EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

Transkript

1 EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

2 Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet videre

3 Bakgrunn Målet med Vannforskriften er å fremskaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannforekomster. Mål for grunnvann Minst god kjemisk og kvantitativ tilstand God kvantitativ tilstand Ingen senkning av grvst. over tid (flere år) uttak <= grunnvannsfornyelse Uttak medfører heller ikke: Kjemiske endringer, påvirkning av nærliggende økosystemer (akvatiske/terrestriske) God kjemisk tilstand Grenseverdier ulike forurensingskomponenter

4 Karakterisering For hver vannforekomst innhenting av data om: Naturforhold Påvirkninger Påvirkningsanalyse Gradering av påvirkninger og effekter på vannmiljø Dagens miljøtilstand Miljøtilstand god eller dårlig Risikovurdering Vurdering av om menneskeskapte påvirkninger gjør om vannforekomsten er i risiko for måloppnåelse eller ikke Siden en mangler målinger påvirkning/tilstand er vurderingene skjønnsbasert

5 Utgangspunkt for arbeidet (Feb 11)

6 Utgangspunkt metodikk Sårbarhets-vurdering Hvor raskt og alvorlig påvirkes grunnvannet av en uønsket hendelse Tid før en forurensing når grunnvannet Jordas evne til å holde en forurensing tilbake Påvirknings-analyse Kjente påvirkningsfaktorer ( avvik fra naturtilstanden ) Grad av påvirkning

7 Sårbarhet: DRASTIC (Aller et al 1987) D = Depth to water table R = net Recharge A = Aquifer media S = Soil media T = Topography I = Impact of vadose zone C = hydraulic Conductivity of aquifer Sårbarhetsindeks = 5D + 4R + 3A + 2S + 1T + 5I + 3C Tall foran = vekt Hver faktor (bokstav) varierer fra 1-10.

8 Avsetningstyper

9 Nedbør Avrenning Temperatur

10 Påvirkningsanalyse

11 Utgangspunkt påvirkningsanalyse Type påvirkning (Hilmo 2007*) Klassifisert (0-3) etter antall forekomster Flyplass Avfallsdeponi Grusuttak Klassifisert etter arealandel i 4 klasser Tettbygd areal Dyrka mark Trafikk Trafikk (lengde pr arealenhet) Sum av klassifiseringsverdiene brukt som indikator Ny tilnærming: sum(vekter x areal)/totalareal = indeks *Forslag til Stasjonsnett for trendovervåking av grunnvann korrigert versjon

12 Tilgjengelige data Hva har vi av informasjon? ( Tolkning ) Løsmassekart/GRANADA (NGU) Arealtypekart/Jordsmonnkart (NISL, UMB) Topografiske kart (Statens kartverk/nve) NVE-atlas Klif (Forurensingsdatabase) Statens Vegvesen (Trafikktetthet, salting) Mattilsynet (målinger ved vannverk (?)) Hva mangler vi av informasjon? ( Målinger ) Kjemiske analysedata Hydrogeologisk beskrivelse (kun for noen få forekomster NGU) Grunnvannsdyp, tekstur, ledningsevne, kjemi

13 Ny vurdering Vekter de forskjellige påvirkninger Regner ut vektet areal for hver påvirkningsklasse Summerer Dividerer med totalareal for forekomsten Sitter igjen med en arealindeks Arealindeks = (1xTrafikk *) + 5xFlyplass + 2,5*Deponi + 1,5*Grustak + 2*Industri + 1,5*Tettbygd strøk + 1*Dyrka mark)/totalareal *) Europavei vektes med 1,5

14 Eksempel arealindeks

15 Foreløpig manuell tolkning Ny vurdering God (grønn) 1 SumIndeks < 0.6 Trolig god men sjekkes (lysegul) 2 Sumindeks < 0.6 men forurenset grunn Sumindeks nær 0.6 mye annen aktivitet enn landbruk Må sjekkes (oransje) 3 Sumindeks nær 0.6 med forurenset grunn Dårlig (rød) 4 Høy sumindeks (skal sjekkes nærmere) før endelig klasseinndeling Annet (rød) 99 Skeptisk til forekomst (stor andel fyllmasser, bart fjell)

16

17

18 Noen resultater - tilstand

19 NVE s arbeid videre Øke kunnskap om kvantitativ status LGN-stasjoner (65) EU s grunnvannsforekomster (4723 km 2 ) Rapport over metodikk utarbeides etter tilbakemeldinger fra Vannregions-myndighet Behjelpelig med valg av steder for overvåking (NVE/NGU) Videreutvikling av sårbarhetsvurdering Enkle modeller for dyp til grunnvann på grunnlag av topografiske data

20 Takk for oppmerksomheten!!