Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?"

Transkript

1 Skarv i innlandet, Hunderfossen Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth

2 Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks, ørret, røye, tre-pigget stingsild) Østlige innvandrere Finnmarksfiskene (sik, abbor, lake, gjedde, harr, ørekyt, ni-pigget stingsild) Møsa-Storsjøfiskene (mort, krøkle, lagesild, brasme, laue, gullbust, vederbuk, steinsmett, hork, hornulke, karuss) Sørlige innvandrere (flire, stam, asp, sørv, gjørs)

3 Hva kjennetegner regionens fiskesamfunn Variasjon i antall arter Variasjon i produktivitet Variasjon i habitater (store innsjøer dødisgroper ; store elver små bekker) Men, generelt lavproduktive systemer

4 Fiskesamfunnet i innlandets lavereliggende innsjøer og elver er spesielt bevaringsverdige Naturlig innvandring etter siste istid Fiskesamfunnet er komplekst og arter som krøkle, lagesild og sik danner grunnlaget for flere nasjonalt viktige storørretbestander Utnyttelsen av ulike fiskearter representerer viktige kulturhistoriske verdier

5 Skrytebilde:

6 Hunderørreten en unik ørretstamme Positiv utvikling i oppgangen av gytefisk forbi Hunderfossen Fanget i fisketrapp Fanget nedstrøms dam og transportert forbi dam Andel utsatt fisk Antall År Andel settefisk (%) Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Kraabøl mfl. 2009

7 Utfordringer Hunderauren representerer en (flere?) av genetisk unike storørretstammer i Mjøsa Fortsatt store utfordringer knyttet til opp- og nedvandring forbi Hunderfossen Vil hunderørretens unike størrelse bevares på sikt? Wollebæk m.fl. 2011

8 Størrelsen ved ulike «innsjøaldere» går ned (Haugen m.fl. 2008) Individuell vekstrate i elv går ned (Nater m.fl. 2018)

9 Fiskesamfunnet i Mjøsa Her er kunnskapsgrunnlaget dårligere, men vi kan slå fast at fiskesamfunnet er naturlig og intakt (20 fiskearter, ingen invasive arter) «Mjøsens fisker og fiskerier» (Huitfeldt-Kaas 1917) er et viktig referanseverk. Omfattende prøvefiske på slutten av tallet (Sandlund, Næsje m.fl.) og nytt prøvefiske gjennomført i 2018

10

11 Naar heggeblomsten begynder å springe ut gaar sørennen (mort) op i Svartelven, det er et gammelt merke som aldri slår feil (Huitfeldt-Kaas 1917)

12 Fisket betydde mye tidligere!

13

14

15 Båtelfiske: Effektiv metode i artsrike og store elver 250 Glomma: Elverum Øyeren 10,4 t effektiv fiske Antall individer arter 1266 individer 122 ind./time) 50 0 Hork Gjedde Sik Harr Laue Mort Abbor Gullbust Stam Lagesild Ørret V Brasme Steinsmett Vederbuk Sørv Lake Krøkle Ørekyt Ørret S Art

16 Kartlegging i 2015

17 Elfiskebåt ble benyttet som viktigste metode Dato Område Habitattyper mai Alle områder Alle 23. juni Oppstrøms Losna Evjer/flomløp august Alle områder Alle (hovedsakelig evjer/flomløp) 29. sept.-3. okt. Alle områder Alle (hovedsakelig hovedløpet)

18 Evjer/flomløp Hovedløp

19 Mest harr og ørret på strykpartier Oppstrøms Hunderfossen Nedstrøms Hunderfossen 0,8 1,6 a) Evje/flomløp b) Hovedløp (u/stryk) 1,4 Stryk Evje/flomløp Hovedløp (u/stryk) Stryk Antall fisk x minutt elfiske -1 0,6 0,4 0,2 Antall fisk x minutt elfiske -1 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Ørret Harr 0,0 Ørret Harr

20 Arealet av evjer/flomløp ca 1/23 av totalarealet Areal (km 2 ) Hovedløp Evjer Stryk

21 Evjer og flomløp er nøkkelhabitater

22 Hva vet vi om harr- og ørretbestandene i Gudbrandsdalslågen? «Livskraftige bestander med stor variasjon i livshistorie, herunder komplekse vandringssystemer»

23 Gyteområde for harr i Ottaelva, Eidefoss

24 Gyteområde for harr i Gudbrandsdalslågen, Rosten Rosten og Eidefoss: Mye gytefisk men nesten ingen harrunger

25 RIVERCONN: Dette må undersøkes!

26

27 Vi prøver å fange harryngel PILOT 2012: 42 yngel fanget i løpet av en 10 dagers periode FORSØK 2013: 107 yngel fanget i løpet av en 10-dager periode?

28 Harren må forvaltes i et livsløpsperspektiv:

29 Fangst av harr under båtelfiske i Lågen 0,5 0,4 0,3 Gudbrandsdalslågen, Eidefoss - Harpefoss (2010) 1,09 harr/minutt CPUE 0,2 0,1 0, Lengdeklasse (mm) 0,5 Gudbrandsdalslågen, Harpefoss - Hunderfossen (2014) 0,5 Gudbrandsdalslågen, nedstrøms Hunderfossen (2014) 0,4 0,24 harr/minutt 0,4 0,12 harr/minutt 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0, Lengdeklasse (mm) 0, Lengdeklasse (mm)

30 0,5 0,4 Sammenlignet med noen andre elver Gudbrandsdalslågen, Harpefoss - Hunderfossen (2014) Klarelven (2017) 0,24 harr/minutt 0,5 0,4 2,07 harr/minutt 0,3 0,2 CPUE 0,3 0,2 0,1 0,1 0,0 0,5 0, Lengdeklasse (mm) Gudbrandsdalslågen, nedstrøms Hunderfossen (2014) 0,12 harr/minutt 0,0 0,5 0, Lengdeklasse (mm) Glomma, Tolga - Tynset (2011) 3,40 harr/minutt 0,3 0,2 CPUE 0,3 0,2 0,1 0,1 0, Lengdeklasse (mm) 0, Lengdeklasse (mm)

31 Konklusjon Skav spiser fisk men liten grunn til bekymring for lagesild og sik Hvorfor spiser skarven lite harr er det fordi bestanden er svært dårlig? Det er mer ørret enn harr i Lågen nedstrøms Hunderfossen skarven spiser mer harr (6,2%) enn ørret (3,8%) Kunnskapsgrunnlaget om harrbestanden og det øvrige fiskesamfunnet i Lågen (og nordlige deler av Mjøsa) er dårlig: Vi vet ikke hva som skjer

32 Konklusjon Årsaken til nedgang i harrbestanden trolig sammensatt: Fysiske inngrep, vannkraftproduksjon, sykdom?, klimaendringer?, skarv?, beskatning? Ikke god dokumentasjon, men: Mye som tyder på nedgang i harrbestanden også i deler av Lågen uten mye skarv Vi trenger mer kunnskap: NINA ønsker å initiere et «harr-prosjekt» og kommer til å invitere interesserte til møte om dette i vinter.

33 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner

Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Saknr. 12/1261-3 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Fylkesrådets innstilling

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen. Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og John Gunnar Dokk

Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen. Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og John Gunnar Dokk 1173 Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Hvordan best restaurere vandringsmuligheter for langtvandrende fisk?

Hvordan best restaurere vandringsmuligheter for langtvandrende fisk? Nasjonal Vannmiljøkonferanse, Trondheim, 3. November 2016 Hvordan best restaurere vandringsmuligheter for langtvandrende fisk? Jon Museth Agenda (fokus på innlandsvassdrag med harr, ørret og andre vandrende

Detaljer

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund

Detaljer

Forvaltningsreform 01.01.2010

Forvaltningsreform 01.01.2010 Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare

Detaljer

Bekymringer rundt mellomskarvens ekspansjon - fokus på Lillehammer-området

Bekymringer rundt mellomskarvens ekspansjon - fokus på Lillehammer-området Bekymringer rundt mellomskarvens ekspansjon - fokus på Lillehammer-området Morten Kraabøl Foredrag på seminaret «Skarv i Innlandet» Hunderfossen Hotel, 10. 11. oktober 2018 Hvem er jeg? Mangeårig formann

Detaljer

settefisk oppfylle John Gunnar

settefisk oppfylle John Gunnar Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? Jon Museth John Gunnar Dokk Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005

Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005 Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske 20. 21. juni 2005 av 1) Jon Museth og 2) Atle Rustadbakken 1) Høgskolen i Hedmark, avdeling for skog- og utmarksfag, N-2480 Koppang, 2) Naturkompetanse

Detaljer

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 NINA Minirapport 444 Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 Jon Museth Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA Minirapport

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma Fiskevandringer og kraftutbygginger i Lågen, Otta og Glomma Jon Museth, NINA Lillehammer Prosjektene: Lågen: Rosten, ca 180 GWh, 5.5 km minstevannførings-strekning Nedre Otta, 320 390 GWh To alternativer

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland

Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Naturkompetanse AS, mars 2007 Naturkompetanse AS Postboks 4166 2307 Hamar Tittel Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen

NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Til NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 16.02.2017 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Fra: Storørret Norge v/ Tore Solbakken tore.solbakken@storørretnorge.no 2630 Ringebu Gudbrandsdal Sportsfiskeforening

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Oppstadåa, Sør Odal kommune, Kjetil Olstad John Gunnar Dokk

Fiskeundersøkelse i Oppstadåa, Sør Odal kommune, Kjetil Olstad John Gunnar Dokk 1439 Fiskeundersøkelse i Oppstadåa, Sør Odal kommune, 2017 Kjetil Olstad John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-,

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

Kurs i fiskekultivering

Kurs i fiskekultivering Kurs i fiskekultivering av Morten Kraabøl Drammens Sportsfiskere 20. januar 2015 Norsk institutt for naturforskning Uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn Fristilt fra miljøforvaltningen

Detaljer

Fangstregistreringer i Mjøsa

Fangstregistreringer i Mjøsa Fangstregistreringer i Mjøsa Mjøsa (innsjønr. 118, 123 m o.h., 36290 ha) ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, kommunene Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark fylke og Eidsvoll

Detaljer

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren.

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren. Norsk Institutt for Vannforskning Oslo O-211659 Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren. 2 Forord Undersøkelsen er en del av KU-utredningene

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Rapport nr 2/04. Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa

Rapport nr 2/04. Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/04 Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa Stein Johnsen Rapportnr.:

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Lover og regler for kreps

Lover og regler for kreps Lover og regler for kreps Fiske Kultivering Oppdrett Seminar og studietur om kreps - fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Sandbrekke gjestegård, Hvaler 28.-29. mai 2009 Leif R. Karlsen fiskeforvalter

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Fiskesamfunnet i Nordre Rena og Storsjøen

Fiskesamfunnet i Nordre Rena og Storsjøen 1206 Fiskesamfunnet i Nordre Rena og Storsjøen Oppsummering av resultater fra båtelfiske og dreggefiske i perioden 2009-2014 Jon Museth Stein I. Johnsen Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Utmarksmelding nr.2-2010

Utmarksmelding nr.2-2010 Referater fra vinterens møteserie om gjeddeforvaltning i sjøene våre oystein.toverud@havass.skog.no Åge Brabrand - Universitetet i Oslo Øystein Toverud ønsket velkommen til de 20 fremmøtte. Utmarksavdelingen

Detaljer

Søknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden

Søknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-16 25.03.2017 Søknad om midlertidig manøvreringsreglement

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019

Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019 Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019 Innhold Hvordan skille mellom- og storskarv? Utbredelse (globalt, Europa, Norge)

Detaljer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:

Detaljer

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Tolga 7. desember 2011 Børre K. Dervo Innhold Metode Omsetning 0-alternativet Utvikling 0-alternativet Konsekvenser Metode Bygger på konsekvensvurderingene

Detaljer

Gytebekkene og elvene i Mjøsa

Gytebekkene og elvene i Mjøsa MILJØVERNAVDELINGEN Gytebekkene og elvene i Mjøsa 6/2009 Finn Gregersen www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Renaa Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008 2012 Jon Museth, Olav Berge, Morten Kraabøl og John Gunnar

Detaljer

Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva.

Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva. Rapportnr. 38 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-054-8 2014 Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva. Åge Brabrand, Henning Pavels, Trond Bremnes, Gunnhild

Detaljer

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva Notat nr.: Dato 1 26.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges

Detaljer

Planlagt terskel i Åkersvika

Planlagt terskel i Åkersvika 562 Planlagt terskel i Åkersvika Vurdering av fiskevandringer om våren i forhold til tidspunkt og vannstand i Mjøsa Jon Museth Stein Ivar Johnsen Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark har ikke funnet grunnlag for å trekke innsigelsen, og NVE har oversendt saken til departementet i brev av

Fylkesmannen i Hedmark har ikke funnet grunnlag for å trekke innsigelsen, og NVE har oversendt saken til departementet i brev av Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 Parkgata 36 2306 HAMAR Deres ref Vår ref Dato 16/1455 21.4.2017 Nøra kraftverk i Os kommune i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark har i høringsuttalelse av 12.1.2015 fremmet

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...

Detaljer

Miljøvern /1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken,

Miljøvern /1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken, Miljøvern Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo --- Vår dato Vår referanse 03.03.2017 2017/1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken,

Detaljer

Namsblank orientering om undersøkelser i

Namsblank orientering om undersøkelser i Namsblank orientering om undersøkelser i 2014-2018. 24. november 2015 Line Elisabeth Sundt-Hansen Bakgrunn for namsblankundersøkelsene Namsblanken er den enste laksen i Europa som lever hele livet i rennende

Detaljer

Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena

Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena 1469 Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008-2017 Jon Museth, Stein I. Johnsen NINAs publikasjoner

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Tolga Kraftverk. Utredning av konsekvenser for bunndyr og fisk

Tolga Kraftverk. Utredning av konsekvenser for bunndyr og fisk Tolga Kraftverk Utredning av konsekvenser for bunndyr og fisk Jon Museth, Stein Ivar Johnsen, Odd Terje Sandlund, Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Dato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg.

Dato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg. Dato: 21.03.2017 Til NVE - Konsesjonsavdelingen. Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo nve@nve.no Fra Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg per@gsff.no Storørret Norge ved Styreleder

Detaljer

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 1016 Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2013 Miljøoppfølging av gyte- og oppvekstområder for ørret ved Svanfoss og Ertesekken Stein Ivar Johnsen, Morten Kraabøl, John

Detaljer

MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2000

MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2000 MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2 Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn Åge Brabrand Foto: Fjellanger Widerøe AS Universitetet i Oslo 2 MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2 Langtidsutvikling

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Utfordringer for storørreten i Gudbrandsdalslågen og Gausa

Utfordringer for storørreten i Gudbrandsdalslågen og Gausa Utfordringer for storørreten i Gudbrandsdalslågen og Gausa Av Morten Kraabøl / Faglig leder i akvatisk økologi Foredrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Quality Hotel Strand, Hamar 26.

Detaljer

Forum for natur og friluftsliv Oppland er et samarbeidsforum for åtte frivillige organisasjoner innen natur og friluftsliv.

Forum for natur og friluftsliv Oppland er et samarbeidsforum for åtte frivillige organisasjoner innen natur og friluftsliv. Forum for er et samarbeidsforum for åtte frivillige organisasjoner innen. forum for Lillehammer, 14/3-2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Offentlig ettersyn - Kåja

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk

Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk 1108 Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Etablering av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen

Etablering av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Etablering av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet Jon Museth Stein I. Johnsen Jo Vegar Arnekleiv Gaute Kjærstad Jan Teigen Morten

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn

Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn Av Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen er cand.scient. og forsker. Jon Museth er dr.scient.

Detaljer

Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen

Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen VI Rapport 16-2017 NINA Kortrapport 57 Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen Norwegian Veterinary Institute Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen Innhold Innhold...

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 Ref.: Anon. 2000. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1999, 13 s. + vedlegg. INNHOLD side

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Storskarven i nedre deler av Gudbrandsdalslågen -Bestandsstørrelse, diett og jaktuttak 2017

Storskarven i nedre deler av Gudbrandsdalslågen -Bestandsstørrelse, diett og jaktuttak 2017 1542 Storskarven i nedre deler av Gudbrandsdalslågen -Bestandsstørrelse, diett og jaktuttak 2017 Oddgeir Andersen Gina Ørslien Børre K. ervo Arne N. Linløkken Tore Grønlien NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Kartlegging av fiskesamfunnet i deler av Siljanvassdraget i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt

Kartlegging av fiskesamfunnet i deler av Siljanvassdraget i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt Rapport NP 1-2018 Kartlegging av fiskesamfunnet i deler av Siljanvassdraget i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt Skien, 30.01.2018 Lars Tormodsgard Side 2 av 15 Innhold 1.0 Innledning... 3 3.0 Metode...

Detaljer

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.28 BEGNAVASSDRAGET 3.28.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Begna, (Fig. 21) ligger i kommunene Vang, Vestre-Slidre, Nord Aurdal og Sør Aurdal, Oppland fylke, og i Ringerike kommune, Buskerud fylke. I Oppland fylke

Detaljer

Etablering av terskel og fiskepassasjer

Etablering av terskel og fiskepassasjer 374 Etablering av terskel og fiskepassasjer i Åkersvika Problemstillinger og utredningsbehov knyttet til fiskevandringer Morten Kraabøl Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk

Detaljer

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2010

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2010 679 Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2010 Miljøoppfølging av gyteområder ved Svanfoss og Ertesekken Stein I. Johnsen Oddgeir Andersen Morten Kraabøl NINAs publikasjoner

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

Fiskefaunaen i Marker

Fiskefaunaen i Marker Fiskefaunaen i Marker INGVAR SPIKKELAND, JAN. G. ANDERSEN, OTTAR ANDERSEN, ANN KRISTIN HALVORSRUD, FINN LINDBLAD, STEIN VIDAR LUND, ROALD OPSAHL & JAN PETTER VAALER Spikkeland, I., Andersen, J.G., Andersen,

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika 19.1.2010. Øystein ønsket velkommen til siste møte i denne møteserien til de 20 fremmøte. Informerte om kveldens foredrag. I kveld kommer vi til å gå enda dypere i materien

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva Rapport NP 3-2013 Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva Skien, 10.3.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 18 Sammendrag Undersøkelsene i Hallingdalselva

Detaljer

Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget

Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen / Finnmárkkuopmodat av Per-Arne Amundsen, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø (November

Detaljer

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla Rapport NP1-2015 Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla 2014 Skien, 01.03.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 21 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse

Detaljer