Notat fra feltarbeid Rena elv 2002

Transkript

1 Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua Brumunddal Tlf Mobil Org. nr. NO Vår ref: AR Deres ref: Trond Taugbøl Sted/dato: Brumunddal Notat fra feltarbeid Rena elv 2002 samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Atle Rustadbakken Naturkompetanse fikk i oppdrag fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) å bistå med feltarbeid i Rena elv i Feltundersøkelsene skulle være en del av basisundersøkelsene i forbindelse med Ingeniørvåpenets (INGR) planlagte aktiviteter i området. Undersøkelsene tar utgangspunkt i Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann (Rognerud og medarbeidere, 2001). Metoder og gjennomføring Feltarbeidet ble utført i tre omganger, med en forundersøkelse i august, hovedundersøkelsen i slutten av september og en etterundersøkelse i slutten av oktober I feltarbeidet har Håkon Gregersen, Ruben Pettersen og Atle Rustadbakken deltatt for Naturkompetanse sammen med Oddgeir Andersen og Trond Taugbøl fra NINA Lillehammer. I tillegg til feltarbeidet er det gjennomført et par planleggingsmøter på Lillehammer samt noe etterarbeid med sammenstilling av feltnotater samt redigering av kart og videodokumentasjon. I forundersøkelsen som ble gjennomført den 7. og 8. august, ble den aktuelle elvestrekningen synfart fra båt samt dykket for å finne egnede stasjoner for elektrofiske og for å klarlegge om dykkeregistrering var en hensiktsmessig metode i dette området. Erfaringer fra tidligere undersøkelser samt eksisterende litteratur viser at faktorer som fiskens adferd sammen med vassdragets fysiske og hydrologiske forhold kan påvirke resultatet av dykkeregistreringer (Thurow, 1994; Gregersen, 2000; Olsen, 2002). Under forundersøkelsen ble det også elektrofisket for å se på fordelingen av 0+ ørretyngel på strekningen. Hovedundersøkelsen ble gjennomført 25., 26. og 27. september, en periode som ble antatt å være midt i ørretens gytetid, for å kunne påvise ørret på gyteplass samt evt. registrere spor etter gravende gytefisk. Under hovedundersøkelsen ble de strekningene som ble vurdert som aktuelle for gyting dykket ved at to eller tre personer iført snorkelutstyr fløt parallelt medstrøms, mens en person fulgte etter i båt. Med jevne mellomrom rapporterte dykkerne sine observasjoner og substratvurderinger til båtføreren som noterte dette i en feltjournal. Det ble i tillegg benyttet et digitalt videokamera med undervannshus for å samle inn videodokumentasjon fra området. Strekningene ble dykket flere ganger, slik at dekningsgraden skulle bli så høy som mulig.

2 Under hovedundersøkelsen ble det også gjort elektrofiske for å vurdere forekomst av ørretyngel mellom Løpsjøen og Rød Bru, samt til innsamling av materiale til genetisk analyse. Det ble også gjennomført et prøvegarnfiske en natt med 10 stk sammensatte nordiske bunngarn i de stilleflytende områdene av elva mellom Granholman og Osøra. Garna ble satt enkeltvis ut fra land på vanndyp mellom 1 og 3 m. Den 24. oktober ble de antatt potensielle gyteområdene dykket på nytt for å registrere evt. gjenstående gytefisk samt spor etter gravende gytefisk. På denne tiden ble det antatt at hoveddelen av gytingen var over samtidig som at gytegroper fortsatt var synlige. Under dykkeregistreringene ble all observert fisk bestemt til art og størrelsen ble anslått etter lengde. Substratet ble beskrevet og kategorisert etter NGUs definisjoner. Partikkelstørrelser mindre enn grus er omtalt som sand eller sediment Substrat Partikkelstørrelse (cm) Grus 0,2-6,4 Stein 6,4-25,6 Blokk > 25,6 Begroing av elvebunnen ble kvalitativt vurdert med tanke på vegetasjonstype og dekningsgrad. 2

3 Resultater Elektrofiske (se vedlegg 1 for stasjonenes plassering) Elektrofiske stasjon 1 nedstrøms Rød Bru Vanntemperatur: 16 C Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 10 stk (alle 0+) Harr: 2 stk (begge 0+) Steinsmett: 32 stk Lake: 2 stk Elektrofiske stasjon 2 Rødsætervelta Vanntemperatur: 16,5 C Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 10 stk (6 stk 0+, ca 50 mm og 4 stk 1+, ca 125 mm) Steinsmett: 16 stk Elveniøye: 1 stk Ørekyte: 1 stk Elektrofiske stasjon 3 Rødsætervelta Vanntemperatur: Ikke målt. Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 2 stk (begge 0+) Steinsmett: 7 stk Ørekyte: 1 stk Kommentarer: Området vurderes som lite egnet som el.fiskestasjon pga for mye sand i substratet Elektrofiske stasjon 4 fra utløp Søre Osa og ca 50 m oppover Vanntemperatur: Ikke målt. Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 5 stk (alle 0+, mm) Steinsmett: 36 stk Lake: 1 stk Ørekyte: 12 stk Generelt om elektrofisket Kroppslengden på 0+ ørret var ved tidspunkt for forundersøkelsen mm, mens 1+ ørret var mm. Ørretungene var i god kondisjon Elektrofiske stasjon 1 på østsiden av elva nedstrøms Rød Bru Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 60 x 3 m (1x overfiske) Tid: 45 min Antatt fangbarhet: Lav (40-50 %) Observert: Ørret 6 stk (165, 69, 69, 75, 68 og 68 mm) Steinsmett: 44 stk Harr: 1 stk (83 mm) 3

4 Elektrofiske stasjon 5 på østsiden av elva oppstrøms Rød Bru Vanntemperatur: 12 C Areal: 80 x 2 m (1x overfiske) Tid: 30 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ørret 41 stk (85, 142, 70, 71, 90, 120, 81, 141, 113, 123, 76, 80, 76, 60, 65, 55, 74, 61, 67, 65, 65, 78, 64, 120, 69, 72, 66, 78, 83, 65, 130, 65, 69, 61, 65, 79, 78, 66, 61, 68 og 65 mm) Steinsmett: Samme tetthet som nedenfor brua Gjedde: 1 stk (160 mm) Lake: 3 stk (15-20 cm) Ørekyte: Mye Elektrofiske stasjon 6 på østsiden av elva ved Holmbo camping Hardt substrat og strømmende vann i kanal på innsiden av liten holme. Dypt parti på midten. Elvekant bevokst med siv helt ut. Ovenfor holme gikk substratet over til mudderbunn. Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 50 x 2 m (1x overfiske) Tid: 15 min Antatt fangbarhet: Middels (50 %) Observert: Ørret 0 stk Steinsmett: 21 stk Gjedde: 1 stk Elektrofiske stasjon 7 på østsiden av elva ved Bjørkøyvelta Substratet dominert av fast mudderbunn med noe stein innimellom. Sivbevokst elvebredd med noe stubb og tusenblad. Liten strøm i vannet. Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 150 x 3 m (1x overfiske) Tid: 15 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ørret 0 stk Steinsmett: 4 stk Elektrofiske stasjon 8 på vestsiden av elva ved øyene utenfor Flåtåstøletet Substratet dominert av mudderbunn. Sivbevokst (flaskestarr) elvebredd med en del stubb. Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 50 x 3 m (1x overfiske) Tid: 30 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ingen fisk Elektrofiske stasjon 9 på vestsiden av elva ved Bjørkøyvelta Substratet dominert av mudderbunn med innslag av en del stein. En del synkeved lå langs elvekanten.. Vanntemperatur: Ikke målt 4

5 Areal: 50 x 3 m (1x overfiske) Tid: 30 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ørret: 0 stk Steinsmett: 17 stk Gjedde: 1 stk (182 mm) Prøvegarnfiske (se vedlegg 2 for garnplasseringer) Prøvegarnfisket ble gjennomført over én natt med 10 stk nordiske prøvegarn (sammensatte bunngarn). Garna ble satt enkeltvis fra land på østsiden og vestsiden av elva i stilleflytende områder ovenfor og nedenfor utløpet av Søre Osa (vedlegg 2). Garna stod grunt (1-3 m). Det var mye plantebegroing og derfor vanskelige forhold for garnfiske. Det ble fanget fisk i 5 av garna; 4 sik, 5 gjedder, 2 abbor og 2 ørekyte. 5

6 Dykking (se vedlegg 3 for områdeinndeling) Område 1 Rød Bru Ca 200 m oppstrøms Rød Bru og ned til brua (videoref. omr_1). Substrat: Mye sand med innslag av stor blokk. En del blokk langs land på vestsiden av elva. Stein med innslag av blokk i hurtigrennende parti under brua. Begroing: Tett begrodde områder med tusenbladvekster i roligflytende partier. Mosebegroing i mer strømrike områder. Observert fisk: Flere ørret (under 25 cm) samt tre små (< 20 cm) og to større (35-40 cm) harr spredt observert. Fire ørret observert sammen på et område langs land på vestsiden ovenfor bru, med tegn til graving i substratet. En stor gjedde observert svømmende midt i elva ovenfor brua. Potensielle gyteområder: Et lite område med egnet gytesubstrat rett ovenfor bru på østsiden av elva. Ellers flere patcher med gytegrus ovenfor bru. Område 2 Brandstrømmen Fra Rød bru og ned mot tunellutløp Søre Osa kraftverk (videoref. omr_2). Substrat: Vekslende mellom fin og grov stein med innslag av blokk. Mye sand i noen områder. Knyttnevestor stein dominerer i den øverste delen av området. Lengre ned blir substratet noe grovere. I kulpen utenfor tunellutløpet består substratet hovedsaklig av sand og fin grus. Begroing: Lite begroing i de øvre deler av området. Begroingen øker med størrelsen på substratet, sannsynligvis som følge av at dette er mer stabilt. Observert fisk: Observerte en ansamling av ørret (5 stk) på vestsiden av elva ca 50 m nedstrøms brua samt noe småørret enkeltvis i området. Potensielle gyteområder: Flekkvis muligheter for gyting, men mye sand i substratet gjør dette lite egnet. Område 3 tunellutløp Osa kraftverk Nedstrøms utløp fra Osa kraftverk (videoref. omr_3). Substrat: Store områder med grusi kulpen utenfor tunellutløp sammen med rødbrunt slam (sannsynligvis fra kraftverkvannet). Mye skarp og kantete stein (2-5 cm; mulig masse fra tunelluttak) fra tunellutløpet og nedover elva. Grusrygg fra vestsida av elva mot midten. Begroing: Store områder med mosebegroing der substratet blir grovere (80 % av arealet dekket). Observert fisk: Observerte 6 ørret (< 30 cm) samt noe sik i området. Langs land og på grunna midt i elva var det mye 0+ ørret, samt noen få 1+. To småharr pluss 1 harr (30 cm) også observert. Potensielle gyteområder: Brekket av hølen utenfor utløpet av kraftverktunellen dannet en grusrygg med tilsynelatende godt gytesubstrat (3-5 cm). Det ble imidlertid ikke observert tegn til graving her. Kommentarer: Helt tydelig endring i sikten ovenfor og nedenfor tunellutløp. Det syntes som om tunellvannet fraktet med seg mye sediment som til dels pakket ellers fine potensielle gyteområder på nedsiden. 6

7 Område 4 (Mangler lokalnavn på denne strekningen) Langstrekket ovenfor utløpet av Røa. a) Øvre del (videoref. omr_4a). Substrat: Grus 1-10 cm pluss noe sand i midtre og østre deler av elva. Mye blokk langs vestsiden. Begroing: Grovt substrat begrodd med mose i strømrike områder. Observert fisk: Observerte noen småharr midt i elveløpet samt noen 0+ ørret langs land på vestsiden. Langs østsiden ble noe 1+ ørret registrert. Potensielle gyteområder: Potensielle gyte patcher mellom blokkene langs vestsiden av elva. b) Midtre del (videoref. omr_4b). Substrat: Finere substrat midt i elva enn langs kantene. Partier med stein (10-30 cm) innimellom. Langs østsiden av elva var substratet dominert av grov stein (15-25 cm), mens det langs vestsiden var blokk med grus mellom. Begroing: Ca % av arealet begrodd med mose. Observert fisk: Registrerte 4 harr (ca 25 cm), 1 harr (> 40 cm), 3 ørret (10-15 cm) Potensielle gyteområder: Potensielle gyte patcher mellom blokkene langs vestsiden av elva samt noen mindre flater ut mot midten av elva. c) Nedre del (videoref. omr_4c). Substrat: Varierende mellom fin og grov stein. Fra utløpet av Røa ligger en grusrygg utover i elva. Herfra og mot svingen blir substratet grovere i det strømmen øker. Begroing: Tett begroing i områder med grovt substrat. Observert fisk: Ovenfor grusryggen ved utløp av Røa ble det observert 4-5 ørret (40-50 cm) i gyteaktivitet. Potensielle gyteområder: Potensielle gyte patcher mellom blokkene langs vestsiden av elva samt noen mindre flater ut mot midten. Grusryggen ved utløpet av Røa dannet et større sammenhengende potensielt gyteområde. Område 5 Rødsætervelta Strykområde i sving nedenfor utløpet av Røa (videoref. omr_5). Substrat: Vekslende mellom grus (3-10 cm) og blokk (30-70 cm). Begroing: Tett mosebegroing på grovt substrat i strømrike partier. Observert fisk: Observerte 3-4 gytefisk av ørret (opp mot 50 cm) samt 3-4 ørret (underkant av 20 cm) i strykpartiet i svingen. Registrerte også 1 harr (45-50 cm) i svingen. I kulpen nedenfor svingen ble det observert en stor ørret (> 50 cm) stående mellom noen store steinblokker. Potensielle gyteområder: Det var et fint parti med grus (3-10 cm) inn mot svingen samt muligheter for patch-gyting bak store blokker flere steder. Det var også innslag av gytegrus flere steder til m nedenfor elvesving. Område 6 (Mangler lokalnavn på denne strekningen) Utløp av kulp via dyp strømfår mot stilleflytende områder mot Holmbo (videoref. omr_6). Substrat: Noen større flater med grus (3-10 cm) med innslag av blokk i forbindelse med utløpet av kulpen ovenfor. Etterhvert også noen områder med sand/mudder. En grusrygg (1-5 cm) bygger seg opp langs østsiden av elva på den nedre halvdel av området. 7

8 Begroing: Noe innslag av tusenbladvekster i de mer roligflytende delene. Ellers mosebegroing på blokk i den øvre, strømrike delen. Observert fisk: Observerte flere større ørret (antatt gytefisk). Langs elvebredden på østsiden av elva det siste stykket av strekningen ble det observert en del 0+ harr samt 2 store ørret (40 cm) (videoref_53). Potensielle gyteområder: Grusryggen i området ble, pga. substratets lave diameter, vurdert som potensielt gyteområde for harr under hovedundersøkelsen i september. Det ble imidlertid observert større gytefisk av ørret her, men ingen tegn til graving på det tidspunktet. Ved etterundersøkelsen i oktober ble det allikevel funnet flere strukturer i grusen som så ut som gytegroper (videoref_100). Disse var små av størrelse og runde i formen. Ut i fra substratets og gytegropenes størrelse syntes disse å måtte være etter noe mindre, elvestasjonær ørret. Det foreslås å undersøke dette området igjen neste år, samt undersøke hvor langt videre nedover denne grusryggen strekker seg. Det bør også samles opp grus fra evt. gytegroper for å konstatere evt. tilstedeværelse av rogn i grusen. Område 7 Holmbo Dette området ble ikke dykket på grunn av lav vannstrøm. Området preges av mudderbunn og roligflytende vann. De øverste delene av området har imidlertid grus/sandbunn, og bør tilleggsundersøkes i 2003 med tanke på observasjonene av gytegroper i område 6 ved etterundersøkelsen i Område 8 Utløp Søre Osa Strykstrekning (blankstryk) ved utløp av Søre Osa (omr_8). Substrat: Langs vestsiden vekslet substratet mellom grov stein og blokk. Langs land og bak store steiner bestod substratet av sand. Langs østsiden av elva var elva dypere (strømfår) før stryket. I stryket var substratet dominert av blokk og stor stein med innslag av grus og sand. Begroing: I roligflytende områder på vestsiden av elva før stryket var substratet dekket av tusenbladvekster, mens substratet i stryket nedenfor var dekket av elvemose. Langs østsida var det ikke tusenblad i den dype strømfåra, men i stryket var begroing av elvemose betydelig (omtrent fullstendig dekning i strømparti). Observert fisk: Observerte 1 sik (45 cm) ovenfor stryk, samt 1 harr (15 cm), 3 harr (35-40 cm) og 2 ørret (20-30 cm) i stryket. I stillere områder ved land ble det registrert ørekyte. Langs østsiden av elva ble det observert 5 harr (30-35 cm) samt 1 harr (40 cm) i stryket. Det ble også observert mye harrunger (0+, 1+ og 2+) langs land. Potensielle gyteområder: Mulig noen potensielle gyte patcher mellom større blokker, men ellers lite områder med egnet substrat. Generelle vurderinger Dykkeregistreringene i Rena elva ble gjennomført i september med tanke på å kunne påvise større ansamlinger av gytefisk på gyteområder mellom Løpsjøen og Rød Bru. Noen større sammenhengende områder med egnet substrat syntes å være til stede, men vi observerte ikke større ansamlinger av fisk. Vi observerte noe gytefisk ulike steder, men det syntes ikke som om at noe spesifikt område pekte seg ut som hovedgyteområde. I Rena elv er store områder begrodd med elvemose. Dette vil kunne påvirke produksjonen av fisk både på positiv og negativ måte. Mosen gir trolig 8

9 økt produksjon av invertebrate næringsdyr samt gode skjulmuligheter til fiskeyngel. På en annen side vil en kunne tenke seg at begroinga også har utilgjengeliggjort tidligere egnede gyteområder knyttet til strykstrekningene i elva. Det synes som om at gyting i Rena i stor grad er knyttet til patcher (mindre områder) i strømpartier mellom blokk og ellers grovt substrat. Det kan tenkes at dette alltid har vært tilfelle i denne elva. Jeg har imidlertid i denne feltrapporten pekt på de områdene som etter feltarbeidet 2002 ble vurdert som potensielle gyteområder. Jeg har også pekt på de områdene gyteaktivitet ble påvist. På grunn av den sterke begroinga i deler av undersøkelsesområdet, var registreringen av tilstedeværende fisk vanskelig. Trolig har vi registrert kun en liten andel av den totale bestanden i området. Erfaringer fra andre tilsvarende undersøkelser sier imidlertid at ørret posisjonert på gyteplass i stor grad eksponerer seg for dykkere. Det var derfor noe underlig at vi observerte såpass lite gytefisk av storørret under dette feltarbeidet. Vi vet imidlertid lite om størrelsen på gytefisken i området, så påfølgende undersøkelser bør gjennomføres for å kunne dokumentere andelen vandrende/elvestasjonær ørret mellom. Gytegropene observert på grusryggen i område 6 syntes å stamme fra forholdsvis småvokst ørret. Det er mulig at dette er den mest frekvente formen i denne delen av elva. Referanser Gregersen, F. (2000). Undersøkelser av aurebestanden i Lågen, Sel kommune, høst 2000: 11 + vedlegg. Olsen, E. M. (2002). Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: 17. Rognerud, S. og medarbeidere (2001). Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann. Lillehammer, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA): 61. Thurow, R. F. (1994). Underwater Methods for Study of Salmonids in the Intermountain West, United States Department of Agriculture - Forest Service: 27. Vennlig hilsen Atle Rustadbakken 9

10 1 Rena elv Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for ørret samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru Stasjon 5 Stasjon 1 Stasjon 2 El-fiskestasjoner Stasjon 3 Stasjon 9 Stasjon 7 Stasjon 6 Stasjon 8 Stasjon 4 W N E S Meters

11 2 Rena elv samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru #S Garnplasser #S #S #S #S #S #S N #S #S #S #S W S E Meters

12 3 Rena elv samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru Områdeinndeling N W E Meters S

13 4 Rena elv Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for ørret samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru Påviste gyteområder Potensielle gyteområder N W E Meters S