Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise
|
|
- Lucas Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise
3 Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre? 3
4 Universitetenes rolle Framskaffe ny kunnskap gjennom forskning som er: Grunnleggende Generell karakter Anvendes til mange formål Uavhenging Integritet Ikke et bestillingsverk Selvstendig Sakelig uenighet en forutsetning for framgang Kritisk Våge å sette spørsmål ved etablerte sannheter Åpen og tilgjengelig 4
5 Universitetenes rolle Undervisning utdanning av framtidas vannforskere og vannforvaltere Kandidatutdanning på ulike nivåer Bachelor Master Phd Hospitanter Etter og videreutdanning 5
6 Universitetenes rolle Samfunnsansvar Faglig innretning på studiet Holde studieprogrammene oppdatert i forhold till kunnskap som samfunnet trenger være i forkant Rekruttere personer med ferskvannskompetanse Formidling Meningsutveksling Premissleverandører 6
7 Dagens status Høyere utdanning i ferskvannsøkologi/limnologi UMB UiO Høyskolen i Telemark Høyskolen i Hedmark Høyere utdanning i biologi Øvrig UoH sektor med mat.nat. tilbud 7
8 Vanndirektivet Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling Undervisning med relevans for Vanndirektivet - IPM Bachelor Miljø og naturressurser (MINA) (Biologi, Plantevitenskap, Kjemi) Master Miljø og naturressurser (MINA) Miljøgifter og økotoksikologi Jord og miljø Geologi Limnologi og vannressurser Mål for utdanningen: Vise en helhetlig forståelse av biogeokjemiske prosesser knyttet til terrestriske og akvatiske miljøer Vise inngående kunnskaper om samspillet i naturen med spesiell vekt på forurensing og klimaendringer 8
9 Vanndirektivet Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling VANN200 Hydrologi: Kvantitativ hydrologi og terminologi, vannkjemi og strømningsmønster VANN210: Limnologi/ferskvannsøkologi Fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i ferskvann Stoffomsetning Bachelor emner Miljø og naturressurser VANN220: Vannressurser og vannforsyning Forvalting av vannressurser, forurensingskilder klassifisering av miljøkvalitet, drikkevann VANN211: Limnologiske metoder Feltarbeid, kjemiske analyser, ferskvannsundersøkelser 9
10 Vanndirektivet Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling VANN300 Vannforurensing I Sentrale vannforurensningsproblemer - årsak og effekt VANN301 Vannforurensing II Videreføring med vekt på tiltak 10
11 Veien videre? Samarbeid mellom UoH sektoren og Vannområder (PURA, Morsa ) Miljøinstitutter (NIVA, Bioforsk.) Direktorater (Klif, DN, NVE ) Masteroppgaver Forskningsprosjekter 11
12 Eksempler på PhD oppgaver med relevans for Vanndirektivet PhD: Romarheim Disentangling the effect of physical and chemical factors on phytoplankton dynamics in a highly eutrophic and turbid lake Pågående: Marcia Kyle, Lake sediments as chemical and biological archives 12
13 Eks. på masteroppgaver med relevans for Vanndirektivet Analyse av Årungens sedimenter i et grid på 100 x 100 m Rutsinda Johnson: Grain size distribution and clay mineralogy in eutrophic lake-sediments, case study Årungen Kristine Naas: Horizontal distribution of organic mater, nitrogen and sulfur in the sediments of an eutrophic lake; Årungen Torgeir Åstveit Reierstad: Phosphorus in eutrophic lake sediments A case study in Lake Årungen Sara Brækhus Zambon: Metals in the sediments of the eutrophic lake Årungen, Norway Horisontal distribution and association with clay 13
14 Eks. på masteroppgaver med relevans for Vanndirektivet 2013 Turid Snuggerud: Miljøstatus i Årungen studert ved Cs-137 datering og sedimentanalyser av karbon, nitrogen, fosfor, svovel, kobber, jern, mangan, sink og bly Oda Fosse: Reetablering av livet i Akerselva etter klorutslepp effektar på begroingsalgar og botndyr 2014 Betydningen av Østensjøvann for næringsstatus i Årungen Bestandsutvikling av vasspest i Årungen studert ved sedimentanalyser 14
15 På utkikk etter begroingsalger Innsamling av bunndyr Rødalgen- Batrachospermum-gelatinosum (oppstrøms og nedstrøms utslippspunktet for klor) 15
16 Veien videre? Nye biologiske metoder? Indikatororganismer en del av klassisk limnologi Klassifisering av innsjøtyper Bruk av spesifikke indikatororgansimer vs karakterisering av biodiversitet? Artsbegrepet? Visuell bestemmelse av arter vs genetiske metoder? Ulike fenotyper styrt av både abiotiske og biotiske faktorer (lys, predatorer med mer) Hva styrer utbredelsen av ulike arter? Hvorfor har vi plutselig fått en tilbakegang av mosdyr og vasspest i Årungen. 16
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerUtdanningsbehovene framover. Gunnhild Riise
Utdanningsbehovene framover Gunnhild Riise UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Utdanningsmål Helhetlig og økosystembasert forvaltning av vannressursene Kunnskaper Økosystemet, artskunnskap, hydrologiske
DetaljerSedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen
Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie
DetaljerÅRUNGENS TROFIUTVIKLING OG EKSPONERING FOR MILJØGIFTER
IPM-Rapport Nr. 2, 2013 ÅRUNGENS TROFIUTVIKLING OG EKSPONERING FOR MILJØGIFTER ENDRINGER MED TIDEN STUDERT VED SEDIMENTANALYSER Gunnhild Riise, Tore Krogstad og Thomas Rohrlack Institutt for plante- og
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerAKKUMULERING AV NÆRINGSSTOFFER OG SPORMETALLER I ÅRUNGENS SEDIMENTER SEDIMENTENES BETYDNING SOM FOSFORKILDE
IPM Rapport Nr. 2, 20100 AKKUMULERING AV NÆRINGSSTOFFER OG SPORMETALLER I ÅRUNGENS SEDIMENTER SEDIMENTENES BETYDNING SOM FOSFORKILDE Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle
DetaljerMaster. Miljø- og naturressurser (MINA)
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Master i Miljø- og naturressurser (MINA) H:studieplaner/2009_2010/Master MINA 01072009 MASTER i Miljø og naturressurser studieretning Miljøgifter og økotoksikologi
DetaljerBachelor. Miljø og naturressurser (B-MINA)
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Miljø og naturressurser (B-MINA) opptak 2009 K:/studieplaner/2009_10/ B-MINA studieplan 01.07_2009 Bachelor i Miljø og naturressurser (B-MINA), opptak
DetaljerLimnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Seasonality of factors limiting
DetaljerKan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerStatus for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA Sigrid Haande Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA - 14. Februar 2019 1 Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og
DetaljerTettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?
Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,
DetaljerPURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ås kommunestyre, 26.11.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerPrøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerVannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Organisering av arbeidet så langt videre utfordringer 19. November 2007 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Medlemskommuner Frogn, Nesodden,
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerLimnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i
DetaljerEnvironmental Monitoring and Nature Management in the Northern Oil and Gas Producing Regions - M.Sc. Degree Programme
Studieprogram M-MILNAT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Environmental Monitoring and Nature Management in the Northern Oil and Gas Producing Regions - M.Sc. Degree Programme Vekting: 120
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Frogn kommunestyre 15.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerInstitutt for Natur-, helse-og miljøvernfag Bø i Telemark
Institutt for Natur-, helse-og miljøvernfag Bø i Telemark Institutt for Natur-, helse-og miljøvernfag Gir utdanning i BA, M.sc og dr.scient På lavere grad er det to studieretninger Forurensing og miljø
DetaljerFinnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo
Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo Hva jeg skal snakke om: Behov for hydrogeologisk kompetanse Status av hydrogeologi-miljøet Utdanning av hydrogeologer
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
Detaljer3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM
3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for
DetaljerPURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET. Møte i rådmannskollegiet i Follo Anita Borge, prosjektleder
PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møte i rådmannskollegiet i Follo 18.10.2010 Anita Borge, prosjektleder PURA forhistorien 2000: EUs rammedirektiv for vannressurser: Vanndirektivet
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerVannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hva har vi som grunnlag for tiltaksanalysen og hva suppleres det med i 2008 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Tidligere arbeide Det foreligger
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerPh.d. i bedriftsøkonomi
NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige
DetaljerPh.d. i bedriftsøkonomi
NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige
DetaljerPURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Årungenelva. Foto: PURA PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Akershus fylkeskommune Avdeling for plan, næring og miljø 07.06.2017 Anita Borge vannområdeleder PURA Hovedpunkter:
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Til stede: Forfall: Prosjektgruppe PURA Anita Borge, prosjektleder og møteleder - Stig Bell, Oppegård kommune - SB
DetaljerModeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)
Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) TEOTIL, INCA muligheter og begrensninger Øyvind Kaste og John-Rune Selvik, NIVA 1 To eksempler på modeller i operativ bruk Overordnet karakterisering
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerMasterspesialiseriger innen LUN
1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering
DetaljerElvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret
DetaljerHva skjer med hydrologiutdannelsen etter kvalitetsreformen?
Hva skjer med hydrologiutdannelsen etter kvalitetsreformen? Nils-Otto Kitterød Universitetet i Oslo, nilsotto@geofysikk.uio.no ufhuf utvalget for hydrologisk utdanning og formidling Hva er hydrologi? Hydrologi
DetaljerPh.d.-programmet i miljøvitenskap, ved Institutt for miljøvitenskap (IMV), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
1 MILJØVITENSKAP For ph.d.-utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring
DetaljerThe University Centre in Svalbard (UNIS)
The University Centre in Svalbard (UNIS) Forskningsbasert undervisning i Arktis i dag og i fremtiden Prof. Frank Nilsen Acting managing director Photo: Nils Petter Dale FORMÅL Utdanne morgendagens arktiske
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerHvordan jobber vi i PURA?
PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Anita Borge, prosjektleder PURA (møteleder) Stig Bell, Oppegård kommune SB Arnt Øybekk, Ås kommune AØ Marie Fossum, Nesodden
DetaljerPh.d. i bedriftsøkonomi
NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord Universitetet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige
DetaljerVassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014
Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerBrukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no
Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Olle Morten Grini, SFT Oppdrag fra Miljøverndepartementet: Om kunnskapsinnsamling og formidling av helhetlig
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerPresentasjon av masteoppgaven:
Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerRapport fra tilsynssensor Høst 2008
UNIVERSITETET FOR MILJØ - OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR PLANTE - OG MILJØVITENSKAP PROF. GUNNHILD RIISE DIREKTE TLF 64965580 E-POST gunnhild.riise@umb.no DATO: 16.02.2009 Institutt for geofag, Universitetet
DetaljerNotat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008
Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan kommunisere tiltaksanalysen? Norsk vannforening, 26.11.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene
DetaljerForsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland
Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):
DetaljerVann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011
Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes
DetaljerEnvironmental Technology - Master of Science Degree Programme
Environmental Technology - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master of Science Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Engelsk Introduksjon UiS tilbyr to spesialiseringer
DetaljerVannområde Leira Nitelva arbeid og status
Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Karakteriseringsmøte Nitelva Skedsmo 25.05.11 Vannområde Leira Nitelva Tone Aasberg Foto: Tone Aasberg Kart: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vannområde Leira -
DetaljerHvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU
Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
DetaljerEnvironmental Technology - Master of Science Degree Programme
Environmental Technology - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og
DetaljerKlimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann
? Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann? 19. mars 2010 1 Innhold Fysiske styringsfaktorer Effekter på vannkvalitet Effekter på økologisk tilstand Effekter
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerLandbrukskontoret som vannforvalter
Landbrukskontoret som vannforvalter Av Svein Skøien Svein Skøyen er seniorrådgiveri Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Landbruksdrift
DetaljerOpptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
DetaljerDamtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
DetaljerUniversitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund
Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag 30 4 Undervisning: Årsstudium i biologi Bachelorprogram
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Til stede: Forfall: Prosjektgruppe PURA Anita Borge, prosjektleder - møteleder Stig Bell, Oppegård kommune - SB Arnt
DetaljerGlem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad
DetaljerKarakterisering i elver og innsjøer - veien videre
Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk
DetaljerOvervåking av norskekysten i forhold til vannforskriften
Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerFORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD
FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Møtested: Møtetid: Referent: Neste møte: Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Anne-Marie Holtet, Ski
DetaljerSTUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
DetaljerOvervåking som følge av Vannforskriften
Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert
DetaljerCAND.THEOL.-STUDIET (6-ÅRIG LØP) Kandidatundersøkelsen 2018 Svarprosent: 46% Antall besvarelser: 18 Programrapport
CAND.THEOL.-STUDIET (6-ÅRIG LØP) Kandidatundersøkelsen 218 Svarprosent: 4 Antall besvarelser: 18 Programrapport OM UNDERSØKELSEN Kandidatundersøkelsen Høsten 218 gjennomførte Universitetet i Oslo (UiO)
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerDisiplinutdanning vs profesjonsutdanning?
Disiplinutdanning vs profesjonsutdanning? Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna Snart ti år siden Stjernøutvalget «Tekna deler utvalgets uro for en utvikling som fører til at forskningsmiljøer blir
DetaljerERFARINGSMØTE PURA MORSA
ERFARINGSMØTE PURA MORSA 26.01.2011 Notater fra diskusjonene som fulgte hvert tema Merk: Hovedpunkter fra diskusjonene etter hvert tema er i enkelte tilfeller supplert med utfyllende bemerkninger fra deltakerne.
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Knut Bjørnskau, Ski kommune - KB Kjetil L. Jensen, Oslo kommune - KLJ Sveinung Lindland, Oppegård
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerUNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer
UNIS og MN, UiO Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer Målsetting MN-fakultetet ønsker å styrke samarbeidet med UNIS Sende flere studenter til UNIS, både på bachelor- og masternivå
DetaljerAnvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter
Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter Direktør Arne Bardalen Norsk institutt for skog og landskap SKI-seminar 24.5.2012 Skog og landskaps oppgaver > A. Nasjonale ressursundersøkelser
Detaljer