Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Transkript

1 Skarv i innlandet, Hunderfossen Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth

2 Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks, ørret, røye, tre-pigget stingsild) Østlige innvandrere Finnmarksfiskene (sik, abbor, lake, gjedde, harr, ørekyt, ni-pigget stingsild) Møsa-Storsjøfiskene (mort, krøkle, lagesild, brasme, laue, gullbust, vederbuk, steinsmett, hork, hornulke, karuss) Sørlige innvandrere (flire, stam, asp, sørv, gjørs)

3 Hva kjennetegner regionens fiskesamfunn Variasjon i antall arter Variasjon i produktivitet Variasjon i habitater (store innsjøer dødisgroper ; store elver små bekker) Men, generelt lavproduktive systemer

4 Fiskesamfunnet i innlandets lavereliggende innsjøer og elver er spesielt bevaringsverdige Naturlig innvandring etter siste istid Fiskesamfunnet er komplekst og arter som krøkle, lagesild og sik danner grunnlaget for flere nasjonalt viktige storørretbestander Utnyttelsen av ulike fiskearter representerer viktige kulturhistoriske verdier

5 Skrytebilde:

6 Hunderørreten en unik ørretstamme Positiv utvikling i oppgangen av gytefisk forbi Hunderfossen Fanget i fisketrapp Fanget nedstrøms dam og transportert forbi dam Andel utsatt fisk Antall År Andel settefisk (%) Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Kraabøl mfl. 2009

7 Utfordringer Hunderauren representerer en (flere?) av genetisk unike storørretstammer i Mjøsa Fortsatt store utfordringer knyttet til opp- og nedvandring forbi Hunderfossen Vil hunderørretens unike størrelse bevares på sikt? Wollebæk m.fl. 2011

8 Størrelsen ved ulike «innsjøaldere» går ned (Haugen m.fl. 2008) Individuell vekstrate i elv går ned (Nater m.fl. 2018)

9 Fiskesamfunnet i Mjøsa Her er kunnskapsgrunnlaget dårligere, men vi kan slå fast at fiskesamfunnet er naturlig og intakt (20 fiskearter, ingen invasive arter) «Mjøsens fisker og fiskerier» (Huitfeldt-Kaas 1917) er et viktig referanseverk. Omfattende prøvefiske på slutten av tallet (Sandlund, Næsje m.fl.) og nytt prøvefiske gjennomført i 2018

10

11 Naar heggeblomsten begynder å springe ut gaar sørennen (mort) op i Svartelven, det er et gammelt merke som aldri slår feil (Huitfeldt-Kaas 1917)

12 Fisket betydde mye tidligere!

13

14

15 Båtelfiske: Effektiv metode i artsrike og store elver 250 Glomma: Elverum Øyeren 10,4 t effektiv fiske Antall individer arter 1266 individer 122 ind./time) 50 0 Hork Gjedde Sik Harr Laue Mort Abbor Gullbust Stam Lagesild Ørret V Brasme Steinsmett Vederbuk Sørv Lake Krøkle Ørekyt Ørret S Art

16 Kartlegging i 2015

17 Elfiskebåt ble benyttet som viktigste metode Dato Område Habitattyper mai Alle områder Alle 23. juni Oppstrøms Losna Evjer/flomløp august Alle områder Alle (hovedsakelig evjer/flomløp) 29. sept.-3. okt. Alle områder Alle (hovedsakelig hovedløpet)

18 Evjer/flomløp Hovedløp

19 Mest harr og ørret på strykpartier Oppstrøms Hunderfossen Nedstrøms Hunderfossen 0,8 1,6 a) Evje/flomløp b) Hovedløp (u/stryk) 1,4 Stryk Evje/flomløp Hovedløp (u/stryk) Stryk Antall fisk x minutt elfiske -1 0,6 0,4 0,2 Antall fisk x minutt elfiske -1 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Ørret Harr 0,0 Ørret Harr

20 Arealet av evjer/flomløp ca 1/23 av totalarealet Areal (km 2 ) Hovedløp Evjer Stryk

21 Evjer og flomløp er nøkkelhabitater

22 Hva vet vi om harr- og ørretbestandene i Gudbrandsdalslågen? «Livskraftige bestander med stor variasjon i livshistorie, herunder komplekse vandringssystemer»

23 Gyteområde for harr i Ottaelva, Eidefoss

24 Gyteområde for harr i Gudbrandsdalslågen, Rosten Rosten og Eidefoss: Mye gytefisk men nesten ingen harrunger

25 RIVERCONN: Dette må undersøkes!

26

27 Vi prøver å fange harryngel PILOT 2012: 42 yngel fanget i løpet av en 10 dagers periode FORSØK 2013: 107 yngel fanget i løpet av en 10-dager periode?

28 Harren må forvaltes i et livsløpsperspektiv:

29 Fangst av harr under båtelfiske i Lågen 0,5 0,4 0,3 Gudbrandsdalslågen, Eidefoss - Harpefoss (2010) 1,09 harr/minutt CPUE 0,2 0,1 0, Lengdeklasse (mm) 0,5 Gudbrandsdalslågen, Harpefoss - Hunderfossen (2014) 0,5 Gudbrandsdalslågen, nedstrøms Hunderfossen (2014) 0,4 0,24 harr/minutt 0,4 0,12 harr/minutt 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0, Lengdeklasse (mm) 0, Lengdeklasse (mm)

30 0,5 0,4 Sammenlignet med noen andre elver Gudbrandsdalslågen, Harpefoss - Hunderfossen (2014) Klarelven (2017) 0,24 harr/minutt 0,5 0,4 2,07 harr/minutt 0,3 0,2 CPUE 0,3 0,2 0,1 0,1 0,0 0,5 0, Lengdeklasse (mm) Gudbrandsdalslågen, nedstrøms Hunderfossen (2014) 0,12 harr/minutt 0,0 0,5 0, Lengdeklasse (mm) Glomma, Tolga - Tynset (2011) 3,40 harr/minutt 0,3 0,2 CPUE 0,3 0,2 0,1 0,1 0, Lengdeklasse (mm) 0, Lengdeklasse (mm)

31 Konklusjon Skav spiser fisk men liten grunn til bekymring for lagesild og sik Hvorfor spiser skarven lite harr er det fordi bestanden er svært dårlig? Det er mer ørret enn harr i Lågen nedstrøms Hunderfossen skarven spiser mer harr (6,2%) enn ørret (3,8%) Kunnskapsgrunnlaget om harrbestanden og det øvrige fiskesamfunnet i Lågen (og nordlige deler av Mjøsa) er dårlig: Vi vet ikke hva som skjer

32 Konklusjon Årsaken til nedgang i harrbestanden trolig sammensatt: Fysiske inngrep, vannkraftproduksjon, sykdom?, klimaendringer?, skarv?, beskatning? Ikke god dokumentasjon, men: Mye som tyder på nedgang i harrbestanden også i deler av Lågen uten mye skarv Vi trenger mer kunnskap: NINA ønsker å initiere et «harr-prosjekt» og kommer til å invitere interesserte til møte om dette i vinter.

33 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto