Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?"

Transkript

1 Miljøvernkonferansen 2016, Vann fra fjell til fjord, Trondheim mai Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre? Jon Museth (NINA)

2 Naturlig dynamikk? NRK Nyheter 23. mai 2016 Østlendingen, 23. mai 2016

3 Agenda Er «økosystemtjenester» relevant ved forvaltning av vann og vassdrag spesielt fokus på avbøting av og tilpasning til klimaendringer Hvorfor er de mest dynamiske vassdragsmiljøene våre (les: deltaer og elvesletter) så artsrike? Forvaltningsmessige ufordringer

4 Definisjon økystemtjenster Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Fysiske goder Ikke-fysiske tjenester Biologisk mangfold er et vesentlig element for alle naturgoder Naturen gir oss store verdier Billig å «overforbruke» natur Verdien av naturens goder må være synlige for alle som fatter beslutninger

5 Økosystemtjenester er et samlebegrep for alle de grunnleggende goder som naturen forsyner oss med, og som vi ofte har en tendens til å ta for gitt. Det teoretiske rammeverket understreker sammenhengen mellom økosystemer, dets bestanddeler og menneskevelferd.

6 Økosystemtjenester på dagsorden FN 2005: Millenium ecosystem assessment (MA) Hovedfunn: 15 av klodens 24 definerte økosystemtjenester i tilbakegang. EU 2008: The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB)

7 7

8 Økosystemtjenester og klimaendringer Naturens kapasitet til å motvirke eller redusere økningen i globale klimagassutslipp (GHG-utslipp) Sammenhengen mellom naturens evne til å virke som en buffer, og motstå negative konsekvenser av klimatiske ytterligheter, f.eks. flom og erosjon.

9 Elvesletter og deltaområder viktige økoystemtjeneste-leverandører «Områder som periodevis blir oversvømmet av vann fra elver, innsjøer og/eller ved direkte nedbør eller grunnvann (Junk et al. 1989) -> dynamiske økosystemer = arsrike Photos: Børre K. Dervo

10 Norske elvedeltaer er truede habitater (som situasjonen globalt) Den naturlige vannføringen er endret Norge er den største vannkraftprodusenten i Europa: 25 % av Europas totale produksjon, 70 % av de største vassdragene og 33 % av overflatearealet er påvirket Tap av lateral konnektivitet Veger, jernbane og fysiske flomtiltak (forbygninger) Tap av areal Landbruk, boligbygging (!) og utvikling av industri

11 Status elvedeltaer > 0,25 km 2 i Norge, Johnsen et al River basin districts Freshwater river delta Brackish water Within protected watercourses Natural reserve (partly or fully) Included in Ramsar Degree of influence Glomma Vest-Viken Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Lightly Moderat. Heavily Møre og Romsdal Trønderlag Nordland Troms Finnmark Total

12 I tillegg til de 250 deltaene i databasen er 40 deltaer ikke inkludert fordi de har mistet sin økologiske funksjon som deltaområde 5/26/

13 Elvesletta på Ringebu Ca. 60 % reduksjon i arealet av intakt elveslette siden 1985

14 Viktig leverandør av økosystemtjenesten «Naturlig flomdemping» Økt fokus internasjonalt på «naturlig flomdemping» - stedet for fysiske flomforbygningstiltak Fokus på hele nedbørfeltet (inkl. skog, myr) Gudbrandsdalslågen 2013, Kilde NRK Men kanskje lett for meg å si.

15 Sidelelvene skaper de største problemene Dramatisk situasjon i Gudbrandsdalen ved Kvam i juni 2011 Større skader pga. av høyere vannhastighet i bratte li-sider Vanlig løsning:

16 Eksempel på ikke-strukturelle flomreguleringer Charles river (Boston) Myndighetene kjøpt opp rettigheter til våtmarksområder med elvesletter i øvre del 3500 hektar med lagringskapasitet på 60 millioner m 3 vann 10% av kostandene til det opprinnelige prosjektet som inkluderte fysiske flomtiltak Det er også beregnet at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å heller betale bønder erstatning ved flommer enn på bygge ytterligere flomvern i Gudbrandsdalen (Barton og Dervo 2012)

17 Utfordring Elvesletter er «hotspots» for biologisk mangfold (pga. av regelmessige oversvømmelser) & leverandør av økoystemtjenesten «naturlig flomdemping», men er også produktiv landbruksjord, lette å bebygge (boliger + industri) og har ofte tung infrastruktur (veg/e6 + jernbane) produserer mye mygg.

18 Moderat «forstyrrelse» er positivt for biologisk mangfold Schartau et al. 2007

19 Intakte og dynamiske elver: Habitatvariasjon i tid og rom Viktig for å ta vare på komplekse fiskesamfunn

20 Evjer/flomløp Hovedløp

21 En annen ytterlighet i samme elv I tillegg til redusert vanndekt areal: Stabil vannføring fører til gradvis forringelse av habitatet Tradisjonell kraftutbygging endrer den naturlige dynamikken i elver

22 Fisk lever i vann og i sediment.

23 Vassdragsregulering og forbygning/kanalisering forandrer sediment Finsediment Silting og mangelnde og groingdynamikk av alger og mose Armeringslag

24 «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» Et resultat av hundreårig forskning på laks (siste 50 år omfattende i regulerte elver) Tverrfaglig samarbeid i de senere år mellom biologer, hydrologer, ingeniører m.fl. Viktig budskap: Noe av den naturlig dynamikken i regulerte elver må gjenskapes

25 Byggeklossmetoden - laks Vannføring (m (m /s 3 /s) ) Jan Vinteroverlevelse Feb Mars April Utvandring Vekst Mai Juni Oppvandring/fiske Juli Aug Sept Gyting/eggoverlevelse Okt Nov Des

26 Konklusjon Vassdrag er viktige leverandører av økosystemtjenester, hvorav naturlig flomdemping er en. Strukturelle vs. ikke strukturelle flomtiltak er nok ikke et spørsmål om «enten eller» men «både og» Klimaendringen vil kreve at vi i større grad har en nedbørfeltorientert tilnærming til flomvern (inkl. myr- og skogsrestaurering).

27 Mennesket har en tendens til å «søke stabilitet», men dynamikk er bra og flommer er ikke farlig for naturen.

28 Takk for oppmerksomheten! (foto: B. Dervo)

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet

Detaljer

Norges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress

Norges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress Norges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsseminar, 16. april 2013 Statssekretær Ellen Øseth, Miljøverndepartementet

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen. juli Vegtrafikkindeksen 2010 juli Vegtrafikkindeksen juli 2010 Det var 0,2 mindre trafikk i juli 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. november

Vegtrafikkindeksen. november Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven under lupen SABIMA og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim,12.3.2014 Stein Lier-Hansen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

juni Vegtrafikkindeksen

juni Vegtrafikkindeksen juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen 2010 september Vegtrafikkindeksen september 2010 Det var 1,9 meir trafikk i september 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen november 2017

Vegtrafikkindeksen november 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med

Detaljer

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. februar

Vegtrafikkindeksen. februar Vegtrafikkindeksen 2011 februar Vegtrafikkindeksen februar 2011 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,4. Det var 2,6 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. årsindeks

Vegtrafikkindeksen. årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 Det var 1,1 meir trafikk i 2010 enn i 2009. Trafikkveksten i 2010 var for lette kjøretøy og 1,9 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen 2010 mars Vegtrafikkindeksen mars 2010 Det var 1,3 meir trafikk i mars 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,7. Det var 1,3 trafikkauke med lette

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. oktober

Vegtrafikkindeksen. oktober Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2011 april Vegtrafikkindeksen april 2011 Det var 0,3 meir trafikk i april 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette

Detaljer

september Vegtrafikkindeksen

september Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

juli Vegtrafikkindeksen

juli Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4. Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2010 april Vegtrafikkindeksen april 2010 Det var 0,7 meir trafikk i april 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen februar 2017

Vegtrafikkindeksen februar 2017 Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Vegtrafikkindeksen januar 2017

Vegtrafikkindeksen januar 2017 Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Risiko miljøtilstand 2021?

Risiko miljøtilstand 2021? Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Årsindeks

Vegtrafikkindeksen. Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Det var 1,5 meir trafikk i 2011 enn i 2010. Trafikken med lette kjøretøy auka med 1,3, mens trafikken med tunge kjøretøy auka med 2,9. Trafikkauken

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen september 2017

Vegtrafikkindeksen september 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen september 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2017 Det var 0,3 % mindre trafikk i september 2017 enn i september

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( )

Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( ) Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP (2002-06) Odd Terje Sandlund NINA Vassdragsseminaret 2007, 12.-13. november Det strategiske instituttprogrammet (SIP) Nedbørfeltorientert

Detaljer

Vegtrafikkindeksen april 2017

Vegtrafikkindeksen april 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen april 2017 Kjell Wold Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen april 2017 Det var 5,0 % mindre trafikk i april 2017 enn i april 2016. Utviklinga

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi

Detaljer

Vegtrafikkindeksen august 2017

Vegtrafikkindeksen august 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.

Detaljer

Vegtrafikkindeksen juni 2017

Vegtrafikkindeksen juni 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga

Detaljer

Vegtrafikkindeksen mars 2017

Vegtrafikkindeksen mars 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga

Detaljer

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media 22.01.17 Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Tilgang og bruk av digitalt radioutstyr fra DigitalRadioUndersøkelsen (DRU) 3. De offisielle

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser

Detaljer

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017 Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media 20.10.17 3. Kvartal 2017 Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Tilgang og bruk av digitalt radioutstyr fra DigitalRadioUndersøkelsen

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen 2011 mars Vegtrafikkindeksen mars 2011 Det var 0,4 meir trafikk i mars 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,1 trafikkauke med lette

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Konsekvenser av EUs flomdirektiv Konsekvenser av EUs flomdirektiv Norges vassdrags- og energidirektorat Marianne Myhre 16. oktober 2008 Dagens tema EUs flomdirektiv Internasjonalt og i Norge Flomdirektivets tre hovedelementer (konsekvenser):

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer Status for fishways in Norway and guidelines of the Water Framework Directive concerning ecological

Detaljer

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes

Detaljer

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Fra skytefelt til nasjonalpark! - Fra skytefelt til nasjonalpark! - allianse mellom naturvernere og samer gjorde det mulig Biomangfold-konvensjonen urfolk forplikter oss til å ta vare på Derfor har Naturvernforbundet akseptert og foreslått

Detaljer

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

 # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des " # rund vekt 4 4 3 3 2 2 1 1 1977 1979 1981 1983 198 1987 1989 1991 1993 199 1997 1999 21 23 2 rund torsk 4 4 3 3 2 2 1 1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des & 14 +,-. 12 1 (rund vekt) 8 6

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Iver Øfsti Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.11.2016 2 Om prosjektet Klimatilpasning innenfor

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder

Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder Status til ål. Vi har ikke egna overvåking i Norge. Vi påvirkes som resten av Europa 1000 100 Recruitment

Detaljer

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag Torfinn Sørensen, seksjon for vassdrag og energi (AVE), Miljødirektoratet Sektoransvaret vårt Sektormyndighet for naturforvaltningsvilkår

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer