OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN"

Transkript

1 I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

2 SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. Alle stasjonene i Rovebekken viste en ytterligere oppgang i tetthet av ørret. På referansestasjonen i Unnebergbekken var imidlertid tettheten enda lavere enn i fjor. Årets undersøkelse av Rovebekken tyder på at bekken ikke har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i den sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametre i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse, men også i noen grad tetthet. Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år. Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Feltarbeidet er utført av Morten Tallaksen og Ingar Aasestad. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 10. august 2012, på samme tidspunkt og på samme måte som tidligere år. Det ble fisket med et elektrisk fiskeapparat. Det ble gjennomført tre overfisker på hver stasjon. Antall fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Fisken ble satt ut igjen etter endt fiske. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse. Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Siden i fjor, har det skjedd endringer på stasjon R 3-4, hvor skogen rundt er blitt hogget (bilde 1). På stasjon U1 i Unnebergbekken er også kantvegetasjon på den ene siden fjernet, bekkekanten er steinsatt og vannløpet er rensket opp (bilde 3). Bilde av de to øvrige stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fiske, er vist i vedlegg 5.

3 Bilde 1. På stasjon R 3-4 er det foretatt hogst siden i Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 1. Det er ved tetthetsberegningen benyttet en standardbredde som er bredden målt ved tilsvarende undersøkelse i Dette for å redusere variasjon i tetthetstallene pga forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode: T y T C 1 T C y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tettheten oppgis i antall fisk per 100 m 2. RESULTAT Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene årene Lengden på årsyngelen viser en nedgang på de to øverste stasjonene i Rovebekken, mens på den nederste stasjonen og på stasjonen i Unnebergbekken går den gjennomsnittlige lengden opp (figur 1).

4 Figur 1. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel på de ulike stasjonene for årene Andelen årsyngel i forhold til eldre fisk er generelt lavest på stasjon R 3 i Rovebekken (figur 3). På denne stasjonen er det imidlertid størst variasjon mellom år i hvor stor andel av fisken som er årsyngel (figur 2). Grunnen til at andel årsyngel generelt er lavere på stasjon R3, er at bekken her er preget av dypere kulper med leirbunn og store steiner og lite egnet gytesubstrat. De dypere kulpene er årsaken til at vi på denne stasjonen finner flest større, stedegen ørret (vedlegg 1). Andelen årsyngel på stasjon R 1-2 og R 3-4 ser ut til å følge hverandre i perioden. På begge disse stasjonene er det godt med gytegrus og andelen årsyngel er generelt høy. Også på stasjonen i Unnebergbekken er det godt med gytegrus og andelen årsyngel er generelt høy. Andelen årsyngel her viser imidlertid ingen samvariasjon med de to gytestasjonene i Rovebekken (figur 2). Figur 2. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden

5 Figur 3. Gjennommsnittlig andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene basert på resultatene for perioden UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Tettheten på alle stasjonene i Rovebekken viser en fortsatt økning i forhold til i fjor (figur 1). Tettheten på referansestasjonen i Unnebergbekken viser imidlertid en ytterligere nedgang. Utviklingen i tettheten på de to øverste stasjonene i Rovebekken har vært synkron siden Figur 1. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U). 1 1 Undersøkelsen i 2001 utført for tidlig på sommeren slik at 0+ har liten fangbarhet med el-fiskeapparat. I 2008 ble det på stasjon R 4-3 fisket 100 meter oppstrøms den vanlige området.

6 DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse og muligens også ved predasjon på nyklekket yngel. Økt tetthet på de to øverste stasjonene i Rovebekken kan forklare nedgangen i årsyngelens gjennomsnittlige størrelse. Motsatt kan lavere tetthet forklare vekstøkningen i Unnebergbekken. At veksthastigheten på stasjon R 1-2 går opp på tross av høyere tetthet, er imidlertid litt vanskeligere å forklare. Det kan skyldes at bedre miljøforhold p.g.a. god sommervannføring og lav temperatur kompenserer for effekten av økt tetthet og økt konkurranse. Andelen årsyngel i forhold til eldre fisk har på alle de tre stasjonene i Rovebekken gått opp i forhold til i fjor. Dette tyder på høy gyteaktivitet høsten 2011 samt god overlevelse på årsyngelen i sommer. Både sommeren 2011 og 2012 har i følge den meteorologiske målestasjonen på Melsom, vært preget av i over gjennomsnitt mye nedbør. Vannføringen har både sommeren 2011 og 2012 vært god, uten tørkeperioder. Dette kan forklare hvorfor tettheten av fisk har økt ytterligere i Rovebekken. I Unnebergbekken ser vi Bilde 2. På stasjon R 3 i Rovebekken hadde en gråhegre sitt tilhold. Det indikerer god tilgang på byttefisk. imidlertid motsatt tendens med en lavere tetthet av ørret. I år kan nok det forklares med at strekningen har blitt påvirket av arbeid med erosjonssikring. Skråningen er blitt plastret med stein og det meste av bunnsubstratet er gravd opp. Dette har resultert i mindre substratstørrelse og færre skjulplasser nede i elveleiet.

7 Bilde 3. På stasjon U1 i Unnebergbekken er kantvegetasjon fjernet, bekkekant steinsatt og vannløp rensket opp siden i fjor. KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder på at bekken ikke har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Tvert i mot synes forholdene for ørret å ha vært gode, siden tettheten har økt de to siste år og er nå på et forholdsvis høyt nivå. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008, vurderes å være innenfor det som kan betegnes som naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er nok den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av temperatur og vannføring. LITTERATUR Borgstrøm, R. and Heggenes, J Effect of mink, Mustea vison Screber, predation cohorts of juvenile Atlantic salmon, Salmo salar L., and brown trout, S. trutta L., in three small streams. J. Fish Biol. 33: Christensen, G Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Forsvarsbygg BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider.

8 Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Johnsen, B.O. og Ugedal, O Soppinfeksjoner (Saprolegnia spp.) på laksefisk i Norge - statusrapport. NINA Oppdragsmelding 716: 34 s. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning. Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 5 (93) Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 6 (69) Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp.

9

10 Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R3-4 21,5 1,8 2,5 38, R3 20 2, R ,8 4,5 36, U , * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. ** Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i år Gjennomsnitt 238 Vedlegg 3. Fordeling av antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene årene Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U

11 2010 Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (cm) gj sn lengde 0+ (cm) gj sn lengde eldre (cm) R ,4 12,2 R ,7 6,3 12 R ,8 4,8 U ,4 4,5 11,6

12 Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.

13 Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene. Stasjon R 3 i Rovebekken 10/ Stasjon R 1-2 i Rovebekken 10/

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN INGAR AASESTAD AUGUST 29 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden

VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden September 28 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord kommune. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen av

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Stasjonær ørret på ca 16cm fanget i Rovebekken i september September 2005

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Stasjonær ørret på ca 16cm fanget i Rovebekken i september September 2005 Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden Stasjonær ørret på ca 16cm fanget i Rovebekken i september 2005. September 2005 En undersøkelse utført av Naturplan Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2007

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2007 Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2007 Sandefjord kommune Teknisk etat 2007 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2008

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2008 Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2008 Sandefjord kommune Teknisk etat 2008 Sandefjord kommune, teknisk etat 2008 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2015 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2015 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2015 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Sandefjord kommune Teknisk etat 2006 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Drivnotfiske 2009 Mye av produksjonen av laks i Numedalslågen må foregå utenom de få strykområdene som dekkes av elfiskeundersøkelsene. Dette representerer

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Det nye bekkeløpet i Songebekken.

Det nye bekkeløpet i Songebekken. Det nye bekkeløpet i Songebekken. Arendal JFF var en av pådriverne til at det skulle anlegges et nytt bekkeløp i Songebekken, hvor tilførselsveien fra Krøgenes opp til den nye E18 ville blitt liggende

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Utv kling av bestanden av ungfisk i Skjoma etter regulering og terskelbyggin

Utv kling av bestanden av ungfisk i Skjoma etter regulering og terskelbyggin NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNNG Utv kling av bestanden av ungfisk i Skjoma etter regulering og terskelbyggin NORSK INSTIMfOR NATURgORSKNIN Bibiloteket Tor G. Heggberget Utvikling av bestanden av ungfisk

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/481-14 GNR 35/1 HK/TEKN/MHA 04.06.2015 NATURFAGLIG VURDERING - TORLEIF STAMNES

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn

Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn Resultater for kalenderåret 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 42 2017 Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Divisjon for miljø og naturressurser

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Frode Kroglund Våre bekker er en bitteliten brikke i et stort globalt puslespill Vi skal ikke løse globens problem, det holder

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 80 2015 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2015 Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn

Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 21 Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn Resultater for kalenderåret 2015 ROGER ROSETH, GEIR TVEITI OG ØISTEIN JOHANSEN NIBIO Miljø og Naturressurser

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Tiltaksplan Av Finn Gregersen Historikk Ved FOB (Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biomangfold) befaring på Hengsvann SØF, Kongsberg, høsten

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune Page 1 of 8 Overvåkning av småvassdrag i Larvik kommune Farriselva november 2000 Robert Svendsen 2001 Resultat og prosjektevaluering 2000 og 2001 Innholdsfortegnelse Page 2 of 8 Målsetning * Varighet og

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet, De sårbare bekkene Av Leif R. Karlsen Leif R. Karlsen er fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Introduksjon En naturlig og uforstyrret bekk gir

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl

Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl Sammendrag I september 2016 ble sjøørretbekkene Ustørja og Leirbekken i Orkdal kommune og Jora i Rennebu

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014

Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014 Notat 9/12-14 Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014 Ingar Aasestad, naturforvalter Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Nedre Glomma og omland fiskeadministrasjon

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 2010. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport

Detaljer

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 RAPPORT L.NR. 6323-2012 Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer