Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012"

Transkript

1 NINA Minirapport 444 Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 Jon Museth Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden

2 NINA Minirapport 444 Museth, J Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten NINA Minirapport s. + vedlegg Lillehammer, april 2013 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Jon Museth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Länsstyrelsen i Värmland / Interregprosjektet «Vänerlaxens fria gång» KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Mikael Hedenskog (Länsstyrelsen i Värmland) NØKKELORD Femundselva, Trysilelva, Klarälven, Vänerlax, fiskesamfunn, båtelfiske NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. 2

3 Innhold Innhold Bakgrunn Metode og Materiale Resultat Totalfangst Laksunger Harr Ørret Oppsummering

4 1 Bakgrunn «Vänerlaxens fria gång» er et InterReg prosjekt (EUs regionale utviklingsfond) som skal utrede tiltak for og økologiske/økonomiske konsekvenser av å restaurere det opprinnelige vandringssystemet til laks i det norsk-svenske vassdraget Femund-/Trysil-/Klarälven. Dette vassdraget var tidligere et av Skandinavias mest produktive laksevassdrag med årlige elvefangster på mellom og laks. Vänerlax er en unik laksestamme som oppholder seg hele livet i ferskvann. På grunn av omfattende kraftutbygging uten at hensyn til fiskevandringer ble prioritert er den delen av bestanden som tidligere vandret fra oppvekstområdet i Vänern til gyteområder på norsk side av vassdraget utryddet. En viss naturlig reproduksjon på svensk side er opprettholdt gjennom transport (tankbil) av gytelaks forbi de nederste åtte kraftverkene. Denne transporten har foregått tilbake til Siden 2000-tallet har det årlig blitt fanget og registrert om lag 500 gytelaks ved Forshaga kraftstasjon. Det var en økning i antall registrerte villaks rundt år 2000, men siden da har oppgangen flatet ut og det er store årlige variasjoner i oppgangen som trolig reflekterer både variasjon i bestandsstørrelse og funksjonaliteten til fiskefella. I 2011 ble det gjennomført en inventering av fiskesamfunnet i vassdraget med en spesialbygget elfiskebåt (Museth m.fl. 2012). Målsettingen med denne undersøkelsen var en generell kartlegging av fiskesamfunnet i vassdraget, men dokumentasjon av områder med produksjon av laks var prioritert. I alt 9 stasjoner på strekningen Strängforsen - nedstrøms Forshaga kraftverk ble undersøkt. Totalt 18 fiskearter ble registrert under båtelfisket i Undersøkelsene i 2011 avdekket at laksefisk (harr, laks, ørret) dominerte på partier med høy vannhastighet, og resultatene viste at laks- og ørretunger i hovedsak produseres og vokser opp i de nordre deler av Klarälven på strekningen Sysslebäck Höljes. Museth m.fl. (2012) konkluderte med at ungfisktetthetene framstod som lave til moderate, og at elven i framtiden burde kunne produsere betydelig mer laks og ørret enn hva som er tilfellet i dag. Undersøkelsene i 2012 hadde som hovedmålsetting å kartlegge tettheten av laksunger på strekningen Sysslebäck Höljes. I tillegg til båtelfiske ble det i regi av NINA gjennomført et enkelt forsøk med tradisjonelt elfiske (bærbart) med stor håv. 2 Metode og Materiale Båtelfiske i Klarälven ble gjennomført den 19., 20. og 21. September En spesialkonstruert båt for elektrisk fiske (Cataraft) ble benyttet (se forsidebilde). Dette er en annen type båt enn den som ble benyttet i 2011, men den benyttede modellen er mer tilpasset grunne partier med høy vannhastighet. Båten er produsert av Smith-Root (www.smith-root.com) og oppfyller gjeldende europeiske direktiv (Low Voltage Directive 73/23/EEC and Electromagnetic Compability Directive 89/336/EEC) og harmoniserte standarder (Household and similar electrical appliances SAFETY: Part 1 General Requirements IEC Ed ) og (Part 2-86 Particular requirements for electric fishing machines (Ed )). Elfiskebåten som ble benyttet er bygd som en «rafting båt» og minimum påkrevd vanndybde under båten ved fiske, er om lag 10 cm. Foran baugen på båten er to anoder med stålvaiere festet til justerbare svingarmer. Under det elektriske fisket fungerer båtens skrog som katode. Når strømmen slås på oppstår et elektrisk felt rundt hver anode. Strømmen sendes ut via en 7,5 kw generatordrevet pulsator (samme type pulsator som benyttet i 2011). Strømfeltet har en horisontal rekkevidde på om lag 5 meter og vertikal rekkevidde på 2-3 m. Det er mulig å variere mellom pulserende likestrøm og vekselstrøm. I dette forsøket ble pulserende likestrøm benyttet 4

5 og spenning ( volt) og pulsfrekvens (7,5-120 Hz) ble justert etter vannets ledningsevne. Utgangseffekten lå i dette forsøket på A. Under fisket ble båten kjørt medstrøms og litt raskere enn aktuell strømhastighet. Fiskene som ble svimeslått under elektrofisket ble håvet opp av to personer som stod i forkant av båten. Det ble benyttet langskaftete håver med maskevidder på 5 mm. Fanget fisk ble overført til to vannfylte baljer på hver side av båten. All fanget fisk ble lengdemålt i naturlig utstrakt stilling til nærmeste millimeter, og mesteparten av fisken ble satt tilbake til elva etter avsluttet fiske. Et utvalg av lakseunger (n=16, mm) ble avlivet og konservert i etanol for senere analyser for eventuell forekomst av Gyrodactylus salaris av Kjetil Olstad ved NINA (ingen G. salaris påvist). I alt 20 transsekter på strekningen Høljes (stasjon 1) til Vingängsdeltaet (stasjon 20) rett nedstrøms Sysslebäck ble avvfisket. Total effektiv fisketid var 317 minutter (m/ strøm i vannet) Tabell 1. Oversikt over stasjoner undersøkt under båtelfiske i Klärelven i perioden September Stasjon UTM start UTM stop Fisketid (minutter) 1 * N E ,8 2 N E N E ,4 3 N E N E ,0 4 N E N E ,6 5 N E N E ,1 6 N E N E ,0 7 N E N E ,9 8 N E N E ,8 9 N E N E ,5 10 N E N E ,0 11 N E N E ,5 12 N E N E ,5 13 N E N E ,4 14 N E N E ,9 15 N E N E ,5 16 N E N E ,0 17 N E N E ,7 18 N E N E ,2 19 N E N E ,7 20 N E N E ,2 *) UTM referanse mangler, utløp av kraftverksutløp i Klarälven 5

6 3 Resultat 3.1 Totalfangst Totalt ble det fanget 831 fisk fordelt på 10 arter i løpet av 317 minutter effektivt båtelfiske (m/ strøm i vannet). Det betyr at det ble fanget i gjennomsnitt 2,6 fisk per minutt båtelfiske. Det ble fanget 510 harr, 135 ørret (öring), 103 laks (lax), 61 steinsmett (bergsimpe), 7 gullbust (stäm), 6 ørekyt (elritse), 4 gjedde (gädde), 2 lake, 2 abbor (abborre) og 1 sik. Se vedlegg 1 for detaljert oversikt over antall individer fanget av ulike arter på ulike stasjoner. 3.2 Laksunger Det ble fanget 102 laksunger i lengdeintervallet mm. Dette gir en CPUE (fangst per minutt båtelfiske) på 0,33. Det var imidlertid stor variasjon i tetthetene og fangstene varierte fra 0 til 1,21 laksunge per minutt båtelfiske. Området ved Skyllbäcksholmen og oppstrøms Kärrbackstrand skilte seg ut med de høyeste tetthetene. Det ble ikke fanget laks på strekningen Höljes til Finnskogvägen bru (figur 1). Det ble fanget en gytelaks på 81 cm. Flere ble observert, men fisket ble ikke rettet inn mot å fange disse. Lengdefordelingen til fanget laks tyder på at 0+ er underrepresentert i fangstene (figur 2). Det ble kun fanget 15 årsunger av laks. Disse hadde en mer begrenset geografisk utbredelse enn laks 1 år eller eldre, og 0+ ble påvist i området oppstrøms Kärrbackstrand bru og ved Skyllbäcksholmen (figur 1) 1,4 1,2 Höljes Skyllbäcksholmen Finnskogvägen (bru) Lax (n=102) >= 1+ Kärrbackstrand Sysslebäck Antall per minutt båtelfiske 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Transekt (Nord - Sør) Figur 1. Antall laks per minutt båtelfiske fanget på ulik transsekter i Klaräelven på strekningen Höljes (transsekt 1) til Vingängsdeltaet (transsekt 20), September

7 20 n = Antall Lengdeklasse (cm) Figur 2. Lengdefordeling til laksunger fanget i Klarälven September Det ble fisket 20 stasjoner fra Höljes til Vingängsdeltaet. Den 3. og 4. oktober ble det i tillegg gjort forsøk med tradisjonelt elfiskeapparat kombinert med stor håv (en person stod bak personen med elfiskeapparatet med en stor håv). Det ble fisket på området ved Flisabrua (oppstrøms Bråten Camping), Skyllbäcksholmen og Kärrbackstrand. Vi oppsøkte områder hvor det ble fanget mest laks under båtelfisket. Totalt avfisket areal var på 1010 m 2. Det ble fanget 18 laksunger, dvs laksunger per 100 m 2 (1,18 0+ laksunger per 100 m 2 ). Dette er svært lave fangster. Det ble i tillegg fanget 157 steinsmett (simpa), 13 ørret og 1 ørekyt (elritse). 3.3 Harr Det ble fanget 510 harr under båtelfisket. Dette gir en CPUE (fangst per minutt båtelfiske) på 1,6 (4,9 ganger høyere enn for laks). Det ble fanget harr på alle stasjoner, men det var stor variasjon i fangstene (fra 0,2 2,7 harr per minutt båtelfiske) (figur 3). Det ble fanget harr i lengdeintervallet 6 43 cm (figur 4). Rekrutteringsforholdene for harr synes bra og det ble fanget 118 årsunger av laks. Ut i fra lengdefordelingen kan det tyde på at den relative fangbarheten til årsunger av harr var betydelig høyere enn hos laks. 3.4 Ørret Fangstene av ørret var på sammen niva som for laks og det ble totalt fanget 135 ørret i lengdeintervallet 6 49 cm. Dette gir en CPUE på 0,43. CPUE på de ulike stasjonene varierte fra 0 1,33 (figur 5). Ørretfangsten bestod i motsetning til hos laks av både unge og kjønnsmodne individer, resultatet tyder på betydelig færre rekrutter av ørret enn laks på den undersøkte strekningen. Det ble kun fanget en årsunge av ørret (figur 6). Det er mulig dette skyldes at ørret i større grad en laks benytter sideelver/-bekker som gyteområde. 7

8 Antall per minutt båtelfiske 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Höljes Skyllbäcksholmen Finnskogvägen (bru) Harr (n = 510) >=2+ Kärrbackstrand Sysslebäck 0,5 0, Transekt (Nord - Sør) Figur 3. Antall harr per minutt båtelfiske fanget på ulik transsekter i Klaräelven på strekningen Höljes (transsekt 1) til Vingängsdeltaet (transsekt 20), September Figur 4. Lengdefordeling til harr (n=510) fanget i Klarälven September Det ble fisket 20 stasjoner fra Höljes til Vingängsdeltaet. 8

9 Antall per minutt båtelfiske Höljes Skyllbäcksholmen Finnskogvägen (bru) Kärrbackstrand Sysslebäck 3 0+ >=1+ Ørret (n = 135) Transekt (Nord - Sør) Figur 5 Antall ørret per minutt båtelfiske fanget på ulik transsekter i Klaräelven på strekningen Höljes (transsekt 1) til Vingängsdeltaet (transsekt 20), September n = Antall Lengdeklasse (cm) Figur 6. Lengdefordeling til ørret (n=135) fanget i Klarälven September Det ble fisket 20 stasjoner fra Höljes til Vingängsdeltaet. 9

10 4 Oppsummering Det gjennomførte båtelfisket ga totalt sett relativt gode fangster (156 fisk per time båtelfiske) og sannsynligvis en relativt god beskrivelse av fiskesamfunnet i de øvre deler av Klarälven (Höljes til Vingängsdeltaet). Laksefisk (harr, laks, ørret) dominerte på alle stasjoner i denne delen av Klarälven med harr som den klart mest tallrike arten. Undersøkelser i 2011 (Museth m.fl. 2012) viste av innslaget av andre arter og dominansen av karpefisk økte på de mer stilleflytende partiene av elva, og at tettheten av laksefisk svært lav på de stilleflytende delene av elva. De høyeste tetthetene av laksunger ble påvist i området ved Kärrbackstrand og Skyllbäcksholmen. Dette stemmer godt overens med telemetristudier utført av KAU som fant ansamling av gytefisk i nettopp disse områdene (Anna Hagelin pers. medd.) Lengdefordelingen til fangede laksunger tyder på at fangbarheten til årsunger (0+) av laks ved båtelfiske var lav sammenlignet med eldre laksunger ( 1+). Dette er i tråd med erfaringene fra båtelfiske i andre laksevassdrag (Bremset m.fl. 2012). Ut i fra båtelfiske og det gjennomført tradisjonelle elfisket vurderes tettheten av laksunger i Klarälven å være lav. Vi fanget kun 102 laksunger under båtelfisket, dvs. 0,33 laksunger per minutt båtelfiske. Til sammenligning var fangstene i lakseelva Namsen i Nord- Trøndelag (Midt-Norge) nær 10 ganger høyere (3,15 laksunger per minutt båtelfiske, Bremset m.fl. 2012). Båtelfisket i 2011 (Museth m.fl.) og 2012 har vist at det er de øvre deler av Klarälven som er viktig for produksjon av laks og ørret. Vår vurdering er at tettheten av laks og ørret er lav, og elven bør i framtiden kunne produsere betydelig mer laks og ørret enn hva som er tilfellet i dag. For å kunne bygge opp laksefiskproduksjonen framstår det som svært viktig å etablere effektive opp- og nedstrøms vandrings-/transportløsninger ved kraftverkene og dammene i Klarälven. De lave tetthetene av laks i Klarälven kombinert med høy kraftverksrelatert dødelighet til utvandrende laksesmolt gjør at situasjonen for vill Klarälvslaks vurderes som svært alvorlig og på lengre sikt kritisk. REFERANSER Bremset, G., Dokk, J.G., Kraabøl, M., Museth, J. & Thorstad, E.B Overvåking av småblank i Øvre Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 832, 20 sider. Bremset, G., Berg, M., Berger, H.M., Dokk, J.G., Museth, J. & Thorstad, E.B Ungfiskundersøkelser i Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 870, 30 sider (i trykk) Carlstein, M., Boberg, J. og Bruks, A Beståndsuppskatningar och inventering av laxfisk i Klarälven Rapport fra F.A.S.T Fiskeresursgruppen, Älvdalen Utbildningscentrum. Johansson, U., Gow, R., Fjälling A., Degerman, E. & Hedenskog M Kartläggning av fisksamhället i Klarälven med strömöversiktsnät hösten Rapport fra interregprosjektet Vänerlaxens fria gång. Museth, J., Dokk, J.G. & Kraabøl, M. 2012a. Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten NINA Minirapport 380: 9 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer. 10

11 Abbor Gjedde Gullbust Harr Lake Laks Sik Steinsm. Ørekyt Ørret Sum Vedlegg 1: Antall individer av ulike fiskearter fanget på ulike stasjoner under båtelfiske i Klarälven, September Stasjon Sum

12 Abbor Gjedde Gullbust Harr Lake Laks Sik Steinsm. Ørekyt Ørret Totalt Vedlegg 2: Lengdefordeling ulike fiskearter fanget under båtelfiske i Klarälven i L-kl (cm)

13 Abbor Gjedde Gullbust Harr Lake Laks Sik Steinsm. Ørekyt Ørret Totalt Vedlegg 2: Forts. L-kl (cm) Grand Total

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

settefisk oppfylle John Gunnar

settefisk oppfylle John Gunnar Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? Jon Museth John Gunnar Dokk Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014 Rapport NP 5-2014 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014 Skien, 15.11.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 20 Innhold 1.0 Innledning...

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva Rapport NP 3-2013 Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva Skien, 10.3.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 18 Sammendrag Undersøkelsene i Hallingdalselva

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune År 2

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune År 2 Minirapport NP 4-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune 2013- År 2 Skien, 19.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

NINA Minirapport 295

NINA Minirapport 295 NINA Minirapport 295 Overvåking av fiskebestanden i Søndre Rena etter etablering av to OVAS-trasèer Resultater for perioden 2008-2009 Jon Museth Morten Kraabøl Olav Berge Museth, J., Kraabøl, M. & Berge,

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Renaa Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008 2012 Jon Museth, Olav Berge, Morten Kraabøl og John Gunnar

Detaljer

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015 Rapport NP 1-2016 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015 Skien, 22.01.2016 Lars Tormodsgard Side 2 av 22 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...

Detaljer

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport

Detaljer

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla Rapport NP1-2015 Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla 2014 Skien, 01.03.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 21 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Göteborg, 31.

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014

Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014 Årsrapport for fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen i 2014 Line Elisabeth Sundt-Hansen, Jan Grimsrud Davidsen, Linda Eikaas, Harald Sægrov, Bjart Are Hellen og Tor G. Heggberget. Årsrapport for

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk

Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk 1108 Fiskebiologiske undersøkelser i Einunna, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Fiskesamfunnet i Nordre Rena og Storsjøen

Fiskesamfunnet i Nordre Rena og Storsjøen 1206 Fiskesamfunnet i Nordre Rena og Storsjøen Oppsummering av resultater fra båtelfiske og dreggefiske i perioden 2009-2014 Jon Museth Stein I. Johnsen Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet

Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet Morten Kraabøl Prosjektgruppemøte i «Vänerlaxens fria gång» Karlstad 12. juni 2013 «Ekspertgruppa» Morten Kraabøl, NINA

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

Nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og kartlegging av fiskesamfunnet i Begna

Nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og kartlegging av fiskesamfunnet i Begna Nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og kartlegging av fiskesamfunnet i Begna Telemetristudie og pilotprosjekt med elfiskebåt Jon Museth, Stein I. Johnsen, Gaute Thomassen og John Gunnar Dokk NINAs

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 2010. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen 2014

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen 2014 Rapport NP6-2014 Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen 2014 Skien, 15.12.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 26 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund Sandlund, O.T. 212. Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport 421. 16 s. Trondheim,

Detaljer

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Kontroll av yngeloverlevelse 2008 Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel

Detaljer

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Drivnotfiske 2009 Mye av produksjonen av laks i Numedalslågen må foregå utenom de få strykområdene som dekkes av elfiskeundersøkelsene. Dette representerer

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Søknad - Interreg Sverige-Norge

Søknad - Interreg Sverige-Norge Søknad - Interreg Sverige-Norge Søknadsnr. 2016-0015 Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Innsatsområde Interreg Sverige-Norge 2014-2020 Indre Skandinavia Två länder én elv 3.0-Natur- og

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Tolga 7. desember 2011 Børre K. Dervo Innhold Metode Omsetning 0-alternativet Utvikling 0-alternativet Konsekvenser Metode Bygger på konsekvensvurderingene

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...

Detaljer

Rapport NP Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt, nedstrøms Fosstveit i Storelva samt i delområder i Lundevannet 2015

Rapport NP Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt, nedstrøms Fosstveit i Storelva samt i delområder i Lundevannet 2015 Rapport NP 3-2016 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt, nedstrøms Fosstveit i Storelva samt i delområder i Lundevannet 2015 Skien, 05.04.2016 Side 2 av 25 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

Etablering av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen

Etablering av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Etablering av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet Jon Museth Stein I. Johnsen Jo Vegar Arnekleiv Gaute Kjærstad Jan Teigen Morten

Detaljer

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer