Forekomst av fisk i strykpartier i Øvre Flisa, Elverum, Våler og Åsnes kommuner, Hedmark

Transkript

1 Forekomst av fisk i strykpartier i Øvre Flisa, Elverum, Våler og Åsnes kommuner, Hedmark Odd Terje Sandlund

2 Sandlund, O.T Forekomst av fisk i strykpartier i Øvre Flisa, Elverum, Våler og Åsnes kommuner, Hedmark. - NINA Minirapport 567B. 13 s. + vedlegg Trondheim, oktober 2015 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Glommens og Laagens brukseierforening (GLB) KONTAKTPERSON HOS OPPDRAGSGIVER Trond Taugbøl NØKKELORD - Hedmark fylke - Elverum, Våler og Åsnes kommuner - Aure - Kartlegging - Flisavassdraget - Konsekvensvurdering FORSIDE Sammenløpet mellom Ulvåa (fra venstre) og Vesleflisa (fra høyre), og aure fra Øvre Flisa. Foto: Odd Terje Sandlund NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon:

3 Innhold Innhold Bakgrunn Materiale og metoder Område Metoder Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg 1 Beregnete vassføringsendringer ved overføring av delfelt Øvre Flisa. S. 13 Vedlegg 2 Q95 for Flisa og Ulvåa. S Vedlegg 3 Fordeling på elvehabitatene stryk/stille. S Vedlegg 4 Illustrasjon av el-fiskestasjoner. S

4 1 Bakgrunn Det foreligger planer om å overføre den delen av Øvre Flisas nedbørfelt som ligger ovenfor utløpet av Håsjøen til Osensjøen. I følge Glommens og Laagens brukseierforening (GLB) vil dette føre til en reduksjon av gjennomsnittlig vassføring i Vesleflisa mellom Håsjøen og sammenløpet med Ulvåa med ca. 56 % til 0,57 m 3 /sek (se Vedlegg 1). Nedenfor sammenløpet med Ulvåa vil vassføringa bli redusert med ca. 13,5 % rett nedenfor sammenløpet og ca. 11,6 % ovenfor sammenløpet med Halåa. På bakgrunn av disse forventete endringene fikk NINA i oppdrag å kartlegge forekomsten av fisk på strekningen av Øvre Flisa fra utløpet av Håsjøen til sammenløpet med Halåa. Undersøkelsen skal bidra med følgende informasjon og vurderinger: - En enkel hydromorfologisk beskrivelse av elvestrekningen, spesielt fordelingen av stryk og stille strekninger. - Artssammensetning og tetthet i fiskesamfunnet. - Finnes ørret på strekningen, og i så fall på hvilke habitater og hvor høyt opp mot Håsjøen, der det tidligere bare er påvist abbor og gjedde? - Hvordan vil en minstevannføring på 0,04 m 3 /s (40 l/s) påvirke fiskesamfunnet? Det foreligger så vidt meg bekjent ingen undersøkelser av fiskebestandene på denne strekningen av Flisavassdraget, med unntak av et enkelt prøvefiske med garn i Håsjøen (Sandlund 2012). NINA Minirapport 567B er en korrigert versjon av Minirapport 567, der dessverre flere tall for vassføring og bidrag fra restfelt var feilaktige (se side 11). Jan Teigen takkes for god hjelp under prøvefisket i Øvre Flisa, og Jon Museth har lest gjennom og kommentert på et utkast av rapporten. 4

5 2 Materiale og metoder 2.1 Område Denne undersøkelsen begrenser seg til Øvre Flisa mellom utløpet av Håsjøen (ca. 450 moh.) og sammenløpet mellom Flisa og Halåa (ca. 270 moh.). De foreliggende utbyggingsplanene innebærer at delfeltet ovenfor Håsjøens utløp skal overføres til Osensjøen. Dette vil bety at strekningen mellom Håsjøen og sammenløpet med Ulvåa blir sterkt berørt, mens strekningen fra Ulvåa til sammenløpet med Halåa blir mindre berørt. På den øverste strekningen er det beregnet en reduksjon av gjennomsnittlig vassføring på ca. 56 %, og det er foreslått en minstevassføring på 0,04 m 3 /sek. Nedstrøms for Ulvåa er det beregnet at gjennomsnittlig vassføring blir redusert med 13,5 11,6 %. Nedbørfeltene til Vesleflisa og Ulvåa målt ved sammenløpet mellom de to elvene er på henholdsvis 104 og 202 km 2. I begge tilfelle er ca. 30% av arealet myr og ca. 68 % skog. Ved Vesleflisa er det mye løvskog langs elveløpet. Det er ingen store innsjøer i nedbørfeltene, i Vesleflisa er 0,9 % av nedbørfeltet innsjø, med Håsjøen (449 m o.h.) som den største. I Ulvåas nedbørfelt utgjør innsjøer 0,7 % av arealet, med Ulvsjøen (649 m o.h.) som den største. Ytterligere informasjon om nedbørfeltene og beregnet minstevassføring (Q95) for Vesleflisa og Ulvåa er gitt i Vedlegg 2. Vannkjemien i Vesleflisa er preget av naturlig lav ph (5,4-5,9), lav ledningsevne (ca. 1,5 ms/m) og brunt vann (ca. 200 Pt) (Borgerås & Berge 2002, Sandlund mfl. 2014, A. Linløkken, pers. medd.). Analyser av vannkvaliteten relativt langt opp i Ulvåa tyder på noe bedre vannkvalitet i den delen av vassdraget (ph=6,2, ledningsevne: 2,4 ms/m; Løvik & Rognerud 2004). Ved hjelp av fly-/satellittbilder fra Norge i bilder ( er elvestrekningen gjennomgått og seksjoner klassifisert som enten stilleflytende eller stryk (se Vedlegg 3). Dette er en grov tilnærming for å klassifisere elvehabitatet, men gir trolig et tilnærmet korrekt bilde av forholdene. Elvestrekningen fra Håsjøen til Ulvåa er preget av en blanding av elveloner og stryk- eller glattstrømstrekninger. Høydeforskjellen mellom Håsjøen og sammenløpet med Ulvåa (en strekning på ca. 18,5 km) er omkring 95 m, dvs. et gjennomsnittlig fall på 0,5 %. Ut fra Norge i bilder kan ca. 49 % av denne strekningen se ut til å være stilleflytende partier (Vedlegg 3). Strekningen nedstrøms Ulvåa er ca. 15,3 km, og høydeforskjellen mellom Ulvåoset og sammenløpet med Halåa er ca. 100 m, dvs. at det gjennomsnittlige fallet er noe større, ca. 0,7 %. Vurdert ut fra Norge i bilder ser imidlertid bare 4 % ut til å være loner eller stilleflytende partier (Vedlegg 2). Dette tyder på at den nedre elvestrekningen i stor grad består av lange sammenhengende slake glattstrøm- og strykstrekninger, mens det i den øvre delen er brattere stryk mellom lange loner med liten strømhastighet. Dette inntrykket bekreftes av observasjonene på de 12 elfiskestasjonene (se Vedlegg 4). Det er en noe forvirrende navnebruk på denne delen av vassdraget. I kartverket (f.eks. Nordeca s turkart nr. 2706, Finnskogen Nord, 1:50.000) kalles elva fra Håsjøen til sammenløpet med Ulvåa for både Flisa og Vesleflisa. Fra sammenløpet med Ulvåa kalles hovedelva for Ulvåa ned til sammenløpet med Halåa. Nedstrøms derfra brukes navnet Flisa. I denne rapporten brukes navnet Vesleflisa på strekningen fra Håsjøen til sammenløpet med Ulvåa. Nedstrøms dette punktet omtales strekningen ned til Halåa spesifikt, dvs «fra Ulvåa til Halåa». Øvre Flisa brukes om Flisa fra Halåas utløp opp til og forbi Håsjøen. 2.2 Metoder Det ble i løpet av 30. september og 1. oktober 2015 fisket med bærbart elektrisk fiskeapparat (Produsent: Terik) på 12 stasjoner på stryk- eller glattstrømområder i elva (Figur 1, Tabell 1, Vedlegg 4). To personer (elfisker og bøttebærer) deltok i fisket. Stasjonenes posisjon ble registrert med GPS (Garmin Oregon 550). Ved alle stasjoner ble elva fotografert (se Vedlegg 4). Vær- og lysforholdene under fisket var gode (delvis skyet), og vassføringa var moderat (synkende fra 0,37 til 0,30 m 3 /sek i løpet av de to dagene). Vanntemperaturen varierte mellom 6,7 og 8,6 C og lufttemperaturen mellom 7,5 og 15,7 C. Vannet i Øvre Flisa er sterkt påvirket av humus og har en kraftig brun farge, og ledningsevnen er lav. I tillegg har auren i elva svært mørk kroppsfarge. Det er 5

6 derfor vanskelig å se fisken under el-fisket, og lav ledningsevne reduserer effektiviteten til elfiskeapparatet. Det betyr at fangbarheten er svært lav. Basert på forsøk i klarvannselver, der fangbarheten er beregnet til vel 40 % (Bremset mfl. 2015), anslår vi at fangbarheten i Øvre Flisa er ca. 20 % Figur 1. Oversikt over stasjoner prøvefisket med elektrisk fiskeapparat i Øvre Flisa og Seks stasjoner (1-6) er oppstrøms for sammenløpet mellom Vesleflisa og Ulvåa, seks stasjoner (7-12) er mellom Ulvåa og sammenløpet med Halåa. For stasjonenes koordinater, se tabell 1. Kilde: Norge Digitalt, Kartverket, GEOVEKST og kommunene 6

7 Habitatet på elfiskestasjonene ble klassifisert etter NINAs faste el-fiskeskjema, som omfatter parametere som elveløpets bredde (vanndekt og totalt), strømforhold (stille, glattstrøm, stryk), siktbarhet i vannet, bunnforhold (grus, ulike steinstørrelser, blokk), mengden mose eller alger på bunnen, og vegetasjon på land langs elveløpet. Bunnforholdene og vegetasjon langs elva på land på de 12 stasjonene i Øvre Flisa er oppsummert i Tabell 2. På de fire øverste stasjonene i Vesleflisa besto bunnen av grov stein og blokk som var nesten fullstendig (ca. 90 %) dekt av mose. Vi kunne ikke se noe bunnmateriale som potensielt kunne fungere som gytegrus for aure. På stasjon 5 og 6 var bunnmaterialet det samme, men mengden mose var noe mindre (ca. 60 %). Heller ikke på disse stasjonene var det gytegrus. På alle stasjonene nedstrøms sammenløpet med Ulvåa (stasjon 7-12) var det lite mose (0-25 %), en del påvekstalger på steinene og noe innslag av grus (5-30 %). På alle stasjoner ble mellom 100 og 250 m 2 vanndekt areal avfisket (Tabell 1). Bærbart elfiske er ikke effektivt på større dyp enn ca. 50 cm, og med så humusrikt vann som i Øvre Flisa er effektivt fiskedyp ytterligere begrenset. Dette betyr at det bare er grunne områder nær land som kan avfiskes og fangsten vil derfor vanligvis ikke inneholde større fisk. Tabell 1. Oversikt over beliggenhet og fysiske forhold for el-fiskestasjoner i Øvre Flisa, 30. september og 1. oktober Stasjonsnummer refererer til Figur 1. Koordinatene er på Garmin-formatet: bredde-/lengdegrad hddd mm.mmm, datum WGS 84. Dato Koordinater Areal fisket, m 2 Max dyp, cm Stasjon Middeldyp, cm Elveløpsbredde, m Glattstrøm N E x N E x N E x N E x N E x x N E x N E x N E x N E x N E x N E x N E x x Stryk All fanget fisk ble lengdemålt til nærmeste mm og sluppet ut igjen på stedet der den ble fanget. På grunn av de vanskelige forholdene for elfiske og lave fangstene ble det også notert antall fisk som ble sett, men ikke fanget. I vann med lav ledningsevne vil strømfeltet fra elfiskeapparatet ha begrenset størrelse og effektivitet, og mange fisk kan merke strømmen fra apparatet, men klare å rømme unna. Antall fisk som observeres på denne måten gir også en indikasjon på fisketettheten. Tettheten av fisk pr. 100 m 2 vanndekt areal (N t) ble beregnet ut fra en antatt fangbarhet etter formelen: N t = N f / (A x F), der N f er antall fisk fanget, A er avfisket areal i ar (100 m 2 ), og F er fangbarhet som proporsjon av 1 (dvs. 20 % fangbarhet er lik 0,2). 7

8 Tabell 2. Bunnforhold og vegetasjon på land langs elva på 12 elfiskestasjoner i Øvre Flisa. Stasjonenes beliggenhet og koordinater er vist i Figur 1 og Tabell 1. Bunnmaterialet er definert ut fra partikkelstørrelse som følger: Grus: 2-20 mm; Stein 1: mm; Stein 2: mm; Blokk: >250 mm. Gytesubstrat angis som en subjektiv skala fra 0 (ingen gytemuligheter for laksefisk) til 3 (svært gode gytemuligheter). Bunnforhold Vegetasjon på bunnen, % dekke Stasjon Gytesubstrat Vegetasjon langs elveløpet Grus Stein 1 Stein 2 Blokk Alger Moser Lauvskog Barskog Annet x x x Myr x x x Myr x x x x x x x x x x x x 8

9 Prosent NINA Minirapport 567B 3 Resultater På de 12 elfiskestasjonene ble det i alt fanget 50 aure, 10 ørekyt og ei gjedde (Tabell 3). Det er påfallende at på de fem øverste stasjonene (stasjon 1-5, Figur 1) ble det ikke fanget en eneste fisk på et totalt avfisket areal på 885 m 2. På alle de sju nedre stasjonene ble det derimot fanget et lite antall aure. På disse stasjonene varierte beregnet tetthet mellom 10 og 22 fisk pr. 100 m 2, med et gjennomsnitt på 16 fisk (±standard avvik: 3.8). Tetthetene er beregnet med de forutsetningene som er nevnt ovenfor. Tabell 3. Fangst ved elfiske på 12 stasjoner i Øvre Flisa, 30. september og 1. oktober Tetthet aure er beregnet antall fisk pr. 100 m 2. Fisk sett var for det meste aure, men ørekyt og årsyngel av aure kan være vanskelige å skille i slike situasjoner. Stasjon Areal fisket, m 2 Aure Ørekyt Gjedde Tetthet aure Fisk sett Lengdefordelingen til auren viser tre lengdegrupper (Figur 2), mm (trolig årsyngel; 0+), mm (trolig ettårig fisk; 1+), og fisk større enn 120 mm (fisk to år og eldre). Den største fisken vi fanget var 192 mm lang, og på grunnlag av ytre kjennetegn (utvidet gatt) var dette trolig en kjønnsmoden hunnfisk. Også en fisk med lengde 161 mm ble vurdert å være en kjønnsmoden hunnfisk. Det ble fanget 10 ørekyt med lengder mellom 48 og 86 mm, og ei gjedde som var 74 mm lang. Både ørekyt og gjedde ble fanget på strekningen fra Ulvåa til Halåa Lengde, mm Figur 2. Lengdefordeling av 50 aure fanget på stasjon 6-12 (jf. Figur 1) i Øvre Flisa, 30. september - 1. oktober

10 4 Diskusjon Det viktigste resultatet fra denne undersøkelsen er at det ikke ble fanget en eneste fisk, hverken aure eller noen annen art, på de øverste fem stasjonene, og at det var en liten, men jevn fangst av aure på de sju nederste stasjonene. Fravær av fisk i fangstene beviser ikke at det ikke finnes aure på denne elvestrekningen, men bestanden er i alle fall svært liten. Den første auren som ble observert (men ikke fanget) var på stasjon 5, som ligger ca m oppstrøms sammenløpet med Ulvåa. På stasjon 6, ca. 250 m oppstrøms Ulvåa, ble de første aurene (4 fisk) fanget og lengdemålt. På alle stasjonene nedstrøms sammenløpet mellom Vesleflisa og Ulvåa ble det fanget aure. Gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til 16 fisk pr. 100 m 2 vannareal. Dette er en lav tetthet, men ettersom fangsten var relativt lik på alle stasjonene er det grunn til å tro at aurebestanden i denne delen av Flisavassdraget er relativt solid og stabil. I tillegg ser rekrutteringen ut til å være tilfredsstillende, med et rimelig antall årsyngel i fangstene. Årsaken til denne tydelige forskjellen i fiskeforekomst på de øverste og nedre delene av Øvre Flisa er sannsynligvis å finne i elvehabitatene. I det grove substratet i strykstrekningene i Vesleflisa, som er nesten fullstendig dekt av mose, finnes det ingen gytemuligheter for aure, og det er ingen egnete habitater for yngel og ungfisk. Flere strykstrekninger er også kanalisert i forbindelse med tømmerfløting (Vedlegg 4, bilde 2 og 8). Isolert sett kan større aure finne både mat og skjul her, men de store områdene med stilleflytende innsjølignende loner har trolig store bestander av gjedde, noe som betyr stor fare for å bli spist for den auren som eventuelt vandrer opp fra den nedre delen av undersøkelsesområdet. Det er usikkert hva som er årsaken til de store forskjellene i bunnforhold og habitatkvalitet i strykpartiene mellom Vesleflisa og området fra Ulvåa og nedover, men forskjellen i vegetasjon på elvebunnen tyder på store forskjeller i stabilitet. Begge elvene har store myrområder i nedbørfeltet, og Vesleflisa er preget av store elveloner på mye av strekningen ned til sammenløpet med Ulvåa. I Ulvåa ligger den eneste innsjøen, Ulvsjøen, høyt opp i nedbørfeltet. Det er mulig at elvelonene i Vesleflisa kan bidra til å dempe flommene slik at bunnforholdene i elva blir svært stabile og mosevegetasjonen dermed får anledning til å utvikle seg til et sammenhengende teppe. Dominansen av påvekstalger nedstrøms sammenløpet med Ulvåa tyder i alle fall på langt mer ustabile forhold, da algene utvikler seg i løpet av en sommersesong før de dør tilbake om vinteren, mens moseteppet må utvikle seg over flere år. På denne bakgrunnen kan man spekulere på om tømmerfløtinga, som førte til en forsterket vårflom hvert år, var positiv for forekomsten av aure i Vesleflisa. Det har blitt fanget aure på stang i Vesleflisa, men det er tenkelig at forholdene for aure på denne elvestrekningen har blitt gradvis dårligere i årene etter at tømmerfløtinga tok slutt. I løpet av feltarbeidet fikk vi inntrykk av at området langs elva nederst i Ulvåa og videre nedover i vassdraget i større grad besto av løsmasser der elveskråningene kunne være utsatt for erosjon under flom (se f.eks. Vedlegg 3, bilde 16 og 19). Dette vil i så fall tilføre vassdraget egnet gytegrus i hver flomsituasjon. Ørekyt ble bare fanget på de nedre stasjonene (stasjon 8, 11 og 12, i alt 10 fisk), mens én årsyngel av gjedde (74 mm) ble fanget på stasjon 7. Dette tyder på at ørekyt ikke opptrer i store tettheter i noen del av Øvre Flisa. Heller ikke i Håsjøen ble det registrert ørekyt ved prøvegarnfiske (Sandlund 2012). Det er en solid bestand av både gjedde og abbor i Håsjøen, og trolig også i de andre lonene i den øvre delen av vassdraget, f. eks. Flisfloen (oppstrøms for stasjon 4, jf. Vedlegg 3, bilde 7). På bakgrunn av dette kunne man forventet en større fangst av smågjedde, som ofte oppholder seg i kulper og bakevjer i bekker og elver (se f.eks. Hesthagen mfl. 2015), men vårt resultat tyder på at glattstrøm- og strykpartiene i Øvre Flisa ikke byr på egnete habitater for smågjedde. Under vårt prøvefiske var vassføringa øverst i Vesleflisa mellom 0,30 og 0,37 m 3 /sek. Dette var tilnærmet nok til å dekke det aller meste av elveløpet, også på stasjoner der elva ikke er kanalisert (se f.eks. Vedlegg 3, bilde 3 og 4). Forventet gjennomsnittlig vassføring etter en eventuell fraføring av delfeltet oppstrøms Håsjøen er 0,57 m 3 /sek, noe som vil bety breddfull elv. En forventet minstevassføring på 0,04 m 3 /sek vil derimot bety at store områder av elvebunnen vil bli tørrlagt i strykpartier. Spesielt er de grunne glattstrømpartiene utsatt for tørrlegging ved så lav vassføring. På de tørrlagte områdene vil mosedekket forsvinne, og ved høyere vassføring vil dermed habitatet isolert sett kunne bli bedre for auren enn i dagens situasjon. I perioder da det slippes bare 0,04 m 3 /sek vil det 10

11 likevel stort sett bare være floene som er egnet oppholdssted for fisk, og predasjonstrykket fra gjedda på auren vil bli enda større enn i dag. Dersom vi antar at vår manglende fangst av aure gjenspeiler den reelle situasjonen i Vesleflisa er det imidlertid irrelevant å diskutere effekten av endret vassføring for denne arten. De stilleflytende partiene, slik som floene mellom Håsjøen og stasjon 1 og Flisfloen ovenfor stasjon 4, vil derimot neppe påvirkes så mye. De vil fremdeles tjene som gode habitater for gjedde og abbor. På strekningen mellom Ulvåa og Halåa vil gjennomsnittlig vassføring etter en eventuell fraføring av Håsjøens nedbørfelt bli redusert med ca %. Dette vil trolig ikke medføre alvorlige effekter på fisken. Imidlertid er det situasjonen i minstevassføringsperiodene som avgjør effekten på fiskebestanden. Når minstevassføring slippes fra Håsjøen vil øverste del av strekningen nedenfor Ulvåa være dominert av vassføringa i Ulvåa. Beregnet lav naturlig vassføring (Q95) i Ulvåa om vinteren (fra 1. oktober til 30. april) er 0,58 m 3 /sek, mens tilsvarende for Vesleflisa ved samløp ved Ulvåa i dagens situasjon er 0,29 m 3 /sek (se Vedlegg 2). For Flisa nedenfor sammenløpet mellom Vesleflisa og Ulvåa er dermed beregnet naturlig lav vassføring 0,87 m 3 /sek (0,29 + 0,58 m 3 /sek). I følge planene skal det etter en gjennomført overføring av Håsjøens nedbørfelt slippes en minstevassføring på 0,04 m 3 /sek til Vesleflisa fra Håsjøen. Avrenning fra restfeltet langs Vesleflisa vil øke vassføringen ved sammenløpet med Ulvåa opp til 0,22 m 3 /sek, slik at samlet vassføring i Flisa rett nedenfor sammenløpet vil bli ca. 0,80 m 3 /sek (0,58 m 3 /sek fra Ulvåa og 0,22 m 3 /sek fra Vesleflisa), dvs. en reduksjon i beregnet lav vassføring (Q95) på ca. 8 %. Dette er en nokså liten endring, som neppe vil føre til tørrlegging eller innefrysing av særlig betydning. Fra tid til annen vil det forekomme kortere eller lengre perioder med ekstremt lav vassføring, slik det også gjør i det uregulerte vassdraget. Det er vanskelig å si om en regulert minstevassføring i Vesleflisa fra Håsjøen på 0,04 m 3 /sek vil bidra til å dempe eller forsterke effekten av slike ekstreme situasjoner på økosystemet i elva. Basert på den tilgjengelige informasjonen om vassføringsforholdene vil denne reguleringen neppe ha særlig effekt på aurebestanden i Flisa nedstrøms sammenløpet med Ulvåa. I dagens situasjon er tettheten av aure lav på denne strekningen. Uavhengig av reguleringen kan det derfor vurderes om tettheten av aure kunne økes ved hjelp av habitatforbedrende tiltak (f.eks. utgraving av kulper, skape større arealer med gytegrus på dypere vann). Konklusjoner: Vesleflisa fra Håsjøen til Ulvåa er dominert av stilleflytende floer med relativt korte strykstrekninger imellom. Flisa fra Ulvåa til Halåa er dominert av lange sammenhengende stryk og glattstrømstrekninger. Det ble ikke fanget aure på strykstrekningene i Vesleflisa unntatt på stasjonen rett oppstrøms for sammenløpet med Ulvåa. På alle stasjonene i Flisa mellom Ulvåa og Halåa ble det fanget et lite antall aure, og gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til 16 fisk pr. 100 m 2. Dette er en tynn, men solid, bestand. En minstevassføring på 0,04 m 3 /sek i Vesleflisa fra Håsjøen vil føre til dårligere miljøforhold for aure, men dette vil ikke ha noen innvirkning på denne arten, da den er tilnærmet fraværende i Vesleflisa. Endringen vil neppe ha stor innvirkning på abbor og gjedde, som likevel lever i floene, som vil bli relativt lite påvirket av redusert minstevassføring. Restfeltet langs Vesleflisa bidrar til at minstevassføringen i Flisa nedenfor sammenløpet med Ulvåa vil bli lite endret. 11

12 5 Referanser Borgerås, R. & Berge, O Undersøkelser i Flisavassdraget. Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 5, 63 s. Bremset, G., Diserud, O., Saksgård, L. & Sandlund, O.T Elektrisk fiske faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk. Resultater fra eksperimentelle feltstudier NINA Rapport 1147, 35 sider. Sandlund, O.T Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport s. Sandlund, O.T., Linløkken, A.N., Gjelland, K.Ø., Johnsen, S.I., Rognerud, S., Museth, J., Dokk, J.G., Garmo, Ø. & Walseng, B Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark. Status i 2013 og endringer siden 1970-åra. - NINA Rapport s.+vedlegg. Hesthagen, T., Sandlund, O.T., Finstad, A.G. & Johnsen, B.O The impact of introduced pike (Esox lucius L.) on allopatric brown trout (Salmo trutta L.) in a small stream. Hydrobiologia 744: Løvik, J.E. & Rognerud, S Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet. Datarapport for NIVA Rapport 4921, 33 s. + vedlegg. Oversikt over vedlegg: Vedlegg 1 Beregnete vassføringsendringer ved overføring av delfelt Øvre Flisa. S. 13 Vedlegg 2 Q95 for Flisa og Ulvåa. S Vedlegg 3 Fordeling på elvehabitatene stryk/stille. S Vedlegg 4 Illustrasjon av el-fiskestasjoner. S

13 Vedlegg 1: Beregnete vassføringsendringer ved overføring av delfelt Øvre Flisa. Røde tall angir prosentvis reduksjon av middelvannføring på utvalgte punkter i Flisavassdraget ved overføring av Øvre Flisa. Kilde: GLB. 13

14 14

15 Vedlegg 2 Q95 for Flisa og Ulvåa (beregnet av GLB) Feltegenskaper for Flisa og Ulvåa er ganske like. Feltparametere fra Lavvanskart: Øvre Flisa Flisa Ulvåa Flisa- Knap. Feltareal (km2) 38, Middelvf (l/s/km2) 20,8 18, ,8 Bre 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % Dyrket mark 0,8 0,3 % 0,3 % 2,2 % Myr 27,8 29,7 % 30,6 % 15,9 % Sjø 1,2 0,9 % 0,7 % 1,8 % Skog 69,3 68,3 % 67,5 % 72,7 % Snaufjell 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % Urban 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % moh 900 høydefordeling Flisa Ulvåa 300 H0 H10 H20 H30 H40 H50 H60 H70 H80 H90 Hmax Lavvannsindeksen q95 er beregnet fra observert vannføring ( ) dvs. 15 års data. Vannføringsstasjoner Øvre Flisa og Flisa Knappom er brukt. Skalering av vannføringer er gjort basert på feltareal og spesifikk årsavrenning. Det er foreslått å beregne q95 for en tidsserie skalert fra de to vannføringene (Øvre Flisa og Flisa Knappom) med like vekting. Beregnede q95 i m3/s er gitt i tabellen under. skalert fra Øvre Flisa skalert fra Flisa Knapp. foreslått (like vekting) Flisa Ulvåa Flisa Ulvåa Flisa Ulvåa q95 (hele året) 0,18 0,36 0,34 0,68 0,30 0,60 q95 (1/5-30/9) 0,20 0,41 0,35 0,71 0,31 0,64 q95 (1/10-30/4) 0,17 0,34 0,32 0,65 0,29 0,58 15

16 Flisa Ulvåa 16

17 Vedlegg 3 Fordeling på elvehabitatene stryk/stille Vedlegg 2 Oversikt over fordeling av habitatene «stryk» og «stille» i Øvre Flisa fra Håsjøens utløp til sammenløpet med Halåa, vurdert ut fra Norge i bilder. Hvit linje langs elveløpet viser utmålt distanse. Side 1-8 er strekningen fra Håsjøen til Ulvåa, side 9-10 er nedstrøms Ulvåa. Kilde: Norge Digitalt, Kartverket, GEOVEKST og kommunene Håsjøen Ulvåa 1 Total (m) Stille Stryk

18 Håsjøen Ulvåa 2 Total (m) Stille Stryk

19 Håsjøen Ulvåa 3 Total (m) Stille Stryk

20 Håsjøen Ulvåa 4 Total (m) Stille Stryk

21 Håsjøen Ulvåa 5 Total (m) Stille Stryk

22 Håsjøen Ulvåa 6 Total (m) Stille Stryk

23 Håsjøen Ulvåa 7 Total (m) Stille Stryk

24 Håsjøen Ulvåa 8 Total (m) Stille Stryk

25 Nedstrøms Ulvåa 1 Total (m) Stille Stryk

26 Nedstrøms Ulvåa 2 Total (m) Stille Stryk Total (m) Stille Stryk

27 Vedlegg 34 Illustrasjon av av prøvefiskestasjoner el-fiskestasjoner Stasjon 1 Bilde 1 Oppstrøms Bilde 2 Nedstrøms. Prøvefisket skjedde på strykstrekningen. 27

28 Stasjon 2 Bilde 3 Oppstrøms Bilde 4 Nedstrøms 28

29 Stasjon 3 Bilde 5 Oppstrøms Bilde 6 Nedstrøms 29

30 Stasjon 4 Bilde 7 Oppstrøms mot Flisfloen Bilde 8 Nedstrøms. Prøvefisket skjedde på strykstrekningen. Bilde 9 Rester av fløtningsdam 30

31 Stasjon 5 Bilde 10 Oppstrøms Bilde 11 Nedstrøms 31

32 Stasjon 6 Bilde 12 Oppstrøms Bilde 13 Nedstrøms 32

33 Stasjon 7 Bilde 14 Oppstrøms (Ulvåa inn fra vest) Bilde 15 Nedstrøms Bilde 16 Ulvåas utløp i Vesleflisa, merk den erosjonsutsatte grusmælen i Ulvåa. 33

34 Stasjon 8 Bilde 17 Oppstrøms Bilde 18 Nedstrøms 34

35 Stasjon 9 Bilde 19 Oppstrøms Bilde 20 Nedstrøms 35

36 Stasjon 10 Bilde 21 Oppstrøms Bilde 22 Nedstrøms 36

37 Stasjon 11 Bilde 23 Oppstrøms Bilde 24 Nedstrøms 37

38 Stasjon 12 Bilde 25 Oppstrøms Bilde 26 Nedstrøms. Bru for fylkesvei

39 39

40