Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( )

Transkript

1 Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( ) Odd Terje Sandlund NINA Vassdragsseminaret 2007, november

2 Det strategiske instituttprogrammet (SIP) Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag Deltakere: Fire av instituttene innen Miljøalliansen NIBR, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og Miljø. Koordineringsgruppe: Odd Terje Sandlund, NINA Sissel Hovik, NIBR, John Rune Selvik, NIVA Lillian Øygarden, Bioforsk Jord & miljø

3 Finansiering Strategiske instituttprogram(sip)-midler fra Basisbevilgningsutvalget i NFR Tillegg: Andre programmer i NFR Forsvarsbygg Statens vegvesen Statens landbruksforvaltning

4

5 Målsetninger: å bedre forståelsen av sammenhenger mellom de biologiske prosessene i store, komplekse nedbørfelt, og de inngrep og påvirkninger slike systemer utsettes for gjennom ulike typer bruk og utnyttelse å bedre kunnskapen om brukernes miljøkrav og de brukerkonflikter dette kan gi i de store vassdragene åvære kompetansebyggende i forhold til de utfordringer som ligger i implementering av EUs Rammedirektiv for vann i Norge å foreslå tiltak og tilpasninger i forvaltningen for å oppnå en mer bærekraftig utvikling og en mer økosystemorientert forvaltning av store, komplekse vassdrag

6 Hovedtemaer: Elvesletter, er i Norge en lite utbredt naturtype, der oppdyrking, bygging av veier, jernbane, industri og boliger har ført til tap og forringelse av områdene. Reguleringsdammer, lokale og regionale effekter på elveøkosystemet. Diffuse kilder, kontroll med og tiltak mot diffuse kilder til forurensning i vassdraget. Romlig skalering av data, hva slags forhold er det mellom detalj og helhet?

7

8

9 Reguleringsdammer Elvene er kontinuerlige økosystemer Reguleringsdammer fører til fragmentering Lokale og regionale effekter Lokal: endring fra rennende vann til mer eller mindre innsjølignende økosystem Lokal/regional: endring i materialtransport Regional: barriere mot fiskevandringer sammenbrudd i den vandrende del av enkelte artsbestander

10 Reguleringsdammer Studielokalitet: Løpsjøen i Søndre Rena (elvekraftverk) Lokalt Endring av økosystem fra elv til grunn innsjø Endring av fauna og flora Vegetasjon artsrik inkl. sjeldne arter regional hotspot Bunndyr (fra elve- til innsjøarter) Fisk ( ørret, harr; + gjedde, abbor, mort) Fugl mange arter vannfugl regional hotspot SMVF godt (~ maksimalt?) økologisk potensiale

11

12 Reguleringsdammer Regionalt liten endring unntatt mht fiskevandringer Vandringshinder for fisk: Barriere mot oppstrøms vandring (også med fisketrapp) Predasjon på nedvandrende ungfisk fra gjedde, abbor etc. Oppstrøms og nedstrøms elv: SMVF hvor mye betyr fravær av vandrende fisk?

13

14 Diffuse kilder Konstruerte våtmarker Rensedammer for avrenning fra veg Bruk av naturlig forekommende isotoper i vann og jord for å studere ulike nedbørfeltprosesser

15 Diffuse kilder Konstruerte våtmarker Våtmarksfiltrene fjernet % av tilført algetilgjengelig fosfor Retensjon av både total-fosfor og total-nitrogen varierer fra år til år, trolig pga hydraulisk belastning Retensjon av plantevernmidler i anlegget varierer mellom 15 og 41 % Retensjon av leirpartikler mellom 35 og 76 %

16 Diffuse kilder Rensedammer for avrenning fra veg Avrenning tilført de undersøkte rensedammene utgjorde % av nedbøren som falt på vegstrekningen (mindre enn ventet) Vann tidvis meget sterkt forurenset med metallene kobber, sink og nikkel samt næringsstoffene fosfor og nitrogen Slam i rensedammene hadde høyt innhold av tunge oljekomponenter Vegsalt førte til saltsjikting i rensedammene

17 Diffuse kilder Bruk av naturlig forekommende isotoper i vann og jord for å studere ulike nedbørfeltprosesser Kombinert analyse av hydrogen- og oksygenisotoper kan gi ny informasjon om strømningsveger i små nedbørfelt Analyse av N- og O-isotoper i nitrat kan være et nyttig hjelpemiddel for å spore diffuse kilder til nitratinnholdet i landbruksbekker Isotopen 7 Be (beryllium) i jordpartikler muliggjør sporing av kildematerialet til partikkeltransport

18 Romlig skalering av data Å overføre observert eller beregnet informasjon fra én skala til en annen skala, gjerne fra én skala med en liten utstrekning (punkt) opp til en skala med en større romlig utstrekning.

19

20 Romlig skalering Nedbørfeltbasert modellering - studieområder slås sammen til relativt homogene enheter, slik at de parameterne som brukes i modellen kan antas å variere lite innenfor hver av disse enhetene. Representativ utvelgelse - statistisk utvelgelse av representative lokaliteter i det aktuelle vassdraget eller nedbørfeltet, fulgt av detaljstudier på de utvalgte lokalitetene. Begge metodene er avhengige av kjennskap til de områder man studerer.

21 Romlig skalering Kartbaserte metoder - data/informasjon innhentet gjennom detaljundersøkelser i punkt eller små områder kombinert med kartbaserte data med dekning for hele det arealet vi ønsker å behandle som en enhet Egnet oppskaleringsmetode vil variere med den typen prosess eller informasjon vi vil analysere. Felles utgangspunkt er analyse av data for å bestemme likhet og representativitet.

22 Romlig skalering Eksempler behandlet i prosjektet: Nedbørfeltbaserte modeller for kvantifisering av fosfor-tilførsler Romlig variabilitet i nedbørfelt og effekter på vann og stofftransport Elvesletter i Glommas nedbørfelt Hvor like eller ulike er delnedbørfeltene til Glomma?

23 Erfaring med SIP-modellen Gir muligheter til langsiktig arbeid med strategisk viktige temaer Har utviklet kompetanse hos NINA og de andre instituttenes på forskning om vassdragsforvaltning (f eks mht VRD) Omfang og resultater avhengig av at annen finansiering kommer i tillegg til SIP-midlene SIP må ikke betraktes som erstatning for annen forvaltningsrelevant FoU, men som et tillegg og mulighet til å skape synergier

24 O.T.Sandlund Takk for oppmerksomheten!