Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011"

Transkript

1 NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden

2 NINA Minirapport 380 Museth, J., Dokk, J. G. & Kraabøl, M Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten NINA Minirapport s. Lillehammer, mai 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Jon Museth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Länsstyrelsen i Värmaland / Interregprosjektet «Vänerlaxens fria gång» KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Mikael Hedenskog (Länsstyrelsen i Värmland) NØKKELORD Femundselva, Trysilelva, Klarälven, Vänerlax, fiskesamfunn, båtelfiske NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. 2

3 Innhold Innhold Bakgrunn Metode og Materiale Resultat Totalfangst Fiskesamfunnet i de øvre deler Klarälven Fiskesamfunnet i de midtre og nedre deler av Klarälven Oppsummering

4 1 Bakgrunn «Vänerlaxens fria gång» er et InterReg prosjekt (EUs regionale utviklingsfond) som skal utrede tiltak for og økologiske/økonomiske konsekvenser av å restaurere det opprinnelige vandringssystemet til laks i det norsk-svenske vassdraget Femund-/Trysil-/Klarälven. Dette vassdraget var tidligere et av Skandinavias mest produktive laksevassdrag med årlige elvefangster på mellom og laks. Vänerlax er en unik laksestamme som oppholder seg hele livet i ferskvann. På grunn av omfattende kraftutbygging uten at hensyn til fiskevandringer ble prioritert er den delen av bestanden som tidligere vandret fra oppvekstområdet i Vänern til gyteområder på norsk side av vassdraget utryddet. En viss naturlig reproduksjon på svensk side er opprettholdt gjennom transport (tankbil) av gytelaks forbi de nederste åtte kraftverkene. Denne transporten har foregått tilbake til Siden 2000-tallet har det årlig blitt fanget og registrert om lag 500 gytelaks ved Forshaga kraftstasjon. Det var en økning i antall registrerte villaks rundt år 2000, men siden da har oppgangen flatet ut og det er store årlige variasjoner i oppgangen som trolig reflekterer både variasjon i bestandsstørrelse og funksjonaliteten til fiskefella. I 2011 ble det gjennomført en inventering av fiskesamfunnet i vassdraget med en spesialbygget elfiskebåt. Målsettingen med undersøkelsene var en generell kartlegging av fiskesamfunnet i vassdraget, men dokumentasjon av områder med produksjon av laks var prioritert. I alt 9 stasjoner på strekningen Strängforsen - nedstrøms Forshaga kraftverk ble undersøkt. Det planlegges ytterligere undersøkelse 2012 og denne rapporten gir en foreløpig og kort oppsummering av resultatene fra Det vil utarbeides en rapport som gir en fyldig oppsummering av resultatene fra begge år i løpet av høsten På samme tidspunkt som det gjennomførte båtelfisket ble det gjennomført fiske med spesialkonstruerte «strømgarn» (Johansson m.fl. 2012) og en vurdering av styrker og svakheter ved de to metodene er gitt i rapporten til Johansson m.fl. (2012). 2 Metode og Materiale Feltarbeidet i Klarälven ble gjennomført i perioden 30. august 2. September En spesialkonstruert båt for elektrisk fiske ble benyttet (bilde 1). Båten er produsert av Smith-Root (www.smith-root.com) og oppfyller gjeldende europeiske direktiv (Low Voltage Directive 73/23/EEC and Electromagnetic Compability Directive 89/336/EEC) og harmoniserte standarder (Household and similar electrical appliances SAFETY: Part 1 General Requirements IEC Ed ) og (Part 2-86 Particular requirements for electric fishing machines (Ed )). Den 18 fot lange aluminiumsbåten er utstyrt med en 200 hestekrefters vannjetmotor, har flatt utformet skrog og kan derfor brukes i grunne områder. Minimum påkrevd vanndybde midt under båten ved fiske, er om lag 40 cm mens båten i plan krever om lag 30 cm vanndybde. Foran baugen på båten er to anoder med stålvaiere festet til justerbare svingarmer. Under det elektriske fisket fungerer båtens skrog som katode. Når strømmen slås på oppstår et elektrisk felt rundt hver anode. Strømmen sendes ut via en 7,5 kw generatordrevet (Kohler Marin Generator) pulsator. Strømfeltet har en horisontal rekkevidde på om lag 5 meter og vertikal rekkevidde på 2-3 m. Det er mulig å variere mellom pulserende likestrøm og vekselstrøm. I dette forsøket ble pulserende likestrøm benyttet og spenning ( volt) og pulsfrekvens (7,5-120 Hz) ble justert etter vannets ledningsevne. Utgangseffekten lå i dette forsøket på 1-3 A. Under fisket ble båten kjørt medstrøms og litt raskere enn aktuell strømhastighet. Fiskene som ble svimeslått under elektrofisket ble håvet opp av to personer som stod i forkant av båten (bilde 1). Det ble benyttet langskaftete håver med maskevidder på 5-15 mm. Fanget fisk ble 4

5 overført til en stor oppbevaringstank med kontinuerlig vanngjennomstrømming i midten av båten. All fanget fisk ble lengdemålt i naturlig utstrakt stilling til nærmeste millimeter, og mesteparten av fisken ble satt tilbake til elva etter avsluttet fiske. Et utvalg av lakseunger (n=18, 4-15 cm) ble avlivet og konservert i etanol for senere analyser for eventuell forekomst av Gyrodactylus salaris av Kjetil Olstad ved NINA (ingen G. salaris påvist). I alt 9 stasjoner på strekningen Strängforsen - nedstrøms Forshaga kraftverk ble undersøkt. Total effektiv fisketid var 294,83 minutter (m/ strøm i vannet) og det ble fanget 793 fisk fordelt på 18 arter. Det betyr at det ble fanget i gjennomsnitt 2,7 fisk per minutt båtelfiske. Vannføringen under feltarbeidet var høy og det var stedvis vanskelige forhold for elfiske pga. bl.a. dårlig sikt i vannet. Vannføringen ved Höljes, Edebäck og Skymnäs varierte fra henholdsvis m 3 /s, m 3 /s og m 3 /s i perioden 30. august 2. september 2011 (Kilde: Fortum). Tabell 1 Oversikt over stasjoner undersøkt under båtelfiske i Klärelven i perioden 30. august 2. september Stasjon (nr) Lokalitetsnavn UTM start UTM stopp Antall minutter med aktivt elfiske 14 Strängforsen 33V / V / ,22 13 Tåsan munning 33V / V / ,10 12 Bråten Camping 33V / Varnes Camping 33V / Nedstrøms Skoga 33V / krv V / V / V / ,38 38,40 28,21 6 Munkforsen krv. 33V / Deje krv. 33V / V / V / ,15 34,25 3a 3b Forshaga krv. (østre side) Forshaga krv. (vestre side) 33V / V / V / V / ,47 30,50 2 Almarholmen / Skårer 33V / V / ,15 5

6 3 Resultat 3.1 Totalfangst Det ble totalt fanget 793 fisk fordelt på 18 ulike arter. I materialet sett under ett var laue (löja) dominerende og utgjorde 43 % av fangsten (n=324). Harr, mort (mört) og gullbust (stäm) var også relativt tallrike i fangstene og utgjorde henholdsvis 14 (n=115), 11 (n=94) og 9 (n=75) % av totalfangsten (figur 1). Ørret (öring), abbor (abborre), laks (lax) og gjedde (gädda) utgjorde mellom 3-5 % av totalfangsten. Se vedlegg 1 for detaljert oversikt over antall individer fanget av ulike arter på ulike stasjoner Antall Vederbuk/Id Gjedde/Gädda 0 Brasme/Braxen Laks/Lax Abbor/Abborre Ørret/Öring Gullbust/Stäm Mort/Mört Harr Laue/Löja Art Ål Gjørs/Gös Steinsmett/Bergsimpa Ørekyt/Elritsa Sørv/Sarv Lake Flire/Björkna Elveniøye/Flodnejonöga Figur 1 Antall individer av ulike arter fanget under båtelfiske i Klarälven 30. august 2. september 2011 (strekning Strängforsen nedstrøms Forshaga) 3.2 Fiskesamfunnet i de øvre deler Klarälven Det var laksefisk som dominerte på de øvre stasjonene (st. 14 Strängforsen st 12 Bråten Camping) (figur 2a). Her var det partier med relativt høy vannhastighet. På stasjon 14 ble det fanget omtrent like mange harr (n=20), laks (n=19) og ørret (19). Det ble ikke fanget andre arter. På stasjon 13 var også laksefisk dominerende og det ble fanget 21 harr, 13 laks og 7 ørret. I tillegg ble det fanget 1 gullbust (stäm) og 3 steinsmett (bergsimpa) på denne stasjonen. På stasjon 12 Bråten Caming var harr dominerende og det ble fanget 67 harr. Det ble fanget kun én laks og én ørret på denne stasjonen, i tillegg ble gullbust (stäm), steinsmett (bergsimpa) og ørekyt (elritsa) påvist (se vedlegg 1). Per dags dato ser utbredelsen av laks å være konsentrert til strykpartier og med de klart største tetthetene i Strängforsen. Det ble totalt fanget 34 laks i lengdeintervallet mm og det ble påvist laks på 4 stasjoner. De høyeste tetthetene ble registrert på stasjon 14 Strängforsen (figur 3). Her ble det fanget 19 laks og antall per minutt båtelfiske (CPUE) var 0,98. Dette er en svak økning fra båtelfiske utført i 2006 hvor CPUE var 0,78 (Carlstein m.fl. udatert notat). Det ble også fanget brukbart med laks på stasjon 13 Tåsans Mynning. Her ble det fanget 13 laks og CPUE var 0,65. I 2006 var CPUE på denne stasjonen betraktelig lavere (0.05). Det ble i tillegg fanget én laks på stasjon 12 Bråten Camping og én laks på stasjon 6 Munkforsen krv. 6

7 2,0 a) Øvre deler 1,5 1,0 0,5 Fangst per minutt båtelfiske (CPUE) 0,0 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,0 b) Midtre deler b) Nedre deler 1,5 1,0 0,5 Vederbuk/Id Abbor/Abborre Mort/Mört Laue/Löja Ørekyt/Elritsa Gullbust/Stäm Steinsmett/Bergsimpa Ørret/Öring Laks/Lax Harr Brasme/Braxen Gjedde/Gädda Lake Flire/Björkna Elveniøye/Flodnejonöga 0,0 Ål Sørv/Sarv Gjørs/Gös Art Figur 2. Antall individer av ulike fiskearter fanget per minutt båtelfiske i Klarälvens øvre (stasjon 14-12), midtre (st. 10-4) og nedre (st. 3-2) deler. For nærmere beskrivelse av de ulike stasjonene, se tabell Fiskesamfunnet i de midtre og nedre deler av Klarälven I de midtre og nedre deler av vassdraget slutter de ulike artene av laksefisk å dominere i fangstene. På stasjonene i de midtre deler av elva ble det påvist 12 arter (figur 2b) og det var laue, gullbust, 7

8 mort og abbor som utgjorde størstedelen av fangstene. På stasjonene i de nedre deler av elva, dvs. nedstrøms Forshaga kraftverk, ble det påvist 15 arter. Her utgjorde som i de midtre deler laue, gullbust, mort og abbor en stor del av fangsten, men innslaget av gjedde var også betydelig. 1,2 Antall per minutt elfiske 1,0 0,8 0,6 0,4 0, ,0 Strängforsen Camping Tåsans Mynning Lokalitet Figur 2. Antall laks per minutt båtelfiske i Klarälven på stasjon 14 Strängforsen, stasjon 13 Tåsans mynning og stasjon 12 Bråten Camping den 30. august Røde søyler viser CPUE ved båtelfiske utført på de samme stasjonene i 2006 (Carlstein m.fl. udatert notat). 4 Oppsummering Til tross for høy vannføring og relativt vanskelige forhold for gjennomføring av feltarbeid ga båtelfisket relativt gode fangster og trolig en god beskrivelse av fiskesamfunnet i ulike deler av Klarälven Laksefisk (harr, laks, ørret) dominerte på partier med høy vannhastighet. De klart største tetthetene av laks ble påvist i området ved Strängforsen. Lengdefordelingen til fangede laksunger tyder på at fangbarheten til årsunger (0+) av laks ved båtelfiske var lav sammenlignet med eldre laksunger ( 1+). Dette er i tråd med erfaringene fra båtelfiske i andre laksevassdrag (Bremset m.fl. 2012). Det ble lagt ned en betydelig fangstinnsats nedstrøms Forshaga kraftverk, men det ble ikke påvist lakseunger på disse stasjonene. Fiskesamfunnet er komplekst (15 arter påvist) og selv om det eventuelt foregår gyting hos laks nedstrøms Forshaga tyder resultatene på at eventuell overlevelse til lakseunger er minimal. Resultatene viser viktigheten av at gytelaks som vandrer opp mot Forshaga fanges og transporteres oppstrøms Edsforsen kraftverk for at de skal bidra til produksjon av villaks i vassdraget. Resultatene viser at laks- og ørretunger i hovedsak produseres og vokser opp i de nordre deler av Klarälven på strekningen Sysslebäck Höljes. Ungfisktetthetene framstår som lave til moderate, og elven bør i framtiden kunne produsere betydelig mer laks og ørret enn hva som er tilfellet i dag. For å kunne bygge opp laksefiskproduksjonen framstår det som svært viktig å etablere effektive opp- og nedstrøms vandrings-/transportløsninger ved kraftverkene og dammene i Klarälven. Undersøkelsene i 2012 vil ha som hovedmål å estimere tettheter av laksefisk på strekningen Edsforsen Höljes, og dermed finne sammenhengen mellom CPUE (fangst per minutt båtelfiske) og faktiske tettheter. 8

9 REFERANSER Bremset, G., Dokk, J.G., Kraabøl, M., Museth, J. & Thorstad, E.B Overvåking av småblank i Øvre Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 832, 20 sider. Bremset, G., Berg, M., Berger, H.M., Dokk, J.G., Museth, J. & Thorstad, E.B Ungfiskundersøkelser i Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 870, 30 sider (i trykk) Carlstein, M., Boberg, J. og Bruks, A Beståndsuppskatningar och inventering av laxfisk i Klarälven Rapport fra F.A.S.T Fiskeresursgruppen, Älvdalen Utbildningscentrum. Johansson, U., Gow, R., Fjälling A., Degerman, E. & Hedenskog M Kartläggning av fisksamhället i Klarälven med strömöversiktsnät hösten Rapport fra interregprosjektet Vänerlaxens fria gång. 9

10 Vedlegg 1: Antall individer av ulike fiskearter fanget på ulike stasjoner under båtelfiske i Klarälven, 30. august 2. september Stasjoner Abbor Brasme Elveniøye Flire Gjedde Gjørs Gullbust Harr Lake Laks Laue Mort Steinsmett Sørv Vederbuk Ørekyt Ørret Ål Sum Sum

11 Vedlegg 2: Lengdefordeling til harr, laks og ørret fanget under båtelfiske i Klarälven i Lengdeklasse (mm) Harr Laks Ørret Totalt Totalt

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 NINA Minirapport 444 Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 Jon Museth Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA Minirapport

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014 Rapport NP 5-2014 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014 Skien, 15.11.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 20 Innhold 1.0 Innledning...

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Renaa Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008 2012 Jon Museth, Olav Berge, Morten Kraabøl og John Gunnar

Detaljer

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva Rapport NP 3-2013 Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva Skien, 10.3.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 18 Sammendrag Undersøkelsene i Hallingdalselva

Detaljer

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla Rapport NP1-2015 Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla 2014 Skien, 01.03.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 21 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune År 2

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune År 2 Minirapport NP 4-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune 2013- År 2 Skien, 19.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...

Detaljer

NINA Minirapport 295

NINA Minirapport 295 NINA Minirapport 295 Overvåking av fiskebestanden i Søndre Rena etter etablering av to OVAS-trasèer Resultater for perioden 2008-2009 Jon Museth Morten Kraabøl Olav Berge Museth, J., Kraabøl, M. & Berge,

Detaljer

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015 Rapport NP 1-2016 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015 Skien, 22.01.2016 Lars Tormodsgard Side 2 av 22 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Göteborg, 31.

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014

Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014 Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014 Line Elisabeth Sundt-Hansen, Jan Grimsrud Davidsen, Linda Eikaas, Harald Sægrov, Bjart Are Hellen og Tor G. Heggberget. Årsrapport for

Detaljer

Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet

Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet Morten Kraabøl Prosjektgruppemøte i «Vänerlaxens fria gång» Karlstad 12. juni 2013 «Ekspertgruppa» Morten Kraabøl, NINA

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Drivnotfiske 2009 Mye av produksjonen av laks i Numedalslågen må foregå utenom de få strykområdene som dekkes av elfiskeundersøkelsene. Dette representerer

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 2010. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport

Detaljer

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund Sandlund, O.T. 212. Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport 421. 16 s. Trondheim,

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Namsen

Ungfiskundersøkelser i Namsen Ungfiskundersøkelser i Namsen Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt Gunnbjørn Bremset Marius Berg Hans Mack Berger John Gunnar Dokk Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Stöllet 10. desember

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Vänerlaksens frie gang

Vänerlaksens frie gang Vänerlaksens frie gang Femundselva Trysilelva - Klarälven Vänerlaksen unik lever hele sitt liv i ferskvann Nesten utryddet på slutten av 1960-tallet Nordens største vassdrag Ca 40 mil med lakseførende

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 Rapport nr. 2-2004 Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 av Arne Jørgen Kjøsnes, Jon Museth, Ole Nashoug og Tore Qvenild 1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen 2014

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen 2014 Rapport NP6-2014 Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen 2014 Skien, 15.12.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 26 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372 Reisaelva -11 Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand Martin-A. Svenning NINA Minirapport 37 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Namsblank orientering om undersøkelser i

Namsblank orientering om undersøkelser i Namsblank orientering om undersøkelser i 2014-2018. 24. november 2015 Line Elisabeth Sundt-Hansen Bakgrunn for namsblankundersøkelsene Namsblanken er den enste laksen i Europa som lever hele livet i rennende

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Laksen tilbake i Trysilelva?

Laksen tilbake i Trysilelva? Laksen tilbake i Trysilelva? Ferskvannslaksen fra Vänern vandret tidligere langt opp i Trysilelva for å gyte. Etter mange års fravær, er de første vänerlaksene i moderne tid nå klekket ut på norsk side

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Rapport NP Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt, nedstrøms Fosstveit i Storelva samt i delområder i Lundevannet 2015

Rapport NP Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt, nedstrøms Fosstveit i Storelva samt i delområder i Lundevannet 2015 Rapport NP 3-2016 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt, nedstrøms Fosstveit i Storelva samt i delområder i Lundevannet 2015 Skien, 05.04.2016 Side 2 av 25 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer