus (P-AL) on algea-avaiable phosphorus in soils. Acta Agric. Scand. Sect. B, Soil and plant sci. 45, Øygarden, L. (2000). Soil erosion in small agricultural catchments, south-eastern Norway. PhD thesis 2000:8, Department of soil and water sciences, Agricultural university of Norway. 7

8 Vedlegg Tabell 1. Fosfor i planterester Plantemateriale P-innhold Plante P Tilgjengelighet Avrenningsfaktor Planterestverdi kg TS/daa g P/kg TS kg P/daa kg P/daa x 10 Fangvekst ,40 80% 0,8 2,6 Eng 120 2,5 0,30 40% 0,8 1,0 Tabell 2. C-faktorer for overflateavrenning ved ulike dyrkingssytemer (Lundekvam, 2002) C-faktor Dyrkingssystem 1,0 Vårkorn med høstpløying og harving om våren 0,93 Høsthvete, pløyd og harvet om høsten 0,86 Vårkorn, harvet to ganger om høsten, en gang om våren 0,58 Høstkorn, harvet to ganger om høsten 0,5 Vårkorn, harvet en gang om høsten, en gang om våren 0,19 Høsthvete, direktesådd 0,14 Vårkorn, pløyd og harvet om våren 0,12 Vårkorn, harvet to ganger om våren 0,11 Vårkorn, direktesådd 0,11 Vårkorn, med fangvekst, pløyd og harvet om våren 0,05 Eng Tabell 3. Grad av risiko for overflateavrenning for ulike jordtyper og hellingsgrad. Helling % Sandjord Siltjord Leirjord Leirjord (15-25 % leire) (>25 % leire) 0-2 ML ML ML L 2-6 ML L ML M 6-12 ML M L H ML M L H >20 L H M MH ML=Meget lav, L =Lav, M =Medium, H = Høy, MH = Meget høy Tabell 4. Faktorer for andel av skifte <50 m fra åpent vann. Andel skifte <50 m fra åpent vann (%) Faktor 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 8

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap

Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap Av Anne Falk Øgaard Anne Falk Øgaard er forsker ved Bioforsk Jord og Miljø. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 13. februar 2012. Sammendrag Tilførsel

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter av redusert jordarbeiding Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet har vært å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Prosjektet omfatter flere delprosjekter, som spenner fra

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Differensiert fosforgjødslingbetydning

Differensiert fosforgjødslingbetydning Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 165 2012 Differensiert fosforgjødslingbetydning for avling og miljø Gustav Fystro 1, Annbjørg Øverli Kristoffersen 2, Tore Krogstad 3, Anne-Kristin Løes 4 og

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 177 2006 Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Marianne Bechmann, Annelene Pengerud, Lillian Øygarden, Anne Falk Øgaard (Bioforsk) og Nina Syversen (Asplan

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Fosforgjødsling betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann

Fosforgjødsling betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 147 2012 Fosforgjødsling betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann Anne Falk Øgaard, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Rikard Pedersen Bioforsk Jord

Detaljer

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 6 27 Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer Heidi A. Grønsten, Lillian Øygarden og Rut M. Skjevdal Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak

Detaljer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Av Eva Brod, Marianne Bechmann og Anne Falk Øgaard Eva Brod og Anne Falk Øgaard er forskere ved NIBIO. Marianne Bechmann er seniorforsker

Detaljer

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter av redusert jordarbeiding Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Bakgrunn Tilførsler av fosfor til vassdrag har ført til uønsket

Detaljer

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova) VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER (Produktlager Agronova) 2 Bakgrunn Det er i henhold til etterbehandlingsmanual lagt opptil at Agronova AS skal produsere fire forskjellige

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak

Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak Karen Refsgaard 1 og Marianne Bechmann 2 1 karen.refsgaard@nilf.no Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 marianne.bechmann@bioforsk.no

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene

Detaljer

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak JOHANNES DEELSTRA, PER STÅLNACKE Bioforsk Soil and Environment Division, Norway. Innhold/temaer

Detaljer

Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler

Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabeller over tiltak Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabellene er ment som oversikter for mer informasjon om det enkelte tiltak henvises det til veilederen forøvrig.

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i

Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i Vedlegg 2 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 121 2008 Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i S Haldenvassdraget FORELØPIG RAPPORT Håkon Borch,

Detaljer

Tiltaksplan for Årungen

Tiltaksplan for Årungen Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 52 2007 Tiltaksplan for Årungen Håkon Borch, Anders Yri, Øivind Løvstad, Stein Turtumøygard Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Borch et

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt

WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 154 2010 WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt Stein Turtumøygard, Håkon Borch og Line Meinert Rød Bioforsk

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer