Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Transkript

1 Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes

2 Nøkkelfaktorer Fiskearter definerer samfunn Produksjon definerer bæreevne Innsjøutforming -- definerer habitat Beskatning modifiserer Fiskearter Produksjon Innsjøform Fiskesamfunn og naturtilstand

3 Fiskarter/fiskesamfunn Ørret Ørret, røye Ørret, ørekyt, abbor Ørret, sik, lagesild, krøkle Ørret, steinsmett, lake, harr, sik, gjedde Sik, lagesild, krøkle, lake, gjørs, abbor, hork, gjedde, asp, mort, laue, brasme, stam, flire, sørv, gullbust, vederbuk

4 Hvor og hvilke arter i Norge? Vestlandet Arter: 4-8 Nord-Norge Arter: 4-5 Høyfjella Sør-øst Arter: 1-3 Arter:10-20

5 Temperatur i innsjøer Abbor, mort, gjedde, steinsmett Epilimnon Mort, abbor Hypolimnion Krøkle, ørret, sik Lake hork

6 Hydroakustikk i ferskvann Stimer av fisk Enkeltfisk

7 Næringsfattig røyesjø Atnasjøen

8 Næringsrik dyp lavlandsjø med karpefisk uten kaldtvannsarter natt Gjersjøen

9 Dag Isesjø dag Termisk sjiktet lavlandssjø med karpefisk og krøkle Natt Isesjø natt

10 Hva skjer ved eutrofiering? Biomasse og årlig produksjon Arter og dominans Pelagisk biomasse Fisketetthet (ant.* ha -1 ) Pelagisk fisketetthet Tot-P kg fisk per hektar Totalt fosfor, µg/l Gjedde, gjørs, karpefisk Dominerende fiskegruppe laksefisk sikfisk karpe-/abborfisk

11 Avvik fra naturtilstanden og at avviket skyldes menneskelig påvirkning Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna. Artssammensetning og dominans Er fiskesamfunnet endret og er arter er blitt borte? Mengde Tetthet eller biomasse benyttes, eller relative mål. Alder Rekruttering. Lengdefordeling kan benyttes.

12 Tidligere undersøkelser Huitfeldt-Kaas (1927), to sikformer Kildal og Skurdal (1982), Prøvefiske. Brabrand m.fl. (1990). Storørret Hurdalssjøen, Vorma, Glomma Linløkken (1991), hydroakustikk Akershus Jeger- og fiskerforbund (upublisert), Prøvefiske, elektrofiske. Hurdalssjøen Utmarkslag (1993). Prøvefiske. Utmarksavdelingen Akershus og Østfold (1994). Elektrofiske Pedersen m. fl Elektrofiske tilløpselver Brabrand m. fl. 2009, Elektrofiske tilløpselver

13 Påvirkningsfaktorer I Vannforskriften grupperes påvirkningsfaktorene i tre grupper: Hydromorfologiske endringer Fragmentering Vannstandsendringer Vannføringsendringer Redusert habitatkvalitet Kanalisering Eutrofiering Forsuring Trusselfaktorer Hurdalssjøen: Vannstandsvariasjon, i dag 3,6 m Endring av strandsone Rekruttering-elvegytende arter Eutrofiering Forsuring Utsetting av nye arter

14 Benyttet metode i Hurdalssjøen Metode Indeks Intervju - Fangststatistikk - Prøvegarnfiske X NEFI/ beslutningstre Trål - Landnot - Ekkolodd X WS-FBI El-fiske (bærbart) - Båt-elfiske X NEFI

15 Påviste fiskearter Art Huitfeldt-Kaas 1918 Kildal og Skurdal 1982 Prøvefiske 2016 Ørret Ørekyt Steinsmett Niøye Lake Gjedde Abbor Mort Sik Røye Krøkle Hork Harr Lagesild Brasme Laue Karuss* + - -

16

17 20 15 Nordlig basseng, strandsone, nordiske miljøgarn 5 4 Sydlig basseng, strandsone, nordiske miljøgarn Antall fisk 10 Antall fisk Abbor Mort Sik Hork Gjedde 0 Abbor Mort Sik Hork Gjedde 5 4 Nordlig basseng, pelagisk nordiske miljøgarn 5 4 Sydlig basseng, pelagisk, nordiske miljøgarn Antall fisk Dyp 1-7 m Dyp m Antall fisk Dyp 1-7 m Dyp m 0 Sik Krøkle Abbor Mort Ørret 0 Sik Krøkle Abbor Mort Ørret

18 Endringsindeksen basert på garnfangster i Hurdalssjøen i og Pelagisk Pelagisk Abbor V (12 %) V (7 %) Mort S (<1 %) S (1 %) Sik D (55 %) D (66 %) Krøkle D (32 %) D (25 %) Ørret S (<1 %) V (2 %) Littoralt Littoralt Abbor D (27 %) D (43 %) Mort D (66 %) D (29 %) Sik V (5 %) V (15 %) Krøkle S (<1 %) S (<1 %) Ørret S (<1 %) S (<1 %) Økologisk tilstand Hurdalssjøen Littoralsone Hurdalssjøen pelagisk sone NEFI = (RT EG)/RT Dominant >25% Vanlig 1-25% Sjelden <1% Svært god 1,0 1,0 G M D SD

19 Metode: ekkolodd SIMRAD EY-M (LFI), 70 khz SIMRAD EK-60 (NIVA), 70 khz Pelagiske transekter Nattkjøring

20 WS-FBI (weight stratified fish biomass index) Kun to tall inngår: epi- og hypo-fiskebiomasse Total fiskebiomasse ilegges mest vekt Dominating Fish Group WS_FBI= 7 * biomass tot + biomass hypo biomass epi WS-FBI Coregonids Cyprinids/Percids Salmonids Tot-P, µg/l

21 Temperatur ( C) Dyp (m) Sydlig basseng Nordlig basseng

22 Typisk ekkogram Hurdalssjøen Dag

23 Hele sjøen samlet Natt To dybdesjikt: Småfisk 5-10 m, stor fisk m

24

25 Antall fanger per 100 m2 overfisket vannareal Antall fanger per 100 m2 overfisket vannareal 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Bart fjell og blokk Bløtbunn m/ veg Stein < 0.5 m dyp og grovt substrat > 0.5 m dyp Stein < 0.5 m dyp og sand > 0.5 m dyp Sand Lengdeklasse (mm) Bart fjell og blokk Bløtbunn m/ veg Stein < 0.5 m dyp og grovt substrat > 0.5 m dyp Stein < 0.5 m dyp og sand > 0.5 m dyp Sand Antall fanget per 100m2 overfisket vannareal a) Strandsone med bart fjell og blokk b) Strandsone bløtbunn m/ vegetasjon c) Strandsone med stein < 0.5 m dyp og grovt substrat > 0.5 m dyp d) Strandsone med stein < 0.5 m dyp og sand > 0.5 m dyp X Data Totalt Hork Abbor Mort Steinsmett Ørret Gjedde Lake Niøye e) Totalt alle stasjoner X Data 0, Lengdeklasse (mm) Fiskeart

26 Oppsummering Ingen arter fraværende Pelagisk samfunn som forventet: Dominans av sik og krøkle Strandnært samfunn som forventet: Abbor, hork, ørret, mort, steinsmett, gjedde, lake, niøye Økologisk status for kvalitetselementet fisk: God-Svært god Takk for oppmerksomheten