I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

Transkript

1 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

2 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. Alle stasjonene i Rovebekken viste en nedgang i tetthet av ørret i forhold til i fjor. Det var årsyngelen som manglet. Tettheten av eldre fisk var derimot høyere enn i fjor på alle stasjoner. Svikt i reproduksjon kan kanskje forklares med hard vinter med lite nedbør som kan ha ført til at bekken har bunnfrosset slik at rogn/yngel har dødd. Det ser ikke ut til at Rovebekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Hvarnes, 28/8-13 Ingar Aasestad naturforvalter Kontaktinfo ADRESSE: Lågendalsveien KVELDE MOBIL: E-POST: ingaaas@online.no

3 INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i den sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse, men også i noen grad tetthet og bestandssammensetning. Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år. Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Feltarbeidet er utført av Nicolai Enger og Ingar Aasestad. Alle bilder er tatt av Sigrid Aasestad. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 5. og 9. august 2013, på samme tidspunkt, sted og på samme måte som tidligere år. Det ble fisket med et elektrisk fiskeapparat. Det ble gjennomført tre overfisker på hver stasjon. Antall fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Fisken ble satt ut igjen etter endt fiske. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse. Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Siden i fjor, har det skjedd endringer på stasjon R 3-4, hvor det er i ferd med å vokse opp en del busk langs bekken etter at det ble foretatt snauhogst her for to år siden. På stasjon U1 i Unnebergbekken har bunnsubstratet stabilisert seg noe etter at bekkekanten ble steinsatt og vannløpet rensket opp i Bilder fra stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fiske, er vist i vedlegg 5. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 2. Det er ved tetthetsberegningen benyttet en standardbredde som er bredden målt ved tilsvarende undersøkelse i Dette for å redusere variasjon i tetthetstallene p.g.a. forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet. Fisken ble fanget med elektrisk fiskeapparat.

4 Antall fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode: T y T C 1 T C y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tettheten oppgis i antall fisk per 100 m 2. Lengdefordelingen viser oss hva som er årsyngel. Som regel registrerer vi nesten ikke fisk med lengder 7-8 cm. Dette markerer skillet mellom årsyngel og eldre fisk.

5 Hver fisk ble målt til nærmeste millimeter. Fisken ble satt ut etter endt fiske. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Her stasjon R3-4. RESULTAT Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene årene Det ble i år ikke fanget årsyngel på stasjonene i Rovebekken, for uten en fisk på den øverste stasjonen (R3-4). Andelen årsyngel på stasjonen i Unnebergbekken var også langt lavere i år (figur 2). Her viser samtidig lengden på årsyngelen en nedgang (figur 1).

6 Figur 1. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel på de ulike stasjonene for årene Lengden på årsyngelen på stasjon R-3-4 er for 2013 kun basert på en fisk. Det ble ikke fanget årsyngel på stasjon R3 og R1-2 i år. Figur 2. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Tettheten på alle stasjonene i Rovebekken viser en nedgang i forhold til i fjor (figur 3). Tettheten på referansestasjonen i Unnebergbekken viser en liten økning, antakelig fordi bunnsubstratet har stabilisert seg etter gravearbeidene på lokaliteten i fjor. Tetthetsnedgangen i Rovebekken skyldes fraværet av årsyngel, som normalt utgjør % av antallet (figur 2). Hvis vi ser på tettheten av eldre fisk, er den derimot gått betydelig opp på alle stasjoner (figur 4).

7 Figur 3. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U). 1 Figur 4. Utvikling av tetthet av ørret eldre enn årsyngel på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U). DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra 1 Undersøkelsen i 2001 utført for tidlig på sommeren slik at 0+ har liten fangbarhet med el-fiskeapparat. I 2008 ble det på stasjon R 4-3 fisket 100 meter oppstrøms det vanlige området.

8 der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse og muligens også ved predasjon på nyklekt yngel. Det spesielle ved årets registrering er fraværet av årsyngel i Rovebekken. Mangel på gytefisk høsten 2012 framstår ikke som en god forklaring på dette, da det var godt med nedbør i gyteperioden oktober-november (figur 5) og fordi det ser ut til å gjelde hele bekken. Det tyder på at det er rogna eller plommesekkyngelen som ikke har greid seg gjennom vinteren. Torp lufthavn har ikke registrert utslipp av noen art ut over det normale, som kan forklare dette (Guren pers med). Hvis det skulle ha vært utslipp av giftige stoffer, ville det ha påvirket også yngelen i elva og ikke bare eggene. Noe økt sedimenttransport registrert i forbindelse med noen borearbeider, framstår heller ikke som en sannsynlig forklaring. Det ble riktig nok, i forbindelse med el-fiske, registrert økt sedimentering i nedkant av stasjonen R 3-4, men gytegrusen syntes å være fri for finsedimenter. Sedimenteringen hadde skjedd i et mer rolig parti, hvor det uansett ikke ville være aktuelt med gyting. Videre er det jo en markert nedgang i andel årsyngel også på referansestasjonen i Unnebergebekken. Dette tyder på at de(n) samme faktoren(e) har hatt innvirkning også her, om men ikke i like stor grad. I nedkant av stasjonen R3-4 hadde det lagt seg opp en større banke av bløte finsedimenter siden i fjor (se også vedlegg 5). En mulig forklaring kan være vinteren, med unormalt lite nedbør og kaldt vær i spesielt mars (figur 5). Det er vist andre steder at lite snø og lav vannføring kombinert med sterk kulde, kan få fatale følger for rogn og yngel ved at mindre bekker bunnfryser (Borgstrøm og Museth 2005). Økningen i tetthet av eldre fisk var påfallende på alle stasjoner. Det antas at eldre fisk predaterer årsyngel. Det er videre vist at en sterk årsklasse kan holde nye årsklasser nede gjennom kanibalisme, for eksempel hos abbor. Det framstår imidlertid som lite sannsynlig at eldre ørret skal ha spist så godt som all årsyngel, selv om tettheten av eldre fisk er den høyeste vi har registrert på disse lokalitetene.

9 Figur 5. Værststistikk fra måletastjonen som ligger nærmes Torp (Melsom). Kilde: Yr.no. KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret, selv om fraværet av årsyngel i år var spesielt. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008, vurderes å være innenfor det som kan forklares med naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er nok den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av temperatur og vannføring. LITTERATUR Borgstrøm, R. and Heggenes, J Effect of mink, Mustea vison Screber, predation cohorts of juvenile Atlantic salmon, Salmo salar L., and brown trout, S. trutta L., in three small streams. J. Fish Biol. 33: Borgstrøm, R and Museth, J Accumulated snow and summer temperature critical factors for recruitment to high mountains populations of brown trout (Salmo trutta). Ecol. Freshw. Fish 14: Christensen, G Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Forsvarsbygg BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand Sandefjord kommune Teknisk etat.

10 Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Johnsen, B.O. og Ugedal, O Soppinfeksjoner (Saprolegnia spp.) på laksefisk i Norge - statusrapport. NINA Oppdragsmelding 716: 34 s. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning. Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 5 (93) Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 6 (69) Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp.

11 Vedlegg 1. Lengdefordeling av ørret fanget på de 4 stasjonene i 2013.

12 Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R ,8 2 34, R3 25 2,5 3 62, R1-2 25,5 2,8 3,5 71, U1 23,5 2 2, * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. ** Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i år Gjennomsnitt 70 Vedlegg 3. Fordeling av antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene årene Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U

13 2011 Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (cm) gj sn lengde 0+ (cm) gj sn lengde eldre (cm) R ,4 12,2 R ,7 6,3 12 R ,8 4,8 U ,4 4,5 11,6

14 Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.

15 Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene. El-fiske på stasjon R 3 i Rovebekken 9/ Substratet på stasjon R 3 veksler mellom grov stein, grus og sand og leire.

16 På stasjonen U1 i Unnebergbekken har bunnsubstratet stabilisert seg noe etter at bekkekanten ble steinsatt og vannløpet er rensket opp i Stasjon R 3-4. Det er i ferd med å vokse opp en del busk langs bekken etter at det ble foretatt snauhogst her for to år siden.

17 Ny banke av finsedimenter i nedkant av stasjon R3-4.

18 Stasjon R 1-2 ble avfisket 9/8-13. Ørret fanget på stasjon R 1-2.