NINA Minirapport 295
|
|
- Didrik Eggen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NINA Minirapport 295 Overvåking av fiskebestanden i Søndre Rena etter etablering av to OVAS-trasèer Resultater for perioden Jon Museth Morten Kraabøl Olav Berge
2 Museth, J., Kraabøl, M. & Berge, O Fiskebestanden i Søndre Rena etter etablering av OVAS. Resultater for perioden NINA Minirapport s. Lillehammer, mai 2010 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Jon Museth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Forsvarsbygg Utvikling Øst KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Are Vestli NØKKELORD Søndre Rena, bestandsovervåking, militær aktivitet, OVAS, harr, ørret, gyteaktivitet, gytegroper, ungfisktetthet, NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter.
3 Innhold 1 Bakgrunn Materiale og metode...5 Båtelfiske...5 Gyteregistreringer Resultater...7 Utvikling i fangst av ulike arter...8 Harr og ørret: Utviklingen i tetthet og størrelsessammensetning Oppsummering
4 1 Bakgrunn Senvinteren 2008 ble de to første av i alt fire planlagte militære oversettingstraseer bygd i S. Rena. Disse OVAS traseene (anlegg for oversetting over vassdrag) ble anlagt i et dokumentert reproduksjonsområde for harr og ørret (Taugbøl m.fl. 2004; Museth m.fl. 2006). Fiskeinteressene i S. Rena er betydelige, og Fylkesmannen i Hedmark (FMHE) påla Forsvarsbygg (FB) i brev av 31. mars 2008 å gjennomføre naturforvaltningstiltak / overvåking i forbindelse med etableringen av OVAS. Pålegget har 5 års varighet. Undersøkelsene startet i 2008 (Museth m.fl. 2009), og denne rapporten oppsummerer resultatene fra to år ( ) med overvåking i Søndre Rena. Overvåking, men også utvikling av egnet metodikk for dette, har vært en prioritert oppgave så langt i prosjektet. Pålegget fra FMHE inkluderer også å vurdere behov for og eventuelt utarbeide en plan for avbøtende tiltak. De gjennomførte undersøkelsene har derfor også som mål å avdekke viktige flaskehalser for bevaring og produksjon av harr- og ørretbestanden i Søndre Rena. Det vil også være en prioritert oppgave framover å vurdere behovet for avbøtende tiltak, samt vurdere effekten av inngrepet i forbindelse med etableringen av OVAS opp mot andre påvirkninger i vassdraget, bl.a. vassdragsreguleringer. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsene som er gjennomført i perioden Undersøkelsene så langt har konsentrert seg om to basisaktiviteter: 1) Overvåke utviklingen fiskebestanden i Søndre Rena med hovedvekt på tetthet av ungfisk av harr og ørret (rekruttering) og 2) Overvåke utviklingen i gytebestandens størrelse (harr og ørret) gjennom observasjon av gyteaktivitet (bl.a. gytegropregistreringer for ørret). Tetthet av ungfisk er en sentral parameter ved overvåking av fiskebestander. Søndre Rena har en utforming (dyp og høy vannføring) som gjør tradisjonelt elfiske med bærbart utstyr lite egnet som overvåkingsmetodikk. Dette er en viktig grunn til at man ikke har gode før-data på ungfisktettheter i elva. Et slikt elfiske ville også vært svært selektivt, og lite egnet til bl.a. å fange opp endringer i tettheten av harr. I 2008 ble det gjort forsøk med å bruke en spesialbygget elfiskebåt (Museth m.fl. 2009). Erfaringene var gode, og disse undersøkelsene vil derfor videreføres i påleggsperioden. 4
5 2 Materiale og metode Båtelfiske Det ble gjennomført undersøkelser med spesialbygd elektrofiskebåt i perioden 26. august 2. september Båt og mannskap ble leid inn fra F.A.S.T.- Fiskeresursgruppen, Sverige ( F.A.S.T.- Fiskeresursgruppen, Dalanatur AB, Hjortnäs Karlesvägen 3, Leksand, Sverige). Dette er en metode som i ingen eller liten grad er utprøvd i Norge, men er relativt vanlig andre steder. Fiskeriverket i Sverige konkluderer med at båtelfiske kan være en egnet metode for overvåking av fiskebestander i større vassdrag (Bergquist m.fl. 2007). Båten ble desinfisert før innreise til Norge (høytrykksvask med vanntemperatur > 80 o C og Vircon). Beskrivelse av utstyr og virkemåte: Båten er utstyrt med vannjetmotor, har flat bunn og kan derfor brukes på svært grunne områder. I forkant av båten henger 4 stk. anodeelektroder (stålvaiere) fritt ned i vannet. Ved elfisket fungerer aluminiumsbåtens skrog som katode. Når strømmen slås på (likestrøm) oppstår et elektrisk strømfelt rundt hver anodeelektrode. Feltet har en horisontal rekkevidde på 5 m og vertikal rekkevidde på 2-3 m. Pulserende likestrøm (60 Hz) benyttes (7,5 kw aggregat i båten). Strømstyrken er på 1 3 A (justeres etter vannets ledningsevne) og spenningen er på 1000 V. Den største forskjellen i forhold til tradisjonelt elfiske er at rekkevidden er større pga. flere anoder. Gjennomføring av forsøksfiske: Selve forsøksfisket ble gjennomført ved at båten ble ført nedstrøms litt raskere enn den aktuelle strømhastigheten, med et aktivt elektrisk strømfelt i front av båten. Fisk som slås i svime i strømfeltet vil derfor drive passivt i strømmen i samme hastighet som båten, og dette gir god tid til håving av fisk. Det faktiske antallet sekunder som elfiskeaggregatet (model Smith-Root Electrofisher 7.5 GPP) var i drift ble registrert for hvert transekt. OVAS-området ble delt inn i fire forsøksstrekninger, hvor de to traseene som ble bygd vinteren 2008 dannet midtpunktet i henholdsvis felt A (nedstrøms Kjøllsæterbrua) og B (oppstrøms Kjøllsæterbrua). Felt C og D hadde de to planlagte traseene som respektive midtpunkt. I tillegg ble kontrollområder oppstrøms OVAS avfisket (E; Bertinusenget; F; Rødsbakken; G; Hansberget) undersøkt. Lengde og areal til de ulike forsøksfeltene er gitt i tabell 1. Tabell 1. Lengde (m) og areal (ha) til de undersøkte forsøksfeltene (båtelfiske og gyteregistreringer) som ble benyttet i S. Rena i 2008 og 2009 (* lengde og areal skal kontrolleres i 2010) Område Elvestrekningens lengde (m) Elvestrekningens vanndekte areal (ha) Undersøkt 2008 Undersøkt 2009 A (trasé bygd) 500 3,10 x x B (trasé bygd) 288 1,40 x x C (trasé planlagt) 192 1,18 x x D (trasé planlagt) 255 1,39 x X E (Bertinusenget) 652 3,89 x x F (Rødsbakken) G (Hansberget) Totalt ,00 * * Hvert forsøksfelt ble avfisket med to eller fire parallelle transekter med ca. 4 meters bredde Fiskene som ble svimeslått under elektrofisket, og var synlige og fangbare, ble håvet opp av to personer som stod i front av elfiskebåten. Fisken ble deretter plassert i en stor oppbevaringstank med konstant vanngjennomstrømming i midten av båten. Ved vanndybder > 2 m ble fang- * * x x 5
6 barheten svært lav som følge av lavere strømhastighet langs bunnen, vanskeligheter med å manøvrere håvene på dypt vann og dårlig sikt. Håndtering av fisken: All fisk som ble fanget ble artsbestemt og lengdemålt. Ørret og harr > 150 mm ble merket med Floy-ankermerker ved basis av ryggfinnen. I tillegg ble en flik av den høyre brystfinnen og fettfinna til henholdsvis ørret og harr avklipt. All ørret ble kontrollert for tidligere merker og opprinnelse (naturlig rekruttert eller fettfinneklipt settefisk). Fisken ble bedøvd i nellikolje før måling og merking. Estimat av bestandsstørrelse: Ved første gangs overfiske ble det forsøkt å fange all fisk, uansett art og størrelse, mens det ved andre gangs overfiske i hovedsak ble fanget ørret og harr > 130 mm (dvs. potensielle gjenfangster). Bestandsstørrelsen til harr og ørret på strekningen ble estimert ved Petersen metoden (Ricker 1975): Bestandsstørrelsen (N) ble beregnet etter følgende formel N = (C+1)х(M+1)/(R+1), hvor M er antall merket, C er antall kontrollert og R er antall gjenfangster. Lengdeintervallet til gjenfangstene (R) definerer lengdeintervallet til den estimerte bestanden, og antall C og M innenfor lengdeintervallet til R brukes derfor i formelen. Konfidensgrenser for en Poisson frekvensfordeling ble benyttet ved beregning av 95 % konfidensintervall for bestandsestimatet (R/C > 0,10, R < 50, Krebs 1999). Figur 1. Elfiske med spesialbygget båt i Søndre Rena, 2008 (foto: Jon Museth) Gyteregistreringer 6
7 Ørret Ved gytegropregistreringer ble OVAS-området inndelt i de samme delområdene som ved båtelfiske (se tabell 1), og det ble også gjennomført gytegropregistreringer på Rødsbakken (område F) og Hansberget (område G). Spor etter gyteaktivitet fra ørret i form av gravemerker i grusen ble undersøkt ved visuelle observasjoner. I 2008 ble det gjort forsøk med både snorkling og bruk av vannkikkert. Snorkling ble gjennomført ved at en dykker i tørrdrakt snorklet i overflaten og observerte bunnområdene i langsgående transekter fra øvre til nedre del av de enkelte delområdene. Dykkerens synsfelt varierte mellom 2 og 3 meter til hver side, og dekket således 4-6 meter brede transekter, men dette varierte i stor grad med vanndybde og vannhastighet. Tilsvarende visuelle observasjoner ble gjennomført med vannkikkert fra båt. Transektene ble undersøkt ved å se gjennom vannkikkert mens båten drev nedstrøms transektene. Synsfeltet gjennom vannkikkerten varierte mellom 1 og 3 meter til sidene, og dekket derfor noe smalere felt. Ved bruk av vannkikkert fra båt hadde man imidlertid mulighet til å redusere hastigheten og manøvrere båten ved bruk av motor og årer. Bruk av vannkikkert ble derfor vurdert til å være en bedre metode for å telle gytegroper enn snorkling i Søndre Rena. Ettersom hver av elvestrekningene ble undersøkt ved observasjonsstudier langs 4 parallelle transekter er det svært sannsynlig at en del gytegroper ikke blir oppdaget under hver telling. For å estimere andelen oppdagede gytegroper i forhold til totalt antall gytegroper ble det gjennomført et kontrollert forsøk på Hansberget. Til sammen 50 flate steiner (10-25 cm i diameter) ble farget fluoriserende røde på begge sider og deretter kastet vilkårlig ut i registreringsområdet. Steinene ble kastet ut av to personer som utførte både lange og korte kast mens båten drev nedstrøms langt elvas midtparti. Deretter ble antall rødfargede steiner tellet under hvert transekt under gytegroptellingene. Slike tellinger av steiner ble utført 6., 12. og 20. november. Under to av tellingene ble 11 (22 %) av 50 rødfargede steiner observert, mens 7 (14 %) av 50 utlagte steiner ble observert den siste av tellingene. Tabell 2 Observasjoner av tidligere utlagte (n = 509 rødfargede steiner på Hansberget DATO TRANSEKT ANTALL % A B C D OBS 6. november november november Disse forsøkene indikerer derfor at i underkant av 20 % (19,3 %) av det totale antallet gytegroper blir registrert under disse undersøkelsene. For å få et estimat på det reelle antall gytegroper på de undersøkte elvestrekningene må antall observerte gytegroper multipliseres med en faktor på 5. 3 Resultater 7
8 Utvikling i fangst av ulike arter Område A-D (OVAS) Totalt ble det fanget 373 fisk i område A D i 2009 (figur 2). Område A og B omfatter de to bygde traseene, C og D omfatter de to planlagte traseene. Av disse utgjorde harr og ørret henholdsvis 117 og 144 fisk. Disse to artene utgjorde 70 % av fangsten i antall. I forhold året før (2008) ble det på tilsvarende areal og med lik innsats fanget flere harr og færre ørret i 2009 (figur 2). De øvrige artene fordelte seg på tre abbor, sju gjedde, 16 lake, én bekkeniøye, 27 sik og 34 ørekyt. Totalt sett ble det fanget flere fisk i dette området i 2009 enn i De ulike artene har kan ha ulik fangbarhet ved denne innsamlingsmetodikken, både pga. ulik habitatbruk og størrelse, og viser derfor nødvendigvis ikke den reelle artssammensetningen på den undersøkte strekningen. Figur 2 Antall individer av ulike fiskearter som ble fanget ved båtelfiske i område A-D i Søndre Rena i 2008 og Samme areal ble overfisket begge år. Område A og B omfatter de to bygde traseene, C og D omfatter de to planlagte traseene. Område E (Bertinusenget). Totalt ble det fanget 166 fisk i område E i Dette er området rett oppstrøms OVAS (område A-D). Det ble fanget 29 harr og 106 ørret, og disse to artene utgjorde 81 % av fangsten. Fangsten av harr i dette området var relativ lik i 2008 og 2009, mens det var en nedgang i fangst av ørret (fra 151 i 2008 til 106 i 2009). 8
9 Figur 3 Antall individer av ulike fiskearter som ble fanget ved båtelfiske i område E (Bertinusenget) i Søndre Rena i 2008 og Fisket areal var identisk de to årene. (Område E omfatter elvestrekningen rett oppstrøms OVAS). Område F og G (Rødsbakken og Hansberget) I 2009 ble undersøkelsesområdet utvidet med to kontrollområder oppstrøms berørt område, nærmere bestemt Rødsbakken og Hansberget. Ørret var dominerende art i fangstene begge steder og utgjorde 64 % og 56 % av fangsten på henholdsvis Rødsbakken og Hansberget. Harr utgjorde ca 12 % av fangsten begge steder. 9
10 Figur 3 Antall individer av ulike fiskearter som ble fanget ved båtelfiske i område F (Rødsbakken) og G (Hansberget) i Søndre Rena i (Områdene omfatter elvestrekninger oppstrøms OVAS). Harr og ørret: Utviklingen i tetthet og størrelsessammensetning 10
11 Område A-D (OVAS) Det ble fanget årsunger (0+) og ettåringer (1+) av både harr og ørret i både området hvor OVAS traseene er etablert (figur 4a) og planlagt (figur 4b) i både 2008 og 2009 (0+og 1+ harr og ørret er det to minste adskilte lengdegruppene i figurene). Metodikken ser ut til å kunne fange opp signifikante endringer i tettheten av ulike lengdeklasser for begge arter. Når det gjelder harr ble det fanget flere 0+ og 1+ i 2009 enn året før. For ørret ser det ut til at det er en signifikant nedgang i tettheten av 1+ fra 2008 til 2009, mens det ser ut som antall 0+ i dette området er høyere i 2009 enn året før. Figur 4 Fangst av ulike lengdeklasser av harr og ørret i a) området hvor OVAS traseer er etablert og b) området hvor OVAS traseer er planlagt i 2008 ( ) og 2009 ( ). (Innsats og avfisket areal likt for begge år). Område E (Bertinusenget) 11
12 Lengdefordelingen til harr fanget i område E viser at både 0+ og 1+ av begge arter var tilstede i 2008 og Det ble fanget flere 1+ harr i 2009 enn Også her ser det ut til at det er en nedgang i tettheten av 1+ ørret fra 2008 til 2009 (figur 5). Figur 5 Fangst av ulike lengdeklasser av harr og ørret i a) område E (Bertinusenget) i 2008 ( ) og 2009 ( ). (Innsats og avfisket areal likt for begge år). Område F og G (Rødsbakken og Hansberget) I disse områdene foreligger det data kun fra 2009, men disse vil bli undersøkt i årene framover for å ha referanseområdet oppstrøms området som blir berørt av OVAS. Det ble fanget langt flere ørret enn harr i dette området, men både årsunger (0+) og ettåringer (1+) av begge arter var respresentert i fangstene. Det ble fanget relativt få harr i dette området sammenlignet med OVAS-området (område A-D) og Bertinusenget (område E), og sistnevnte områder ser derfor ut til relativt sett å være viktigere oppvekstområdet for harr. 12
13 Figur 6 Fangst av ulike lengdeklasser av harr og ørret på Rødsbakken (øverst) og Hansberget (nederst i 2009). Bestandsstørrelse ørret I 2008 ble bestanden av ørret i område A, B, C, D, og E estimert til 1107 individer (i lengdeintervallet mm) (se Museth m.fl. 2009). Totalt ble det gjenfanget (R) 20 merkede ørret i lengdeintervallet mm. Antall merkede (M) og kontrollerte (C) ørret i dette lengdeintervallet var henholdsvis 139 og 165. I 2009 var antall gjenfangster færre (R = 12), og fordelte seg i et snevrere lengdeintervall ( cm). Dette betyr at estimatet for 2008 ikke direkte kan sammenlignes med estimatet for Forutsetter vi at fangbarheten ved båtelfiske er tilnærmet lik for ulike lengdeklasser ville et estimat av antall ørret > 15 cm vært 632 og 488 i henholdsvis 2008 og
14 Registrering av gytegroper Rødsbakken I 2009 ble det foretatt gytegropregistrering på Rødsbakken den 9. oktober, 22. oktober, 30. oktober, 12. november og 20. november. Gytinga var i gang den 9. oktober, men det ble påvist kun én gytegrop på dette tidspunktet. Antall registrerte gytegroper økte utover i undersøkelsesperioden, og det ble registrert 22 gytegroper den 20. november. Rødsbakken ble underøkt kun på et tidspunkt i 2008 og da ble det registrert 11 gytegroper. Man kan derfor ikke si noe om sannsynlig utvikling i antall gytefisk i dette området fra 2008 til Figur 7 Antall gytegroper av ørret registrert på ulike tidspunkt i 2008 og 2009 ved Rødsbakken i Søndre Rena Hansberget I 2009 ble det foretatt gytegropregistreringer på Hansberget den 9. oktober, 22. oktober, 30. oktober, 6. november, 12. november og den 20. november (figur 7). Gytinga var i gang den 9. oktober (6 gytegroper funnet), men det var en betydelig økning av antall registrerte groper utover i undersøkelsesperioden. Den 12. november ble det registrert 53 gytegroper i dette kontrollområdet. I 2008 ble gytegropregistreringene avsluttet den 8. november. Da ble det registrert 16 gytegroper (figur 7). Selv om antall gytegroper kunne økt etter dette tidspunktet i 2008 ser det allikevel ut til at antall gytegroper økte fra 2008 til
15 Figur 7 Antall gytegroper av ørret registrert på ulike tidspunkt i 2008 og 2009 ved Hansberget i Søndre Rena I øvre og vestre del av undersøkelsesområdet på Hansberget ble det både i 2008 og 2009 observert spesielt høye konsentrasjoner av gytegroper på et meget avgrenset område. Dette områdets lengde og bredde ble målt opp med Bushnell Yardage Pro avstandsmåler (laser) den 6. november. Områdets lengde og bredde var hhv. 50 og 11 meter, dvs. 550 m 2. Ytterpunkene i øvre, nedre, østre og vestre avgrensning ble definert av den ytterst beliggende gytegropa. Gyteområdet var relativt godt definert fordi det ikke ble observert gytegroper nært inntil området. Den 6. november ble absolutt hele dette området undersøkt med vannkikkert, og til sammen 20 ferdige og påbegynte gytegroper ble registrert. Den 20. november ble det samme området undersøkt på samme måte, og det ble registrert 22 gytegroper. Disse resultatene viser at tettheten av gytegroper er opptil 0,04 groper/m 2 på dette området. Det er ikke registrert områder med høyere tetthet av gytegroper andre steder i Søndre Rena. Dette tilsvarer en gytegrop pr. 25 m 2 elvegrus. Fordelingen av 56 gytegroper på elvestrekningene ved Hansberget og Rødsbakken i 2008 og 2009 viste at 94.6 % disse fordelte seg i grupper / clustere med 2-5 groper nær inntil hverandre. Kun 5,4 % av gropene lå enkeltvis. Årsaken til denne cluster-fordelingen antas å være forårsaket av at hunnfiskene gjerne gyter i nærheten av hverandre for å tiltrekke seg så mange hanner som mulig under gytingen. Dette gir tilgang på flere hanner og derav økte muligheter til vellykket gytesuksess. 15
16 4 Oppsummering Hensikten med denne rapporten er først og fremst å oppsummere erfaringene med de gjennomførte undersøkelsene i Søndre Rena i 2008 og Det er ikke prioritert å konkludere vedrørende effekten av etableringen av OVAS og militær aktivitet på harr- og ørretbestanden i S. Rena. Dette blir en prioritert oppgave i forbindelse med sluttrapporteringen, men følgende hovedfunn trekkes fram: Det ble påvist årsunger (0+) og ettåringer av både ørret og harr i området hvor OVAStraseene er etablert og planlagt, og i kontrollområdene oppstrøms, både i 2008 og Båtelfiske vurderes som en egnet metode for å overvåke tettheten av harr og ørret, spesielt forekomst av årsunger og ettåringer (rekruttering). Rekruttering vurderes som den viktigste overvåkingsparameteren i årene framover. Det var en økning i antall fanget harr ved båtelfiske i OVAS-området fra 2008 til 2009, mens det var en reduksjon i antall fanget ørret i samme område. Når det gjelder ørret ser det til at reduksjonen i stor grad knytter seg til redusert tetthet av ettåringer (årsklasse 2008), og at dette også gjelder kontrollområdet oppstrøms OVAS. Dette skyldes trolig varierende årsklassestyrke og kan sannsynligvis ikke tilskrives etableringen av OVAS-traseene. Det ble fanget flere årsunger av ørret i OVAS-området i 2009 (årsklasse 2009) enn i 2008 (årsklasse 2008). Det ble påvist kun én gytegrop i OVAS-området (oppstrøms Kjøllsæterbrua) i 2009 (ingen påvist i 2008). Ut i fra visuell vurdering av området er det vanskelig å forklare den lave tettheten av gytegroper i dette området med etablering av de to OVAStraseene. Utviklingen i dette området vil følges nøye i årene framover. Det var en betydelig økning av antall registrerte gytegroper av ørret på kontrollområdet ved Hansberget fra 2008 til Det ble også registrert betydelig gyteaktivitet på kontrollområdet ved Rødsbakken i 2009, men her er det ikke grunnlag for å si noe om endringer fra 2008 til 2009 (kun undersøkt på et tidspunkt i 2008). Det ble observert opptil 15 gytefisk av harr (gyteaktivitet) fra Kjøllsæterbrua i OVASområdet ved ulike tidspunkt våren 2009, og det konkluderes med at harr gjennomførte gyting i området. I 2006 ble det til sammenligning observert opptil 9 harr på ulike tidspunkt under harrens gyteperiode. Båtelfiske og gyteregistrering vurderes som egnede metoder for å overvåke utviklingen i harr og ørretbestandeni i Søndre Rena i årene som kommer. I tillegg gjennomføres det i regi av Høgskolen i Hedmark og Åmot Elvelag fangstregisteringer som vil bli analysert og brukt i sluttrapporteringen av dette prosjektet. Det er så langt prioritert å prøve ut og utvikle metodikk for å overvåke harr- og ørretbestanden i Søndre Rena, bl.a. som grunnlag for å vurdere behov og eventuelt foreslå avbøtende tiltak. Ut i fra undersøkelsene og befaringene som er gjort så langt konkluderes det med at flaskehalsen for produksjon av harr og ørret i Søndre Rena trolig er oppvekstområder, ikke gyteområder. Eventuelle avbøtende tiltak i forbindelse med etablering av OVAS, vassdragsregulering og tidligere kanalisering bør derfor trolig konsentreres om å øke arealet av egnede oppvekstområder for harr og ørret. 16
17 Referanser Bergquist m.fl Fiskeundersøkingar i større vattendrag utveckling av kvantitativ metodikk med båtelfiske og hydroakustiska metoder Carlstein, M Seven years of boat electrofishing in Sweden. NOFF annual workshop. October 4-6, Älvkarleby, Sweden Evenstad Settefisknlegg Bestandsregistreringer i Søndre Rena Statusrapport for (foreløpig rapport). Krebs, C:J Ecological Methodology. 2 nd edition. Addison-Welsey Educational Publishers, Inc. pp Museth, J., Kraabøl, M., Berge, O. & Andersen, O Definisjon av gyteperioder og atferdsresponser hos harr og ørret i Søndre Rena i forbindelse med militær båttrafikk - NINA Rapport pp. Taugbøl, T., Museth, J., Berge, O. & Borgerås, R Ørret, harr og gjedde i Løpsjøen og Søndre Rena. Undersøkelser før anlegg og militær aktivitet etableres. NINA Oppdragsmelding 861, 55 pp. 17
18 Sträcka E Sträcka D Sträcka C Sträcka B Sträcka A Sträcka Nedre 18
19 19
NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering
Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Renaa Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008 2012 Jon Museth, Olav Berge, Morten Kraabøl og John Gunnar
DetaljerForsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena
1469 Forsvarets anlegg for oversetting av kjøretøy over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008-2017 Jon Museth, Stein I. Johnsen NINAs publikasjoner
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerKartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011
NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA
DetaljerFiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode
Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk
DetaljerElfiske etter karpe i Heivannet i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt. Sesongen 2018
Minirapport 4-2018 Elfiske etter karpe i Heivannet i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt Sesongen 2018 Illustrasjonsfoto, Heivannet 2017 Skien, 17.12.2018 Lars Tormodsgard Side 2 av 8 Innhold 1.0 Innledning...
DetaljerKartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012
NINA Minirapport 444 Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 Jon Museth Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA Minirapport
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerNINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerNINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011
DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport
DetaljerUngfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:
DetaljerE18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerPilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune
Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerForeløpig rapport fra undersøkelser av harrens gyteområder i Rena elv mellom Søre Osa og Rød bru
Foreløpig rapport fra undersøkelser av harrens gyteområder i Rena elv mellom Søre Osa og Rød bru Trond Taugbøl Norsk institutt for naturforskning Olav Berge Høgskolen i Hedmark NINA Minirapport 3 Forord
DetaljerPilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune År 2
Minirapport NP 4-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune 2013- År 2 Skien, 19.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...
DetaljerDokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Dokka-Etna Overvåking 2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2
DetaljerFolkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.
Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
Detaljersettefisk oppfylle John Gunnar
Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? Jon Museth John Gunnar Dokk Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerHunnselva (Vestre Toten)
Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er
DetaljerNOTAT 22. november 2016
NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerPilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva
Rapport NP 3-2013 Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva Skien, 10.3.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 18 Sammendrag Undersøkelsene i Hallingdalselva
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerOPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV
OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn
DetaljerKartlegging av fiskesamfunnet i deler av Siljanvassdraget i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt
Rapport NP 1-2018 Kartlegging av fiskesamfunnet i deler av Siljanvassdraget i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt Skien, 30.01.2018 Lars Tormodsgard Side 2 av 15 Innhold 1.0 Innledning... 3 3.0 Metode...
DetaljerNotat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016
Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva
NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva Notat nr.: Dato 1 25.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerBestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla
Rapport NP1-2015 Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla 2014 Skien, 01.03.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 21 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerElvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerForvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerNy bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
DetaljerEnkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014
Rapport NP 5-2014 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014 Skien, 15.11.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 20 Innhold 1.0 Innledning...
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerForslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark
NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerSak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet
NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerVåla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016
MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og
DetaljerØkning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerKartlegging av gytegroper i Stjørdalselva årsrapport
Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 06.02.2017 Deres dato 2014/6424 Deres referanse 1 av 17 Anton Rikstad, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Bjørn Høgaas, NTE Energi AS Kartlegging av gytegroper
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva
NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva Notat nr.: Dato 1 26.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Foto: Andreas Wæhre Tittel: Forfatter: Oppdragsgiver: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017
Rapport nr. 68 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-89- 218 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 216 og 217 Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit og Henning Pavels Denne rapportserien utgis
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015
Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014
Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne
DetaljerUtbedring av Fv 287 vei og Øya bro
Utbedring av Fv 287 vei og Øya bro Hensyn til elvemusling i Nedalselva Sigdal kommune, Buskerud fylke 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling Drakstelva
NOTAT Tiltak for elvemusling Drakstelva Notat nr.: Dato 2 22.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Selbu kommune v/rune Garberg Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges vassdrags-
DetaljerKartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:
DetaljerBeskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015
Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels
DetaljerEnkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015
Rapport NP 1-2016 Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015 Skien, 22.01.2016 Lars Tormodsgard Side 2 av 22 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode...
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerTolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer
Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerRapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under
DetaljerLaksunger utenom strykområdene i Numedalslågen
Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Drivnotfiske 2009 Mye av produksjonen av laks i Numedalslågen må foregå utenom de få strykområdene som dekkes av elfiskeundersøkelsene. Dette representerer
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
DetaljerSøknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-16 25.03.2017 Søknad om midlertidig manøvreringsreglement
DetaljerLenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerNotat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen
Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat
Detaljer