Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima"

Transkript

1 Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap

2 Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko og optimalisert tilførsel og utnyttelse av P i landbruket NFR-prosjekt (171580) Tore Krogstad (prosjektleder) og Gunnhild Riise Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Anne Falk Øgaard, Marianne Beckmann og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Innvirkning av klima på eutrofiering i grunne innsjøer 2 PhD prosjekt (april) Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB

3 Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering og optimalisert tilførsel og utnyttelse av P i landbruket Hovedmål: Identifisere områder med stor risiko for P tap til vassdrag Bidra til bærekraftig bruk av P i landbruket for å redusere eutrofiering Viktige resultater Jorda kan selv bidra med vesentlig P til plantene ved høye P-nivåer i jorda Gjødslingsnormer for gras og korn er vesentlig redusert ut i fra prinsippet om balansegjødsling 3

4 Årungen September

5 Målsetting om god økologisk status i alle vannforekomster innen 2015???? Eutrofiering en viktig utfordring i vannområder med mye landbruk Sammenheng mellom akkumulert P i jord og sedimenter og innsjøers næringsstatus sentralt P-lager som forsinker en forventet respons? Tilgjengelighet av bundet P for alger? Transport og akkumulering av P i innsjøsedimenter Eksterne og interne P-kilder Innvirkning av klima 5

6 Catchment area: 52 km2 Surface area lake: 2,3 % Agriculture: 53 % Forest: 34 % Settlement: 10 % 6

7 Kritiske P-AL nivåer i jord for utlekking av P? 7

8 Kritiske nivåer i jord for utvasking av P? P-Al nivå 5-7 regnet som tilstrekkelig for å oppnå optimale avlinger i gras og korn P-AL > 10 og P metningsgrad > % 8

9 9

10 Transport av P gjennom jordprofilet? 10

11 11

12 Anrikning av P i sedimenter? 12

13 13

14 ÅRUNGEN Catchment area: 52 km 2 Lake surface area : 1.2 km 2 Agriculture: 53 % Forest: 34 % Settlement: 10 % Max depth: 13 m Mean depth: 8 m Water retention time: 4.5 months 14

15 Phosphorus in Årungen: year to year variation Long term trend Total P 15

16 Phytoplankton biomass in Årungen: year-to-year variation Long term trend - phytoplankton 16

17 Effects of warming on phosphorus dynamic in lakes Change stratification in the lake (summer period) Increased annual load of P from land to the lake (winter period) 17

18 Effect of increased precipitation on phosphorus in lakes Increase runoff and input of nutrients to the lake Årungen,

19 Seasonal variation in phytoplankton composition 5-Dominant 4-Frequent 3-Usual 2-Seldom Dominance Phytoplankton Few 0 June July August September October November 19 Cyanophyceae Chlorophyceae Bacillariophyceae Cryptophyceae Dinophyceae Euglenophyceae

20 Cyanobacteria in Årungen Microcystis spp. Planktothrix sp. Anabaena sp. Aphanizomenon sp. 20

21 Further research The effect of climatic conditions on in-lake phosphorus dynamics The relationship between the lake phosphorus and lake primary production under different climatic conditions 21

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment

Detaljer

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie

Detaljer

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra RECOCA Annual Workshop 14-15 December, 2009 Denmark Quantification of retention from source emissions to river mouth Estimation of

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Presentasjon av masteoppgaven:

Presentasjon av masteoppgaven: Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Frogn kommunestyre 15.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING IPM-Rapport Nr, FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING Aleksandra T. Romarheim, Thomas Rohrlack, Johnny Kristiansen, Pål Brettum, Tore Krogstad og Gunnhild Riise

Detaljer

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Seasonality of factors limiting

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ås kommunestyre, 26.11.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak JOHANNES DEELSTRA, PER STÅLNACKE Bioforsk Soil and Environment Division, Norway. Innhold/temaer

Detaljer

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Effekt av arealbruk på karbonbinding Fagseminar 17-18.September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Arealbruk og karbon (C) C lageret C utveksling Utslipp Kilde: Woods Hole Research Center,

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR

GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR Ås, 25.november Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen i jord = P inn - P ut Gjennomsnitt

Detaljer

Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies

Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies Helcom workshop May 18, 2015 Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies Eva Skarbøvik & Per Stålnacke Bioforsk Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Detaljer

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?

Detaljer

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Statusrapport Steinsfjorden 10.09.2002

Statusrapport Steinsfjorden 10.09.2002 Statusrapport Steinsfjorden 1.9. På oppdrag for Hole og Ringerike kommuner NIVA,.1. Tone Jøran Oredalen 1 Fysiske og kjemiske variabler Prøvene ble tatt fra båt på hovedstasjonen den 1. september. Været

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy) Environmental sensitivity Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy) The lakes: Bracciano The lakes: Heimdalsvatn First step: model calibration (data of contamination following

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

By Bioforsk SEALINK Team

By Bioforsk SEALINK Team By Bioforsk SEALINK Team Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke SEALINK Meeting 16-17 September, 2009 Bioforsk Calibration period: 1 January, 1994 31 December, 1999 Validation period: 1 January,

Detaljer

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. SMÅSKALIGA BIOGASANLÄGGNINGAR Rune Bakke Høgskolen i Sørøst

Høgskolen i Sørøst-Norge. SMÅSKALIGA BIOGASANLÄGGNINGAR Rune Bakke Høgskolen i Sørøst SMÅSKALIGA BIOGASANLÄGGNINGAR Rune Bakke Høgskolen i Sørøst Småskala biogass Rune Bakke og Wenche Hennie Bergland Institutt for Prosess-, Energi- og Miljøteknologi, Biogas2020, oktober 2016 2 Biogasspotensial

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere

Detaljer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

The effects of change in climate and irrigation practice on the water resources in Kizilirmak River Basin, Turkey.

The effects of change in climate and irrigation practice on the water resources in Kizilirmak River Basin, Turkey. The effects of change in climate and irrigation practice on the water resources in Kizilirmak River Basin, Turkey Tor Haakon Bakken Case study Kizilirmak River Basin, Turkey Kizilirmak River Basin, Turkey

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

RAPPORT LNR Enkel overvåking av Bergesvatnet, Bømlo kommune, 2001

RAPPORT LNR Enkel overvåking av Bergesvatnet, Bømlo kommune, 2001 RAPPORT LNR 4474-02 Enkel overvåking av Bergesvatnet, Bømlo kommune, 2001 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks

Detaljer

Enkel overvaking av Bergesvatnet. Bømlo kommune 2002

Enkel overvaking av Bergesvatnet. Bømlo kommune 2002 Enkel overvaking av Bergesvatnet Bømlo kommune 2002 Føreord Bergesvatnet har gjennom dei seinare åra hatt ei negativ utvikling med omsyn til vasskvalitet. Dette har mellom anna ført til periodevise oppblømingar

Detaljer

Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier

Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier Sigrid Haande, NIVA Fagtreff i Vannforeningen, 11.05.2009 25. mai 2009 1 Innhold Toksinproduserende cyanobakterier

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Bioforsk Jord og Miljø

Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Jord og Miljø Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@bioforsk.no Tel: +47 404 80 233 9 mars 2010 IEA Bioenergy informasjonsmøte Norges Forskningsråd Mat Miljø - Muligheter Bioforsk Task 37 Energy

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke

Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke SWAT Workshop 20 May, 2009 Bioforsk, Ås, Norway In general To investigate the retention and distribution of water and inorganic N compounds in the aquatic

Detaljer

AKKUMULERING AV NÆRINGSSTOFFER OG SPORMETALLER I ÅRUNGENS SEDIMENTER SEDIMENTENES BETYDNING SOM FOSFORKILDE

AKKUMULERING AV NÆRINGSSTOFFER OG SPORMETALLER I ÅRUNGENS SEDIMENTER SEDIMENTENES BETYDNING SOM FOSFORKILDE IPM Rapport Nr. 2, 20100 AKKUMULERING AV NÆRINGSSTOFFER OG SPORMETALLER I ÅRUNGENS SEDIMENTER SEDIMENTENES BETYDNING SOM FOSFORKILDE Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle

Detaljer

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GIO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok.

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - GIO Land channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.9.2014-7.9.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 08.09.2014 Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012 SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Møtested: Møtetid: Referent: Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Stig Bell, Oppegård kommune SB Reidun

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

RAPPORT. Sammenstilling av lange tidsserier (1968 2013)

RAPPORT. Sammenstilling av lange tidsserier (1968 2013) RAPPORT RAPPORT L.NR. 6652-2014 (ENDELIG FORSIDE DESIGNES AV COPYCAT) Utvikling av vannkvalitet i Haldenvassdraget Sammenstilling av lange tidsserier (1968-2013) UTVIKLING AV VANNKVALITET I Paleolimnologiske

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10-11. mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD Fosfor P - er ein begrensa global

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Møtested: Møtetid: Referent: Neste møte: Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Anne-Marie Holtet, Ski

Detaljer

Systemutvikler/applikasjonsutvikler (2 stillinger) Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 1469657157. Dok.dato: 19.08.

Systemutvikler/applikasjonsutvikler (2 stillinger) Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 1469657157. Dok.dato: 19.08. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 20.8.2012-26.8.2012, Dokumenttype:,, Status: J, 27.08.2012 Svarbrev, søknad mottatt - Systemutvikler/applikasjonsutvikler (2 stillinger) Norsk institutt for

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Skogsdrift øker kvikksølvnivået Skogsdrift øker kvikksølvnivået i fisk Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Sigurd Rognerud, Markus Lindholm, NIVA Martin Kainz, Wasserkluster Lunz, Austria Aksel Granhus, Skog og Landskap

Detaljer

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle Svein Sundby, Sissel Rogne NORSK GEOFYSISK FORENINGS 100-års jubileum, Geilo, 20-22 september

Detaljer

Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer

Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer Marianne Bechmann 1, Tore Krogstad 2 og Anne Falk Øgaard 1 1 Bioforsk Jord og miljø, 2 Institutt for plante- og miljøvitenskap Innledning

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger

Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger Foto: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad Lange tidsserier. Overvåking og undersøkelser startet gjerne da problemer

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Organisering av arbeidet så langt videre utfordringer 19. November 2007 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Medlemskommuner Frogn, Nesodden,

Detaljer

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Tiltaksplan arbeidet Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget er med i første planperiode 2009-2015 1. Vesentlige vann- forvaltningsspørsmål Hvert vannområde har laget sin beskrivelse:

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Spennende planer for integrert vannforvaltning i Myanmar! Bente M. Wathne bente.wathne@niva.no

Spennende planer for integrert vannforvaltning i Myanmar! Bente M. Wathne bente.wathne@niva.no Spennende planer for integrert vannforvaltning i Myanmar! Internasjonal koordinator og seniorforsker Bente M. Wathne bente.wathne@niva.no Disposisjon Bakgrunn for miljøsamarbeid Myanmar Norge NIVAs basis

Detaljer

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Detaljer

Blågrønne alger i Haukelandsvatnet og Skeievatnet i Bergen kommune 15. september 2014 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2008

Blågrønne alger i Haukelandsvatnet og Skeievatnet i Bergen kommune 15. september 2014 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2008 R Blågrønne alger i Haukelandsvatnet og Skeievatnet i Bergen kommune 15. september 2014 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2008 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Blågrønne alger i Haukelandsvatnet

Detaljer

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter av redusert jordarbeiding Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet har vært å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Prosjektet omfatter flere delprosjekter, som spenner fra

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia

Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia Per Stålnacke (Bioforsk) med bidrag fra: Nils Vagstad, Johannes Deelstra, Sekhar Nagothu (Bioforsk) Haakon Thaulow

Detaljer

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande insekt Ørjan Totland Institutt for biologi Universitetet i Bergen Få studier på pollinering, enda færre på humler Pollinat* Bombus

Detaljer

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** *****

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** ***** Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.2.2015-22.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms

Detaljer

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Modellering av tarebiomasseproduksjon SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer