Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark
|
|
- Adam Jenssen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund
2 Sandlund, O.T Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport s. Trondheim, desember 212 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Glommens og Laagens Brukseierforening KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Trond Taugbøl NØKKELORD - Hedmark, Trysil kommune - Gjedde, abbor - Kvikksølv i fisk KVALITETSIKRET AV Jon Museth FORSIDE Håsjøen sett fra utløpet. Foto: O.T. Sandlund NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:
3 Innhold Innhold Bakgrunn Lokalitet Innsamling av materiale Resultater Abbor, bestandsstruktur Gjedde, bestandsstruktur Kvikksølvinnhold Diskusjon Referanser
4 1 Bakgrunn Det foreligger planer om å overføre den øverste delen av Flisavassdraget til Osensjøen. Dette vil øke volumet av tilgjengelig produksjonsvann til Osa kraftverk. Overføringen er tenkt utført ved å demme opp Håsjøen til et stabilt nivå som tilsvarer det øverste regulerte nivået den gangen innsjøen var regulert til tømmerfløting. Dette vil innebære at relativt store myrområder blir lagt permanent under vann. Erfaringer fra blant annet Sverige og Canada har vist at slik neddemming av myr og skog kan føre til økt metylering av kvikksølv og økt konsentrasjon av kvikksølv i fisk og andre organismer i vannet (Schetagne & Plante 26). Det ble derfor vurdert som nyttig å kartlegge nivået av kvikksølv i fisk i Håsjøen i dagens tilstand slik at man kan bli i stand til å måle eventuelle endringer etter en regulering. Denne begrensete undersøkelsen skal framskaffe slik basiskunnskap. For å forenkle eventuelle sammenligninger ved senere undersøkelser er primærdataene også gitt i vedlegg. Frode Næstad, Høgskolen i Hedmark (Evenstad) takkes for hjelp under prøvefisket, og Jan Aker, Håsætra, for hjelp med å skaffe materiale av større abbor og gjedde. 2 Lokalitet Håsjøen i Trysil ligger ca. 45 m over havet i Flisavassdraget, som er et sidevassdrag til Glomma (Fig. 1). Håsjøen dekker et areal på ca. 22 ha, og er en grunn humussjø omgitt av myr og furuskog på morenemark. Figur 1 Beliggenheten til Håsjøen, Trysil, Hedmark. Utløpet av Håsjøen er markert med stjerne (UTM 32 N Ø662521) (Fra 4
5 3 Innsamling av materiale Det ble gjennomført prøvefiske med bunngarn september 212. Det ble fisket med tre nordiske oversiktsgarn og én utvidet Jensen-serie. De nordiske oversiktsgarna er 3 m lange og 1,5 m dype, og er montert med 12 maskevidder fra 5 til 55 mm. Hvert maskeviddepanel er 2,5 m langt. Den utvidete Jensen-serien består av ett garn med maskevidde 16 mm, to 21 mm, og ett av hver av maskeviddene 26, 29, 35, 39 og 45 mm. Hvert garn er 25 m langt og 1,5 m dypt. Garna ble satt ett og ett fra land langs den østre bredden av Håsjøens hovedbasseng (figur 1). Årsaken til at det ble satt et begrenset antall garn var ut i fra en forventning om at Håsjøen skulle ha en tallrik bestand av småabbor. Dette viste seg ikke å være tilfelle og garna fanget kun 29 abbor og fem gjedder. I tillegg var det ingen abbor over 2 cm i fangsten. Det ble derfor kjøpt inn et materiale fanget på stang i Håsjøen i løpet av sommeren 212 av Jan Aker, som er fastboende ved Håsjøen. Denne fisken hadde vært oppbevart rund (usløyd) i fryser med sikte på bruk som hundemat. Dette materialet besto av 1 abbor opp til 27 cm (24 g) og ni gjedder opp til 68 cm (26 g). Fisken ble sløyd på laboratoriet, og det ble i tillegg til lengde, vekt, kjønn og modningsstadium tatt prøver til aldersbetemmelse (gjellelokk og øresteiner av abbor, skulderbein - cleithrum - av gjedde) og muskelprøver til analyse av kvikksølvinnhold. Muskelprøvene ble fryst ned og levert til Analyselaboratoriet, Trondheim kommune ( som utførte analysene av kvikksølvinnhold i fiskemuskel i henhold til Norsk standard NS-EN-1483: 27 (se Vedlegg 1). 4 Resultater Primærdata er gitt i Vedlegg 2 og Abbor, bestandsstruktur Abbor er antallsmessig dominerende art i Håsjøen. Bestanden består hovedsakelig av små fisk, under 2 cm lengde (figur 2). I prøvefiskefangsten var ingen abbor større enn 194 mm og 9 g. Materialet fra et begrenset stangfiske gjennom sommeren 212 omfattet også enkeltfisk opp til 27 mm og 24 g. Selv om antall prøvetatte fisk er begrenset tyder aldersfordelingen i abbormaterialet på at det er variabel rekruttering til bestanden (figur 3). Lengden ved alder viser at abborens vekst er tilnærmet rettlinjet fra 1 til 16 års alder (figur 4). Veksten er imidlertid svært liten, ca 11 mm per år, slik at en gjennomsnittlig fisk på 16 år er ca. 242 mm lang. Forholdet mellom lengde (L, mm) og vekt (g) hos abbor kan uttrykkes ved modellen Ln Vekt =,228 L +,122, N = 39, R² =,96. Dette innebærer at en 2 cm abbor veier ca. 9 g, mens en 25 cm abbor veier ca. 32 g. 5
6 Abbor, lengdefordeling 25 2 N = 39 Prosent Lengdegruppe, mm Figur 2 Lengdefordeling av abbor fra Håsjøen, 212. Blå søyler er garnfanget fisk, røde søyler er fisk tatt på stang. N er totalt antall fisk. Abbor, aldersfordeling 25 2 N = 39 Prosent Alder Figur 3 Aldersfordeling av abbor fra Håsjøen, 212. N er totalt antall fisk. 6
7 3 25 y = 11,23x + 62,97 R² =,77 Lengde. mm Alder Figur 4 Lengde ved alder for 39 abbor fanget i Håsjøen i Gjedde, bestandsstruktur Fangstene ved prøvefisket tyder på at det er en tallrik gjeddebestand i Håsjøen, i og med at fem av i alt 34 fisk (14,7 %) var gjedde. Ettersom gjedde er relativt lite fangbar på prøvefiskegarn, utgjør den vanligvis en mindre andel av fangstene enn i dette tilfellet. Gjeddebestanden ser ut til å være dominert av fisk mellom 4 og 6 cm (figur 5), men denne fordelingen kan også skyldes at det er denne lengdegruppa som er mest aktiv. Denne dominerende lengdegruppa tilsvarer en alder på 6-8 år (figur 6). 5 4 Gjedde, lengdefordeling N = 14 Prosent Lengdegruppe, mm Figur 5 Lengdefordeling til gjedde fra Håsjøen, 212. Blå søyler er garnfanget fisk, røde søyler er fisk tatt på stang. N er totalt antall fisk. 7
8 Gjedde, aldersfordeling 5 4 N = 14 Prosent Alder Figur 6 Aldersfordeling hos gjedde frå Håsjøen, 212. N er totalt antall fisk. På grunnlag av et begrenset antall fisk kan det se ut til at gjedda i Håsjøen har tilnærmet rettlinjet vekst (figur 7). Dette innebærer at en fem år gammel fisk er ca. 4 cm, mens en 1 år gammel fisk er ca. 66 cm. Forholdet mellom lengde (L, mm) og vekt (g) hos gjedde kan uttrykkes ved modellen Ln Vekt =,81 L + 2,52, N = 14, R² =,91. Dette innebærer at en gjedde på ca. 54 cm vil veie omkring én kilo. Lengde, mm y = 52,9x + 141,52 R² =, Alder Figur 7 Forholdet mellom alder og lengde hos 14 gjedder fra Håsjøen,
9 4.3 Kvikksølvinnhold Kvikksølvinnholdet i abbor fra Håsjøen er relativt høyt (figur 8). I henhold til den lineære modellen for forholdet mellom fiskens våtvekt og kvikksølvinnhold passeres den generelle anbefalte kostholdgrensa (,5 mg/kg) allerede når fisken når ca. 18 cm, eller en vekt på 14 g, dvs. ved 6-7 år alder. Det er imidlertid stor variasjon i kvikksølvinnhold blant de største abborene, og gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i muskel hos de åtte fiskene over 18 cm i vårt materiale var,46 mg/kg (standardavvik ±,29) (jf. Vedlegg 1). Kvikksølvinnholdet i gjedde fra Håsjøen var,5 mg/kg eller høyere hos alle fiskene unntatt den ene ungfisken på 17 cm lengde. Kvikksølvinnholdet økte signifikant både med økende lengde, vekt og alder (figur 9). Hvis vi ser bort fra den ene lille gjedda var gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i resten av materialet (fiskestørrelser fra 39,5 cm,,394 kg til 68 cm, 2,6 kg),72 mg/kg (standardavvik ±,16) (jf. Vedlegg 2). Forholdet mellom vekt (V, kg) og kvikksølvinnhold (Hg, mg/kg) hos disse fiskene kan beskrives med modellen Hg =,25 V +,51 (N = 13, R² =,49). Dette betyr at gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i en énkilos gjedde fra Håsjøen i 212 var,76 mg/kg. 9
10 Hg, mg/kg Hg, mg/kg Hg, mg/kg 1,2 1,8,6,4,2 1,2 1,8,6,4,2 1,2 1,8,6,4,2 Hg vs. lengde Hg vs. vekt y =,25x +,162 R² =, Vekt, g Hg vs. alder y =,25x -,61 R² =, Lengde, mm y =,29x +,86 R² =, Alder Figur 8 Konsentrasjonen av kvikksølv (Hg) i muskel hos 39 abbor fanget i Håsjøen 212, i forhold til fiskens lengde (øverst), vekt (i midten) og alder (nederst). 1
11 Hg, mg/kg Hg, mg/kg 1,2 1,8,6,4,2 1,2 1,8,6,4,2 Hg vs. lengde y =,17x -,131 R² =, Lengde, mm Hg vs. vekt y =,3x +,44 R² =, Vekt, g Hg, mg/kg 1,2 1,8,6,4,2 Hg vs. alder y =,12x +,23 R² =, Alder Figur 9 Konsentrasjonen av kvikksølv (Hg) i muskel hos 14 gjedder fanget i Håsjøen 212, i forhold til fiskens lengde (øverst), vekt (i midten) og alder (nederst). 11
12 5 Diskusjon Fiskesamfunnet i Håsjøen består av abbor og gjedde. Abborbestanden er relativt fåtallig og småvokst, mens gjedda, som utgjorde ca. 15 % av totalfangsten i prøvegarna, synes å være relativt tallrik. Håsjøen ser ut til å by på gode habitatforhold for gjedde. Det er en grunn innsjø, med sivområder langs store deler av strandlinja. Årsaken til at abborbestanden er relativt tynn er derfor sannsynligvis kraftig predasjon fra gjedde. Når abboren likevel har relativt dårlig vekst skyldes dette trolig at Håsjøen er en lavproduktiv humussjø. Kvikksølvinnholdet i muskulaturen til de to artene i Håsjøen kan sammenlignes med analyser som er gjort av de samme fiskeartene i flere humussjøer i Hedmark. Analyser rapportert av NIVA av 1 abbor mellom 19 og 23,5 cm fra Røgden, Grue Finnskog, viste noe lavere verdier enn i Håsjøen (,39 mg/kg, Løvik m.fl. 29). Denne fisken var mellom 3 og 8 år gammel. Den store variasjonen i kvikksølvinnhold i abboren fra Håsjøen gjør likevel at de to gjennomsnittsverdiene ikke er signifikant forskjellige. Analyser av småvokst abbor (gjennomsnittsvekt 9 g) med alder mellom 5 og 15 år fra Rysjøen (i Trysil øst for Håsjøen) viste et gjennomsnittlig innhold av kvikksølv på,3 mg/kg (Rognerud & Fjeld 22). For gjeddas del var kvikksølvinnholdet omtrent på nivå med det som blant annet er målt i Røgden (Rognerud & Fjeld 22), men lavere enn det som er målt i Fallsjøen og Rotbergsjøen i Røgdenvassdraget på Åsnes og Grue Finnskog. 6 Referanser Løvik, J.E., Bækken, T. & Rustadbakken, A. 29. Overvåking av vassdrag i Hedmark i 28. NIVA rapport , 45 s. Rognerud, S. & Fjeld, E. 22. Kvikksølv i fisk fra innsjøer i Hedmark, med hovedvekt på grenseområdene mot Sverige. NIVA Rapport , 46 s. Schetagne, R. & Plante, M. 26. Mercury in hydroelectric reservoirs. Fact sheet 1, 5 s. Hydro- Québec, Canada. 12
13 Vedlegg 1 Beskrivelse av metodikk for kvikksølvanalyse ved Analysesenteret, Trondheim kommune (A.M. Jensen, Analysesenteret). Opparbeidelse: Det ble innveid fra,2 til 1 gram prøve avhengig av hvor muskelprøvens størrelse. Prøven ble tilsatt 5 ml konsentrert HNO3 + 3 ml ultrarent vann + 2 ml H2O2 og oppsluttet i mikrobølgeovn : Milestone StartD, oppvarming til 17 C i 3 min og deretter holdes 17 C i 1 min. Etter oppslutning ble prøvene fortynnet til totalt 25 ml før de ble analysert ved FIMS. Kvantifiseringsgrensen for analysen er,5 mikrogram pr liter. Det tilsvarer,6 mg Hg pr kg hvis innveid mengde prøve er,2 gram. Det ble oppsluttet og analysert to typer referansematerialer sammen med prøvene. Dette er Dogfish liver (DOLT4) og CitrusLeaf (GBW 12). Blankprøver er også oppsluttet og kontrollert. De gir ikke bidrag til Hg. Metode: Norsk standard NS-EN :27. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv. Atomabsorpsjonsspektrometrisk metode. Analyseprinsipp: Kvikksølvioner i løsning reduseres med tinnklorid i surgjort løsning til elementært kvikksølv. Kvikksølvet drives ut av løsningen med argon og passerer en kyvette hvor absorbansen avleses ved 253,7 nanometer. 13
14 Vedlegg 2 Analysedata for abbor fra Håsjøen, 212. Dato Lopenr Art Redskap Lengde, mvekt, g Kjønn Stadium Alder Kvikksølv, mg/kg Abbor Nordisk bunngarn 194 9,2 hunn 4 1, Abbor Nordisk bunngarn ,6 hunn 4 6, Abbor Nordisk bunngarn ,1 hunn 4 5, Abbor Nordisk bunngarn , Abbor Nordisk bunngarn hann 4 7, Abbor Nordisk bunngarn 89 7,9 hann 4 2, Abbor Nordisk bunngarn 1 11,6 hunn 1 6, Abbor Nordisk bunngarn 81 6,1 hann 1 1, Abbor Nordisk bunngarn 61 2,1 hunn 1 1, Abbor Nordisk bunngarn 78 5,1 hunn 1 2, Abbor Nordisk bunngarn 18 13,9 hann 4 6, Abbor Nordisk bunngarn 84 5,9 hunn 1 2, Abbor Nordisk bunngarn 8 5,5 hann 4 2, Abbor Nordisk bunngarn 12 1,9 hunn 1 4, Abbor Nordisk bunngarn ,3 hann 4 6, Abbor Nordisk bunngarn ,4 hann 4 6, Abbor Nordisk bunngarn 81 4,6 hann 1 2, Abbor Nordisk bunngarn 86 6,3 hunn 1 2, Abbor Nordisk bunngarn 79 4,7 hann 1 2, Abbor Nordisk bunngarn 19 84,8 hann 4 9, Abbor Nordisk bunngarn ,3 hunn 4 6, Abbor Nordisk bunngarn 13 12,4 hann 4 4, Abbor Nordisk bunngarn 8 5,7 hunn 1 2, Abbor Nordisk bunngarn 63 2,7-1 1, Abbor Nordisk bunngarn 8 5,4 hunn 1 2, Abbor Bunngarn 21 mm ,1 hann 4 9, Abbor Bunngarn 16 mm ,1 hunn 4 6, Abbor Bunngarn 21 mm ,2 hann 4 9, Abbor Bunngarn 21 mm 15 42,1 hunn 4 6,151 sommer Abbor Stang hann ,8 sommer Abbor Stang hann 4 7,19 sommer Abbor Stang 27 1 hann 4 7,355 sommer Abbor Stang hann 1 7,31 sommer Abbor Stang hann 4 14,572 sommer Abbor Stang hunn 4 7,517 sommer Abbor Stang hann 4 16,193 sommer Abbor Stang hann 4 14,234 sommer Abbor Stang hunn 4 8,154 sommer Abbor Stang hann 4 15,717 14
15 Vedlegg 3 Analysedata for gjedde fra Håsjøen, 212. Dato Lopenr Art Redskap Lengde, mvekt, g Kjønn Stadium Alder Kvikksølv, mg/kg Gjedde Nordisk bu ,4-1 1, Gjedde Bunngarn hann 4 6, Gjedde Bunngarn hann 4 7, Gjedde Nordisk bu hann 4 8, Gjedde Bunngarn hunn 4 6,662 sommer Gjedde Stang hann 4 1 1,1 sommer Gjedde Stang hunn 4 6,88 sommer Gjedde Stang hann 4 6,592 sommer Gjedde Stang hunn 1 6,64 sommer Gjedde Stang hann 4 8,93 sommer Gjedde Stang hann 1 5,494 sommer Gjedde Stang hann 4 6,592 sommer Gjedde Stang hunn 1 7,819 sommer Gjedde Stang hann 4 8,773 15
16 16
17
NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerNINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011
DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerForslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark
NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport
DetaljerNINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerIntrodusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark
194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie
DetaljerKVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006
KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerNINA Minirapport 317
Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerGytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015
Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015 Karl Øystein Gjelland Grzegorz Wierzbinski Marius Berg Pierre Fagard Marius Berg med ein døyande, utgytt sjøaure-hann i Fallhølla, 22. september 2015. Foto:
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerFiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerFiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode
Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerForvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske
DetaljerForekomst av fisk i strykpartier i Øvre Flisa, Elverum, Våler og Åsnes kommuner, Hedmark
Forekomst av fisk i strykpartier i Øvre Flisa, Elverum, Våler og Åsnes kommuner, Hedmark Odd Terje Sandlund Sandlund, O.T. 2015. Forekomst av fisk i strykpartier i Øvre Flisa, Elverum, Våler og Åsnes kommuner,
DetaljerNINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth
Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerFangstregistreringer i Slidrefjorden
Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt
DetaljerNINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune.
Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune Hans Tømmervik Tømmervik, H. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt
DetaljerFangstregistreringer i Dokkfløymagasinet
Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerRapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017
. Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerRapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
DetaljerNINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005
1 NINA Minirapport 157 Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 Trygve Hesthagen Edgar Vegge Ørnulf Haraldstad Dag Matzow NINA Minirapport 157. 10 s. Trondheim,
DetaljerHvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014
Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerE18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November
DetaljerFiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum
Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1
Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0
DetaljerKartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011
NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA
DetaljerPrøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
DetaljerRapport. Undersøkelse av kvikksølvnivåer i muskel fra vågehval 2002
Rapport Undersøkelse av kvikksølvnivåer i muskel fra vågehval 2002 Veterinærinstituttet Februar 2003 1 Forord På oppdrag fra Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har Veterinærinstituttet (VI) foretatt kvikksølvanalyser
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004
Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012
. Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-
DetaljerØrret og harr i Gløta og Femundselva
Ørret og harr i Gløta og Femundselva En analyse basert på stang- og garnfiskefangster Engerdal Fjellstyre Rapport utarbeidet av Morten Aas, august 27 Forord Innsamlingen av materialet og arbeidet med denne
DetaljerHunnselva (Vestre Toten)
Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerOppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007
NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerFiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerFiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,
DetaljerKystfartøy til Referanseflåten Anbud nr: 2016/638. Vedlegg 1
Vedlegg 1 INSTRUKSER KYSTREFERANSEFLÅTEN 2016 Prøvetaking for Kystreferanseflåten Havforskningsinstituttet lengdemålinger ønsker av alle arter fisk samt aldersprøver (otolitter) av torsk, sei, hyse, vanlig
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerGjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap
Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerBeskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
DetaljerPrøvefiske i Nordre Boksjø
~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerRapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 2019
Vannområdet Numedalslågen Kommunene i Grønn dal: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Larvik og Sandefjord Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 219 Av Ingar Aasestad Grønn dal Side
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerSaksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015
Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4126-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 08.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Søknad om forskningsfiske i Børgefjell nasjonalpark
DetaljerOppsummering av fangstene i Lågen 2009
Oppsummering av fangstene i Lågen 29 Til sammen 66 rapporteringsenheter har rapportert om fangst. Det er rapportert fangst for 3 drivgarnsfiskerier, 22 flåtefisker, to teiner, en gip og ett mælkast. Når
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerVerdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
DetaljerFiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark
146 Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark Status i 213 og endringer siden 197-åra Odd Terje Sandlund, Arne N. Linløkken, Karl Øystein Gjelland, Stein I. Johnsen, Sigurd Rognerud,
DetaljerÅrsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003
Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerUndersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene
DetaljerFærre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012
Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Det ble tatt tolv prosent mindre kreps i Steinsfjorden i 2012 enn i 2011. Men tilveksten og rekrutteringen av kreps i fjorden er positiv. Totalt lå fangsten i
DetaljerNINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth
Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 2010. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
DetaljerOppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerPrøvefiske Lomnessjøen
Frode Næstad Prøvefiske Lomnessjøen 14. 16. august 2017 Oppdragsrapport nr. 4 2018 Online utgave Utgivelsessted: Elverum Forfatterne/Høgskolen i Innlandet, 2018 Det må ikke kopieres fra publikasjonen i
DetaljerOppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerLeira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012
Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:
Detaljeritrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS
itrollheimen rapport, 001-2015 Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å
DetaljerBlefjell Fiskeforening
Blefjell Fiskeforening En omtale av hvert enkelt vann Langevatnet Ørreten i Langevann har en gjennomsnittlig k-faktor rett i overkant av 0,9. Enkelte av fiskene er svært tynne. K-faktor har en sterkt nedadgående
DetaljerFiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no
DetaljerVedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fiskeundersøkelser i Vestre Bjonevatn og Samsjøen - Et utdrag fra Fagrapport 2011 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE
DetaljerLOKAL VARIASJON I FELLEFANGST
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Analyse av barkbilledata
DetaljerPrøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede
DetaljerSORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
DetaljerAtferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden
Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerFerjekaia. Tollbukaia. Figur 1
Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)
DetaljerSorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011
KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
Detaljer