Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
|
|
- Marthe Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Seasonality of factors limiting algal growth in eutrophic lakes - light, temperature, particles b) En limnologisk oppgave av Østensjøvann, Ås c) Paleolimnological analyses historical archives of lake development d) Dannelse av metallnoduler i innsjøsedimenter p.g.a kalking II Vannkvalitet og klima a) Vannbalanse som verktøy for å kvantifisere forurensingstransport b) Hydrologiske variasjoner og transport av organisk materiale i innsjøer med ulik oppholdstid faktorer som bidrar til fargeøkning c) Variasjoner mellom nedbørfelt mht avrenning av organisk materiale d) Organisk materiale og akkumulering av svovel og kvikksølv i innsjøsedimenter e) Rekruttering av ørret i områder som tidligere har vært sterk forsuret f) Krypsiv et problem i vassdrag i Sør-Norge III Veiavrenning a) Veiavrenning og kobber innvirkning på primærproduksjon i innsjøer?
2 I Innsjøprosesser Overgjødling av innsjøer En av de store utfordringene nasjonalt såvel som internasjonalt er overgjødling av innsjøer. Her er det mulighet for å gjøre undersøkelser i vannforkomster i nærområde (se under), eller undersøkelser av mer regional karakter. Årungen: Årungen er en næringsrik innsjø i Ås kommune, hvor det er foreslått en rekke tiltak for å begrense tilførslene av næringssalter fra omkringliggende områder, bl.a sanering av avløpsnettet ved UMB. Videre fører omfattende landbruksaktivitet til stor avrenning av fosfor, nitrogen og partikler fra omkringliggende jorder, som bidrar til stor algevekst. For å nå miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 i følge Vannrammedirektivet (VRD), må vannkvaliteten bedres. Årungen er en relativt grunn innsjø (maks dyp 13,3 m) med relativt kort teoretisk oppholdstid. Stabiliteten av temperatursjiktingen om sommeren er sterkt avhengig av gjeldene klima, og viser store årlige variasjoner. Sirkulasjonsmønsteret innvirker på oksygenfordelingen som igjen er avgjørende for intern mobilisering av fosfor fra sedimentene. En bedre forståelse av klimaets innvirkning på temperatursjiktning/fordeling i innsjøen er sentralt ved gjennomføring av tiltak som skal bedre vannkvaliteten. Studenter som velger en oppgave i Årungen, vil bli en del av et fagteam, hvor flere ansatte ved IPM deltar, bla en PhD stipendiat. Oppgavene kan gjennomføres som Masteroppgaver (30 eller 60 studiepoeng) eller Bacheloroppgaver (krever noe justering). a) Seasonality of factors limiting algal growth in eutrophic lakes - light, nutrients, temperature Light, nutrients and temperature are factors determining the algal lake primary production. Great seasonality in primary production is observed during the growing season. Chl-a, oxygen, conductivity, ph and temperature are measured continuously at IPM, UMB. In addition sensors for turbidity (particles) can also be installed. The available data can be used as a background for several master-thesis such as: Seasonal variations in factors influencing primary production (Chl-a) Calibration of Chl-a mesurements How do organic matter, algae and suspended solids influence light conditions (different wave-length) and Secchi depth in lakes Nutrient avalability and primary production Depending on focus, field work in Lake Årungen will be a part of the Master-thesis. b) En limnologisk oppgave av Østensjøvann Østensjøvann er svært eutrof på grunn av høye fosforkonsentrasjoner i vannet med utvikling av blågrønnbakterier utover sommeren. Det er særlig slektene av Planktotrix, Anabena og Microcystis som har vært dominerende i denne innsjøen. Det kan virke som disse blågrønnbakteriene, og særlig Planktotrix, i stor grad utvikles i Østensjøvann for senere å fortsette utviklingen i Årungen. Betydningen av Østensjøvann for vannkvaliteten Årungen er viktig å få avklart i forbindelse med tiltakene som gjøres for å bedre vannkvaliteten i Årungenvassdraget. Østensjøvann med omliggende nedbørsfelt utgjør en stor arealandel av Årungenvassdraget, og Østensjøvannets evne til å holde tilbake forurensinger er blant annet avhengig av hydrologiske forhold i sommerperioden. Det er gjennomført en masteroppgave i denne vannforekomsten i 2013, et år hvor det var relativt lav vannføring i vekstperioden.
3 Sammenligning mot et år med et annet vannføringsregime, er derfor veldig relevant i forhold til: Østensjøvannets betydning som fangdam eller kilde for partikler og næringsstoffer i Årungen. Næringsstatus (trofigrad) i Østensjøvann sammenlignet med Årungen c) Paleolimnological analyses historical archives of lake development Norway is a land of many lakes with a wide variety of community and nutrient structures. For a number of lakes, monitoring of trophic status and watershed activity has been ongoing for many years. However, this is not the case for all lakes. Sedimentations in lakes are the results of the settling out of the lake contents over time. The goal of this project is to ask the question, is it possible to compare sedimentation cores with monitoring data and to reconstruct the history of the lake. For instance, one of the key species in monitoring water quality is the cyanobacterium, Planktothrix. Can we determine Planktothrix presence in sediment cores if it was found during lake monitoring. And, will the use of sediment cores allow us to understanding the historical trophic status and chemical composition in nonmonitored Norwegian lakes? The goal is to gather as much monitoring data as possible, from a wide variety of sources, and use these data to construct a set with which to compare information obtained from the sediment. One key to understanding a lake is to view it as a system that includes the surrounding land that encompasses the watershed for the lake. Watershed composition and land use, along with human activities in the catchment area will be an important aspect of this study. Focus on the analysis of the sediment cores will be to date the layers of the core using 137 Cs, to determine the fraction of inorganic to organic contents and what percentage of water content. Additional analysis of the cores will include specific chemical analysis as well as pigment analysis to assess how the cores compare with the monitoring data. Given the results, some DNA analysis might also be done. Interesting lakes to core would be those with a Planktothrix history such as: Hålandsvannet (Stavanger, collaboration with IRIS), Akersvannet (Vestfold, collaboration with NIVA), Helgetjernet (Ørje), and possibly some in western Norway. Kontaktpersoner (a,b og c): Gunnhild Riise (gunnhild.riise@umb.no), Thomas Rohrlack (thomas.rohrlack@umb.no), Nils-Otto Kitterød (nils-otto.kitterod@umb.no), Marcia Kyle (marcia.kyle@umb.no), Ståle Haaland (staale.haaland@umb.no), Pål Brettum (paal.brettum@niva.no) m. fl. d) Dannelse av metallnoduler i innsjøsedimenter p.g.a. kalking Det er funnet Fe/Mn-noduler (uregelmessige kulestrukturer) på sedimentoverflaten i kalkede innsjøer. Nodulene kan være opp til 1-3 cm i diameter, og sammensetningen er dominert av Fe og Mn. Etter et pilotprosjekt hvor nodulene ble oppdaget i to av fire innsjøer, er det gjennomført tilsvarende kartlegging i ytterligere 13 kalkede innsjøer, og i fem ble det påvist noduler. De kalkede innsjøene har trolig aldri hatt ph over 6,5, men det kan være tilfellet etter kalking, særlig på sedimentoverflaten hvor nodulene dannes. Det er kjent at Mn felles lettere ved ph>6,5-7. Metallutfelling etter kalking er kjent, men Fe/Mn-noduler av denne størrelsen er ikke
4 dokumentert fra verken kalkede eller andre norske innsjøer. Det er foreløpig ikke kjent om det er uønskede biologiske effekter knyttet til funnene, men undersøkelser høsten 2012 indikerer at dette ikke er tilfellet. Nodulenes overflate er imidlertid aktive i dynamikken til både løst organisk stoff og metaller, og utfellinger kan også skje på vannlevende dyr. Innsjøkalking er utbredt i deler av Norge, og det er viktig å klarlegge dannelsesmekanismer for disse metallutfellingene. Fokus må være på det fysisk-kjemiske miljøet i sedimentet der de dannes, i og med at metallutfellingene ikke har en homogen utbredelse i hver enkelt innsjø. Siden slike noduloverflater kan være viktige i omsetningen av organisk stoff og påvirke metalldynamikken i innsjøer, blant annet Hg, vil det også være viktig å klarlegge metallmobiliteten ved skiftende ph og red-oks forhold. Oppgaven vil skje i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) v7 Atle Hindar og Sigurd Rognerud. Kontaktperson: Gunnhild Riise (gunnhild.riise@umb.no). II Vannkvalitet og klima a) Romlig fordelt vannbalanse Problemstilling: Hvor nøyaktig kan vi beskrive vannbalansen- og massebalansen for norske innsjøer basert på informasjon fra offentlige databaser? Datakilder: NVEs digitale kart for vannbalanseberegninger; digitale terrengkart (25x25m); strømningsretningskart; GIS-kart (innsjø; elver og bekker); vannføringsmålinger. Tidsserier for måling av kjemiske parametre. Motivasjon: Offentlige etater produserer romlig fordelte data om avrenning (NVE); temperatur (met.no); topografi (Kartverket); samt kjemiske data som f.eks. kan si noe om forurensningsbelastningen for et punkt eller for et område. Felles for alle slike datakilder større eller mindre oppløsning og større eller mindre usikkerhet. Tanken er å undersøke hvordan slike åpne datakilder kan benyttes for å beskrive vann- og massebalansen i vassdrag og innsjøer hvor det ikke foreligger noen direkte målinger på forhånd. Hvordan kan slik informasjonen benyttes for å minke usikkerheten i de anslagene vi må gjøre for å beskrive miljøtilstanden i et vassdrag eller i en innsjø. Denne problemstillingen er aktuell i forbindelse med implementeringen av EUs vannrammedirektiv i norsk forvaltning. Samme metodikk blir også benyttet av Vegvesenet for å beregne hvor store mengder vegsalt som kan benyttes uten at det får alvorlige konsekvenser for vannforekomsten i avrenningsområdet til spesifiserte vegstrekninger. Liknende modellverktøy tas i bruk av NVE i forbindelse med flomvarslig og skredvarsling (Skaugen and Onoff, 2013). Det er også mulige anvendelser for dette hovedfagsarbeidet i Vegvesenet (NORWAT) og i vannforsyningssammenheng hvor problemstilligen er Naturlig Organsik Materiale i innsjøer (NOMiNOR). Aktuelle arbeidsoppgaver er: Feltarbeid for kartlegging av lokal vannbalanse (Rv4, Gran på Hadeland, NORWAT). Vannføringsmålinger fra utvalgte vannverk (NOMiNOR). Griddearbeid på GIS. Grunnvannsmodellering. Tidsserieanalyse av avrenningsdata. Enhetshydrogram
5 Bakgrunnskunnskap: Det er ønskelig med kjennskap til GIS-verktøy (ArcGIS el. lign) og ev. MATLAB (eller lignenede verktøy), men det er ingen forutsetning. Kontaktperson: Nils-Otto Kitterød b) Hydrologiske variasjoner og transport av organisk materiale og jern i innsjøer med ulik oppholdstid faktorer som bidrar til fargeøkning Årlige og sesongmessige variasjoner i temperatur og nedbør innvirker på det hydrologiske strømningsmønsteret som igjen kan innvirke på vannkvaliteten i innsjøer. Avrenning som strømmer igjennom øvre humussjikt, i perioder med mye nedbør og mettede forhold i jorda, kan ha en annen vannkjemisk sammensetning enn avrenning som strømmer gjennom dypere sjikt i jorda. Videre kan høy vannstand bidra til reduserende forhold i områder som drener direkte til innsjøen, og på den måten øke tilførselen av redoks-følsomme elementer (for eksempel Fe) som også påvirker fargen i innsjøen. I mange vannforekomster er det en relativt sett større økning i farge sammenlignet med organisk materiale. Årsaker til denne fargeøkningen og optiske forhold som endrer spredning av lys i den synlige delen av spekteret vil bli nærmere undersøkt. Kunnskaper om innsjøenes respons på hydrologiske endringer, er svært viktig for å skille ulike påvirkningsfaktorer, det være seg naturlige eller menneskeskapte. Den foreslåtte Masteroppgaven kan tilpasses ulike regioner/ naturtyper avhengig av masterstudentens interessefelt. Kontaktpersoner: Gunnhild Riise (gunnhild.riise@umb.no), m.fl.. c) Variasjoner mellom nedbørfelt mht avrenning av organisk materiale Organisk materiale er en viktig vannkvalitetskomponent, som kan påvirke lysforhold, ph, stoffkonsentrasjon, sirkulasjonsforhold, med mer, i innsjøer. Det er derimot store forskjeller mellom nedbørfelt mht i hvilke konsentrasjoner og av hvilken kvalitet det organiske materiale lekker ut fra jordsmonn til bekker, elver og innsjøer. Det vil være store forskjeller i vannkvaliteten i en tilførselsbekk gjennom året, grunnet variasjon i hydrologi, produksjon, dreneringsmønster, osv (jf forslag til Masteroppgave (b) beskrevet over). Denne Masteroppgaven fokuserer hovedsakelig på forskjeller mellom nedbørfelt mht utlekking av naturlig organisk materiale fra jordsmonn til bekker. Det vil bli lagt ut loggere av vannkvalitetsparametere i bekker, både på Sør- og Østlandet, samt analyse av vannprøver på laboratorium. Oppgaven tar i bruk GIS i karakterisering av nedbørfelt. Oppgaven gjøres i et samarbeid mellom UMB og Bioforsk. Kontaktpersoner: Ståle Haaland (staale.haaland@umb.no), m fl. d) Organisk materiale og akkumulering av svovel og kvikksølv i innsjøsedimenter Antropogene avsetninger fra atmosfæren er viktig kilder for svovel og kvikksølv i ferskvann. I tillegg er bidrag fra sjøsalter viktig for svovel. Både svovel og kvikksølv bindes i det øverste humussjiktet. Ved utvasking av organisk materiale fra humussjiktet, kan svovel og kvikksølv følge med ut i vann og vassdrag og eventuelt akkumuleres i sedimentene sammen med organisk materiale. Organisk materiale kan følgelig ha stor innvirkning på mobilitet og akkumulering av disse elementene. I de senere år har avrenningen av organisk materiale økt i boreale skogsområder, mens den antropogene avsetningen av svovel og kvikksølv er sterkt redusert. Organisk materiale kan imidlertid føre med seg Hg som er akkumulert i nedbørsfeltet ut i innsjøene. Viktig å avklare hvordan avrenningen av organisk materiale, svovel og kvikksølv varierer med tiden, og en eventuell sammenheng mellom disse tre
6 elementene. En del av kvikksølvet som tilføres innsjøene metyleres av svovelreduserende bakterier i innsjøsedimentet. Mengden organisk materiale i vannmassene synes å innvirke på akkumulering av kvikksølv i næringskjeden. Videre er det i norsk sammenheng, spesielt sørøstnorske innsjøer med mye organisk materiale og de største avsetningene av kvikksølv som viser de høysete kvikksølvkonsentrasjonene i fisk. I den foreslåtte masteroppgaven vil mengden av svovel og kvikksølv som er akkumulert i innsjøsedimenter bestemmes, og om nivåene av disse elementene er relatert til organisk karbon. Oppgaven krever at studenten har et nødvendig grunnlag i analytisk kjemi. Kontaktpersoner: Gunnhild Riise (gunnhild.riise@umb.no), m fl. e) Rekruttering av ørret i områder som tidligere har vært sterk forsuret Nedbørkvaliteten over Sør-Norge har nå en kvalitet mht sure komponenter som kan sammenlignes med det vi hadde før 2. verdenskrig. Det har vært en dramatisk reduksjon av sulfat i den atmosfæriske deposisjonen siden midt på 1970-tallet. Vi vet mye om konsekvensene av sur nedbørs effekt på jordsmonn og vann og vassdrag. I dag er fisken på vei tilbake i bekker og innsjøer i Sør-Norge, samtidig som ph øker, konsentrasjonen av giftige komponenter som aluminiumkomplekser reduseres og konsentrasjonen av organisk materiale (humusstoffer) øker. Oppgaven tar for seg utvalgte vassdrag på Sør-Vest Norge. Det skal kartlegges rekruttering av ørret i områder med ulike nedbørfeltkarakteristika og vannkvalitet. Oppgaven innebærer elfiske i felt, innhenting og analyse av vannprøver, samt bruk av GIS i karakterisering av nedbørfelt. Kjennskap til akvatisk økologi er en fordel. Oppgaven gjøres i et samarbeid mellom UMB og Bioforsk. Oppgaven vil tilpasses 2 studenter. Kontaktperson: Ståle Haaland (staale.haaland@umb.no), m fl. f) Krypsiv et problem i vassdrag i Sør-Norge Vekst av krypsiv (Juncus sp.) er et stort problem i flere vassdrag i Sør-Norge. Det er fremlagt en rekke teorier vedrørende utbredelse av krypsiv, der faktorer som menneskelige inngrep i vannforekomster via kalking og regulering ofte har blitt diskutert. Denne Masteroppgaven tar sikte på å undersøke den naturlige utbredelsen av krypsiv. Oppgaven vil fokusere på hvilke faktorer som her påvirker vekst av planten. Organisk materiale som påvirker både lys- og phforhold i innsjøene vil bli undersøkt spesielt. Oppgaven innebærer kartlegging av krypsiv i felt, innhenting og analyse av vannprøver, samt bruk av GIS i karakterisering av nedbørfelt. Kjennskap til akvatisk økologi er en fordel. Oppgaven gjøres i et samarbeid mellom UMB og Bioforsk. Kontaktperson: Ståle Haaland (staale.haaland@umb.no), m fl. III Veiavrenning
7 a) Veiavrenning og kobber innvirkning på primærproduksjon i innsjøer? Flere veinære innsjøer viser forhøyede konsentrasjoner av kobber (Cu), et tungmetall som kan være svært giftig for flere primærprodusenter (bl.a Cyanobakterier). Flere variable påvirker både mobilitet og toksisitet av Cu, bl.a. ph og organisk materiale. I denne oppgaven er det flere mulige problemstillinger slik som: - mobilitet av Cu i tilknytning til veiavrenning - sesongmessige variasjoner i Cu og invirkning på primærproduksjon Oppgaven vil formuleres i samarbeid med Statens vegvesen. Kontaktpersoner: Thomas Rohrlack (thomas.rohrlack@umb.no), Gunnhild Riise (gunnhild.riise@umb.no) m.fl.
Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerVanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise
Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?
DetaljerI Innsjøprosesser Overgjødling av innsjøer Årungen: a) Utvikling av vasspest i Årungen studert vha DNA analyser i sedimenter
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) Innhold I Innsjøprosesser a) Utvikling av vasspest i Årungen
DetaljerPresentasjon av masteoppgaven:
Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara
DetaljerSedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen
Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie
DetaljerMålsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:
Kort sammendrag av de viktigste resultatene i Sergii Shyika, 2017 «Long-term development in Lake Øyeren studied by paleolimnological method» Master Thesis - NMBU Gunnhild Riise og Thomas Rohrlack Fakultet
DetaljerPaleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland
Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland Prosjektets formål Å rekonstruere Hersjøens utvikling siden omtrent 1800 Å vurdere om mulige variasjoner i algemengden skyldes
DetaljerFem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010
Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerKlimaendring og vannkvalitet
Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerEUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse
EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerDevelopment of the Norwegian WFD classification system for eutrophication
Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerKan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerMiljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer
Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
DetaljerRomeriksporten. Lutvannsbekken. En foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet.
Romeriksporten Lutvannsbekken. En foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet. 2 NIVA 3892-98 Sammendrag NIVA har gjort en foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet i Lutvannsbekken. Dersom
DetaljerPå søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord
På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerStatus for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA Sigrid Haande Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA - 14. Februar 2019 1 Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING
IPM-Rapport Nr, FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING Aleksandra T. Romarheim, Thomas Rohrlack, Johnny Kristiansen, Pål Brettum, Tore Krogstad og Gunnhild Riise
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerSFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.
Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI2034 - Community ecology - Faglig kontakt under eksamen/contact person/subject
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerHvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap
Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes utfiske Østensjøvannet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Fordragets formål er ikke
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerRetention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds
Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Atle Hauge Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research What
DetaljerRegnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerOppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.
TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerUtvasking av fosfor fra organisk jord
Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk
DetaljerForsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland
Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerForvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( )
Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP (2002-06) Odd Terje Sandlund NINA Vassdragsseminaret 2007, 12.-13. november Det strategiske instituttprogrammet (SIP) Nedbørfeltorientert
DetaljerDrikkevannskvalitet i perioden
Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013 Våsjøen Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41
DetaljerNotat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008
Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:
DetaljerGEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd
GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerHONSEL process monitoring
6 DMSD has stood for process monitoring in fastening technology for more than 25 years. HONSEL re- rivet processing back in 990. DMSD 2G has been continuously improved and optimised since this time. All
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212
R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerNorske tilførsler av næringssalter til nordlige Skagerrak trender og kilder
Norske tilførsler av næringssalter til nordlige Skagerrak trender og kilder M Walday & JR Selvik, NIVA River basins Høyfjellsområder, store skogarealer og de produktive jordbruksarealene under «marin grense».
DetaljerSak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder
NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer
DetaljerDynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27
Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins
DetaljerKarbonlagring i terrestriske økosystemer
Karbonlagring i terrestriske økosystemer hvilken rolle spiller bekker og innsjøer? Heleen de Wit SIS seminar Heleen de Wit 1 Globalt karbonkretsløp Globale CO2 utslipp Hvor havner utslippene? Land Atmosfære
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerEndelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
DetaljerOvervåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
DetaljerExamination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)
Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination
DetaljerVassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014
Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette
DetaljerDatabases 1. Extended Relational Algebra
Databases 1 Extended Relational Algebra Relational Algebra What is an Algebra? Mathematical system consisting of: Operands --- variables or values from which new values can be constructed. Operators ---
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerOVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerPublic roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no
Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Jubileumsåret 2011 Der Internasjonale Kjemiåret Vise at kjemifaget er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember
DetaljerOppgave. føden)? i tråd med
Oppgaver Sigurd Skogestad, Eksamen septek 16. des. 2013 Oppgave 2. Destillasjon En destillasjonskolonne har 7 teoretiske trinn (koker + 3 ideelle plater under føden + 2 ideellee plater over føden + partielll
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerDen som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)
Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerKalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder
Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.
DetaljerKlima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen Helene Frigstad 1,2, Guri S. Andersen 1, Hilde C. Trannum 1,2,3, Lars- Johan Naustvoll 4, Øyvind
DetaljerNedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
Detaljer